Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nitro har hatt et veldig kontrollerbart jaktinnstinkt. Det har jeg vært fornøyd med, siden man har rasen man har, og man ikke har visst helt hvordan det kom til å utvikle seg. Men i den siste tiden har jeg lagt merke til et økende jaktinnstinkt (eller nærmere bestemt reaksjon) på katter. Katter har vi jo rundt oss hele tiden, og før har han bare observert dem og vært litt ekstra ivrig hvis de har vært nært, feks når vi går forbi en katt som sitter i grøfta eller noe. Og han har vært lett å korrigere.

Men som sagt så har dette bare økt. Her en tidlig morgen lå vi å sov, Nitro har eget hunderom han er på. Plutselig våknet jeg brått av et himla bråk av bjeffing. Nitro storbjeffet skikkelig og jeg spratt opp og løp inn på hunderommet. Skulle tro det stod en maskert mann i gangen eller noe! Neida Nitro hadde sett en katt borti hagen fra vinduet han.. Ehhh hallo, for en reaksjon! Snakk om å skremme vett av meg da :P Han er jo en hund som ikke sier et pip til noe han, så når han først begynte å storbråke ble jeg litt satt ut :P

Igår stod jeg å snakket med naboene. Deres katt satt å så på oss fra avstand, og Nitro stod å så på den (i bånd). Så kom katten gående nærmere, og Nitro begynte å storskjelve. Riste hele han. Og så pluselig eksploderte han i en helt vill reaksjon med kraftig bjeffing.

Han som er så sensitiv for korreksjon enset nesten ikke at jeg røsket tak i han. Herremin, hva går det av gutten :P Han har vist en lignende reaskjon for en stund siden da en hare kom løpende bortover veien. Han har også begynt å bjeffe på katter han ser på lang avstand, hvis han står i hagen.

Men han er jo en jakthund så forstår han, det er ikke det. Men jeg forundrer meg over den endringen som har skjedd i han og at han har begynt å reagere så veldig kraftig.

Noen som har opplevd lignende? Noen som har noen innspill på hvorfor han har blitt sånn plutselig? Er det pga alderen at det kan være? At han har blitt mer sikker på seg selv, og mer selvsikker?

Skrevet

Har ikke han nylig blitt alene hund for første gang?

Selv syns jeg instinkter bare blir kraftigere og kraftigere for hvert år som går. Jeg har flere ganger opplevd at hunder som går fra å ikke jage videre til "lett å bryte" og ender som "voksene" som båndtvang er faktisk båndtvang for den jager.

Skrevet

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Skrevet

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

  • Like 1
Skrevet

Han er 3,5 år nå.(snart) Dette har kommet mest etter at han ble alene ja, så kanskje det har noe å si? Men hvorfor skulle det bli slik? Før var det dobbern som var værst av de to. Og så gjelder det kun katter. Andre dyr har han ikke endret noe reaksjoner på. Nå har vi jo nylig sluppet ut hønsene og de går omkring her, men de bryr han seg ikke noe om.

Skrevet

At han kjeder seg mer? Ingen som stimulerer han så han finner alternative løsninger?

Skrevet

Hermes har plutselig blitt noe verre på akkurat dette. Han fyller snart to år, og de siste par månedene har jeg erfart økt jaktlyst. Han har den siste tiden hatt to kattejakter i nabolaget, så nå er han aldri løs i hagen lengre (noe han har vært så og si hver dag, opp til flere ganger for dagen, siden han var valp, og det har aldri vært noe problem). Vi har innsett at vi har mynde med jaktinstinkter, og tar forbehold deretter fremover.

Skrevet

I Aiko sitt tilfelle har den vanvittige blodtørsten roa seg betraktelig. Hun var helt manisk før, alt som rørte på seg måtte drepes (ja, alt), mens det nå er mulig å gå ute med henne mens det blåser uten at hun røsker av seg nakken fordi et blad kommer forbi. Hun blir 3 år i august (og god i spor fortsatt, hehe).

Det er jo nærliggende å anta at Nitro føler at han må ha noe å drive med nå som Chanti er borte, og katter er jo ålreite dyr å fokusere på. :P

Skrevet

Takk for innspill. Ja de kan kanskje være noe i de baner dere nevner. At han kjeder seg setter jeg litt spørsmålstegn ved, fordi han aktiviseres og inkluderes mye mer nå enn da de var to. (får mye mer oppmerksomhet og får vært med mer på ting som enehund)

Edit: Men ja det å fokusere på noe annet enn en annen hund kan ha noe å si. Før var ha mest opptatt av Chanti. (mens Chanti var mye mer opptatt av omgivelsene)

Som sagt så er det ingen krise, for her vi bor holdes han i bånd uansett. Men jeg har lagt merke til endringen så da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor denne adferden hadde kommet så plutselig.

Skrevet

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Skrevet

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Skrevet

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Instinktene har nok vært der hele tiden, bare nå har hunden kommet i en modning psykisk som gjør at selvtillitten er bedre og tør derfor å stikke ifra deg. Vil jeg tro..

  • Like 2
Skrevet

Freke stakk fra han var 4 mnd om han lukta noe interessant. Han har ikke blitt bedre, men ikke noe nevneverdig verre heller. Nå er hann jo bare 15 mnd, men tviler liksom på at han blir 10 hakk verre mellom nå og 2-års dagen. Han har jo vært helt tullerusk på både sau, kanin og store fugler i 11 mnd allerede.

Skrevet

Men vil ha da kunne gå "tilbake" til det andre stadiet hvis vi får ny hund? Er ikke akkurat kattehat jeg har lyst at han skal lære den nye hunden, men sånnt er jo ikke lett å plukke av når det først har satt seg.

Skrevet

Min golden kunne gå løs over alt, var ikke spesielt interessert i andre dyr, og var generelt en rolig hund uten instingter. Dette varte fram til hun var ca. 3 år. Nå kan hun ikke gå løs, og hund tar virkelig de dyra hun får tak i som er under en viss størrelse. Hennes jaktatferd er egentlig bare blitt forsterket enda mer med årene.

Skrevet

Tror nok ikke du får "tilbakestilt" dette. Det er nok større sjanse for at det forsterkes ved å ha med seg en makker . Det er litt pinlig å bære hjem på skrikende sprellende hunder på størrelse med ett voksent menneske :)) Men samtidig syns jeg det er noe av det som gjør myndene så kule. De er jo virkelig ulver å fåreklær,sarte porselensdukker my ass :) Jeg har en 9 årig asfalthund her nå som her har sett rådyr for første gang og jammen bodde det ikke en borzoi i den gamle skinnfellen også. Eks-eier ante ikke om han jaktet for han har aldri truffet på vilt. 9 år og jammen skjønte han barne-tv direkte :D

  • Like 2
Skrevet

Hehe, ja de overrasker til stadig. Da han så en hare for første gang ekspoderte han og jeg tenkte bare: ooohh Der kom urinstinktene frem ja. Han vet visst tydelig hva en hare er :P hehe. Men som du sier, litt å holde styr på ja, nesten som en liten hest som går amokk og steiler og styrer :P Kan bare tenke meg til dine som er enda større!

Kanskje jeg bør flytte vekk fra kattestrøket før jeg får en til hund hehe.

Skrevet

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Og motsatt, hunder som blir holdt litt nede blomstrer plutselig opp og blir mye mer selvstendig og selvsikker når de blir alene.. Og den er nok iallefall vnskelig og få tilbakestilt om det kommer en ny hund inn igjen for da har den jo allerede vokst mye og fått verdifull erfaring.

Det kan også bare ha noe med modningen og gjøre, noen modnes tidlig andre sent, antagelig liten sjangs for og få gjort noe med det, det eneste måtte jo da vært 'sosialisering' med katter i kontrollerte omgivelser :P Men det er vell uansett vanskelig siden de som regel er ute på egen hånd.

Skrevet

Jeg så at han reagerte litt på villsauene her om dagen også, så da tenkte jeg tanken om jeg skulle ha strømmet han. Tidligere har jeg latt vær å strømme pga han har vært litt sensitiv og respondert bra på korreks. Men nå har han jo blitt værre siden han ble alene. Derfor har jeg nå mulighet for strømming. Bør jeg gjøre det? Jeg har han jo i bånd her i området hvor sauene er inngjerdet, så om det har noe for seg vet jeg ikke.

Skrevet

Jeg syns strengt tatt det er litt slemt å strømme han, som du kaller det. Disse instinktene ligger dypt i dyret ditt, i arveanlegget hans, det er dette han er avlet for i flere århundrer - det er over tusen års avl for jakt bak han. Jeg ville heller jobbet med at han får brukt sin lyst til å jakte, finne en eller annen metode. Nå vet jeg at du ikke har muligheter for lure coursing i nærheten, men sørg i hvert fall for at han får leke, løpe og brukt seg. Du får ikke bort jaktlysten på denne måten, men det skal det nok veldig mye til for at du får gjort noe med uansett - det er ikke sikkert at strømming vil ta bort jaktlysten heller. Jeg ville heller hatt en glad hund med jaktlyst, enn en trist hund med jaktlyst - eller i verste (beste?) fall en resignert hund uten jaktlyst.

Skrevet

Jeg er enig med Hermes. Gonzy har også enormt lyst til å jage noen type fugl, katter(dirrer reglerett i hele kroppen), sau, kyr osv. Men jeg er bare glad til, for jeg ønsker at hunden skal ha innstinkter i behold, og hvis ikke ville jeg ikke hatt mynde. Nå skal det sies at det er bare katt og andre smådyr som kanin o.l som han virkelig vil jage med hele seg. Vi kan fint gå tur i fjellet uten at han går helt bananas av å se sau.

Skrevet

Ja jeg har tenkt litt og føler det ikke er så mye vits. Føler det litt sånn som dere beskriver det. Det er grunnen for at jeg ikke har valgt å gjøre dette tidligere, fordi jeg var redd for å "ødelegge" han på noe vis. Sånnt vet man jo ikke før man har gjort det, og da er det jo gjerne forsent. Og større dyr er ikke like mye reaksjon på som på katt og hare. (og det strømmes jo ikke for)

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Skrevet

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Jeg syns du bare skal fortsette med de positive sidene, og heller akseptere at du må være litt forsiktig i forhold til vilt og andre smådyr :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...