Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid ønska å drive en går med sau og Alpakka, men da jeg har null snøring så spør jeg her (det er alltid en eller annen som veit :lol: ) Jeg sitter og ser på et gårsbruk hvor det er plass til 220 vinterfora sauer, det er også jorde så du kan lage 340 rundballer i året. Er dette noe å "tjene" penger på? Med tjene mener jeg at gården går rundt og kanskje litt lommepenger i mnd :lol: Min kjære skal ha en jobb på si, og jeg skal være hjemme på heltid.

Hvor mye regner man å bruke på en sau i året? Og hvor stor avkasting har en sau? Jeg leser at va timeslønn er 56 kr, men det er da ikke så hakkandes gæli det da :lol:

Skrevet

Min tidligere svoger og svigerinne driver med sau i stor skala. For å sitere de: "Vi jobber på dugnad". ;) Men de er hyggelige dyr!

EDIT: Må utdype. Selvsagt går det an at en sauegård går rundt, ellers ville ingen drevet med sau. Men veldig mange som driver med sau driver også med noe som gir en mer stabil inntekt, f.eks melkeproduksjon, kjøttfe, svin eller fjærfe. Det gir mer regelmessige innbetalinger enn sau (melk gir utbetaling en gang i mnd, gris hver tolvte uke osv). Litt av problemet med sau er at det kan være vanskelig å kombinere med annen jobb med mindre du kan ta fri i lemming, for da må man være tilstede i sauefjøset omtrent døgnet rundt.

Skrevet

"Litt" jobbing er jeg ikke redd for, og jeg er klar over at det blir mer enn bare litt :lol: Tanta og onkelen min driver stort med geit, og mormor og morfar dreiv med sau og ku tidligere, så jeg er klar over hvordan gårdslivet er :)

Skrevet

Så bra :) Jeg har inntrykk av at det er ganske annerledes å drive med sau enn mange andre produksjoner fordi det er så sesongbetont. Har du melkekyr må du i fjøset to ganger om dagen hele året. Med sau har du mer intense perioder, og så lange perioder med mye mindre jobb. Men det er vel ikke akkurat den produksjonen som gir best økonomisk utbytte.

  • Like 1
Skrevet

Nei, det er visstnok høns og sau som ligger nederst på inntjening. Men så er det jo som du sier, mindre jobb med dem iløpet av året :) Også er dem veldig alrighte dyr da :thumbs:

Skrevet

Har sau men driver i små skala, 52 vinterfôra per dags dato ;-)

Pappa sier man regner å få 1000 kr per lam som slaktes , 220 sauer får vel ca 440 lam - 440 000. Selv om du har egen jord så koster det å legge rundball, drivstoff, såkorn, gjødsel, osv osv. Redskap og traktorer er jo også dyrt :-) Man får jo også en del tilskudd da hvis man driver med sau :-)

Tipper det er helt ok fortjeneste å drive med 220 sau men man blir nok ikke rik ;-) Og masse masse jobb.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Nei, at vi skal bli rike har vi ikke noe trua på :lol: Men bare det betaler seg selv + bittelitt til så er vi fornøyde :)

Skrevet

220 vinterfora sauer tror jeg ikke er nok til å dekke en lønning til deg.. hvis i tillegg driftsbygningene er dårlig og du ikke har noe utstyr, ja da er det ikke nok vil jeg anta..

Skrevet

phsssst! Du kan fikse deg noen "bonus" kostnader ved å kanskje selge skinnfeller av sau da :) (alpakka er da kjempe verdifult btw! Men en voksen søye med lam koster rundt 60 000 kr tror jeg..:S)

skinnfeller er jo skikkelig ettertraktet, noen syr sammen mange skinnfeller og lager stooore tepper av de, tegner tegninger bakpå osv.

Også kan du vaske ulla å lage garn, tove ting osv :P

Driver sau sammen med svigers og samboer + oppvokst med mange ulldotter! :)

Lykke til, det er utrolig gøy!

Litt sånn "inside tips": skal du ha rundballer burde du ha river også. det har ikke vi pga att pengene ikke strekker til, men det må snart skaffes, er nesten umulig å rive en rundball om vinteren når den har tæla! -.- Her er det også vått om sommeren så gresset blir ikke hælt tørt før det pakkes...

I lemminga når lammene er store nok og blir sluppet sammen med andre søyer og lam så burde du lage en liten "boks"/"avlukke" som kun lammene kan komme seg inn i, ha varmelampe, halm, en liten fòr krybbe med kraftfor og litt høy/runball ^^ Da får lammene ett sted de kan gå inn i hvis det blir for mye mas og andre søyer bare stanger dem rundt...pappa lagde sånne og OFTE fant vi en klynge med lam som lå sammen inni der og koste seg! :)

EDIT: Lykke til! :D:D håper det ordner seg! :)

Skrevet

"bonus"-kostnadene er ikke så veldig store ved å selge skinnfeller og slikt.. ting koster og det er begrenset hva man får solgt de for.. Og så kjem moms og slikt i tillegg :)

Men, å drive sauegård på den størrelsen på hobbybasis går :)

Skrevet

"bonus"-kostnadene er ikke så veldig store ved å selge skinnfeller og slikt.. ting koster og det er begrenset hva man får solgt de for.. Og så kjem moms og slikt i tillegg :)

Men, å drive sauegård på den størrelsen på hobbybasis går :)

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Skrevet

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Totalt sett er det nok bedre å gjøre som de "normale" sauebøndene gjør med ulla og sender det inn til Nortura.. Er i alle fall de som henter det :)

Skrevet

Totalt sett er det nok bedre å gjøre som de "normale" sauebøndene gjør med ulla og sender det inn til Nortura.. Er i alle fall de som henter det :)

Joa sant, er det vi gjør...;)

Skrevet

220 vinterfora sauer tror jeg ikke er nok til å dekke en lønning til deg.. hvis i tillegg driftsbygningene er dårlig og du ikke har noe utstyr, ja da er det ikke nok vil jeg anta..

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Skrevet

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Skrevet

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Skrevet

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Da er det jo håp da.. Sjekk ut me innovasjon Norge du, og evt andre instanser.. Så ordner det seg nok ;)

Skrevet

Du/dere kommer nok til å få en tøff start ja...her er det 40 vinterfora søyer og vi tjener ingenting omtrent, det vi tjener blir brukt på kraftfòr, noen til å presse rundballer, en som klipper sauen, vaksiner og andre veterinær greier..så det å starte fra bunnen av uten noe utstyr er nok tøft, men stå på! :)

(Vi gjør ikke dette for penger heller akk nå da, vi er 4 pers på 40 sauer, alle 4 har jobber ved siden av, så vi bare beholder 40 + søylam 1 år til, bruker dette året på å pusse opp fjøset så satse på litt mer dyr etterhvert :) )

Skrevet

Så spennende! Her skal jeg følge med. Har en liten småbruk drøm i magen :D Men hvis sau er veldig sesongbasert, kan du jo ha en liten ekstrajobb ved siden av de periodene hvor det er lite å gjøre? :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vil si at det kommer an på mange faktorer. Det er avhengig av hvilken sauetype du ønsker, både iforhold til slaktevekt, produksjonsdyr, og ullkvalitet. Jeg har gammelnorsk spælsau. Grunnen til dette er at det er en nøysom norsk (utryddingstruet) rase, som er ursau, den har instinkter ibehold, dvs at den lammer selv, de går på utegang hele året, de dør ikke om de detter. Det er lite jobb med de, men de har ikke så stor lønnsomhet pr stk heller, da de føder som regel 1-2 lam, de har gjennomsnittelig noe lavere slaktevekt enn feks norsk hvit eller dalasau. Men de har en fantastisk flott fell, som er svært populær. Jeg selger skinn privat og kunne ha solgt mange mange flere om jeg hadde hatt tilgang på det.

Det er avhengig av om du produserer foret selv og om du må kjøpe det, hva det koster deg. Vi kjøper svært billig for av en nabo og hadde ikke klart å produsere rimeligere selv om vi hadde hatt jorda engang. Vi betaler ca 57øre pr kg for høyensilage. For 23 sau så går det ca 600kg høy pr uke dvs ca 4kg høy pr sau pr dag. Dvs for 220 sau så har du foringsutgifter på ca 550kr pr dag, det er rundt 16500kr pr mnd. Dvs en normal mnds lønn på høy, så kommer kraftfor og utstyr i tillegg, pluss driftskostnader som strøm, lys, vedlikehold etc.

Tilskuddet er avhengig av antall dyr, alder, produksjon etc. Det søkes om i januar og utebetales i juni, dvs at du må ha råd til å forskuttere for et halvt år med utgifter.

Det mest lønnsomme stammen iht til NSG sine beregninger var å ha 55-60 sau. Så kanskje dere skulle starte der og se hvordan det går først..

Vi driver i svært liten skala, har 23 vinterfora dyr i vinter, satser på å øke forsiktig til 30 vinterfora i år, om det ikke bare blir født bukkelam.

Skrevet

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Guest Gråtass
Skrevet

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Jeg ville heller hatt vinterjobb jeg da, for om sommeren må du på tilsyn på beite, fikse gjerder, åpne vann, behandle for skader, ta deg av kopplam etc. Etter slaktinga om høsten fram til lamminga om våren er den tiden det er minst å gjøre med sau.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...