Gå til innhold
Hundesonen.no

"labradorisering" av enkelte hunderaser?


Bananen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den behøver ikke å like å bli håndtert - men den skal akseptere det. Det mener jeg vi bør kunne forlange av alle rasene vi har rundt oss. Kan man ikke det så bort med skiten, spør du meg..

Fryktelig svart/hvitt bilde man har av hva en rase er her da? Men først: labradorer er ikke nødvendigvis en ukomplisert rase, jeg har møtt flere eksemplarer jeg har tenkt at jeg aldri hadde orket å h

Nå skal jeg være uvitenskaplig og ærlig: Jeg synes utilgjenglige hunder er ufyselige. Mitt intrykk er at også eierne av slike hunder blir litt brydd når hunden deres viser seg som et beist, så jeg ka

Jeg syns ikke det er negativt at folk sier "labradorisering" og tenker på en hund som bare er glad, trygg, sosial og trivelig. Men vi hadde en diskusjon om "labradorisering" for ikke så veldig lenge siden, og jeg sier som det ble sagt der - jeg syns det er negativt når folk bruker dette uttrykket om hunder som for eksempel egentlig er skeptiske, men som får smiskete atferd som kan oppfattes som sosial. Jeg syns det er leit om folk ser smiskete og usikre hunder, tenker at de er sosiale som labradorer og dermed tror at også labradorer er slik. Det er STOR forskjell på en rett fram, trygg og glad labrador og en hund som oppfører seg på mye av den samme måten, men som i bunn er nervøs.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at jeg finner det pussig at DU, som får såre tær av uttrykket, ønsker å vri det over på naboen. Om man kaller det "goldenisering" spiller ingen rolle for meg. Jeg vil ikke at min rase skal være som verken den ene eller den andre, for da var hun ingen shiba. Men som sagt, det er ikke til forkleinelse for noen av dem.

Jeg har ikke såre tær, jeg skjønner bare ikke hvorfor akkurat labrador blir brukt om noe den ikke nødvendigvis er i det hele tatt. At jeg ikke skjønner betyr ikke at jeg har såre tær, igjen - det er et diskusjonsforum :P It's what we do: discuss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke såre tær, jeg skjønner bare ikke hvorfor akkurat labrador blir brukt om noe den ikke nødvendigvis er i det hele tatt. At jeg ikke skjønner betyr ikke at jeg har såre tær, igjen - det er et diskusjonsforum :P It's what we do: discuss.

Lurer på om vi har et rimelig avvikende syn på labrador..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er et lat drog som kommer dozile, avbalansert og med en enorm will to please? Ja da har man et rimelig avvikende syn på hva en labrador er :P

Hører at det i hvert fall ikke er meg du diskuterer med, for jeg har ikke brukt de ordene der. Du får fortsette diskusjonen med noen andre tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være tricky fordi ting gjerne henger sammen. Faren er at man kan ødelegge rasepreget.

La oss ta en av mine raser, amstaffen, som ofte har en tendens til å være noe intolerant ovenfor andre hunder av samme kjønn. Samtidig er de spesielt menneskeglade hunder en skyhøy toleransegrense ovenfor folk. Disse rasetrekkene kan gjøre den til en fantastisk familiehund, eller en elendig familiehund, alt etter behovene til familien som skal ha den.

Det er en evig diskusjon innenfor bull & terrier rasene hvor mye vekt man skal legge på å plukke vekk hundebiten på de. Historisk sett er de to egenskapene jeg nevnte avlet parallelt (hundekamper), det ene kommer som et resultat av det andre. Derfor kan de kanskje henge tett i hop også, sant? Et annet resultat av rasens blodige historie er dens evne til å aldri gi opp, den vil jobbe hardere dess mer motstand den får. Dette er egenskaper på godt og vondt, alt sammen, men det er i høyeste grad med på å definere hva rasen er og har vært. Vil vi miste noe av det som er med på å definere rasen om vi kludrer for mye? Det er et sjansespill. Vi har plenty eksempler på at man både kan lykkes og feile miserabelt.

Vi skal også respektere historie, tradisjon og bruksområde når vi avler hunder. Det handler om foredling denne raseavlen, sant?

Hmm... Jeg tror jeg skjønner hvor du vil, men jeg forstår bare ikke opplegget helt. Har lite erfaring med hunder som har andre bruksegenskaper enn gjeting, jakt og trekking. Jeg har ingen kompetanse på området, så jeg snakker fra et helt uvitende ståsted. Jeg forstår bare ikke helt hvorfor man skal ta vare på "sære" egenskaper (les: egenskaper som reservert, truende, llite villige til å møte nye folk ovs). Mener det er et stort mellomrom mellom det å være slitsomt pågående og det å være veldig reservert og grense til aggressiv. Er det kulturarven man er redd for å miste eller hva er det for noe? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig :)

Edit: Hvilke egenskaper er man redd for å miste hvis man får mer "imøtekommende" hunder? (jeg har som sagt lite erfaring med hunder som dette, så sier ikke at de er sånn eller sånn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort innpå siden jeg skal ut å sosialiseres om alderes straks.

Hovedgrunnen til at jeg får fnatt hver gang noen kommer med utrykket labradorisering er at dette utrykket stort sett blir brukt av folk som avler noen angstbitende drittbikkjer. Sorry, nå er det sagt.

Jeg var ikke mest aktiv i belgermiljøet, men jeg møtte min del av usosiale bikkjer med eiere som hadde fått beskjed om at bikkjene skal være sånn. Nei, de skal ikke være sånn. De skal ikke krype sammen med halen i mellom bena bare noen prøver å hilse, de skal la folk ta kontakt uten å prøve å vike unna og de skal i hvertfall ikke snappe eller knurre!

" De skal være reserverte, det er ikke en labrador", " en belger som ikke skvetter på skudd er en schæfer"... Mye brukte fraser...

Loke var sosial. Men med en gang han bikket en viss alder var fremmede totalt uintressante med mindre de ga han godbiter eller lekte. Han var aldri noensinne redd folk, men han hørte ikke på andres komandoer hvis jeg var i nærheten. Det er mer enn nok 'reservert' faktisk.

Jeg har hatt to hunder av raser som har blitt bevisst 'labradorisert'.

Lyra fikk tilmed kritikk på spesialutstilling i hjemlandet fordi hun var for sosial. Jeg gadd vite hvilke av hennes opprinnelige egenskaper som var borte, helt ærlig tror jeg hun var nærmere den orginale laeken enn de andre angstbitende hundene som skjelver i beina og bryter helt sammen på utstilling var. " De skal være sånn, lakken skal være reservert".

Lyra var mer enn reservert nok, og hun var klar for å forsvare Gud og fedreland når som helst uten et fnugg av nerver. Men hun var - i motsetning til mange andre i rasen - håndterbar.

Mozza er mer sosial enn en labrador, hun er som en labrador på lykkepiller. Utrolig slitsomt inne, men jeg har luket det av henne ute.

Men samtidig er hun den absolutt tøffeste bikkja jeg har hatt mentalt. Den bikkja er så bra skrudd sammen at det er en sorg at jeg ikke oppdaget rasen før. Hun er på alle måter en bedliss, men hun er en sosial bedliss... Det er ingenting annet enn det sosiale i henne som kan sammenlignes med en labrador.

Edit: og jeg synes det blir feil å sammenligne hundeaggresjon med hunder som er reserverte. Hunder kan fint leve et langt liv uten å måtte forholde seg noe særlig til fremmede hunder, men enhver hund må på et eller annet tidspunkt håndteres av fremmede mennesker. Jeg synes faktisk det er grådig urettferdig ovenfor bikkja å avle den ' reservert' og samtidig vite at den vil måtte håndteres jevnlig av dyrleger osv.

Nå mener jeg reservert som i en hund som finner kontakt med fremmede ubehagelig, siden det tross alt er de det er flest av hos de såkalt likegyldige rasene...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er negativt at folk sier "labradorisering" og tenker på en hund som bare er glad, trygg, sosial og trivelig. Men vi hadde en diskusjon om "labradorisering" for ikke så veldig lenge siden, og jeg sier som det ble sagt der - jeg syns det er negativt når folk bruker dette uttrykket om hunder som for eksempel egentlig er skeptiske, men som får smiskete atferd som kan oppfattes som sosial. Jeg syns det er leit om folk ser smiskete og usikre hunder, tenker at de er sosiale som labradorer og dermed tror at også labradorer er slik. Det er STOR forskjell på en rett fram, trygg og glad labrador og en hund som oppfører seg på mye av den samme måten, men som i bunn er nervøs.

Det her er jeg helt enig i. Jeg ser hvordan uttrykket kan oppfattes sånn, men det er absolutt ikke det jeg legger i rasen. Labradoren er i mitt hode en trygg hund. Det er når rasen "min" får lignende atferd at det blir feil. :)

Hmm... Jeg tror jeg skjønner hvor du vil, men jeg forstår bare ikke opplegget helt. Har lite erfaring med hunder som har andre bruksegenskaper enn gjeting, jakt og trekking. Jeg har ingen kompetanse på området, så jeg snakker fra et helt uvitende ståsted. Jeg forstår bare ikke helt hvorfor man skal ta vare på "sære" egenskaper (les: egenskaper som reservert, truende, llite villige til å møte nye folk ovs). Mener det er et stort mellomrom mellom det å være slitsomt pågående og det å være veldig reservert og grense til aggressiv. Er det kulturarven man er redd for å miste eller hva er det for noe? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig :)

Edit: Hvilke egenskaper er man redd for å miste hvis man får mer "imøtekommende" hunder? (jeg har som sagt lite erfaring med hunder som dette, så sier ikke at de er sånn eller sånn)

Jeg vil ta vare på de sære egenskapene fordi jeg liker de ved en hund. Jeg liker en hund som er reservert fordi den er trygg nok til å ikke ha behov for bekreftelse. Akkurat som at hun ikke trenger å lystre meg til enhver tid og. Selv om det kan være irriterende på lydighets-trening. :P Så er hun kanskje litt vanskeligere å håndtere enn noen andre raser, men med trening og at hun er trygg på meg, så er ikke det noe problem hos f.eks. veterinæren. En hund med selvstendige meninger passer inn i mitt liv nå, og da er jeg glad for at jeg har muligheten til å skaffe meg det.

Jeg mener ikke at labradoren er usikker og smiskete, jeg sier bare at når raser (i min erfaring) som vanligvis er reserverte vil hilse og ha oppmerksomhet av fremmede, så er det pga usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var sosial. Men med en gang han bikket en viss alder var fremmede totalt uintressante med mindre de ga han godbiter eller lekte. Han var aldri noensinne redd folk, men han hørte ikke på andres komandoer hvis jeg var i nærheten. Det er mer enn nok 'reservert' faktisk.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...