Gå til innhold
Hundesonen.no

Malle? Belger? Kelpie?


pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt svar i denne diskusjonen er dagens blogginnlegg, rett og slett. Jeg har sluttet å svare i malletråder, for jeg er dritt lei av folk som sier "naboen har en, og den er snill". "Jeg har passet

Jeg synes det er interessant å se at en del bruksfolk som før har hatt malle, nå har gått over til andre bruksraser i stedet. De har vel sett at man TRENGER ikke det ekstra drivet en malle har, for å

Min første groenendael ble brukschampion 3 år gammel etter å ha samla tre brukscert på ei uke, debuterte på bruks-NM med omtrent ingen trening i forkant og kom på 7. plass, lydighet trente vi litt sån

Men kjære vene, på dere alle sammen!

Det jeg må si jeg tenker mest på, som jeg forsåvidt er litt imponert over at ingen har tredd over hodet på TS enda, er tanken på at denne så mye omtalte, (voldsomme, voldsomme, heftige, voldsomme, ekstreme, heftige) mallen, kanskje i løpet av sitt liv blir familiehund? Jeg sier nå ikke at TS MÅ få barn, men hva hvis? Hun er jo i rikitig alder ( :D ). Slik tenker jeg med min nåværende hund. Det er en hund jeg kan tilfredsstille uansett hva som skulle skje i fremtiden (med mindre det skjer voldsomme ulykker og jeg blir ufør, e.l.). Er det bare jeg som er teit som tenker slik?

Nå har jeg lest mye rart i denne tråden, men whaaaat?!

---

Jeg skjønner ikke utviklingen i denne tråden i det hele tatt? Hva er galt med å ha drømmer? TS sitter her med en AH, en rase som ikke akkurat er toppranket i noen brukssport utover hundekjøring. Jeg har sett flere fantastiske huskyer som presterer LP på et meget overbevisende sett, hvor fører er knallflink og har funnet den rette knappen å trykke på i sin hund. Men det er faktisk vanskeligere å lykkes med en en husky enn med en schafer, for eksempel. Husky er ikke laget for lydighet, det er schaferen. Så at man drømmer om noe lettere, mens man stanger hodet i veggen med trekkhunden sin, det er da vel bare forståelig?? Og jeg innbiller meg at TS har tatt poenget, ja det er lettere å få en stabil øvelse med masse kraft, intensitet og whatnot på en mer egnet rase, men det kommer med en annen prislapp utenfor ringbåndet. Men å gniiiii det så ettertrykkelig inn da gitt??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest mye rart i denne tråden, men whaaaat?!

---

Jeg skjønner ikke utviklingen i denne tråden i det hele tatt? Hva er galt med å ha drømmer? TS sitter her med en AH, en rase som ikke akkurat er toppranket i noen brukssport utover hundekjøring. Jeg har sett flere fantastiske huskyer som presterer LP på et meget overbevisende sett, hvor fører er knallflink og har funnet den rette knappen å trykke på i sin hund. Men det er faktisk vanskeligere å lykkes med en en husky enn med en schafer, for eksempel. Husky er ikke laget for lydighet, det er schaferen

Jeg for min del skjønner ikke greia i det hele tatt, men det var liksom bare det som manglet mente jeg. Dette med å poengetere at hun kunne risikere å få mini-pippin altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke utviklingen i denne tråden i det hele tatt? Hva er galt med å ha drømmer? TS sitter her med en AH, en rase som ikke akkurat er toppranket i noen brukssport utover hundekjøring. Jeg har sett flere fantastiske huskyer som presterer LP på et meget overbevisende sett, hvor fører er knallflink og har funnet den rette knappen å trykke på i sin hund. Men det er faktisk vanskeligere å lykkes med en en husky enn med en schafer, for eksempel. Husky er ikke laget for lydighet, det er schaferen. Så at man drømmer om noe lettere, mens man stanger hodet i veggen med trekkhunden sin, det er da vel bare forståelig?? Og jeg innbiller meg at TS har tatt poenget, ja det er lettere å få en stabil øvelse med masse kraft, intensitet og whatnot på en mer egnet rase, men det kommer med en annen prislapp utenfor ringbåndet. Men å gniiiii det så ettertrykkelig inn da gitt??

Er det overhodet noen i denne tråden som har ment noe om at pippin vil ha noe annet enn AH neste gang? Er det noen som har sagt noe på at hun vil ha noe mer lettrent? Det må du gjerne vise meg isåfall. :) Mitt inntrykk er tvert i mot at flere har anbefalt både langhårsbelger, kelpie, border collie, schäfer osv. Det er raser det absolutt er mulig å gjøre det bra med, alle sammen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger da ikke vite ALT før man skaffer seg en nye rase? Man bør vite hva man har lyst til, men man vet uansett ikke hva slags individ man får i hendene og hvordan man må legge opp treningen. Det virker som om noen i denne tråden mener man bør ha meritter i alt mulig før man i det hele tatt tenker på å skaffe seg en brukshund/ny rase??

Når jeg fikk min første BC, Amira, var det fordi jeg ville konkurrere i lydighet og vinne VM... Jeg hadde aldri vært på en LP-konkurranse og ante ikke hva slags øvelser som var i elite, men har hadde tatt bronsemerket med 3 ulike hunder og blitt bitt av basillen. Jeg trodde også BC var nervøse hunder som var redd for folk og at de lett ble veldig stressa... Men jeg fikk hjelp av de med erfaring med rasen til å finne et kull og å plukke ut et individ i kullet. Når jeg fikk hunden var det verdens kjedeligste og roligste hund som elsket folk. Etter 2 år med kurs og motivasjonstrening fikk jeg henne til å galloppere på innkalling. juhu! 5 år senere vant vi VM.

Man lærer så lenge man lever og man ikke være forberedt på alt!

:offtopic: Men takk for de ordene (selv om de ikke var retta mot meg). Det ga jammen motivasjon :D

Men kjære vene, på dere alle sammen!

Det jeg må si jeg tenker mest på, som jeg forsåvidt er litt imponert over at ingen har tredd over hodet på TS enda, er tanken på at denne så mye omtalte, (voldsomme, voldsomme, heftige, voldsomme, ekstreme, heftige) mallen, kanskje i løpet av sitt liv blir familiehund? Jeg sier nå ikke at TS MÅ få barn, men hva hvis? Hun er jo i rikitig alder ( :D ). Slik tenker jeg med min nåværende hund. Det er en hund jeg kan tilfredsstille uansett hva som skulle skje i fremtiden (med mindre det skjer voldsomme ulykker og jeg blir ufør, e.l.). Er det bare jeg som er teit som tenker slik?

Nei, jeg har i alle fall tenkt den tanken. Når vi valgte oss hund nå er det jo ikke helt tilfeldig at det ble en (jakt)golden. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde turt en malle jeg, for jeg må være 100% sikker på at den hunden vi har i hus fungerer med unger, klarer seg med rolige dager på travle dager, venner og bekjente som kommer inn og ut dører hele tiden, etc. Joda, selvsagt går det.

Bare vent, snart kommer det "To vakre små kina-damer søker nytt hjem pga familieforøkelse" :D

Aner ikke hvorfor jeg trykka på denne for sitering, men nå får jeg det ikke bort :lol:

Ja Gud forby, den blir garantert lunsjsnack for bikkja i løpet av første uka...

Sikkert ikke. Men det skal jo ikke så mye til før det kan bli ubehagelig.

Nå har sikkert maaaange linka til innlegget før (har ikke sett det her i tråden tror jeg, men sikkert i andre tråder), men for min del og mange andre sin del var det veldig oppklarende det Marthe skrev i blogginnlegget sitt. http://brukshunden.wordpress.com/2012/04/23/malinois-en-dans-pa-roser/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vent, snart kommer det "To vakre små kina-damer søker nytt hjem pga familieforøkelse" :D

For det første er jentene mine fra Japan, tenk (eller strengt tatt Espa, men details, details :ahappy: ), og for det andre krever barn et ønske om unger, og dersom dette ikke er på plass, men en velger å stå løpet ut og få ungen likevel, involvering av en mann, og dersom dette ikke er interessant, ganske mange penger for å reise til danmark på kunstig inseminering, og dersom dette ikke er aktuelt, laaange ventelister for å få assistert befruktning i Norge. Og jeg har ingen av delene, eller et ønske om noe av det. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første er jentene mine fra Japan, tenk (eller strengt tatt Espa, men details, details :ahappy: ), og for det andre krever barn et ønske om unger, og dersom dette ikke er på plass, men en velger å stå løpet ut og få ungen likevel, involvering av en mann, og dersom dette ikke er interessant, ganske mange penger for å reise til danmark på kunstig inseminering, og dersom dette ikke er aktuelt, laaange ventelister for å få assistert befruktning i Norge. Og jeg har ingen av delene, eller et ønske om noe av det. :lol:

...Nå er du bare teit :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det overhodet noen i denne tråden som har ment noe om at pippin vil ha noe annet enn AH neste gang? Er det noen som har sagt noe på at hun vil ha noe mer lettrent? Det må du gjerne vise meg isåfall. :) Mitt inntrykk er tvert i mot at flere har anbefalt både langhårsbelger, kelpie, border collie, schäfer osv. Det er raser det absolutt er mulig å gjøre det bra med, alle sammen.

Nei, det er bare ikke altid like tydelig at det er den kommende eieren som skal bestemme, og evt leve med denne hunden. Ja, jeg vet jeg setter det på spissen, men det er det mange andre som er flinke til også, på grensen til det usaklige.. ;) Så poenget her er ikke saklig kritikk (positiv eller negativ), men denne hystreriske 'bedreviter' tonen som ofte kommer og da helst sammen med usaklig kritikk/hør nå her som ingen har noen nytte av.

Det må gå an og få lov og drømme litt og søke informasjon uten at det trenger og være blodig alvorlig ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er bare ikke altid like tydelig at det er den kommende eieren som skal bestemme, og evt leve med denne hunden. Ja, jeg vet jeg setter det på spissen, men det er det mange andre som er flinke til også, på grensen til det usaklige.. ;) Så poenget her er ikke saklig kritikk (positiv eller negativ), men denne hystreriske 'bedreviter' tonen som ofte kommer og da helst sammen med usaklig kritikk/hør nå her som ingen har noen nytte av.

Det må gå an og få lov og drømme litt og søke informasjon uten at det trenger og være blodig alvorlig ;)

Jeg har ikke sett verken usaklig kritikk eller hysteriske bedrevitere. Det jeg har sett er masse folk som er engasjert og har erfaring med slike hunder som forteller en som er ny med den typen brukshunder, om baksiden med de mest ekstreme rasene. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for i det hele tatt, jeg hadde hatt dårligere samvittighet dersom trådstarter gikk på en smell fordi hun ikke helt visste hva hun gikk til, fordi ingen sa noe i rasetråden hun startet på hundesonen i 2012. :) Og med det mener jeg ikke at pippin nødvendigvis går på en smell om hun kjøper bruksmalle, men da har jeg iallefall gjort det jeg kan for at hun får vite på forhånd hva som er worst case scenario. Jeg tror nemlig det alltid er nyttig, uansett rase man ønsker seg, å forestille seg worst case scenario - og deretter være ærlig med seg selv om det er noe man kan leve med eller ønsker å ha i 10-15 år fremover. :) På den måten tror jeg mange omplasseringer og til og med avlivinger, kunne vært unngått.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett verken usaklig kritikk eller hysteriske bedrevitere. Det jeg har sett er masse folk som er engasjert og har erfaring med slike hunder som forteller en som er ny med den typen brukshunder, om baksiden med de mest ekstreme rasene. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for i det hele tatt, jeg hadde hatt dårligere samvittighet dersom trådstarter gikk på en smell fordi hun ikke helt visste hva hun gikk til, fordi ingen sa noe i rasetråden hun startet på hundesonen i 2012. :) Og med det mener jeg ikke at pippin nødvendigvis går på en smell om hun kjøper bruksmalle, men da har jeg iallefall gjort det jeg kan for at hun får vite på forhånd hva som er worst case scenario. Jeg tror nemlig det alltid er nyttig, uansett rase man ønsker seg, å forestille seg worst case scenario - og deretter være ærlig med seg selv om det er noe man kan leve med eller ønsker å ha i 10-15 år fremover. :) På den måten tror jeg mange omplasseringer og til og med avlivinger, kunne vært unngått.

Tja, bare malle blir nevnt så er det tydeligvis forhåndsbestemt at det er det man skal ha og det man har bestemt seg for, på tross av at det svart på hvitt står det motsatte. Jeg forstår at folk fraråder det, og kommer med engasjerte svar, men det er den der 'du har allerede bestemt deg du så da må vi forteller deg alt som er feil, alt du ikke kan og alt du ikke har gjort før' idtedet for og bare si på en litt ordentlig måte at malle er sånn og sånn, er du klar for det. Det er sikkert vell ment, men det blir iallefall ikke lagt fram på mest mulig konstruktiv måte alltid, og basert på flere andre som har svart her så er det tydeligvis ikke bare jeg som ser det. (det gjelder forsåvidt ikke bare malle, men like greit og bruke det eksempelet siden det er det som blir gjelder her)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damned if you do, damned if you don't.

Jeg har prøvd begge versjonene av hvordan det er med AK. Ett liv jeg syns er enkelt med den (for det syns jeg) for folk reagerte sterkt på at det var "usakelige" innlegg for det var jo ikke slik.

Og når jeg har tatt litt i for å "skremme" litt. Er de så lettskremmte over at jeg illustrerer det værste du kan få i en AK så er det kanskje ikke rasen? Men da blir folk sure også, for da er man ikke "realistisk".

Og dette er grunnen til at jeg har sluttet svare i rasestråder. Det vil alltid være noen som har ett annet syn, noen som glorifisere, noen som forteller sannheten fra sitt ståsted osv osv. Det beste du kan gjøre er å begynne sende mail med flere oppdrettere og evt besøke de som har tid til det og dermed danne deg ett eget inntrykk fra flere kanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damned if you do, damned if you don't.

Jeg har prøvd begge versjonene av hvordan det er med AK. Ett liv jeg syns er enkelt med den (for det syns jeg) for folk reagerte sterkt på at det var "usakelige" innlegg for det var jo ikke slik.

Og når jeg har tatt litt i for å "skremme" litt. Er de så lettskremmte over at jeg illustrerer det værste du kan få i en AK så er det kanskje ikke rasen? Men da blir folk sure også, for da er man ikke "realistisk".

Og dette er grunnen til at jeg har sluttet svare i rasestråder. Det vil alltid være noen som har ett annet syn, noen som glorifisere, noen som forteller sannheten fra sitt ståsted osv osv. Det beste du kan gjøre er å begynne sende mail med flere oppdrettere og evt besøke de som har tid til det og dermed danne deg ett eget inntrykk fra flere kanter.

Det er tydelig vis ikke bare den ene siden som overreagere ;) Jeg snakker ikke overhodet om komentarer om drifter, bruksområder osv, for det er i aller høyeste grad relevant..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig vis ikke bare den ene siden som overreagere ;) Jeg snakker ikke overhodet om komentarer om drifter, bruksområder osv, for det er i aller høyeste grad relevant..

Og jeg tenkte ikke på ditt innlegg overhode :)

Det var en generell bemerkning til hva jeg ser i rasetråder.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så absolutt relevant å illustrere worst case scenario! Og det er definitivt relevant å prøve å beskrive sitt eget syn på rasen og hvordan den fungerer, både i og utenfor trening. Jo mer jo bedre, spør du meg! Hva så om folk er uenige? Det er jo bare bra, det viser desto bedre at en og samme rase ikke oppfattes å fungere likt for ulike folk. Men det er forskjell på å si "rasen X har slike-og-slike egenskaper som gjør at den kan oppføre seg slik-og-slik, så se opp for dette-og-dette" og å si "siden du bare har rase Y og ikke har trent særlig lenge kan du ikke forstå hvor mye slit det er med rase X... (rase Z derimot...)"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damned if you do, damned if you don't.

Jeg har prøvd begge versjonene av hvordan det er med AK. Ett liv jeg syns er enkelt med den (for det syns jeg) for folk reagerte sterkt på at det var "usakelige" innlegg for det var jo ikke slik.

Og når jeg har tatt litt i for å "skremme" litt. Er de så lettskremmte over at jeg illustrerer det værste du kan få i en AK så er det kanskje ikke rasen? Men da blir folk sure også, for da er man ikke "realistisk".

Og dette er grunnen til at jeg har sluttet svare i rasestråder. Det vil alltid være noen som har ett annet syn, noen som glorifisere, noen som forteller sannheten fra sitt ståsted osv osv. Det beste du kan gjøre er å begynne sende mail med flere oppdrettere og evt besøke de som har tid til det og dermed danne deg ett eget inntrykk fra flere kanter.

:lol: You're damned Jeanette!

Men det er jo ikke lett vedr beskrivelser. Noe jeg synes er helt fantastisk ville noen annen synes er helt pyton. Jeg snakker feks om at jeg elsker livate hunder, en annen sier at ja det liker jeg også. Men det jeg synes er livat synes kanskje den andre er helt uutholdelig aktivt - men vi bruker samme ord og mener forskjellige ting. Sånn oppstår misforståelser simpelthen, så jeg har stor tro på mye kontakt med ulike oppdrettere/miljøer slik at "ordbruk" liksom midler seg ut til et helhetsinntrykk slik at man kan vurdere om en rase er noe man kan leve med eller ei. Det er ihvertfall det fornuftige tror jeg.. ikke at jeg selv har gjort det bestandig da.. (jeg har nok lettere for å tilpasse meg hunden enn å gi slipp på den, men det har vært varierende grad av trivsel med de ulike hundene jeg har hatt opp igjennom årene, skal innrømme det. Men jeg har aldri vantrivdes med noen av hundene jeg har hatt heller, unntatt Tomsingen en periode. Lille basenji og Strider og schäferblandingen jeg hadde, er dog de 3 favorittene uten tvil)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noenganger lyst å si at Balrog er klin gæern :lol:

Men kan man si sånt da? :P

Høres ut som han er skikkelig ille, men mye er jo koselig ille. Som å bli snackattacked med kelpielove man trenger hjelp med å komme seg levende fra! :lol:

(Edit utdype: Altså, han har så mye personlighet og det er mer liv rundt han. Det betyr ikke at han ikke ligger å sover store deler av dagen når det ikke skjer noe, for det gjør han.)

Til litt mer alvor så vet jeg ikke om Øivind hadde beholdt han om jeg dør, som han garantert hadde gjort med Ellie.

B fortjener / trenger med aktivisering enn det han hadde fått da. Og nei han er ikke den letteste hunden å ha, det er ti ganger lettere å finne pass til Ellie. Men han er lett for meg å ha! :)

Huff det er vanskelig å svare i rasetråder, føler jeg må ta så mange forbehold for ikke å bli misforstått.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra rundt på ulike treninger og stevner for å bygg deg opp et nettverk med folk som aktivt driver med rasene du lurer på. Be de beskrive hvorda hunden er i hverdagen, ikke se deg blind på hvordan de er i trening. Alle de rasene du lurer på kan du bruke innenfor de grenene du ser på. Jeg vet ikke om kelpien er noe særlig i bitearbeid, men alt det andre kan den gjøre.

Finn ut hva de mener er svakhetene og styrkene til det individet de har og rasen. Igjen se deg ikke blind på hvor fantastisk de sier hunden er å jobbe med. Men hør på svakhetene, kan de gi et nyansert bildet av hunden. Det er sånn du kan danne deg et bilde av rasen.

Jeg tror ikke du får problemer med å gi noen av rasene den aktiviteten de trenger i form av trening, men du bør tenke på hvordan hverdagen er med de ulike rasene. For uansett hvordan man vender på det er det flest hverdager selv om du trener mye.

Jeg har hatt en hund tidligere med mye skarphet, forsvar og drifter(og han var ikke en malle), han var virkelig rå å jobbe med, men det var en slitsom hund å ha i hverdagen for han måtte hele tiden være under kontroll, jeg måtte ha oversikt over alt som skjedde rundt, og det var heller ikke en hund jeg kunne oerlate til særlig mange når jeg trengt pass.

Denne gangen har jeg valgt en kelpie og en av grunnen var nettopp at jeg ikke ønska en hund som var så skarp, men jeg ønska en hund med mye intensitet og iver. En som er såpass gal at når man tenker det går ikke en runde til så kjører den på en runde til. Jeg tror kelpien passer inn i dette. Nå er Arya bare 8 uker s ingen vet hva som skjer. Men jeg synes fordelen med en kelpie, av det jeg har sett, er at det er den sosiale biten som dominerer i en pressa situasjon. Kan man ikke dele ut kjærlighet så hopper mann unna. Det er noe helt annet en en hund som hopper en meter frem og sier kom igjen jeg tar den utfordringa.

Jeg tror også grunnen til at flere her prøver å gjøre deg obs på hva som ligger i en skarp hund med mye drifter er at det er så lett å se seg blind på hvor rå de er når de jobber. Det er mulig at du vil få litt mindre av den "råheten" hvis du velger noe som er litt mildere. Men du øker sjansen for et lettere hundehold i hverdagen, og du kan også få en hund det faktisk er lettere å jobbe med som igjen kan gi deg bedre resultater i konkurranser. Tenk på at på de mest ekstreme typene balanserer du i trening på en hårfin line, du har så lite feilmargin å gå på før det tipper feil vei. Det er ikke alltid lettest å trene det som er heitest.

Jeg synes også at de som er mest ekstreme fortjener eiere som faktisk vet hva de går til og har opparbeidet seg den kompetansen de bør ha.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått inntrykk av at man kan finne veldig mye forskjellig innen de fleste raser, og da også kelpien, og naturligvis vil man da få ulike rasebeskrivelser avhengig av hvem man snakker med (sånn sett veldig greit å snakke med oppdrettere, da de gjerne har hatt en del individer). Og personlig vil jeg helst også få andre enn eierens beskrivelse av en hund, for altså, jeg synes generelt at folk kanskje er litt for flinke til å glorifisere hundene sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått inntrykk av at man kan finne veldig mye forskjellig innen de fleste raser, og da også kelpien, og naturligvis vil man da få ulike rasebeskrivelser avhengig av hvem man snakker med (sånn sett veldig greit å snakke med oppdrettere, da de gjerne har hatt en del individer). Og personlig vil jeg helst også få andre enn eierens beskrivelse av en hund, for altså, jeg synes generelt at folk kanskje er litt for flinke til å glorifisere hundene sine.

Jeg er helt enig med deg, men jeg synes det er enkelte oppdrettere som heller ikke er så flinke til det. Så min erfaring er at det er lurt å spørre rett ut hvilke svakheter de synes hunden har. For har du et nyansert bilde av hunden din tar det deg ikke lang tid å redgjøre for svakhetene. Hvis du bare forteller hvor fantastisk den er blir det for meg en indikator på at man ikke har et veldig nyansert syn. Særlig oppdrettere bør være bevisste på svakhetene hos sine hunder. Alle de gode kvalitetene er det uansett alltid lettere å finne ut av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, men jeg synes det er enkelte oppdrettere som heller ikke er så flinke til det. Så min erfaring er at det er lurt å spørre rett ut hvilke svakheter de synes hunden har. For har du et nyansert bilde av hunden din tar det deg ikke lang tid å redgjøre for svakhetene. Hvis du bare forteller hvor fantastisk den er blir det for meg en indikator på at man ikke har et veldig nyansert syn. Særlig oppdrettere bør være bevisste på svakhetene hos sine hunder. Alle de gode kvalitetene er det uansett alltid lettere å finne ut av ;)

Nei, det er det da.. Samme inntrykket har jeg, og selv når de blir spurt rett ut synes jeg det er mange som vrir seg litt unna. Så ja, det skal ikke være lett å orientere seg!

(Og jeg sliter skikkelig med å forstå hvorfor folk har så store problemer med å snakke negativt om egne hunder, er det for å skjerme seg selv, oppdretteren eller hva? Jeg skjønner at det ikke er så veldig god reklame for en oppdretter om valpekjøperne legger ut om hundens negative sider, og kanskje ikke for seg selv heller, men så lenge det man sier er sant (det må jo bli ut i fra egen tolkning for så vidt, så der ser jeg jo at det kan oppstå uenigheter) og man ikke begynner å fordele skyld, så ser jeg ikke det store problemet?)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til topic:

Jeg har ikke hatt noen av rasene, men er jo i hundemiljøer der man finner dem og har noen inntrykk. Noen ganger tror jeg inntrykk kan være like mye verdt som uttalelser fra "rase entusiaster". Men jeg må presisere at dette er mine personlige inntrykk, ikke noen statistiske resultater ;)

Kelpie: Jeg liker arbeidsmoralen deres. De jobber til de dauer! :lol: Men jeg synes mange er veldig pysete. De kan godt være skuddfaste og alt sånn, men det skal ikke mye press til før de "går i kjelleren" eller synes folk er skumle. Man ser ofte de som er helt over seg av glede ved å hilse på folk, noe som egentlig handler om at de er veldig underdanige og MÅ smiske fordi de egentlig synes det er litt ekkelt. Jeg synes sånt er slitsomt...

Belger: Jeg har møtt mange terver som er skeptiske til folk. I motsetning til kelpie har disse tervene ikke blitt "hysterisk glade", men heller prøvd å trekke seg unna. Jeg opplever de som fine arbeidshunder :)

Malle: De jeg kjenner er enkle og ukompliserte både på trening og i hverdagen. De gir jernet på trening og er rolige koseklumper ellers ;) Men vet om et par ganske skarpe hunder som egentlig ikke fungerer som familiehunder, men kun er arbeidshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie: Jeg liker arbeidsmoralen deres. De jobber til de dauer! :lol: Men jeg synes mange er veldig pysete. De kan godt være skuddfaste og alt sånn, men det skal ikke mye press til før de "går i kjelleren" eller synes folk er skumle. Man ser ofte de som er helt over seg av glede ved å hilse på folk, noe som egentlig handler om at de er veldig underdanige og MÅ smiske fordi de egentlig synes det er litt ekkelt. Jeg synes sånt er slitsomt...

Hadde veldig lyst til å kommentere dette. Jeg vet dette er din personlige meningen, men du har kanskje møtt de man ikke avler videre på? For all annet statestikk tilsier noe annet med tanke på rundering, Korad o.l. :)

Det hadde jaggu ikke lagt så mange i norges toppen eller sverige i bruks om dette var tilfellet. Du beskriver en AK som ikke er ønskelig eller typisk.

Om de var så sosialt usikre som du beskriver så hadde aldri de fungert i rundering.

Og ja jeg er klar over at dette er dine personlige meninger, men jeg lurer jo også på hvem du har truffet og hvor mange.

Men desverre så fins det oppdrettere som ikke tar hensyn til de svake individene og avler videre på dette også, som ialle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er svært få som egentlig trenger malle jeg, og at de som bør kjøpe malle er folk som har hatt rottweiler/dobermann/belger/schäfer og som fremdeles ønsker seg MER. Jeg tror ikke du vil bli skuffet over kapasiteten i en god groenendael eller tervueren, mest sannsynlig vil de være mer enn nok for deg og ditt bruk. Kelpie også, for all del - de virker som herlige, arbeidssomme og vennlige små vesen. Men malle? Ikke nødvendig til ditt bruk pr i dag. Tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...