Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig kraftig jaktinnstinkt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nitro har hatt et veldig kontrollerbart jaktinnstinkt. Det har jeg vært fornøyd med, siden man har rasen man har, og man ikke har visst helt hvordan det kom til å utvikle seg. Men i den siste tiden har jeg lagt merke til et økende jaktinnstinkt (eller nærmere bestemt reaksjon) på katter. Katter har vi jo rundt oss hele tiden, og før har han bare observert dem og vært litt ekstra ivrig hvis de har vært nært, feks når vi går forbi en katt som sitter i grøfta eller noe. Og han har vært lett å korrigere.

Men som sagt så har dette bare økt. Her en tidlig morgen lå vi å sov, Nitro har eget hunderom han er på. Plutselig våknet jeg brått av et himla bråk av bjeffing. Nitro storbjeffet skikkelig og jeg spratt opp og løp inn på hunderommet. Skulle tro det stod en maskert mann i gangen eller noe! Neida Nitro hadde sett en katt borti hagen fra vinduet han.. Ehhh hallo, for en reaksjon! Snakk om å skremme vett av meg da :P Han er jo en hund som ikke sier et pip til noe han, så når han først begynte å storbråke ble jeg litt satt ut :P

Igår stod jeg å snakket med naboene. Deres katt satt å så på oss fra avstand, og Nitro stod å så på den (i bånd). Så kom katten gående nærmere, og Nitro begynte å storskjelve. Riste hele han. Og så pluselig eksploderte han i en helt vill reaksjon med kraftig bjeffing.

Han som er så sensitiv for korreksjon enset nesten ikke at jeg røsket tak i han. Herremin, hva går det av gutten :P Han har vist en lignende reaskjon for en stund siden da en hare kom løpende bortover veien. Han har også begynt å bjeffe på katter han ser på lang avstand, hvis han står i hagen.

Men han er jo en jakthund så forstår han, det er ikke det. Men jeg forundrer meg over den endringen som har skjedd i han og at han har begynt å reagere så veldig kraftig.

Noen som har opplevd lignende? Noen som har noen innspill på hvorfor han har blitt sånn plutselig? Er det pga alderen at det kan være? At han har blitt mer sikker på seg selv, og mer selvsikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke han nylig blitt alene hund for første gang?

Selv syns jeg instinkter bare blir kraftigere og kraftigere for hvert år som går. Jeg har flere ganger opplevd at hunder som går fra å ikke jage videre til "lett å bryte" og ender som "voksene" som båndtvang er faktisk båndtvang for den jager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 3,5 år nå.(snart) Dette har kommet mest etter at han ble alene ja, så kanskje det har noe å si? Men hvorfor skulle det bli slik? Før var det dobbern som var værst av de to. Og så gjelder det kun katter. Andre dyr har han ikke endret noe reaksjoner på. Nå har vi jo nylig sluppet ut hønsene og de går omkring her, men de bryr han seg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes har plutselig blitt noe verre på akkurat dette. Han fyller snart to år, og de siste par månedene har jeg erfart økt jaktlyst. Han har den siste tiden hatt to kattejakter i nabolaget, så nå er han aldri løs i hagen lengre (noe han har vært så og si hver dag, opp til flere ganger for dagen, siden han var valp, og det har aldri vært noe problem). Vi har innsett at vi har mynde med jaktinstinkter, og tar forbehold deretter fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Aiko sitt tilfelle har den vanvittige blodtørsten roa seg betraktelig. Hun var helt manisk før, alt som rørte på seg måtte drepes (ja, alt), mens det nå er mulig å gå ute med henne mens det blåser uten at hun røsker av seg nakken fordi et blad kommer forbi. Hun blir 3 år i august (og god i spor fortsatt, hehe).

Det er jo nærliggende å anta at Nitro føler at han må ha noe å drive med nå som Chanti er borte, og katter er jo ålreite dyr å fokusere på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Ja de kan kanskje være noe i de baner dere nevner. At han kjeder seg setter jeg litt spørsmålstegn ved, fordi han aktiviseres og inkluderes mye mer nå enn da de var to. (får mye mer oppmerksomhet og får vært med mer på ting som enehund)

Edit: Men ja det å fokusere på noe annet enn en annen hund kan ha noe å si. Før var ha mest opptatt av Chanti. (mens Chanti var mye mer opptatt av omgivelsene)

Som sagt så er det ingen krise, for her vi bor holdes han i bånd uansett. Men jeg har lagt merke til endringen så da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor denne adferden hadde kommet så plutselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Instinktene har nok vært der hele tiden, bare nå har hunden kommet i en modning psykisk som gjør at selvtillitten er bedre og tør derfor å stikke ifra deg. Vil jeg tro..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freke stakk fra han var 4 mnd om han lukta noe interessant. Han har ikke blitt bedre, men ikke noe nevneverdig verre heller. Nå er hann jo bare 15 mnd, men tviler liksom på at han blir 10 hakk verre mellom nå og 2-års dagen. Han har jo vært helt tullerusk på både sau, kanin og store fugler i 11 mnd allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden kunne gå løs over alt, var ikke spesielt interessert i andre dyr, og var generelt en rolig hund uten instingter. Dette varte fram til hun var ca. 3 år. Nå kan hun ikke gå løs, og hund tar virkelig de dyra hun får tak i som er under en viss størrelse. Hennes jaktatferd er egentlig bare blitt forsterket enda mer med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke du får "tilbakestilt" dette. Det er nok større sjanse for at det forsterkes ved å ha med seg en makker . Det er litt pinlig å bære hjem på skrikende sprellende hunder på størrelse med ett voksent menneske :)) Men samtidig syns jeg det er noe av det som gjør myndene så kule. De er jo virkelig ulver å fåreklær,sarte porselensdukker my ass :) Jeg har en 9 årig asfalthund her nå som her har sett rådyr for første gang og jammen bodde det ikke en borzoi i den gamle skinnfellen også. Eks-eier ante ikke om han jaktet for han har aldri truffet på vilt. 9 år og jammen skjønte han barne-tv direkte :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja de overrasker til stadig. Da han så en hare for første gang ekspoderte han og jeg tenkte bare: ooohh Der kom urinstinktene frem ja. Han vet visst tydelig hva en hare er :P hehe. Men som du sier, litt å holde styr på ja, nesten som en liten hest som går amokk og steiler og styrer :P Kan bare tenke meg til dine som er enda større!

Kanskje jeg bør flytte vekk fra kattestrøket før jeg får en til hund hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Og motsatt, hunder som blir holdt litt nede blomstrer plutselig opp og blir mye mer selvstendig og selvsikker når de blir alene.. Og den er nok iallefall vnskelig og få tilbakestilt om det kommer en ny hund inn igjen for da har den jo allerede vokst mye og fått verdifull erfaring.

Det kan også bare ha noe med modningen og gjøre, noen modnes tidlig andre sent, antagelig liten sjangs for og få gjort noe med det, det eneste måtte jo da vært 'sosialisering' med katter i kontrollerte omgivelser :P Men det er vell uansett vanskelig siden de som regel er ute på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så at han reagerte litt på villsauene her om dagen også, så da tenkte jeg tanken om jeg skulle ha strømmet han. Tidligere har jeg latt vær å strømme pga han har vært litt sensitiv og respondert bra på korreks. Men nå har han jo blitt værre siden han ble alene. Derfor har jeg nå mulighet for strømming. Bør jeg gjøre det? Jeg har han jo i bånd her i området hvor sauene er inngjerdet, så om det har noe for seg vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns strengt tatt det er litt slemt å strømme han, som du kaller det. Disse instinktene ligger dypt i dyret ditt, i arveanlegget hans, det er dette han er avlet for i flere århundrer - det er over tusen års avl for jakt bak han. Jeg ville heller jobbet med at han får brukt sin lyst til å jakte, finne en eller annen metode. Nå vet jeg at du ikke har muligheter for lure coursing i nærheten, men sørg i hvert fall for at han får leke, løpe og brukt seg. Du får ikke bort jaktlysten på denne måten, men det skal det nok veldig mye til for at du får gjort noe med uansett - det er ikke sikkert at strømming vil ta bort jaktlysten heller. Jeg ville heller hatt en glad hund med jaktlyst, enn en trist hund med jaktlyst - eller i verste (beste?) fall en resignert hund uten jaktlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Hermes. Gonzy har også enormt lyst til å jage noen type fugl, katter(dirrer reglerett i hele kroppen), sau, kyr osv. Men jeg er bare glad til, for jeg ønsker at hunden skal ha innstinkter i behold, og hvis ikke ville jeg ikke hatt mynde. Nå skal det sies at det er bare katt og andre smådyr som kanin o.l som han virkelig vil jage med hele seg. Vi kan fint gå tur i fjellet uten at han går helt bananas av å se sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har tenkt litt og føler det ikke er så mye vits. Føler det litt sånn som dere beskriver det. Det er grunnen for at jeg ikke har valgt å gjøre dette tidligere, fordi jeg var redd for å "ødelegge" han på noe vis. Sånnt vet man jo ikke før man har gjort det, og da er det jo gjerne forsent. Og større dyr er ikke like mye reaksjon på som på katt og hare. (og det strømmes jo ikke for)

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Jeg syns du bare skal fortsette med de positive sidene, og heller akseptere at du må være litt forsiktig i forhold til vilt og andre smådyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...