Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

540024_10150671689166688_540106687_9684129_307667845_n.jpg

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!

Skrevet

Velkommen hit! Hun ser kjempesøt ut - håper hun ikke blir en slik utbryterdronning da, men det skal vel litt til å toppe den dere hadde tenker jeg :). Tipper dette går strålende!

Skrevet

Velkommen hit! Gleder meg til flere bilder av den skjønne lille molly :)

Den 19/20 mai er det utstilling i Haugesund. Da kan du jo kanskje stikke innom å kikke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...