Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når man ikke har råd til å ha hund? Og deretter ble den syk?


Arzed
 Share

Recommended Posts

Jeg griner mine bitre tårer, og ikke vet jeg hvorfor jeg skriver her nå men det kan kanskje være noen som har noen gode råd eller ord til meg.

Jeg har gått i en klar nedoverbakke, og jeg har i flere år vært skikkelig skrapblakk. Jeg har slitt veldig helsa, og slik var det ikke dengangen da jeg kjøpte meg hund.

Selv om jeg gjerne skulle ha brukt penger på meg selv i hverdagen min, så har hunden alltid hatt første prioritet både med god mat, kjøttbein, hundeutstyr, veterinær, leker og godbiter, og så står jeg selv uten goder utover det å være til. Mange ganger har jeg kjent veldig sårt på at jeg ikke har råd til å ha hund, men hunden kan jo ikke lide fordi jeg har dårlig med resurser.

Jeg sliter veldig. Jeg skraper sammen penger nå til livets opphold og har også nødt til å ta opp et lån for å betale et depositum. Det skulle bli ekstra tøft i utgangspunktet. Det gjorde alt enda verre, da jeg fant en kul i hunden min i dag. Jeg ringte rundt hos veterinærer, og det koster så mye å få gjort det man skal. Hårreisende priser som jeg ikke har på kontoen.

Jeg kjenner ansvaret, men jeg hulkgriner. Dette har jeg ikke råd til. Jeg er i kjelleren fra før, og nå som dette kommer så gir jeg meg over. Sliten ja.

Om ikke annet, så håper jeg at dette er en advarsel til de som skal anskaffe seg hund hvis du står i faresituasjon til å ha dårlig råd eller har dårlig råd.

Jeg kan da umulig være den eneste som har kommet i en sånn forferdelig hverdag og som har et kjæledyr. Hva gjør folk?

Gi meg styrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret. Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn

Uff for en vanskelig situasjon du er i. Føler med deg! :( Det er ikke lett når man sliter økonomisk, og det er tydelig at hunden gjør det værre for deg og din bekymring, spesiellt når du føler at du skulle ha dratt til veterinær. Å eie en hund gjør at man må gi den hjelp den trenger, men du sier at hunden virker frisk og rask. Dette betyr at det ikke trenger å være noe alvorlig eller akutt. Har du ingen familie du kan få hjelp fra? Å få penger til en undersøkelse? Det er nok ikke mange tusen det er snakk om hvis det er en prøve av kulen. kanskje noen her på forumet har erfaring på slik prøvetakning og vet hva det koster? Da får du ihvertfall vite om det er noe man kan la være for en stund, eller om det er mer alvorlig du må ta stilling til.

Å ta opp lån med en allerede elendig økonomi er ikke lurt, isåfall bør det da være hos familie/venner som du kan betale tilbake litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Forferdelig å ha det san som du har det nå. Går det ann å snakke med vetrinær om å få sjekket kulen og ta det på avbetaling? Klarer du avbetaling? (treniger ikke svare her)

Kan i hvertfall fortelle at jeg hadde en hund som fikk kul som jeg valkte å ikke operere fordi hunden hadde andre skavanker og gjenomsnittsalderen lå på ti år og hunden var åtte. Hunden levde uten plager fra kulen til den ble elve år. Da ble det på tide å ta han, men i mellomtiden hadde han fått mange gammelmanns sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror greia er at h*n ikke har råd til undersøkelse.

Å sånn ja. Jeg forstår godt at dette er en fortvilt situasjon ja. Det er noe med at jo dårligere råd man har, jo viktigere er det å være forsikret. Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden. Jeg tror jeg ville ha samlet flasker eller noe sånt om det var nødvendig for å kunne betale den hundrelappen. Litt sent å tenke sånn nå da, men om du får ordnet det denne gangen og hunden ikke er alvorlig syk, så ville jeg ha prioritert hundeforsikring hvis det overhodet er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først.

En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning.

En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden.

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Hundre kroner måneden hørtes bedre ut. Hvor får jeg det?

Å samle flasker utgår i mitt liv. (Du skrev bare at du ville ha gjort det) Jeg opplevd for mye nedvergende ting i livet mitt om jeg ikke skal gå å samle flasker også. Jeg har hatt min dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der synes jeg hørtes veldig worst case-scenario ut. Ene hunden min har hatt MANGE kuler, og vi har ALDRI gått igjennom hele den regla der. I 99,9% av tilfellene har det holdt at veterinæren har kjent på kulen og konstatert at det kjennes ut som en fettkul. Et par kuler har blitt fjernet, men da har det aldri vært snakk om å ta røntgen og bla bla bla i tillegg. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i svarene du har fått.

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er fortvilt, men heldigvis er det ikke noe akutt som er galt med hunden din, det er bare en klump som kan være alt fra en ufarlig fettklump eller tett hårsekk til andre mer alvorlige ting.

Sitter klumpen løst i huden? Min hund har hatt en klump i huden i et halvt år nå og jeg må si jeg tar det ganske med ro.

Sist jeg var hos veterinæren for å veie hunden min fikk jeg veterinæren til å kjenne på den helt gratis og veterinæren var enig med meg i at dette mest sannsynlig er en tett hårsekk som ikke plager hunden nevneverdig, så vi lar den være og avventer. Klumpen sitter løst i huden og det er ikke uvanlig at en puddel kan få tette hårsekker i blant eller fettklumper etterhvert som hunden blir eldre.

Personlig ville jeg avventet og sett om klumpen blir større/mindre, samt kjenne på den med jevne mellomrom, så fremt den sitter løst i huden. Sitter klumpen fast er det en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Den sitter litt dypt, ikke i huden men i vevet under. Den kjennes som en klar avgrenset kul, og man "sklir" med fingrene rundt den. Den er litt hardt, litt som hardpakket gummi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff føler med deg. Jeg selv har ikke forsikring på hunden min pga jeg ikke har råd i hverdagen. I vinter fannt jeg 3 kuler på voffen min og reiste til dyrlegen. Husker ikke helt prisene nå (kan godt prøve å finne hvis du vil) men var hvertfall nesten 1000 lappen bare for å komme inn også ble det tatt en blodprøve og satt opp operasjon. Har på følelsen at dyrlegen kunne funnet ut hva slags kul det var uten å operere, men var nok desverre penger som dyrlegen skulle ha og som sto i toppen på han. Kulene ble operert for litt over 4000 kr og han ville ikke sende de inn for undersøkelse for han var sikker på at det var fettkuler. Kjenner jeg er glad kulene er fjernet og bortevekk og betaler gjerne 4000 for å få det svaret, men lett er det ikke når man er blakk. Jeg måtte krype til korset å be om penger fra pappa. Noen dager med grådig mye kjeft og utrivlighet før han ringte å sa jeg kunne få låne.

Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du finner en løsning på det. Overhodet ikke trivelig når man komme opp i sånne situasjoner, men jeg kunne ikke hatt en hverdag uten min firbente venn.

Håper allt blir bra for deg og voffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først. En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning. En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Gamla mi (samme alder som din) har også noen kuler. Vi har sjekket de hos dyrlegen, og alt dyrlegen har gjort er å kjent på kulen. Konstantert med at det er fettkuler og de har ikke blitt fjernet. Så synes dyrlegen har overdrevet litt i prisoverslaget sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Vel, livet er ikke alltid så enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Jeg håper det er sånn at jeg de veterinærklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da :(

Jeg kan reise litt for et rimeligere alternativ på Østlandet. Hadde vært bra å fått tips om hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Dette var hos Nannestad Dyreklinikk. De er profesjonelle og greie - og har iallefall aldri overbehandlet mine hunder når jeg har vært der. Vi har gjort det som har vært nødvendig og ikke mer enn det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...