Gå til innhold
Hundesonen.no

Munchausen by proxy syndrom


ida
 Share

Recommended Posts

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ja det skulle jeg da tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at det går an. Slik jeg har forstått det, så handler det om et sykelig behov for å skaffe seg selv oppmerksomhet og sympati ved å skade et annet levende vesen, og da vil jeg tro det kan gå ut over dyr også.

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte deg PM jeg.

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig? :P

Jeg måtte google greiene og ble helt fascinert..

Jeg tror det er helt absurd for de aller fleste foreldre at noen skulle ønske å gjøre barna sine syke. Gutten min er ikke akkurat dødelig syk, det er tusenvis av barn som er sykere enn han, men jeg blir helt utslitt bare av å se på han pga hjelpesløsheten.

Jeg klarer ikke se for meg at dette er et veldig vanlig fenomen blandt hverken dyreeiere eller foreldre. Det forekommer sikkert, for all del, men jeg klarer ikke se for meg at dette er noe de fleste leger/dyrleger støter på.

Mulig jeg er naiv altså..

Det er tross alt, ganske sjelden hos foreldre, og sannsynligvis også hos de som har kjæledyr. Hos dyr vil nok problemet med eiere som rett og slett vanskjøtter dyrene pga uvitenhet eller likegyldighet være mye større enn de få som skader dem for selv å få oppmerksomhet.

Noe annet er at man skal være utrolig forsiktig med å stemple noen på mistanke basert på ideer man har selv. Eller fordi noen er uheldige og opplever å ha flere syke dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se hva jeg fant

Edit: utdrag..

"Medical literature describes a subset of MSbP caregivers, where the proxy is a pet rather than another person. These cases are labeled Münchausen syndrome by proxy: pet (MSbP:P). In these cases, pet owners correspond to caregivers in traditional MSbP presentations involving human proxies.[52] No extensive survey has yet been made of the extant literature, and there has been no speculation as to how closely MSbP:P tracks with human MSbP."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en lidelse som heter "Munchausen by proxy syndrom". Den innebærer at en mor påfører sitt eget avkom sykdom og skader, slik at barnet stadig blir lagt inn på sykehus, blir sykere og sykere og om det ikke blir oppdaget og omsorgen frattat moren, kan barnet dø. Det er en syk måte å få oppmerksomhet på og jeg vet lite om dette syndromet, egentlig. Det jeg lurer på er om mennesker som ikke har barn, eller har et nært forhold til dyr, kan få syndromet og la det gå utover sine dyr, istedenfor barn. Går det an?

Ser du har fått svar, men det går helt sikkert an. Det er jo ganske vanlig at de også bruker seg selv om oppmerksomhetsmiddel før de får barn/hvis de ikke har barn såvidt jeg husker, dermed er det sannsynlig at de kan bruke andre "objekter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært merkelig og interessant. Hm, nei det er kanskje skummelt å sammenfatte ulike symptomer og kalle det noe. Da begynner legene å lete og når man leter, finner man gjerne det man leter etter. Men at det er en del tilfeller sånn på verdensbasis, er det vel ingen tvil om. At det finnes mennesker som søker oppmerksomhet gjennom sine dyrs lidelser, eventuellt ved å påføre dem disse lidelsene selv, kan vi vel nå også si at ikke er et helt utenkelig faktum. Svært underlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke).    Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.
    • Hei sonen!  År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe?  Springer eller Sheltie. Meeennnnn. Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels.  Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...   Hva skal jeg med hund?  Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna.  Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk.  Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker. Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei  
    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...