Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når man ikke har råd til å ha hund? Og deretter ble den syk?


Arzed
 Share

Recommended Posts

Uff da, lei situasjon :(

Men den kulen trenger ikke være noe farlig, det kan jo bare være en fettkul, det er det vanlig at hunder som begynner å dra på årene få. Men likevel er kuler alltid greie å få sjekket ut, og det vil jo ikke nødvendigvis ende i en operasjon heller. Hunden min hadde en kul, og terskelen for operasjon var tydeligvis lav, for vi tok ingen prøver, var bare rett under kniven omtrent. Var ikke en fettkul, men heller ikke noe farlig. Det kom på 5000 kr.

Finnes det ikke noen steder man kan søke om støtte til slikt, ett legat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret. Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn

Guest Gråtass

Jeg har en hund som har hatt to kuler nå i to år, den lever fint med de, selv om de ikke er sjekket av veterinær. Forøvrig burde du skifte forsikringsselskap asap, å ta nesten 5000kr året for en blandingshund er svindel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiker dyreklinikk er den beste og billigste klinikken jeg vet om.

Når det er sagt bryr ikke hunden seg om hundeutstyr osv. Den trenger mat, et halsbånd og kobbel. Som leker går det an å bruke en brusflaske og som matskål kan man bruke en isboks. Hunden lider ikke av den grunn! Ekstra godbiter, bein o.l. er ikke noe hunden MÅ ha og den er nok like lykkelig uten. Hunden er lykkelig så lenge den får mat, mosjon og kjærlighet!

Du har ikke noen i familien som kan hjelpe deg eller noe du kan selge (f.eks hundeutstyr)?

Ellers er det slett ikke sikkert at den kulen er noe farlig! Du kan fint se det an en stund og se om den forandrerer seg. Aussien min hadde en liten kul på ryggen et par år, men det var bare en fettkul som forsvant (undersøkte den aldri, siden den satt ytterst i huden og jeg var ganske sikker på at det var en fettkul).

Jeg betaler forøvring 900,- i året i Agria. Har kun veterinær og spesial (og medisin og rehab? husker ikke helt). Men forsikring eller ikke... å fjerne en kul er ikke en slik utgift som gjør at forsikring hjelper så veldig mye, da det alltid er en egenandel uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp hos vet'en og sjekket en kul i buken på hunden min. Hun kjente på den og sa at det 99% sikkert var en fettkul, siden min rase er plaget med kreft ba jeg henne ta en prøve med sprøytespissen, denne ble i tillegg varmet. Fordi min hund er ekstremt glad og det var vanskelig å få en skikkelig prøve uten ble han i tillegg lagt i narkose. Alt dette kostet 1600,-

Overslaget du fikk hørtes helt vilt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke prisoverslagene høres så ville ut jeg, sjekket en kul på Lukisen min for et år siden og da kom det 500kr i undersøkelse som sa at den burde fjernes fordi han ikke ante hva det var, og prisoverslag på operasjon kom på omtrent 4000.

Nå skal det sies at kulen på min forsvant av seg selv, den ble mindre før vi skulle inn for operasjon, så jeg utsatte den og etter 14 dager så var den borte. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke prisoverslagene høres så ville ut jeg, sjekket en kul på Lukisen min for et år siden og da kom det 500kr i undersøkelse som sa at den burde fjernes fordi han ikke ante hva det var, og prisoverslag på operasjon kom på omtrent 4000.

Nå skal det sies at kulen på min forsvant av seg selv, den ble mindre før vi skulle inn for operasjon, så jeg utsatte den og etter 14 dager så var den borte. :D

Ikke operasjonen i seg selv, men for sjekk av kulen.

Nå kan dyrlegen ha inkl. narkose i sitt overslag da? I såfall var det ikke heelt gærent. Men min klinikk er vel ikke noen superbillig klinikk heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min har også en kul, det ble sjekket hos veterinær med en sprøyte. Veterinæren kunne allerede da med litt væske ut av kulen, si seg 99,9% sikker på at dette kun var fett som kom ut, men ble helt for sikkerhetsskyld sendt inn og undersøkt.

Kan ikke huske at dette ble så veldig dyrt, undersøk om noen andre veterinærer tar dette billigere. Og ganske sikkert er det som regel kun en fettkul, men lurt selvsagt å få det undersøkt.

Masse lykke til, og føler med deg! Håper det ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har også en kul, det ble sjekket hos veterinær med en sprøyte. Veterinæren kunne allerede da med litt væske ut av kulen, si seg 99,9% sikker på at dette kun var fett som kom ut, men ble helt for sikkerhetsskyld sendt inn og undersøkt.

Kan ikke huske at dette ble så veldig dyrt, undersøk om noen andre veterinærer tar dette billigere. Og ganske sikkert er det som regel kun en fettkul, men lurt selvsagt å få det undersøkt.

Masse lykke til, og føler med deg! Håper det ordner seg.

Akkurat dette gjorde også min dyrlege med kulen som Chicka har på låret sitt, husker ikke hvor mye jeg betalte, men ikke over 1000kr.

Har blandingshund 10år (senior som din også er) som er forsikret hos Agria og jeg betaler vel 1800kr, tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager en mulig OT, men:

Jøss, hvilke store forskjeller det koster å forsikre hund selv i selv de samme selskapene :icon_confused: Jeg har veterinærforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg også og har en årlig utgift på 3958 kroner på den. Da har jeg en egenandel på 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler både under tusen kroner og litt i overkant på deres superpris-forsikringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Beklager en mulig OT, men:

Jøss, hvilke store forskjeller det koster å forsikre hund selv i selv de samme selskapene :icon_confused: Jeg har veterinærforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg også og har en årlig utgift på 3958 kroner på den. Da har jeg en egenandel på 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler både under tusen kroner og litt i overkant på deres superpris-forsikringer?

Har border collie, de er billige å forsikre. Har schäfer de er dyre å forsikre. Forskjell i pris på raser også på valpepris som avgjør evt livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager en mulig OT, men:

Jøss, hvilke store forskjeller det koster å forsikre hund selv i selv de samme selskapene :icon_confused: Jeg har veterinærforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg også og har en årlig utgift på 3958 kroner på den. Da har jeg en egenandel på 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler både under tusen kroner og litt i overkant på deres superpris-forsikringer?

Fortsetter ot jeg, betaler 1500 og noe for basenjien og 3500 for riesendyret i gjensidige. De har nøyaktig samme forsikring/vilkår/egenandel. :lol: Riesen er dyyyyre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da :(

Du skriver at du har en rottweilerblanding. Jeg har renrasede rottweilere, men fulldekning (inkl elite) og livforsikring og betaler litt over 3000 kr. Bare veterinærforsikringen koster ca 2000 kr. Så sjekk priser du..

Beklager OT forresten.

Edit: skrev litt feil :P

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rottweiler/labrador blanding forsikret i Agria. Betaler 1772 i året, 1000 kr i egenandel og 10 % bevegelig. Da har jeg hunden forsikret for 30.000, medisin og spesial forsikring som dekker tenner og en del andre ting.

Har også en real gatemix til som er forsikret i Agria. Den betaler jeg 2205 kr for, altså 189 kr i mnd. Han er forsikret for 45.000, medisin og spesial.

Når du forsikrer hund i Agria spør de jo ikke om hvilken raser blandingen er av? Det har de ikke gjort med meg, jeg sa bare blandingsraser og det var aldri noen spørsmål...

Ellers må jeg si at du er i en virkelig kjip situasjon, og jeg håper det ordner seg for deg og hunden din! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager en mulig OT, men:

Jøss, hvilke store forskjeller det koster å forsikre hund selv i selv de samme selskapene :icon_confused: Jeg har veterinærforsikring (opptil 45000 kroner) Agria jeg også og har en årlig utgift på 3958 kroner på den. Da har jeg en egenandel på 1000 kroner pluss 10%. Hva har dere for en avtale dere som betaler både under tusen kroner og litt i overkant på deres superpris-forsikringer?

Har BC, som er ganske billig. Har droppet livsforsikring og har nå

- veterinær

- spesial (tannforsikring MÅ jeg ha på disse hundene!)

- medisin

- rehab

Betaler 950,- tror jeg med max egenandel (1400 og 20 %).

Før betalte 2300, men da hadde jeg livsforsikring Elite (med livforsikring/elite forsikring på 25 000 pga merittene hennes) og mindre egenandel.

Jeg har en bufferkonto og trenger bare forsikringen dersom noe virkelig alvorlig skulle oppstå (operasjoner for over 30 000 har jeg ikke råd til nemlig...). Sansynligheten for at jeg får bruk for forsikringen regner jeg som ganske liten. Derfor tror jeg det lønner seg å ha max egenandel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter ot jeg, betaler 1500 og noe for basenjien og 3500 for riesendyret i gjensidige. De har nøyaktig samme forsikring/vilkår/egenandel. :lol:Riesen er dyyyyre!

Damn, ja! Det var dyrt! Jeg betaler 2500 for doberen (1000 for shibaen) - slutter umiddelbart å klage! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker på meg som om det er livsforsikringene som tipper lasset her. Den har vi glatt droppet. Drastiske ting skal skje om vi ikke har råd til den engansssummen som en ny hund koster (og det kan jo skje, som med TS her, men da kan man heller vurdere om man har råd til å ha hund i det hele tatt), og det vil jo uansett ikke hjelpe den som må avlives...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott med mange svar. Dette har vært hjelpsomt for meg. Jeg forstår nå at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke velger full utredning med røntgen og operasjon, men vente med det.

Da har jeg bestilt time til en veterinær for at denne skal kjenne på kulen for å få en uttalelse om det kanskje er en fettkul den har på skulderen sin. Hvis denne veterinæren da sier at det der er helt ufarlig, da skal jeg stole på det?

Hvis veterinæren vil bedøve hunden til X kroner og ta et utsug med sprøyte (biopsi) til 1500 i tillegg til timen 590, så mener jeg at det er bedre å finne en rimelig veterinær og bare fjerne den først som sist til kanskje 2500-3500 kroner som er en pris jeg kan få for å reise litt til en rimerligere veterinær.

Det å sende den inn til Tyskland for analyse kommer i tillegg til begge prisene uansett, derfor det skrev jeg ikke ned.

Tenker jeg bra nok for både dyret og lommeboken nå? Jeg er så usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vet er ganske sikker på at det er en fettkul, slå deg til ro med det inntil du ev ser store forandringer i den.

Ene min fikk en fettkul i juret når hun var rundt året. Den fikk være, til den plutselig vokste i forbindelse med en løpetid to år senere, og ikke gikk tilbake når løpetia var over. DA opererte vi den vekk, og det var fortsatt bare en fettkul, men det var en tråd med kuler (tenk perlesmykke) innover i juret og langs ribbena. De fjernet alle, for mange ville nok kommet mot huden etterhvert, og da hadde jeg gått og bekymret meg for hver kul, liksom, iom at de lå i juret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for :) .

Tusen takk for de ordene. Det er helt forferdelig å sitte med en følelse av at du har lyst å gjøre alt for hunden din, men så vet du at det blir litt vanskelig å gjennomføre i realiteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene min fikk en fettkul i juret når hun var rundt året. Den fikk være, til den plutselig vokste i forbindelse med en løpetid to år senere, og ikke gikk tilbake når løpetia var over. DA opererte vi den vekk, og det var fortsatt bare en fettkul, men det var en tråd med kuler (tenk perlesmykke) innover i juret og langs ribbena. De fjernet alle, for mange ville nok kommet mot huden etterhvert, og da hadde jeg gått og bekymret meg for hver kul, liksom, iom at de lå i juret.

Flott å høre andres erfaringer.

Tok du biopsi eller hadde veterinæren bare kjent på kulen og konstantert at det bare var en fettkul?

Bare tanker dette: Hvorfor skal det koste 1500 kroner for at noen suger ut litt materiale fra en kul med en sprøyte? I tillegg til timen og uten sedering? Når man kan få en fjerning av hele kulen til noen som betalte 2000 kroner her i tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble ikke tatt biopsi nei, vet rulla og klemte på kulen samtidig med at hun fikk vaksinen sin. Bet ikke noe ekstra for det.

Fjerninga kosta rundt 4300, og da tok de hele juret, og ikke bare kulene. Bet 1400 selv, resten gikk på forsikringa. Hadde kulen vært et annet sted, ville det nok blitt rimeligere, iom at man kanskje kunne sluppet unna sedasjonen, og det hadde blitt fjernet mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...