Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

Skrevet

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag:

- Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor.

- Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære.

- Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel.

- Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder.

- Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over.

- Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om?

- (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

  • Like 1
  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Siden folk begynner å fortelle om eldre som håndterer store hunder kan jeg jo også nevne typen min sin mormor som er mellom 60 og 70 en plass, og som har en schäfer hannhund på 3-4år ca. Full i fart og liv, og meget sterk. Hun har ingen nevneverdige problemer med å håndtere eller holde igjen bikkja. Har selv holdt den i bånd og kan fortelle at det er godt med styrke når han rykker til. Hun driver forøvrig også med trening av travhest samt karate.

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Guest lijenta
Skrevet

Ja når vi snakker om alder og det å drive med hund. Ei jeg kjenner litt nordfra var på jaktprøve og havnet på parti med en aktiv kar på 80. Altså alder har ingen ting å si men helsa og hvor mye en er villig til å legge ned av tid i dressur eller andre tiltak for å gjøre hundeholdet trivlig.

Vet ikke om hun kan være interresert i Shipperke små, aktive, noen er løsmunnet, pelstell tror jeg bare er børsting en gang i mellom. Blir stortsett holdt som selskapshund. Noen går over til dem som har hatt aktive hunder før.

Lundehund blir vel opp i rundt 10 kg men tro pelstellet er lett.Børsting en gang i mellom.

Skrevet

Jeg holder med lijenta jeg, kanskje moren din kunne trivdes med en lundehund? Det er jo mange raser som kan passe inn i kriteriene her, men med lundehunden er man i tillegg med på å bevare en lite stykke norsk, utrydningstruet kulturarv, og en hunderase som er helt unik på flere måter.

Og så er de jo fryktelig sjarmerende, synes jeg. :ahappy:

Lundehunder er disponerte for fordøyelsessykdommen intestinal lymfangiektasi (IL) som du kan lese om her http://www.lundehund...lundehund/helse , men regnes til tross for det som en frisk rase.

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Skrevet

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

  • Like 1
Skrevet

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Skrevet

TUSEN takk for hjelpen! Dette gikk jo over all forventning :D

Ellers til trådstarter? Bor du i nærheten av din mor? Kunne ikke du eventuelt hjulpet henne med napping om det absolutt er napperase hun ønsker seg? Eller finne ut om det er noen i nærheten hun kjenner etc som kan hjelpe henne med dette for en billig penge? f.eks ha en hund på för/deleie for en oppdretter i nærheten? Som da kan gjøre nappe/pelsarbeidet?

Jeg begynner å studere til neste år, og da sannsynligvis i en annen by, så det eneste jeg vet sikkert er at jeg er tilgjengelig fram til neste sommer. Det med deleie var forsåvidt en god idé, må bare finne ut av eventuelle oppdrettere i nærheten :)

Jeg hadde garantert skaffet meg lundehund for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg har en allergisk bror å ta hensyn til. Kvikke, morsomme og ukompliserte hunder, med et "naturlig" og sunt utseende og en spennende historie. :)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Men altså; om moren din liker Border Terrier så godt, så er det vel bare å gå for det? De fleste blir jo avlet som rene selskapshunder. Uansett er de jo enkle og greie å ha i hus. Og å ha løs. Nesten mer katt enn hund innendørs i hvertfall. Og selv om de tåler mye aktivitet og mosjon, så krever de det ikke. Bare finn en med mest mulig trimmefri pels, og sett evt. bort til napping om den får mer pels enn forventet.

Enkelt og greit :D

Jeg har tenkt på det, men vet ikke riktig. Har snakket med oppdretteren til min hund om kull og sånt, men jeg husker hvordan jeg holdt på da han var ungdom, og det er ikke noe jeg ville lempet på mamma nå :P Det hadde isåfall blitt tipse.

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

Skrevet (endret)

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Nå har jeg lite erfaring med border terrier, men ut fra det jeg har lest og hørt (vurderte rasen en stund), er en lundehund hakket mindre krevende enn en border terrier.

Det er flere med lundehund her inne som sikkert kan fortelle litt om hvordan de er å leve med, ellers kan du jo også prøve forumet til raseklubben. :)http://www.lundehund.no/forum/

Vet ikke hvor mye aktivitet det er der, men er kanskje verdt et forsøk?

Edit: I tilfelle det var uklart, så betyr ikke sammenligningen at jeg mener border terrier er en sykt krevende hund som ingen over 60 har sjans i havet til å klare... Jeg mener hvor mye "plass" og tid rasene generelt sett trenger i hverdagen, sett i forhold til hverandre.

Endret av Vims
Skrevet

Stusser litt over alle selskapshundene som omtales som krevende må jeg si.. Sikkert hundre raser som passer moren din, inkl Border Terrier. Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Skrevet

Moren min er snart 60 og sliter med leddgjikt, men hun klarer fint å gå tur med Nitro. Det finns også hjelpemilder som feks. grime som hjelper godt. Men hovedsaklig er det nok trening og lydighet som er cluet.

Er mange eldre damer med greys der ute i verden :)

Skrevet

Men har jeg misforstått, eller er hun ikke en del av denne prosessen selv?

Hehe, jo selvfølgelig er hun det. Det er bare, som jeg nevnte tidligere, mye enklere for meg å navigere meg rundt på nettet og finne info enn for henne. Hun titter innom denne tråden stadig vekk og ser på hva som blir foreslått :) Til syvende og sist blir det jo hun som avgjør etter at vi har hilst på de alternative rasene, men helt der er vi ikke enda.

Skrevet

Men mer som katt enn hund inne? Hva mener du med det?

At man knapt merker dem innomhus. Krøller seg sammen i en sofa eller krok, og der er de liksom...

  • Like 1
Skrevet

Mormor gikk med Chicka på 26kg helt til hun var 80år (nå er hun veldig syk og kan ikke gå med hun mer), hun hadde aldri noe problemer med Chicka, ikke engang når Chicka fant ut at hun ikke likte div hunder de møtte på turer, det skjedde aldri noe tull med dem på tur.

Chicka går pent i bånd, drar ikke så hardt og stikker ikke av når hun er løs, så hun var egentlig en perfekt hund for mormor å gå på tur med, de koste seg skikkelig :heart:

Guest Yellow
Skrevet

Bichon-rasene osv. har jo et fantastisk gemytt (synes jeg jo selvsagt selv), men de krever

veldig mye pelsstell, så om hun tenker i retning slike røytfrie raser, må hun også være innstilt på at dette må hun bruke mye tid på. :) Ser jo altfor mange nedtovede og generelt ustelte slike hunder.

Men når det er sagt, så kan en jo alltids få litt hjelp også, og har passet en Bichon Frisé mye tidligere som krevde mye mindre på dette området enn iallefall min Havanais gjør (floker seg etter en eneste dag med lengden han har på pelsen/hårene nå uten greing). Men jeg vet at f.eks min egen mor, selvom hun prøver, aldri hadde greid å holde han fin og velstelt over tid uten hjelp, for det krever mye innsats av eier. :)

Tenker i retning Phalene/Papillon kunne passet, en av de mindre Puddelvariantene/Bichon-rasene (Bichon Frisé, Coton de Tulear, Bichon Havanais, Bolognese, Løwchen, Malteser) dersom hun synes det er greit med mye pelsstell, muligens en Pomeranian/Kleinspitz/Mittelspitz, en stor variant av Chihuahua eller Am. eller Eng. Cocker Spaniel.

Kommer an på hva hun selv kunne tenkt seg, egentlig.

Skrevet

Lundehund ja! Hvor mye krever de, la siiii sammenliknet med border terrieren? De er vel på sånn circa samme størrelse. Noen med lundehund som vil fortelle litt? :)

Jeg er på min andre lundehund nå, første var hannhund og nå har vi tispe.

En veldig enkel rase etter mitt syn. De krever så og si ingenting, men blir selvfølgelig lykkelig for lange gode turer, det er en aktiv rase sånn sett! Og selvfølgelig mener jeg at de har krav på noen skikkelig gode lange turer i løpet av uka.

De bjeffer, tro meg! Folk kan si hva de vil om at det bare er å trene det bort, men vi er på vår andre der det ikke har gått å trene det bort, så det er uten tvil en jobb å få bort bjeffinga. Mens bichonen vår fikk vi det av relativt enkelt.

Så for min del, det eneste folk kanskje ikke vil like med rasen er nok bjeffinga. Jeg bryr meg ikke så mye lenger. Det går å få henne til å ti still liksom. Tispe eller hannhund spiller vel ikke så mye rolle, hannhundene er enkle, happygolucky sjeler. Tispene har gjerne litt mer meninger og kan være litt hurpete. Det ser vi tydelig på tispa vår, hun godtar langt mindre fra resten av dyrene her, enn hva hannhunden gjorde.

Og så har man IL, som er en relativt vanlig sykdom på rasen. De fleste overlever i dag, men det er en fæl sykdom og hundene kan bli ekstremt dårlig. Den kan du lese om ved å søke på IL, evt Intestinal lymfangiektasi.

Men alt i alt. Det er min absolutte drømmerase. Jeg elsker lundehunden og kan vel egentlig ikke se for meg et liv uten lundis. De er tilpasningsdyktige, artige små klovner. De lyser opp hverdagen enormt med alle sine sprø påfunn rett og slett. Enkel å få inn grei hverdagslydighet på også. Hannhunden var litt "jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil". Mens tispa er veldig lydig!

En normal dag her hos oss er ca sånn her:

Morgentur på ca 15-30 min

Langtur minst 1 time

Kveldstur ca 15-30 min.

Og så blir det av og til luftingser mellom der også.

Men nå de siste dagene har vi hatt det veldig rolig. Da har de fått 3-5 x 15 min turer til dagen. Ikke no problem, lundisen ligger sammenkrøllet under pleddet ved min side og kooooser seg. Hannlundisen krevde jevnt over godt med trim for å trives optimalt. Han elsket å være ute.

Spør om du lurer på noe da :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...