Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når man ikke har råd til å ha hund? Og deretter ble den syk?


Arzed
 Share

Recommended Posts

Jeg griner mine bitre tårer, og ikke vet jeg hvorfor jeg skriver her nå men det kan kanskje være noen som har noen gode råd eller ord til meg.

Jeg har gått i en klar nedoverbakke, og jeg har i flere år vært skikkelig skrapblakk. Jeg har slitt veldig helsa, og slik var det ikke dengangen da jeg kjøpte meg hund.

Selv om jeg gjerne skulle ha brukt penger på meg selv i hverdagen min, så har hunden alltid hatt første prioritet både med god mat, kjøttbein, hundeutstyr, veterinær, leker og godbiter, og så står jeg selv uten goder utover det å være til. Mange ganger har jeg kjent veldig sårt på at jeg ikke har råd til å ha hund, men hunden kan jo ikke lide fordi jeg har dårlig med resurser.

Jeg sliter veldig. Jeg skraper sammen penger nå til livets opphold og har også nødt til å ta opp et lån for å betale et depositum. Det skulle bli ekstra tøft i utgangspunktet. Det gjorde alt enda verre, da jeg fant en kul i hunden min i dag. Jeg ringte rundt hos veterinærer, og det koster så mye å få gjort det man skal. Hårreisende priser som jeg ikke har på kontoen.

Jeg kjenner ansvaret, men jeg hulkgriner. Dette har jeg ikke råd til. Jeg er i kjelleren fra før, og nå som dette kommer så gir jeg meg over. Sliten ja.

Om ikke annet, så håper jeg at dette er en advarsel til de som skal anskaffe seg hund hvis du står i faresituasjon til å ha dårlig råd eller har dårlig råd.

Jeg kan da umulig være den eneste som har kommet i en sånn forferdelig hverdag og som har et kjæledyr. Hva gjør folk?

Gi meg styrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret. Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn

Uff for en vanskelig situasjon du er i. Føler med deg! :( Det er ikke lett når man sliter økonomisk, og det er tydelig at hunden gjør det værre for deg og din bekymring, spesiellt når du føler at du skulle ha dratt til veterinær. Å eie en hund gjør at man må gi den hjelp den trenger, men du sier at hunden virker frisk og rask. Dette betyr at det ikke trenger å være noe alvorlig eller akutt. Har du ingen familie du kan få hjelp fra? Å få penger til en undersøkelse? Det er nok ikke mange tusen det er snakk om hvis det er en prøve av kulen. kanskje noen her på forumet har erfaring på slik prøvetakning og vet hva det koster? Da får du ihvertfall vite om det er noe man kan la være for en stund, eller om det er mer alvorlig du må ta stilling til.

Å ta opp lån med en allerede elendig økonomi er ikke lurt, isåfall bør det da være hos familie/venner som du kan betale tilbake litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Forferdelig å ha det san som du har det nå. Går det ann å snakke med vetrinær om å få sjekket kulen og ta det på avbetaling? Klarer du avbetaling? (treniger ikke svare her)

Kan i hvertfall fortelle at jeg hadde en hund som fikk kul som jeg valkte å ikke operere fordi hunden hadde andre skavanker og gjenomsnittsalderen lå på ti år og hunden var åtte. Hunden levde uten plager fra kulen til den ble elve år. Da ble det på tide å ta han, men i mellomtiden hadde han fått mange gammelmanns sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror greia er at h*n ikke har råd til undersøkelse.

Å sånn ja. Jeg forstår godt at dette er en fortvilt situasjon ja. Det er noe med at jo dårligere råd man har, jo viktigere er det å være forsikret. Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden. Jeg tror jeg ville ha samlet flasker eller noe sånt om det var nødvendig for å kunne betale den hundrelappen. Litt sent å tenke sånn nå da, men om du får ordnet det denne gangen og hunden ikke er alvorlig syk, så ville jeg ha prioritert hundeforsikring hvis det overhodet er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først.

En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning.

En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden.

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Hundre kroner måneden hørtes bedre ut. Hvor får jeg det?

Å samle flasker utgår i mitt liv. (Du skrev bare at du ville ha gjort det) Jeg opplevd for mye nedvergende ting i livet mitt om jeg ikke skal gå å samle flasker også. Jeg har hatt min dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der synes jeg hørtes veldig worst case-scenario ut. Ene hunden min har hatt MANGE kuler, og vi har ALDRI gått igjennom hele den regla der. I 99,9% av tilfellene har det holdt at veterinæren har kjent på kulen og konstatert at det kjennes ut som en fettkul. Et par kuler har blitt fjernet, men da har det aldri vært snakk om å ta røntgen og bla bla bla i tillegg. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i svarene du har fått.

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er fortvilt, men heldigvis er det ikke noe akutt som er galt med hunden din, det er bare en klump som kan være alt fra en ufarlig fettklump eller tett hårsekk til andre mer alvorlige ting.

Sitter klumpen løst i huden? Min hund har hatt en klump i huden i et halvt år nå og jeg må si jeg tar det ganske med ro.

Sist jeg var hos veterinæren for å veie hunden min fikk jeg veterinæren til å kjenne på den helt gratis og veterinæren var enig med meg i at dette mest sannsynlig er en tett hårsekk som ikke plager hunden nevneverdig, så vi lar den være og avventer. Klumpen sitter løst i huden og det er ikke uvanlig at en puddel kan få tette hårsekker i blant eller fettklumper etterhvert som hunden blir eldre.

Personlig ville jeg avventet og sett om klumpen blir større/mindre, samt kjenne på den med jevne mellomrom, så fremt den sitter løst i huden. Sitter klumpen fast er det en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Den sitter litt dypt, ikke i huden men i vevet under. Den kjennes som en klar avgrenset kul, og man "sklir" med fingrene rundt den. Den er litt hardt, litt som hardpakket gummi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff føler med deg. Jeg selv har ikke forsikring på hunden min pga jeg ikke har råd i hverdagen. I vinter fannt jeg 3 kuler på voffen min og reiste til dyrlegen. Husker ikke helt prisene nå (kan godt prøve å finne hvis du vil) men var hvertfall nesten 1000 lappen bare for å komme inn også ble det tatt en blodprøve og satt opp operasjon. Har på følelsen at dyrlegen kunne funnet ut hva slags kul det var uten å operere, men var nok desverre penger som dyrlegen skulle ha og som sto i toppen på han. Kulene ble operert for litt over 4000 kr og han ville ikke sende de inn for undersøkelse for han var sikker på at det var fettkuler. Kjenner jeg er glad kulene er fjernet og bortevekk og betaler gjerne 4000 for å få det svaret, men lett er det ikke når man er blakk. Jeg måtte krype til korset å be om penger fra pappa. Noen dager med grådig mye kjeft og utrivlighet før han ringte å sa jeg kunne få låne.

Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du finner en løsning på det. Overhodet ikke trivelig når man komme opp i sånne situasjoner, men jeg kunne ikke hatt en hverdag uten min firbente venn.

Håper allt blir bra for deg og voffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først. En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning. En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Gamla mi (samme alder som din) har også noen kuler. Vi har sjekket de hos dyrlegen, og alt dyrlegen har gjort er å kjent på kulen. Konstantert med at det er fettkuler og de har ikke blitt fjernet. Så synes dyrlegen har overdrevet litt i prisoverslaget sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Vel, livet er ikke alltid så enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Jeg håper det er sånn at jeg de veterinærklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da :(

Jeg kan reise litt for et rimeligere alternativ på Østlandet. Hadde vært bra å fått tips om hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Dette var hos Nannestad Dyreklinikk. De er profesjonelle og greie - og har iallefall aldri overbehandlet mine hunder når jeg har vært der. Vi har gjort det som har vært nødvendig og ikke mer enn det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...