Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Yep - hvis man skal velge rase kun utifra helse - fysisk helse. Den psykiske hopper vi glatt bukk over nå. Hva skal man velge?

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint in

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer ve

Jeg hadde en blanding av newfoundlender og labrador. Hun ble 16,5 år og var aldri syk. Eneste gangen hun var hos vet. utenom vaksiner var at hun hadde fått et kotelettben som ble kastet til henne. Det

Skrevet

Selv om jeg kanskje gir ett annet inntrykk iblandt :lol: Så vil jeg si at AK er en svært fysisk frisk rase.

Skrevet

Dette burde vi spurt Agria og andre selskaper om, siden de fint setter opp prisen på dem som ikke er det :huh:

Min rase hadde kommer bra ut om det ikke hadde vært for kreften, tror jeg..

  • Like 1
Skrevet

Har inntrykk av at mange jaktraser, mynder, terriere og spisshunder er mange ganske så fysisk friske raser.

Noen raser har en eller få sykommer man bør være obs på som har ganske store konsekvenser for individet som får sykdommen. Andre raser har litt fler sykdommer, men hvor ingen får alvorlige konsekvenser for individet. Hvem av to slike raser er den friskeste?

Noen raser har svært dårlige statistikker fordi de er fåtallige, er lite testet osv Andre raser har svært gode statistikker der mange individer er testet. Det er som regel de rasene som sliter/har slitt med litt rusk som er flinke til å teste. Så de som sier rasen sin er "frisk" har kanskje egentlig ikke noe grunnlag for å si det?

Min egen rase er jo stort sett frisk. HD/AD er så og si ikke eksisterende. I OFA er den en av de aller "friskeste" på det punktet, og grunnlaget er godt med flere tusen hunder som er røntget.

Men det er litt grums på øyne i rasen. Forskjellige ting de kan være angrepet av. Men de aller fleste er også friske her. Men få i N/S/FIN er testet i forhold til populasjonens størrelse (liten prosentandel)

Andre ting er også registrert. Men alt i alt vil jeg si at Siberian Husky er en av de friskeste rasene som helhet.

Skrevet

Har inntrykk av at mange jaktraser, mynder, terriere og spisshunder er mange ganske så fysisk friske raser.

Noen raser har en eller få sykommer man bør være obs på som har ganske store konsekvenser for individet som får sykdommen. Andre raser har litt fler sykdommer, men hvor ingen får alvorlige konsekvenser for individet. Hvem av to slike raser er den friskeste?

Noen raser har svært dårlige statistikker fordi de er fåtallige, er lite testet osv Andre raser har svært gode statistikker der mange individer er testet. Det er som regel de rasene som sliter/har slitt med litt rusk som er flinke til å teste. Så de som sier rasen sin er "frisk" har kanskje egentlig ikke noe grunnlag for å si det?

Min egen rase er jo stort sett frisk. HD/AD er så og si ikke eksisterende. I OFA er den en av de aller "friskeste" på det punktet, og grunnlaget er godt med flere tusen hunder som er røntget.

Men det er litt grums på øyne i rasen. Forskjellige ting de kan være angrepet av. Men de aller fleste er også friske her. Men få i N/S/FIN er testet i forhold til populasjonens størrelse (liten prosentandel)

Andre ting er også registrert. Men alt i alt vil jeg si at Siberian Husky er en av de friskeste rasene som helhet.

Godt spørsmål, hva med raser hvor kun noen få prosent hd-røntges. Er de dermed "friske" fordi man "ikke behøver" og røntge?

Skrevet

v e t e r i när vård för h u n d a r u p p t i l l

1 2 år s ål d e r för säk ra d e i A g r i a s

d a t a b a s u n d e r 1 9 9 5 o c h 1 9 9 6 .

R a s e rn a är ra n g o rd n a d e e f t e r

r i s ke n 1 9 9 6 .

R i s k för k o s t s a m v e t e r i när vår d

( p r o c e n t )

R a s 1 9 9 5 1 9 9 6

Hög r i s k

B o x e r 2 5 , 9 2 6 , 0

I r län d s k v a r g h u n d 2 1 , 1 2 4 , 1

G ra n d D a n o i s 2 6 , 7 2 3 , 9

D o b e r m a n n 2 1 , 4 2 2 , 9

R i e s e n s c h n a u z e r 2 2 , 0 2 2 , 0

B e rn e r s e n n e n h u n d 2 1 , 2 2 1 , 4

A i r e d a l e t e r r i e r 2 1 , 2 2 1 , 2

R o t t w e i l e r 2 1 , 2 2 1 , 2

M e l l a n s c h n a u z e r 1 9 , 3 2 0 , 3

F l a t c o a t e d r e t r i e v e r 1 8 , 3 1 9 , 9

V a n l i g a h u n d r a s e r

E n g e l s k

c o c k e r s p a n i e l 1 9 , 4 1 8 , 2

C a v a l i e r K i n g

C h a r l e s s p a n i e l 1 6 , 6 1 6 , 8

S c häf e r 1 5 , 2 1 5 , 5

E n g e l s k

s p r i n g e r s p a n i e l 1 4 , 5 1 5 , 2

L a b r a d o r re t r i e v e r 1 3 , 5 1 4 , 0

G o l d e n re t r i e v e r 1 3 , 6 1 3 , 8

P u d e l , m e l l a n / d vär g 1 3 , 2 1 3 , 4

Ta x ( k o r t hår i g /

s t räv hår i g ,

n o r m a l s t o r l e k ) 1 0 , 6 1 1 , 0

B l a n d r a s 9 , 4 9 , 9

D re v e r 8 , 7 8 , 9

Låg r i s k

N o r s k b u h u n d 1 0 , 3 7 , 8

S c h i l l e r s töv a r e 7 , 9 7 , 6

Jäm t h u n d 7 , 0 7 , 5

H a m i l t o n s töv a r e 7 , 7 7 , 1

G råh u n d 7 , 0 6 , 2

S i b e r i a n h u s k y 5 , 4 5 , 6

K a re l s k b jörn h u n d 5 , 6 5 , 4

S mål a n d s s töv a r e 5 , 0 5 , 2

F i n s k s p e t s 5 , 1 3 , 8

N o r r b o t t e n s p e t s 3 , 4 2 , 4

Skrevet

Fikk ikke til skikkelig tabell jeg... Den nyeste rapporten skal være klar til høsten, og vil gå fra 96-2006.

OT: Int; iflg Agria er disse rasene overrepresentert med DCM diagnose : airedale terrrier, boxer, cocker spaniel, doberman, newfoundlandshund, st. bernhardshund och storpudel.

Så storpuddel har mer DCM enn GD, som liksom er en av hjerterasene.. Snedig.

  • Like 1
Skrevet

Fikk ikke til skikkelig tabell jeg... Den nyeste rapporten skal være klar til høsten, og vil gå fra 96-2006.

Problemet med det tabellen er jo at mange av de mer aktive rasene scorer høyt pga skader. Eks så er ikke kuttskader uvanlig på AK når de jobber i skogen, eller generellt korthårs hunder som løper hardt i skauen på "jobb" som Pointere o.l.

Skrevet

Problemet med det tabellen er jo at mange av de mer aktive rasene scorer høyt pga skader. Eks så er ikke kuttskader uvanlig på AK når de jobber i skogen, eller generellt korthårs hunder som løper hardt i skauen på "jobb" som Pointere o.l.

Sant nok, men man kan kjøpe detaljene til undersøkelsen, der det står nøyaktig hvorfor hundene måtte til vet, og da kan man se om det er pga sykdom eller skader.. Det samme med levealder/dødsårsak.

Skrevet

Syntes å huske at Norsk Lundehund skal være en av de friskeste rasene.

nei nei... de er overhode ikke friske... Rammes ikke de ganske ofte av en salgs HIV? dessuten er de vistnok svært sensitive for alt mulig rart...

Skrevet

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer :D Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer veldig godt ut av det hvertfall?

  • Like 4
Skrevet

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer :D Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer veldig godt ut av det hvertfall?

Kanskje pga det er de man har oversikt på ;)

Jeg har ikke satt meg inn i noen annen rase på lik linje som den jeg driver oppdrett av. Og ingen av de jeg har hatt tidligere har vært like friske ergo: jeg annser de ikke som en frisk rase. Sch har sine problemer, labbisen hadde mye øre problemer, sleit med poter o.l. som ikke er ukjent. Springeren hadde mye det samme + kløe.

Skrevet

nei nei... de er overhode ikke friske... Rammes ikke de ganske ofte av en salgs HIV? dessuten er de vistnok svært sensitive for alt mulig rart...

HIV?? Eh nei, ikke noe som ligner litt engang.. Lundehunder er derimot utsatte for å få IL, som er en mage/tarmsykdom, som utløses av for mye fett i kosten. Så de tåler mindre fett enn andre raser. Annen sensitivitet på rasebaseis har jeg ikke hørt om.

Skrevet

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint inni den glossy posen :lol:

Edit: Se hva jeg googlet fram :D

  • Like 6
Skrevet

HIV?? Eh nei, ikke noe som ligner litt engang.. Lundehunder er derimot utsatte for å få IL, som er en mage/tarmsykdom, som utløses av for mye fett i kosten. Så de tåler mindre fett enn andre raser. Annen sensitivitet på rasebaseis har jeg ikke hørt om.

nei, det var derfor det stod et spørsmålstegn bak :P For jeg har egentlig ikke peil...mente jeg hadde lest det!

MEn naboen min har to stk og hun har nettopp mistet en hund til en sykdom som vistnok rammet mange lundehunder... og hun fortalte altså at rasen ikke er frisk...

Skrevet

Hos collier: CEA; collie eye anomaly ("choroidal hypoplasia") er en recessivt nedarvet defekt i øyet som forårsaker underutvikling av årehinnen (choroid) som ligger under øyets netthinne (retina). Forekomsten av CEA ligger på rundt 75-90% i collie-rasen.CEA i alvorlige former (colobom, netthinneavløsning) kan forårsake blindhet. Der finnes nå gentest. Collier kan også ha en genetisk defekt som gjør at rammede hunder ikke tåler en rekke medisiner. Man regner med at så mange som 3 av 4 kan ha denne gen-feilen. MDR1, "Multi Drug Resistance 1", er en mutasjon i genet MDR1. Dette genet koder et protein (P-glycoprotein) som er ansvarlig for å bryte ned giftstoffer i hjernen. Når denne prosessen feiler vil giftstoffer konsentreres i hjernen istedetfor å bli fraktet bort som hos normale dyr, og forgiftning kan oppstå. I tillegg har langhårsrasen en del HD. For øvrig er collien en ganske frisk rase fysisk.

Hos en del pointere/vorsteh: spondylose, HD. Hos samojed: våteksem, HD, allergier inkl fødeallergier. Labrador: Artroser, inkl HD. En del større raser har som kjent hjerteproblemer -feks har 7 % av doberman DCM i hjertet. Som kan medføre plutselig hjertedød i ung alder.

Uansett rase kan vel de fleste få alvorlige infeksjoner som livmorbetennelser, og ulike kreftsykdommer med økende alder. Samt livsstilsykdommer hvis de "skjemmes bort" med for mye mat og for lite mosjon.

Skrevet

nei, det var derfor det stod et spørsmålstegn bak :P For jeg har egentlig ikke peil...mente jeg hadde lest det!

MEn naboen min har to stk og hun har nettopp mistet en hund til en sykdom som vistnok rammet mange lundehunder... og hun fortalte altså at rasen ikke er frisk...

IL (intestinal lymfangiektasi)

Norsk Lundehund har en sykdom som forekommer på anslagsvis 1 av 10 lundehunder i Norge. Dette anslaget er basert på praktisk erfaring da det ikke foreligger statistikk på dette i dag. Norsk Lundehundklubb bruker, etter anbefaling fra Norges Veterinærhøgskole, navnet Intestinal Lymfangiektasi (IL) på sykdommen. Navnet ”lundehundsyken” eller ”lundehunsyndromet” har også vært brukt. Dette navnet er vi ikke så glad for. Veterinærer som ikke kjenner rasen, har hatt en tendens til å diagnostisere lundehundsyken på enhver lundehund som har kommet inn med mage-tarm-symptom, og dermed har en del hunder blitt behandlet feil. Sykdommen er dessuten kjent fra andre hunderaser og helt andre arter enn hund. IL er kjent fra en rekke hunderaser, blant annet Shäfer, Grønlandshund, Grosser Münsterlender, Engelsk setter og tilfeldig i de fleste hunderaser. Sykdommen er kjent fra storfe og forekommer hos mennesker.

Intestinal lymfangiectasi (IL) er en tilstand der lymfesystemene i kroppen og da særlig den delen av lymfesystemet som ligger rundt tarmen, ikke fungerer og blokkes til slik at lymfe lekker fra lymfeårene og ut i tarmen og i omkringliggende vev. Dette kan enten skyldes medfødt unormal utvikling av lymfekarene, resultat av betennelsesreaksjon, eller en svulst. Man har i dag ikke holdepunkt for å si at IL hos lundehund er en medfødt tilstand.

  • Like 1
Skrevet

Godt spørsmål, hva med raser hvor kun noen få prosent hd-røntges. Er de dermed "friske" fordi man "ikke behøver" og røntge?

Mitt ståsted sier nei.

Man har ikke noe grunnlag for å hevde at hunden er frisk, når svært få er undersøkt. Uansett sykdom man vet kan forekomme i rasen.

Med annet en annen kennelklubb/register med sterke "linjebånd" til rasen der den ikke blir testet kan underbygge tilstanden. Som f.eks. med HD på Siberian Husky. Svært få tester her til lands, men med et veldig godt statistisk grunnlag fra USA - så føler jeg meg allikevel sikker nok til å hevde at det så og si er ikke eksisterende på rasen. Og om jeg skal snevre inn til linjer, så der det de linjene mine hunder tilhører som er flittigst til å teste både her til lands og i andre land, inkl USA.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...