Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne det umulige?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jepp den er verre på golden enn lab, selv på noe så banalt som HD/AD. De avler faktisk enda på C-albuer på golden, det godtas av NRK.... Og da har vi jo ikke begynt å se på ting som allergier/difuse kløer, øye-problemer, leddproblemer og kreft.

Langhårsrøyting synes jeg er ille, har aldri vært sånn langhårshund-person :P Hehe. Nabobikkja er en herlig golden, men sånn som hun ser ut når jeg har gått tur med henne, sammenliknet med labben min? Aldri om jeg hadde orket all den dritten inn i huset :P Skulle jeg hatt golden ville det vært en jaktgolden, men det føler jeg ikke jeg "kan ha" med full jobb, skole og personlige hobbier å ta vare på. Jeg vil "bare ha en hund" som jeg kan gå tur med og trene triks med, ikke noe hardbarka brukshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Labradoooooooodle .

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig føreror

Da tar du feil Den er så absolutt ikke dårligere, men den kan være litt striere.

  • 7 months later...

Ehmmmmm nå har jeg gått gjennom litt og tenkt litt og...

Jaktlabrador er liksom det ultimate - men jeg er redd det blir for mye. Jeg skal trossalt ha et liv som innebærer 8-16 jobb.

Vorsteh av trekklinjer/"Ella-type-hund" er også noe som frister sinnsykt, men ... oddsen for å få noen som er som Ella-ish er jo ikke større enn noen prosentpoeng. Igjen er jeg rett for å få et stressdyr som jeg ikke trives med.

Det tryggeste er jo en Labrador "au natural", men jeg vil ikke ha mer ymse leddplager :(

Jeg vil ha gemyttet til Labradoren i en Vorstehkropp.

EDIT: Ja også er jeg litt sånn "hmmm kan greyhound være noe"? men faller alltid tilbake på disse blandingene mellom vorsteh, greyhound og husky. Veldig usikker på typisk greyhound-gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksen røntget labrador, så vet du jo i det minste helsestatus..

Bikkja er røntga A/A men vi har allikevel vært plaga... Djervekvinnen her inne fikk jo en voksen dobermann som fikk kne-plager etterhvert. Rottweiler sies også å plages mye med korsbåndet. Tunge hunder generelt.

Røyt er ikke så farlig, det er pelslengden som er verst. Ble helt kurert av den engelsk springer spanielen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei grunnen til at jeg "ikke vil ha labrador" er pga labradoren min som har et fullstendig dust kneledd. Korsbånd og menisk er helt kanon gåent. Og jeg har litt "ledd-traume" nå ifht tunge hunder og voldsom lek. Ser for meg korsbåndet går for hver eneste brå sving...

Håper derfor på en funksjonell labrador-ish hund et sted der ute :)/>

Og flat er uaktuelt både pga pels og gemytt. Gjelder det meste av retrievers. Kun labrador er interessant (evt i jaktvariant).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg skjønner godt at hun ikke vil ha flat... :whistle:

Leste hele tråden for første gang nå skjønner du, og der stod det mest om røytingen - selv om jeg kunne tenke meg at det er helse som er viktigst for deg nå! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Ja også er jeg litt sånn "hmmm kan greyhound være noe"? men faller alltid tilbake på disse blandingene mellom vorsteh, greyhound og husky. Veldig usikker på typisk greyhound-gemytt.

Den tanken er ikke dum. Tro meg, hadde du møtt Nitro hadde du blitt helfrelst. :) (ja jeg er så sikker) Du trenger vel ingen blanding. Tror det er fordi du har møtt et godt eksemplar av typen som du er forelsket i. :D Hva er det du er usikker på når det kommer til gemyttet? Det er et veldig godt gemytt på dem, sånn generellt. Trivelig, humoristisk, lykkelig, entusiastisk, aktive, liker folk, barn og hunder. De trenger ikke være så store heller. Nitro sin mor er feks. bare 69 cm i høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle fått til et treff! :D jeg kjenner personlighet og atferd til greyhounds er meg helt ukjent, om det er kjønnsforskjeller etc.

Men det er ikke korsbåndskader på greyhound? I samme grad som doberman, rottweiler, staff, berner sennen, etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er veldig åpen for et treff :D

*sorry for nå ha du putta på penger på meg fnis*

Mange blir overrasket over at de er så åpne og glade. Mange ser dem i en utstillings setting feks. og da er de gjerne litt i sin egen verden og kobler ut omverdenen. Noen er ikke glad i utstillingsmiljøet heller, med mye støy og bråk.

Jeg har sett veldig mange ulike hunder, og ingen som oppfører seg som Nitro. Han stråler ren lykke når han løper løs ute, hopper rundt som en antilope krysset med kanin med et eneste stor glis. Man kan ikke annet enn å se og le. :)

Jeg har ikke hørt om korsbåndskader på rasen nei. Det er ikke vanlig. De kan være utsatt for magedreining og hjertelidelse, noen epelepsi. Noen kan ha dårlig hud som revner lett. Det har jeg selv aldri opplevd på Nitro, og han er mye i skog og mark. Det sies at det er en sykdom det også, men dette er noe "folket i gamet" vet lite om. (har selv lest om dette på nett) Generellt sett er rasen ganske så frisk.

Det er ikke veldig store forskjell på kjønn, annen enn de vanlige kjønnsforskjellene. De er ikke kjent for å være hunde/kjønns agressive, og de går godt i flokk. Men som alle hunder, vil det være pregning og kjemi som kan få en hund til å reagere. Nitro feks. kommer ikke godt overens med min veninnes hund, fordi han er ganske pågående og bjeffete. Da blir Nitro sur og sier ifra tilbake, type bjeff/knurr og vise tenner. Han har aldri bitt noen eller slosst.

Nå har jeg vært veldig aktiv i skog og mark med han, i all slags vær, så han er overhodet ingen pyse som mange kan tro om rasen. Han elsker å grise seg til, rulle i gjørme, bade i havet om vinteren, ligge i snøen osv osv. Han hater klær og blir med meg ut uansett vær. Veldig kjekt det. :)

Men man må ta hensyn til at de har kort pels, og man må bruke dekken ved lite aktivitet om vinteren eller hvis det er veldig kaldt.

Og så slipper jeg han ikke løs på områder som feks. fjell med stup, steinurer osv. fordi han har en tendens å plutselig få raptus og løper alt han klarer rundt i ring, uansett hvilke forhold det er. så da må man passe på.

Menmen, Nitro er Nitro da. Jeg er veldig spent på å bli kjent med ett nytt individ til neste år (forhåpentlig vis)

Send meg PM om du er mer intr! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en tispe på 15 mnd HD/AA fri som skal selges nå. Sjokoladebrun, veldig pen hund, men ikke i utstillingskondisjon. Slank aktiv sak på 24 kg. Om du tilfeldigvis er intressert i en frisk unghund akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååååååhhhhhhhhhh hvorfor er hun 6 mnd for tidlig? Jeg er forsåvidt åpen for å være LITT impulsiv, men jeg er helt i innspurten av mastergraden min nå, og fra og med Januar 2013 til og med Mai 2013 skal jeg pendle Norge-Sverige annenhver uke (samt påregnes en del reiser utenlands med konferanser) og fullføre skrivingen av oppgaven i fulltid. Det går jo bare ikke an da :cry:

Så en sånn fin slank Labrador på Bærums Verk i dag *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...