Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når man ikke har råd til å ha hund? Og deretter ble den syk?


Arzed
 Share

Recommended Posts

Jeg griner mine bitre tårer, og ikke vet jeg hvorfor jeg skriver her nå men det kan kanskje være noen som har noen gode råd eller ord til meg.

Jeg har gått i en klar nedoverbakke, og jeg har i flere år vært skikkelig skrapblakk. Jeg har slitt veldig helsa, og slik var det ikke dengangen da jeg kjøpte meg hund.

Selv om jeg gjerne skulle ha brukt penger på meg selv i hverdagen min, så har hunden alltid hatt første prioritet både med god mat, kjøttbein, hundeutstyr, veterinær, leker og godbiter, og så står jeg selv uten goder utover det å være til. Mange ganger har jeg kjent veldig sårt på at jeg ikke har råd til å ha hund, men hunden kan jo ikke lide fordi jeg har dårlig med resurser.

Jeg sliter veldig. Jeg skraper sammen penger nå til livets opphold og har også nødt til å ta opp et lån for å betale et depositum. Det skulle bli ekstra tøft i utgangspunktet. Det gjorde alt enda verre, da jeg fant en kul i hunden min i dag. Jeg ringte rundt hos veterinærer, og det koster så mye å få gjort det man skal. Hårreisende priser som jeg ikke har på kontoen.

Jeg kjenner ansvaret, men jeg hulkgriner. Dette har jeg ikke råd til. Jeg er i kjelleren fra før, og nå som dette kommer så gir jeg meg over. Sliten ja.

Om ikke annet, så håper jeg at dette er en advarsel til de som skal anskaffe seg hund hvis du står i faresituasjon til å ha dårlig råd eller har dårlig råd.

Jeg kan da umulig være den eneste som har kommet i en sånn forferdelig hverdag og som har et kjæledyr. Hva gjør folk?

Gi meg styrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kom hjem fra den dyrlegen nå nettopp, og jeg er veldig lettet nå med beskjed om at dette er en fettkul og skal holde oppsyn med den.

Eg synst det høyrest ut som du gjer det som kan ventast av ein hundeeigar med GOD margin, og du har ingenting å ha dårleg samvit for .

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret. Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn

Uff for en vanskelig situasjon du er i. Føler med deg! :( Det er ikke lett når man sliter økonomisk, og det er tydelig at hunden gjør det værre for deg og din bekymring, spesiellt når du føler at du skulle ha dratt til veterinær. Å eie en hund gjør at man må gi den hjelp den trenger, men du sier at hunden virker frisk og rask. Dette betyr at det ikke trenger å være noe alvorlig eller akutt. Har du ingen familie du kan få hjelp fra? Å få penger til en undersøkelse? Det er nok ikke mange tusen det er snakk om hvis det er en prøve av kulen. kanskje noen her på forumet har erfaring på slik prøvetakning og vet hva det koster? Da får du ihvertfall vite om det er noe man kan la være for en stund, eller om det er mer alvorlig du må ta stilling til.

Å ta opp lån med en allerede elendig økonomi er ikke lurt, isåfall bør det da være hos familie/venner som du kan betale tilbake litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Forferdelig å ha det san som du har det nå. Går det ann å snakke med vetrinær om å få sjekket kulen og ta det på avbetaling? Klarer du avbetaling? (treniger ikke svare her)

Kan i hvertfall fortelle at jeg hadde en hund som fikk kul som jeg valkte å ikke operere fordi hunden hadde andre skavanker og gjenomsnittsalderen lå på ti år og hunden var åtte. Hunden levde uten plager fra kulen til den ble elve år. Da ble det på tide å ta han, men i mellomtiden hadde han fått mange gammelmanns sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror greia er at h*n ikke har råd til undersøkelse.

Å sånn ja. Jeg forstår godt at dette er en fortvilt situasjon ja. Det er noe med at jo dårligere råd man har, jo viktigere er det å være forsikret. Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden. Jeg tror jeg ville ha samlet flasker eller noe sånt om det var nødvendig for å kunne betale den hundrelappen. Litt sent å tenke sånn nå da, men om du får ordnet det denne gangen og hunden ikke er alvorlig syk, så ville jeg ha prioritert hundeforsikring hvis det overhodet er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først.

En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning.

En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å forsikre en hund koster en hundrelapp i måneden.

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Hundre kroner måneden hørtes bedre ut. Hvor får jeg det?

Å samle flasker utgår i mitt liv. (Du skrev bare at du ville ha gjort det) Jeg opplevd for mye nedvergende ting i livet mitt om jeg ikke skal gå å samle flasker også. Jeg har hatt min dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der synes jeg hørtes veldig worst case-scenario ut. Ene hunden min har hatt MANGE kuler, og vi har ALDRI gått igjennom hele den regla der. I 99,9% av tilfellene har det holdt at veterinæren har kjent på kulen og konstatert at det kjennes ut som en fettkul. Et par kuler har blitt fjernet, men da har det aldri vært snakk om å ta røntgen og bla bla bla i tillegg. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i svarene du har fått.

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du er fortvilt, men heldigvis er det ikke noe akutt som er galt med hunden din, det er bare en klump som kan være alt fra en ufarlig fettklump eller tett hårsekk til andre mer alvorlige ting.

Sitter klumpen løst i huden? Min hund har hatt en klump i huden i et halvt år nå og jeg må si jeg tar det ganske med ro.

Sist jeg var hos veterinæren for å veie hunden min fikk jeg veterinæren til å kjenne på den helt gratis og veterinæren var enig med meg i at dette mest sannsynlig er en tett hårsekk som ikke plager hunden nevneverdig, så vi lar den være og avventer. Klumpen sitter løst i huden og det er ikke uvanlig at en puddel kan få tette hårsekker i blant eller fettklumper etterhvert som hunden blir eldre.

Personlig ville jeg avventet og sett om klumpen blir større/mindre, samt kjenne på den med jevne mellomrom, så fremt den sitter løst i huden. Sitter klumpen fast er det en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Den sitter litt dypt, ikke i huden men i vevet under. Den kjennes som en klar avgrenset kul, og man "sklir" med fingrene rundt den. Den er litt hardt, litt som hardpakket gummi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff føler med deg. Jeg selv har ikke forsikring på hunden min pga jeg ikke har råd i hverdagen. I vinter fannt jeg 3 kuler på voffen min og reiste til dyrlegen. Husker ikke helt prisene nå (kan godt prøve å finne hvis du vil) men var hvertfall nesten 1000 lappen bare for å komme inn også ble det tatt en blodprøve og satt opp operasjon. Har på følelsen at dyrlegen kunne funnet ut hva slags kul det var uten å operere, men var nok desverre penger som dyrlegen skulle ha og som sto i toppen på han. Kulene ble operert for litt over 4000 kr og han ville ikke sende de inn for undersøkelse for han var sikker på at det var fettkuler. Kjenner jeg er glad kulene er fjernet og bortevekk og betaler gjerne 4000 for å få det svaret, men lett er det ikke når man er blakk. Jeg måtte krype til korset å be om penger fra pappa. Noen dager med grådig mye kjeft og utrivlighet før han ringte å sa jeg kunne få låne.

Ønsker deg masse masse lykke til. Håper du finner en løsning på det. Overhodet ikke trivelig når man komme opp i sånne situasjoner, men jeg kunne ikke hatt en hverdag uten min firbente venn.

Håper allt blir bra for deg og voffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått informasjon om at en biopsi med nål koster gjennomsnittelig 1000-1500 kr, deretter innsending til lab til 600 kr. Undersøkelsen koster ca 500-700. Hvis man ser vekk fra innsendingen som man vil uansett, så kan man legge i de fra 2000 kr i fjerning av kulen. Samtidig ble det anbefalt at man tok røntgen først for å se om det var flere kuler før man gjorde noe. Pluss sedering av stor hund. Den biopsien uten å fjerne kulen var heller ikke en trygg diagnosering fordi det ofte ikke var nok celler til å forsikre seg om at det ikke er kreftceller der. Samtlige veterinærklinikk jeg har pratet med (på telefon) i dag anbefalte på generell basis at man fjernet kulen for å være helt sikker (jeg spurte direkte) og for å få undersøkt hva den kulen består av. Pluss røntgen først. En fjerning av kul ville koste fra 5000. Hvis det gikk an å fjerne hele da. Det får man vite ved undersøkelse og eventuelt åpning. En undersøkelse for at en veteriner klemmer på kulen skal jeg få til, men det er alt det andre som spenner beina på meg. Jeg vet at jeg blir liggende på bakken så lenge etter dette, at det riktige blir å spørre om hundens liv er viktigere enn mitt. Så ille står det til. Bare så det er sagt så er dette en høyt elsket hund. Følelsene mine overgår fornuften. Hunden skal nok få det den fortjener, hvis jeg får det til. Det må lån til. I banken.

Gamla mi (samme alder som din) har også noen kuler. Vi har sjekket de hos dyrlegen, og alt dyrlegen har gjort er å kjent på kulen. Konstantert med at det er fettkuler og de har ikke blitt fjernet. Så synes dyrlegen har overdrevet litt i prisoverslaget sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, all medfølelse. Men, dette er en del av det å ha hund/andre dyr. Det koster penger. De blir syke/skadde. Jeg heller har ikke god råd, på noen måte (lever av 6000 i mnd). Men, jeg har en sikkerhet i bakhånd dersom noen av dyrene skulle bli syke, eller andre uforutsette utgifter. Hadde jeg ikke hatt den muligheten hadde jeg heller ikke hatt dyr.

Vel, livet er ikke alltid så enkelt. Jeg hadde engang en god inntekt og en sikkerhet i bakhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken forsikring har du? Det var billlig. Den absolutt billigste veterinærforsikringen uten noe annet (medisin o.l.) kostet meg 4700 per år hos Gjensidige og 4100 hos Agira per år.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det prisoverslaget du har fått, og de tiltak som veterinærene har forespeilet, høres helt hinsidig ut. Jeg fikk operert bort en kul som satt ganske dypt og kjentes litt ekkel ut på min hund for noen år siden. Det ble forberedt til en større operasjon og hunden lagt i narkose. Kulen var - til tross for at den satt dypt og virket skummel - en helt ufarlig fettkul som vi ikke engang vurderte å sende inn til analyse siden den så helt fin ut. Dette tok jeg ikke engang på forsikringen og det kostet meg rundt 2000 kr.

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Jeg håper det er sånn at jeg de veterinærklinikkene jeg har pratet med i dag har tatt i alt for mye. Krysser fingrene hardt.

Jeg betaler 2400 per hund i året hos Agria og betaler hver mnd ergo får jeg kostnaden ned så jeg har råd til å ha de forsikret.

Hvor i landet bor du? For det er mange klinikker som er billigere enn andre osv.

Prisene varierer ut fra hvilken rase (eller blanding) du har, alder (og hvor du bor.) Desverre har jeg vel en hunderase hvor statistikken presser opp prisene eller noe da :(

Jeg kan reise litt for et rimeligere alternativ på Østlandet. Hadde vært bra å fått tips om hvor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken dyreklinikk var dette? Jeg kan godt reise litt for å få det til en slik pris.

Dette var hos Nannestad Dyreklinikk. De er profesjonelle og greie - og har iallefall aldri overbehandlet mine hunder når jeg har vært der. Vi har gjort det som har vært nødvendig og ikke mer enn det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...