Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne det umulige?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jepp den er verre på golden enn lab, selv på noe så banalt som HD/AD. De avler faktisk enda på C-albuer på golden, det godtas av NRK.... Og da har vi jo ikke begynt å se på ting som allergier/difuse kløer, øye-problemer, leddproblemer og kreft.

Langhårsrøyting synes jeg er ille, har aldri vært sånn langhårshund-person :P Hehe. Nabobikkja er en herlig golden, men sånn som hun ser ut når jeg har gått tur med henne, sammenliknet med labben min? Aldri om jeg hadde orket all den dritten inn i huset :P Skulle jeg hatt golden ville det vært en jaktgolden, men det føler jeg ikke jeg "kan ha" med full jobb, skole og personlige hobbier å ta vare på. Jeg vil "bare ha en hund" som jeg kan gå tur med og trene triks med, ikke noe hardbarka brukshund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Labradoooooooodle .

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig føreror

Da tar du feil Den er så absolutt ikke dårligere, men den kan være litt striere.

  • 7 months later...

Ehmmmmm nå har jeg gått gjennom litt og tenkt litt og...

Jaktlabrador er liksom det ultimate - men jeg er redd det blir for mye. Jeg skal trossalt ha et liv som innebærer 8-16 jobb.

Vorsteh av trekklinjer/"Ella-type-hund" er også noe som frister sinnsykt, men ... oddsen for å få noen som er som Ella-ish er jo ikke større enn noen prosentpoeng. Igjen er jeg rett for å få et stressdyr som jeg ikke trives med.

Det tryggeste er jo en Labrador "au natural", men jeg vil ikke ha mer ymse leddplager :(

Jeg vil ha gemyttet til Labradoren i en Vorstehkropp.

EDIT: Ja også er jeg litt sånn "hmmm kan greyhound være noe"? men faller alltid tilbake på disse blandingene mellom vorsteh, greyhound og husky. Veldig usikker på typisk greyhound-gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksen røntget labrador, så vet du jo i det minste helsestatus..

Bikkja er røntga A/A men vi har allikevel vært plaga... Djervekvinnen her inne fikk jo en voksen dobermann som fikk kne-plager etterhvert. Rottweiler sies også å plages mye med korsbåndet. Tunge hunder generelt.

Røyt er ikke så farlig, det er pelslengden som er verst. Ble helt kurert av den engelsk springer spanielen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei grunnen til at jeg "ikke vil ha labrador" er pga labradoren min som har et fullstendig dust kneledd. Korsbånd og menisk er helt kanon gåent. Og jeg har litt "ledd-traume" nå ifht tunge hunder og voldsom lek. Ser for meg korsbåndet går for hver eneste brå sving...

Håper derfor på en funksjonell labrador-ish hund et sted der ute :)/>

Og flat er uaktuelt både pga pels og gemytt. Gjelder det meste av retrievers. Kun labrador er interessant (evt i jaktvariant).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg skjønner godt at hun ikke vil ha flat... :whistle:

Leste hele tråden for første gang nå skjønner du, og der stod det mest om røytingen - selv om jeg kunne tenke meg at det er helse som er viktigst for deg nå! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Ja også er jeg litt sånn "hmmm kan greyhound være noe"? men faller alltid tilbake på disse blandingene mellom vorsteh, greyhound og husky. Veldig usikker på typisk greyhound-gemytt.

Den tanken er ikke dum. Tro meg, hadde du møtt Nitro hadde du blitt helfrelst. :) (ja jeg er så sikker) Du trenger vel ingen blanding. Tror det er fordi du har møtt et godt eksemplar av typen som du er forelsket i. :D Hva er det du er usikker på når det kommer til gemyttet? Det er et veldig godt gemytt på dem, sånn generellt. Trivelig, humoristisk, lykkelig, entusiastisk, aktive, liker folk, barn og hunder. De trenger ikke være så store heller. Nitro sin mor er feks. bare 69 cm i høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle fått til et treff! :D jeg kjenner personlighet og atferd til greyhounds er meg helt ukjent, om det er kjønnsforskjeller etc.

Men det er ikke korsbåndskader på greyhound? I samme grad som doberman, rottweiler, staff, berner sennen, etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er veldig åpen for et treff :D

*sorry for nå ha du putta på penger på meg fnis*

Mange blir overrasket over at de er så åpne og glade. Mange ser dem i en utstillings setting feks. og da er de gjerne litt i sin egen verden og kobler ut omverdenen. Noen er ikke glad i utstillingsmiljøet heller, med mye støy og bråk.

Jeg har sett veldig mange ulike hunder, og ingen som oppfører seg som Nitro. Han stråler ren lykke når han løper løs ute, hopper rundt som en antilope krysset med kanin med et eneste stor glis. Man kan ikke annet enn å se og le. :)

Jeg har ikke hørt om korsbåndskader på rasen nei. Det er ikke vanlig. De kan være utsatt for magedreining og hjertelidelse, noen epelepsi. Noen kan ha dårlig hud som revner lett. Det har jeg selv aldri opplevd på Nitro, og han er mye i skog og mark. Det sies at det er en sykdom det også, men dette er noe "folket i gamet" vet lite om. (har selv lest om dette på nett) Generellt sett er rasen ganske så frisk.

Det er ikke veldig store forskjell på kjønn, annen enn de vanlige kjønnsforskjellene. De er ikke kjent for å være hunde/kjønns agressive, og de går godt i flokk. Men som alle hunder, vil det være pregning og kjemi som kan få en hund til å reagere. Nitro feks. kommer ikke godt overens med min veninnes hund, fordi han er ganske pågående og bjeffete. Da blir Nitro sur og sier ifra tilbake, type bjeff/knurr og vise tenner. Han har aldri bitt noen eller slosst.

Nå har jeg vært veldig aktiv i skog og mark med han, i all slags vær, så han er overhodet ingen pyse som mange kan tro om rasen. Han elsker å grise seg til, rulle i gjørme, bade i havet om vinteren, ligge i snøen osv osv. Han hater klær og blir med meg ut uansett vær. Veldig kjekt det. :)

Men man må ta hensyn til at de har kort pels, og man må bruke dekken ved lite aktivitet om vinteren eller hvis det er veldig kaldt.

Og så slipper jeg han ikke løs på områder som feks. fjell med stup, steinurer osv. fordi han har en tendens å plutselig få raptus og løper alt han klarer rundt i ring, uansett hvilke forhold det er. så da må man passe på.

Menmen, Nitro er Nitro da. Jeg er veldig spent på å bli kjent med ett nytt individ til neste år (forhåpentlig vis)

Send meg PM om du er mer intr! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en tispe på 15 mnd HD/AA fri som skal selges nå. Sjokoladebrun, veldig pen hund, men ikke i utstillingskondisjon. Slank aktiv sak på 24 kg. Om du tilfeldigvis er intressert i en frisk unghund akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååååååhhhhhhhhhh hvorfor er hun 6 mnd for tidlig? Jeg er forsåvidt åpen for å være LITT impulsiv, men jeg er helt i innspurten av mastergraden min nå, og fra og med Januar 2013 til og med Mai 2013 skal jeg pendle Norge-Sverige annenhver uke (samt påregnes en del reiser utenlands med konferanser) og fullføre skrivingen av oppgaven i fulltid. Det går jo bare ikke an da :cry:

Så en sånn fin slank Labrador på Bærums Verk i dag *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...