Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig kraftig jaktinnstinkt


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nitro har hatt et veldig kontrollerbart jaktinnstinkt. Det har jeg vært fornøyd med, siden man har rasen man har, og man ikke har visst helt hvordan det kom til å utvikle seg. Men i den siste tiden har jeg lagt merke til et økende jaktinnstinkt (eller nærmere bestemt reaksjon) på katter. Katter har vi jo rundt oss hele tiden, og før har han bare observert dem og vært litt ekstra ivrig hvis de har vært nært, feks når vi går forbi en katt som sitter i grøfta eller noe. Og han har vært lett å korrigere.

Men som sagt så har dette bare økt. Her en tidlig morgen lå vi å sov, Nitro har eget hunderom han er på. Plutselig våknet jeg brått av et himla bråk av bjeffing. Nitro storbjeffet skikkelig og jeg spratt opp og løp inn på hunderommet. Skulle tro det stod en maskert mann i gangen eller noe! Neida Nitro hadde sett en katt borti hagen fra vinduet han.. Ehhh hallo, for en reaksjon! Snakk om å skremme vett av meg da :P Han er jo en hund som ikke sier et pip til noe han, så når han først begynte å storbråke ble jeg litt satt ut :P

Igår stod jeg å snakket med naboene. Deres katt satt å så på oss fra avstand, og Nitro stod å så på den (i bånd). Så kom katten gående nærmere, og Nitro begynte å storskjelve. Riste hele han. Og så pluselig eksploderte han i en helt vill reaksjon med kraftig bjeffing.

Han som er så sensitiv for korreksjon enset nesten ikke at jeg røsket tak i han. Herremin, hva går det av gutten :P Han har vist en lignende reaskjon for en stund siden da en hare kom løpende bortover veien. Han har også begynt å bjeffe på katter han ser på lang avstand, hvis han står i hagen.

Men han er jo en jakthund så forstår han, det er ikke det. Men jeg forundrer meg over den endringen som har skjedd i han og at han har begynt å reagere så veldig kraftig.

Noen som har opplevd lignende? Noen som har noen innspill på hvorfor han har blitt sånn plutselig? Er det pga alderen at det kan være? At han har blitt mer sikker på seg selv, og mer selvsikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke han nylig blitt alene hund for første gang?

Selv syns jeg instinkter bare blir kraftigere og kraftigere for hvert år som går. Jeg har flere ganger opplevd at hunder som går fra å ikke jage videre til "lett å bryte" og ender som "voksene" som båndtvang er faktisk båndtvang for den jager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blanding av dachs og terrier og litt annet rask :P hun har aldri hatt jaktinnstikt før...kunne alltid gå løs, stakk aldri av, brøy seg ikke om katter osv.... jeg var veldig fornøyd :P

Så begynnte dyret å nærme seg 2 år og vips! jeg har bikkje med dachs innstinkter...hun kan ikke være løs i skogen lenger, for da stikker hun med full los og det hele, hun sporer som en gal og ser hun en katt så klikker det...

Jeg har snakket med en del folk innen jaktmiljøet og de sa at slike innstinkter kommer når hunden er rundt 2 år...

Så nå er hun ivertfall drit god i blodspor :P haha

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 3,5 år nå.(snart) Dette har kommet mest etter at han ble alene ja, så kanskje det har noe å si? Men hvorfor skulle det bli slik? Før var det dobbern som var værst av de to. Og så gjelder det kun katter. Andre dyr har han ikke endret noe reaksjoner på. Nå har vi jo nylig sluppet ut hønsene og de går omkring her, men de bryr han seg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes har plutselig blitt noe verre på akkurat dette. Han fyller snart to år, og de siste par månedene har jeg erfart økt jaktlyst. Han har den siste tiden hatt to kattejakter i nabolaget, så nå er han aldri løs i hagen lengre (noe han har vært så og si hver dag, opp til flere ganger for dagen, siden han var valp, og det har aldri vært noe problem). Vi har innsett at vi har mynde med jaktinstinkter, og tar forbehold deretter fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Aiko sitt tilfelle har den vanvittige blodtørsten roa seg betraktelig. Hun var helt manisk før, alt som rørte på seg måtte drepes (ja, alt), mens det nå er mulig å gå ute med henne mens det blåser uten at hun røsker av seg nakken fordi et blad kommer forbi. Hun blir 3 år i august (og god i spor fortsatt, hehe).

Det er jo nærliggende å anta at Nitro føler at han må ha noe å drive med nå som Chanti er borte, og katter er jo ålreite dyr å fokusere på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Ja de kan kanskje være noe i de baner dere nevner. At han kjeder seg setter jeg litt spørsmålstegn ved, fordi han aktiviseres og inkluderes mye mer nå enn da de var to. (får mye mer oppmerksomhet og får vært med mer på ting som enehund)

Edit: Men ja det å fokusere på noe annet enn en annen hund kan ha noe å si. Før var ha mest opptatt av Chanti. (mens Chanti var mye mer opptatt av omgivelsene)

Som sagt så er det ingen krise, for her vi bor holdes han i bånd uansett. Men jeg har lagt merke til endringen så da ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor denne adferden hadde kommet så plutselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja.. Nå har jeg drevet med en del jakthunder og slikt, og det er greit at ikke alle har like mye jaktinstinkt som ung, men en hund med mye jakt, har instinktene sine før hunden blir 2 år..

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...ja sikkert inviduellt... På min blomstret det ivertfall veldig til rundt 1.5 - 2 års alder... og synes bare det blir mer og mer.. Men det kan jo også være andre variabler som har spillt inn.

Instinktene har nok vært der hele tiden, bare nå har hunden kommet i en modning psykisk som gjør at selvtillitten er bedre og tør derfor å stikke ifra deg. Vil jeg tro..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freke stakk fra han var 4 mnd om han lukta noe interessant. Han har ikke blitt bedre, men ikke noe nevneverdig verre heller. Nå er hann jo bare 15 mnd, men tviler liksom på at han blir 10 hakk verre mellom nå og 2-års dagen. Han har jo vært helt tullerusk på både sau, kanin og store fugler i 11 mnd allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden kunne gå løs over alt, var ikke spesielt interessert i andre dyr, og var generelt en rolig hund uten instingter. Dette varte fram til hun var ca. 3 år. Nå kan hun ikke gå løs, og hund tar virkelig de dyra hun får tak i som er under en viss størrelse. Hennes jaktatferd er egentlig bare blitt forsterket enda mer med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke du får "tilbakestilt" dette. Det er nok større sjanse for at det forsterkes ved å ha med seg en makker . Det er litt pinlig å bære hjem på skrikende sprellende hunder på størrelse med ett voksent menneske :)) Men samtidig syns jeg det er noe av det som gjør myndene så kule. De er jo virkelig ulver å fåreklær,sarte porselensdukker my ass :) Jeg har en 9 årig asfalthund her nå som her har sett rådyr for første gang og jammen bodde det ikke en borzoi i den gamle skinnfellen også. Eks-eier ante ikke om han jaktet for han har aldri truffet på vilt. 9 år og jammen skjønte han barne-tv direkte :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja de overrasker til stadig. Da han så en hare for første gang ekspoderte han og jeg tenkte bare: ooohh Der kom urinstinktene frem ja. Han vet visst tydelig hva en hare er :P hehe. Men som du sier, litt å holde styr på ja, nesten som en liten hest som går amokk og steiler og styrer :P Kan bare tenke meg til dine som er enda større!

Kanskje jeg bør flytte vekk fra kattestrøket før jeg får en til hund hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder "står frem" når de blir alenehund :) Usikkerhet som ikke merkes når de er flere kan blomstre opp når de blir alene f.eks. Fokuset skifter, og man kan få mange rare utfall. En Greyhound som var innom familien var vokst opp med flere GH, og var verdens snilleste og mest stødige. På egenhånd ble han brått en usikker biter... "Flokkens" tilstedeværelse kan være verdens beste støtte for noen hunder, og en hemsko for andre.

Så du får bare prøve å hindre utfall 100%, og håpe det blåser litt over etter hvert. Selv om det er tvilsomt :P

Og motsatt, hunder som blir holdt litt nede blomstrer plutselig opp og blir mye mer selvstendig og selvsikker når de blir alene.. Og den er nok iallefall vnskelig og få tilbakestilt om det kommer en ny hund inn igjen for da har den jo allerede vokst mye og fått verdifull erfaring.

Det kan også bare ha noe med modningen og gjøre, noen modnes tidlig andre sent, antagelig liten sjangs for og få gjort noe med det, det eneste måtte jo da vært 'sosialisering' med katter i kontrollerte omgivelser :P Men det er vell uansett vanskelig siden de som regel er ute på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så at han reagerte litt på villsauene her om dagen også, så da tenkte jeg tanken om jeg skulle ha strømmet han. Tidligere har jeg latt vær å strømme pga han har vært litt sensitiv og respondert bra på korreks. Men nå har han jo blitt værre siden han ble alene. Derfor har jeg nå mulighet for strømming. Bør jeg gjøre det? Jeg har han jo i bånd her i området hvor sauene er inngjerdet, så om det har noe for seg vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns strengt tatt det er litt slemt å strømme han, som du kaller det. Disse instinktene ligger dypt i dyret ditt, i arveanlegget hans, det er dette han er avlet for i flere århundrer - det er over tusen års avl for jakt bak han. Jeg ville heller jobbet med at han får brukt sin lyst til å jakte, finne en eller annen metode. Nå vet jeg at du ikke har muligheter for lure coursing i nærheten, men sørg i hvert fall for at han får leke, løpe og brukt seg. Du får ikke bort jaktlysten på denne måten, men det skal det nok veldig mye til for at du får gjort noe med uansett - det er ikke sikkert at strømming vil ta bort jaktlysten heller. Jeg ville heller hatt en glad hund med jaktlyst, enn en trist hund med jaktlyst - eller i verste (beste?) fall en resignert hund uten jaktlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Hermes. Gonzy har også enormt lyst til å jage noen type fugl, katter(dirrer reglerett i hele kroppen), sau, kyr osv. Men jeg er bare glad til, for jeg ønsker at hunden skal ha innstinkter i behold, og hvis ikke ville jeg ikke hatt mynde. Nå skal det sies at det er bare katt og andre smådyr som kanin o.l som han virkelig vil jage med hele seg. Vi kan fint gå tur i fjellet uten at han går helt bananas av å se sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har tenkt litt og føler det ikke er så mye vits. Føler det litt sånn som dere beskriver det. Det er grunnen for at jeg ikke har valgt å gjøre dette tidligere, fordi jeg var redd for å "ødelegge" han på noe vis. Sånnt vet man jo ikke før man har gjort det, og da er det jo gjerne forsent. Og større dyr er ikke like mye reaksjon på som på katt og hare. (og det strømmes jo ikke for)

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen løpsmuligheter som LC (nærmeste er vel trøndelag), bare løping på egenhånd. Han er veldig leken og elsker pinner og sånnt. Mye ferdsel i ulikt terreng. Føler at han får brukt seg veldig bra.

Jeg syns du bare skal fortsette med de positive sidene, og heller akseptere at du må være litt forsiktig i forhold til vilt og andre smådyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...