Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nitro har hatt et veldig kontrollerbart jaktinnstinkt. Det har jeg vært fornøyd med, siden man har rasen man har, og man ikke har visst helt hvordan det kom til å utvikle seg. Men i den siste tiden har jeg lagt merke til et økende jaktinnstinkt (eller nærmere bestemt reaksjon) på katter. Katter har vi jo rundt oss hele tiden, og før har han bare observert dem og vært litt ekstra ivrig hvis de har vært nært, feks når vi går forbi en katt som sitter i grøfta eller noe. Og han har vært lett å korrigere.

Men som sagt så har dette bare økt. Her en tidlig morgen lå vi å sov, Nitro har eget hunderom han er på. Plutselig våknet jeg brått av et himla bråk av bjeffing. Nitro storbjeffet skikkelig og jeg spratt opp og løp inn på hunderommet. Skulle tro det stod en maskert mann i gangen eller noe! Neida Nitro hadde sett en katt borti hagen fra vinduet han.. Ehhh hallo, for en reaksjon! Snakk om å skremme vett av meg da :P Han er jo en hund som ikke sier et pip til noe han, så når han først begynte å storbråke ble jeg litt satt ut :P

Igår stod jeg å snakket med naboene. Deres katt satt å så på oss fra avstand, og Nitro stod å så på den (i bånd). Så kom katten gående nærmere, og Nitro begynte å storskjelve. Riste hele han. Og så pluselig eksploderte han i en helt vill reaksjon med kraftig bjeffing.

Han som er så sensitiv for korreksjon enset nesten ikke at jeg røsket tak i han. Herremin, hva går det av gutten :P Han har vist en lignende reaskjon for en stund siden da en hare kom løpende bortover veien. Han har også begynt å bjeffe på katter han ser på lang avstand, hvis han står i hagen.

Men han er jo en jakthund så forstår han, det er ikke det. Men jeg forundrer meg over den endringen som har skjedd i han og at han har begynt å reagere så veldig kraftig.

Noen som har opplevd lignende? Noen som har noen innspill på hvorfor han har blitt sånn plutselig? Er det pga alderen at det kan være? At han har blitt mer sikker på seg selv, og mer selvsikker?

Skrevet

Har ikke han nylig blitt alene hund for første gang?

Selv syns jeg instinkter bare blir kraftigere og kraftigere for hvert år som går. Jeg har flere ganger opplevd at hunder som går fra å ikke jage videre til "lett å bryte" og ender som "voksene" som båndtvang er faktisk båndtvang for den jager.

Skrevet

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Skrevet

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

  • Like 1
Skrevet

Han er 3,5 år nå.(snart) Dette har kommet mest etter at han ble alene ja, så kanskje det har noe å si? Men hvorfor skulle det bli slik? Før var det dobbern som var værst av de to. Og så gjelder det kun katter. Andre dyr har han ikke endret noe reaksjoner på. Nå har vi jo nylig sluppet ut hønsene og de går omkring her, men de bryr han seg ikke noe om.

Skrevet

At han kjeder seg mer? Ingen som stimulerer han så han finner alternative løsninger?

Skrevet

Hermes har plutselig blitt noe verre på akkurat dette. Han fyller snart to år, og de siste par månedene har jeg erfart økt jaktlyst. Han har den siste tiden hatt to kattejakter i nabolaget, så nå er han aldri løs i hagen lengre (noe han har vært så og si hver dag, opp til flere ganger for dagen, siden han var valp, og det har aldri vært noe problem). Vi har innsett at vi har mynde med jaktinstinkter, og tar forbehold deretter fremover.

Skrevet

I Aiko sitt tilfelle har den vanvittige blodtørsten roa seg betraktelig. Hun var helt manisk før, alt som rørte på seg måtte drepes (ja, alt), mens det nå er mulig å gå ute med henne mens det blåser uten at hun røsker av seg nakken fordi et blad kommer forbi. Hun blir 3 år i august (og god i spor fortsatt, hehe).

Det er jo nærliggende å anta at Nitro føler at han må ha noe å drive med nå som Chanti er borte, og katter er jo ålreite dyr å fokusere på. :P

Skrevet

Takk for innspill. Ja de kan kanskje være noe i de baner dere nevner. At han kjeder seg setter jeg litt spørsmålstegn ved, fordi han aktiviseres og inkluderes mye mer nå enn da de var to. (får mye mer oppmerksomhet og får vært med mer på ting som enehund)

Edit: Men ja det å fokusere på noe annet enn en annen hund kan ha noe å si. Før var ha mest opptatt av Chanti. (mens Chanti var mye mer opptatt av omgivelsene)

Som sagt så er det ingen krise, for her vi bor holdes han i bånd uansett. Men jeg har lagt merke til endringen så da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor denne adferden hadde kommet så plutselig.

Skrevet

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Skrevet

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Skrevet

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Instinktene har nok vært der hele tiden, bare nå har hunden kommet i en modning psykisk som gjør at selvtillitten er bedre og tør derfor å stikke ifra deg. Vil jeg tro..

  • Like 2
Skrevet

Freke stakk fra han var 4 mnd om han lukta noe interessant. Han har ikke blitt bedre, men ikke noe nevneverdig verre heller. Nå er hann jo bare 15 mnd, men tviler liksom på at han blir 10 hakk verre mellom nå og 2-års dagen. Han har jo vært helt tullerusk på både sau, kanin og store fugler i 11 mnd allerede.

Skrevet

Men vil ha da kunne gå "tilbake" til det andre stadiet hvis vi får ny hund? Er ikke akkurat kattehat jeg har lyst at han skal lære den nye hunden, men sånnt er jo ikke lett å plukke av når det først har satt seg.

Skrevet

Min golden kunne gå løs over alt, var ikke spesielt interessert i andre dyr, og var generelt en rolig hund uten instingter. Dette varte fram til hun var ca. 3 år. Nå kan hun ikke gå løs, og hund tar virkelig de dyra hun får tak i som er under en viss størrelse. Hennes jaktatferd er egentlig bare blitt forsterket enda mer med årene.

Skrevet

Tror nok ikke du får "tilbakestilt" dette. Det er nok større sjanse for at det forsterkes ved å ha med seg en makker . Det er litt pinlig å bære hjem på skrikende sprellende hunder på størrelse med ett voksent menneske :)) Men samtidig syns jeg det er noe av det som gjør myndene så kule. De er jo virkelig ulver å fåreklær,sarte porselensdukker my ass :) Jeg har en 9 årig asfalthund her nå som her har sett rådyr for første gang og jammen bodde det ikke en borzoi i den gamle skinnfellen også. Eks-eier ante ikke om han jaktet for han har aldri truffet på vilt. 9 år og jammen skjønte han barne-tv direkte :D

  • Like 2
Skrevet

Hehe, ja de overrasker til stadig. Da han så en hare for første gang ekspoderte han og jeg tenkte bare: ooohh Der kom urinstinktene frem ja. Han vet visst tydelig hva en hare er :P hehe. Men som du sier, litt å holde styr på ja, nesten som en liten hest som går amokk og steiler og styrer :P Kan bare tenke meg til dine som er enda større!

Kanskje jeg bør flytte vekk fra kattestrøket før jeg får en til hund hehe.

Skrevet

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Og motsatt, hunder som blir holdt litt nede blomstrer plutselig opp og blir mye mer selvstendig og selvsikker når de blir alene.. Og den er nok iallefall vnskelig og få tilbakestilt om det kommer en ny hund inn igjen for da har den jo allerede vokst mye og fått verdifull erfaring.

Det kan også bare ha noe med modningen og gjøre, noen modnes tidlig andre sent, antagelig liten sjangs for og få gjort noe med det, det eneste måtte jo da vært 'sosialisering' med katter i kontrollerte omgivelser :P Men det er vell uansett vanskelig siden de som regel er ute på egen hånd.

Skrevet

Jeg så at han reagerte litt på villsauene her om dagen også, så da tenkte jeg tanken om jeg skulle ha strømmet han. Tidligere har jeg latt vær å strømme pga han har vært litt sensitiv og respondert bra på korreks. Men nå har han jo blitt værre siden han ble alene. Derfor har jeg nå mulighet for strømming. Bør jeg gjøre det? Jeg har han jo i bånd her i området hvor sauene er inngjerdet, så om det har noe for seg vet jeg ikke.

Skrevet

Jeg syns strengt tatt det er litt slemt å strømme han, som du kaller det. Disse instinktene ligger dypt i dyret ditt, i arveanlegget hans, det er dette han er avlet for i flere århundrer - det er over tusen års avl for jakt bak han. Jeg ville heller jobbet med at han får brukt sin lyst til å jakte, finne en eller annen metode. Nå vet jeg at du ikke har muligheter for lure coursing i nærheten, men sørg i hvert fall for at han får leke, løpe og brukt seg. Du får ikke bort jaktlysten på denne måten, men det skal det nok veldig mye til for at du får gjort noe med uansett - det er ikke sikkert at strømming vil ta bort jaktlysten heller. Jeg ville heller hatt en glad hund med jaktlyst, enn en trist hund med jaktlyst - eller i verste (beste?) fall en resignert hund uten jaktlyst.

Skrevet

Jeg er enig med Hermes. Gonzy har også enormt lyst til å jage noen type fugl, katter(dirrer reglerett i hele kroppen), sau, kyr osv. Men jeg er bare glad til, for jeg ønsker at hunden skal ha innstinkter i behold, og hvis ikke ville jeg ikke hatt mynde. Nå skal det sies at det er bare katt og andre smådyr som kanin o.l som han virkelig vil jage med hele seg. Vi kan fint gå tur i fjellet uten at han går helt bananas av å se sau.

Skrevet

Ja jeg har tenkt litt og føler det ikke er så mye vits. Føler det litt sånn som dere beskriver det. Det er grunnen for at jeg ikke har valgt å gjøre dette tidligere, fordi jeg var redd for å "ødelegge" han på noe vis. Sånnt vet man jo ikke før man har gjort det, og da er det jo gjerne forsent. Og større dyr er ikke like mye reaksjon på som på katt og hare. (og det strømmes jo ikke for)

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Skrevet

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Jeg syns du bare skal fortsette med de positive sidene, og heller akseptere at du må være litt forsiktig i forhold til vilt og andre smådyr :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...