Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling - er det unødig mye fjas og fjollerier?


jlkm
 Share

  

69 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      41
    • Nei
      23
    • Vet ikke ..
      5


Recommended Posts

Omtrent alle gjeterhunder skal "flate ut" i bevegelse da dette er det som er mest "korrekt" i forhold gjeting. Når man har rasekunnskap så pleier man å vite hvorfor og hvilken raser som flater ut i bevegelse. å løfte hode på de fleste gjeterhunder fører til feil bevegelsemønster da de ikke er konstruert til å ta lange effektive steg med hevet hode. De lange effektive stegene som står at de skal ha i rasestandaren (til de fleste gjeterhunder) får de ved å senke hode og "flate ut":

eks:

Jada :) Det var et sleivspark til "stakkarens" pelsmengde. Kan ikke være noe særlig å løpe rundt mer eller mindre i blinde... Men, han får sikkert en kledelig hårstrikk sånn utenom utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk

man kan få til mange positurer uten at det trenger være tvang inni bildet faktisk

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr." Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing,

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr."

Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing, tupering mv.; hvordan får man egentlig bedømt detaljer i eksteriøret? Eller er det primært pels som bedømmes kanskje?

Leste videre i den andre tråden om at avlskravene i rasen primært knytter seg til pels og HD. Forståelig det da, hvis det er pelsen som er utstillingskriteriet og hvis det er gjengs innad i rasen å passe i stedet for å trave. Da blir det viktig å ha et ekstra fokus på at hoftene er friske, så rasen ikke passer for å skjule hoftesmerter. Er ikke det logisk da?

Det er tydelig ut fra den andre tråden at dette stikker dypere enn spørsmålet om dill og dall på utstilling. TS har vel ikke helt skjønt greia med raseavl som konsept? Selve konseptet er annerledes enn med folk, vi er ikke så glade i sånne der avlsprogrammer, selv om det visselig har foregått i enkelte deler av historien... Men hos dyr er det stor sport. Og avlen er sammensatt. På utstilling får man evaluert eksteriøret (i realiteten skjønnheten) på hunden i forhold til en standard. Mentaliten på hunden evalueres gjennom en standardisert mentalitetsbedømming (for eksempel MH). Bruksegenskapene evalueres i mange raser, gjennom ulike brukstester (gjeterhundprøver, jaktprøver etc). Helsen avdekkes gjennom veterinærmedisinske undersøkelser (herunder røntgen av hofter, lysing av øyne, ulike blodprøver etc). Først når alt dette er ok, kan man begynne å se på "familiehundkvalitetene". Og ja, det er mange hunder som blir veid og funnet for lett. Alle hunder, selv om de er gode og snille familiehunder som lever vel og bra i familier, er ikke gode nok til å avles videre på. At du og din familie driter i HD og pelskvalitet, betyr ikke at dere bare kan se bort fra dette ved avl. Det dere skal skape er et kull nye valper som skal selges for masse penger til andre mennesker som har visse forventninger til hva de skal få når de velger nettopp en OES-valp, fremfor en hvilken som helst annen valp fra en hvilken som helst snill og koselig tispe. Det er det raseavl dreier seg om, i bunn og grunn. Å avle frem noenlunde standardiserte hunder med standardisert utseende og egenskaper. Lik det eller ikke. Men det er nå engang det som er raseavlens vesen.

Men så kan man spørre: hvorfor manipulerer man med pelsen hos feks puddel og OES? Inni all tuperingen, friseringen og utgreiingen står jo selve hunden, med de feilene og manglene den har. Og inni all tuperingen kan man raskt feste på litt løshår der det mangler litt, man kan tupere løsere eller fastere ettersom man har behov osv. Og brått ble det ikke en eksteriørbedømmelse av hund lenger, men en frisørkonkurranse! Som gammel frisør skjønner jo moroa med det, men ikke på en hundeutstilling liksom! For da handler det jo plutselig om helt andre ting enn henging eller fristilling, trav eller passgang. Det er litt pussig at man har et system hvor man bedømmer handlerens frisørkunster vel så mye som hundens pelskvalitet uten manipulasjon. DET er unektelig fjasete, spør du meg.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med pelsen til OES, hadde det en funksjon før i tiden tro? Mener å ha lest det nemlig, at det er en grunn til at det gjøre slik. Akkurat som det er en grunn til at puddelen klippes slik den gjør.

Det er jo en grunn til at en dommer også kjenner på hunden, og ikke bare ser på den. En dommer skal klare å bedømme hvordan hunden er sammensatt, under all pelsen. Man kan trikse og mikse så mye man vil, dekke over et fallende kryss ved å ordne på håret, men når dommeren får hendene i hunden hjelper jo ikke det lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med pelsen til OES, hadde det en funksjon før i tiden tro? Mener å ha lest det nemlig, at det er en grunn til at det gjøre slik. Akkurat som det er en grunn til at puddelen klippes slik den gjør.

Det er jo en grunn til at en dommer også kjenner på hunden, og ikke bare ser på den. En dommer skal klare å bedømme hvordan hunden er sammensatt, under all pelsen. Man kan trikse og mikse så mye man vil, dekke over et fallende kryss ved å ordne på håret, men når dommeren får hendene i hunden hjelper jo ikke det lenger.

leste litt på klubbens hjemmeside, og det står ikke noe om frisyren spesielt, men pelsen og pelskvaliteten fremheves hele tiden. Så det at det er en "pelsrase" er det vel ingen tvil om. Sakser litt fra standarden:

Helhetsinntrykk

Kraftig, kvadratisk, velbalanser og sund. Skal ikke gi inntrykk av å være høystillet. Rikelig pels over hele kroppen. Kraftig, meget muskuløs og funksjonell med intelligent uttrykk. Kroppens naturlige kontur må ikke endres ved klipping eller trimming. Stor utholdenhet. Karakteristisk er en svak stigning av overlinjen. Sett ovenfra pæreformet fasong. Bevegelsene er typisk rullende, både i passgang og trav.

Kropp

Overlinje:

Manken lavere enn lenden. Kort og kompakt kropp.

Lend:

Kraftig, bred og mykt hvelvet.

Bryst:

Dypt og rommelig. Godt hvelvede ribben.

Hale

Tradisjonell kupert* eller naturlig medfødt stumphale.

Kupert:

Tradisjonelt totalt kupert.

Ukupert:

Ubetydelig når stående. Lavt ansatt. Aldri rullet eller båret inn over ryggen, ikke haleknekk. Godt behåret med rikelig grov pels.

Bevegelser

Sett bakfra en rullende bjørnelignende gange i skritt. Uanstrengt trav med god skrittlengde og kraftig fraspark, bena beveges rett frem i bevegelsesretningen. Meget spenstig i galopp. I sakte bevegelser har noen hunder tendens til passgang. Hodet bæres naturlig lavere under bevegelsene.

Pels

Hårlag:

Rikelig, god stri struktur. Ikke rett, med raggete og hel uten krøller. Vannavstøtende underull. Hode og skalle godt dekket av hår, ørene middels bepelset, halsen godt dekket. Forbena godt dekket helt rundt, bakparten dekket med kraftigere pels enn resten av kroppen. Pelsens kvalitet, struktur og rikelighet er viktigere enn lengden.

ph.gif

Så poenget med pelsfrisyren er altså å få det til å se så "rikelig" ut som mulig, samtidig som den ekstra høyden over krysset må beholdes (eller fremheves)?

Synes det ser nokså rikelig ut sånn også jeg da, men...

sttteputeblaa209.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helhetsinntrykk

Rikelig pels over hele kroppen.

Ukupert:

Ubetydelig når stående. Lavt ansatt. Aldri rullet eller båret inn over ryggen, ikke haleknekk. Godt behåret med rikelig grov pels.

Pels

Hårlag:

Rikelig, god stri struktur. Ikke rett, med raggete og hel uten krøller. Vannavstøtende underull. Hode og skalle godt dekket av hår, ørene middels bepelset, halsen godt dekket. Forbena godt dekket helt rundt, bakparten dekket med kraftigere pels enn resten av kroppen. Pelsens kvalitet, struktur og rikelighet er viktigere enn lengden.

Det er da ikke mye mer nevnt enn på andre raser?

På Australsk Kelpie, som ikke er en pels rase står også dette med pels nevnt 3 ganger (faktisk 4 om du tar med "feil"):

Under ører: Innsiden godt behåret.

Hals: ganske fyldig krage.

Pels: Dobbel pels med kort og tett underull. Dekkpelsen tett, rett, hard og flattliggende, så pelsen motstår regn. Under kroppen til bak på bena lengre pels, danner nær låret en svak form for bukser. Kort pels på hodet, ører (også på innsiden), poter og ben. Lengre og tykkere på halsen og danner krave. Halen godt busket. Kroppens pels gjennomsnittlig 2-3 cm lang.

Feil: For kort eller for lang pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt utydelig kanskje, det med pelsen fremheves veldig på klubbens hjemmeside :)

Og så sakset jeg fra standarden for å se om det sto noe som kunne forklare sveisen (sto ikke noe på hjemmesiden om den). Og da fant jeg vel egentlig bare det om at den skal være rikelig (og det forklarer oppbørstingen) og at hunden skal være høyere bak enn foran (noe som forklarer tuperingen over krysset). Men det som sto om halen skjønte jeg ikke? Hva mener de med "ubetydelig"? At det ikke har noen betydning, eller at den ikke skal være fremtredende? Historisk sett er det vel det sistnevnte som er mest sannsynlig (siden rasen har vært kuperingsrase), men..? Er ikke særlig dreven på å tolke standarder, skal jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt utydelig kanskje, det med pelsen fremheves veldig på klubbens hjemmeside :)

Og så sakset jeg fra standarden for å se om det sto noe som kunne forklare sveisen (sto ikke noe på hjemmesiden om den). Og da fant jeg vel egentlig bare det om at den skal være rikelig (og det forklarer oppbørstingen) og at hunden skal være høyere bak enn foran (noe som forklarer tuperingen over krysset). Men det som sto om halen skjønte jeg ikke? Hva mener de med "ubetydelig"? At det ikke har noen betydning, eller at den ikke skal være fremtredende? Historisk sett er det vel det sistnevnte som er mest sannsynlig (siden rasen har vært kuperingsrase), men..? Er ikke særlig dreven på å tolke standarder, skal jeg innrømme.

Det er kanskje som veldig mange andre kuperinsraser? Man bedømmer halefeste og ikke selve "halen" om du skjønner. Antagelivis skal halen være "nøytral" når hunden står for å gi inntrykk av å "ikke" være der.

Det fins jo lignene på andre raser feks på Flat står det: Kort, rett og vel ansatt. Glad haleføring, men aldri mye over rygglinjens forlengelse.

Når man stiller mange retrivere så forventes det at den er logrende når den står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

på Flat står det: Kort, rett og vel ansatt. Glad haleføring, men aldri mye over rygglinjens forlengelse.

Når man stiller mange retrivere så forventes det at den er logrende når den står.

Hmm... Det forklarer jo pese-stresse utviklingen hos golden, hvis det samme gjelder der også...?

Sjekka standarden, det står ikke noe om glad hale hos golden.

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det som sto om halen skjønte jeg ikke? Hva mener de med "ubetydelig"? At det ikke har noen betydning, eller at den ikke skal være fremtredende? Historisk sett er det vel det sistnevnte som er mest sannsynlig (siden rasen har vært kuperingsrase), men..? Er ikke særlig dreven på å tolke standarder, skal jeg innrømme.

Det betyr at den ikke er framtredende. :)

Men dette her tolker jeg absolutt ikke som det TS tidligere har skrevet om at hunder skal passe i utstillingsringen:

Bevegelser

Sett bakfra en rullende bjørnelignende gange i skritt. Uanstrengt trav med god skrittlengde og kraftig fraspark, bena beveges rett frem i bevegelsesretningen. Meget spenstig i galopp. I sakte bevegelser har noen hunder tendens til passgang. Hodet bæres naturlig lavere under bevegelsene.

Når noen har en "tendens" til noe, så betyr jo ikke akkurat det at det er ønska... Og dersom hunden subber avgårde i passgang, betyr det jo som sagt at det går for sakte til at hunden gidder å gli over i et uanstrengt trav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr at den ikke er framtredende. :)

Men dette her tolker jeg absolutt ikke som det TS tidligere har skrevet om at hunder skal passe i utstillingsringen:

Bevegelser

Sett bakfra en rullende bjørnelignende gange i skritt. Uanstrengt trav med god skrittlengde og kraftig fraspark, bena beveges rett frem i bevegelsesretningen. Meget spenstig i galopp. I sakte bevegelser har noen hunder tendens til passgang. Hodet bæres naturlig lavere under bevegelsene.

Når noen har en "tendens" til noe, så betyr jo ikke akkurat det at det er ønska... Og dersom hunden subber avgårde i passgang, betyr det jo som sagt at det går for sakte til at hunden gidder å gli over i et uanstrengt trav.

Joa, men under helhetsinntrykk nevnes passgang likestilt med trav. Men under fanen at HD vektlegges av klubben avlsmessig så er det nok et poeng å få vist hunden i rent trav, for det indikerer jo at det finnes en del grums på rasen som man ikke ønsker å premiere, kanskje..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Det forklarer jo pese-stresse utviklingen hos golden, hvis det samme gjelder der også...?

Sjekka standarden, det står ikke noe om glad hale hos golden.

Jeg skrev ikke alle, men hos mange, de jeg kjenner som stiller feks labbis så forventes det. Det står heller ikke der spesifikt på hale, men på helhet, som har av mange blitt tolket dit hen:

Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten sport av aggressivitet eller skyhet.

Når noen har en "tendens" til noe, så betyr jo ikke akkurat det at det er ønska... Og dersom hunden subber avgårde i passgang, betyr det jo som sagt at det går for sakte til at hunden gidder å gli over i et uanstrengt trav.

Slik tolker jeg det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venn som tidligere hadde OES som ble stilt ut, hun har en annen pelsrase i dag, og jeg skjønner trådstarter sin frustrasjon. For når hun fortalte om jobben med pelsen på utstillingsdagen før den skulle inn i ringen så var det vesentlig mye mer enn å børste noen runder feil vei. Det er jo mye og lang pels man skal få opp. Hun fortelte at det venile var å stå over hunden med en børste i hver hånd og børste oppover som besatt, så kryssa man fingre for at det ikke kom noe vind før man skulle inn i ringen. For gjorde det det så var det å begynne på nytt. Denne hunden levde et aktivt og vanlig hundehols når den ikke ble stilit. Men det var en hel*vetes jobb å få den klar til utstilling.

Det burde jo være nok at den kom nybadet og børstet, og det holder kanskje for en rød sløyfe? Men jeg synes dette er et godt eksempel på at mye pels har blitt til det ekstreme, og det skal se så utrolig ekstremt ut. Kan ikke mye pels bare få være mye pels? Ikke ekstreme mengder pels? For meg så virker det som man ønsker at det skal være bildet.

Når det snakker om ulykkelige hunder så er det det på utstillinger og AG-stevner, har sett det begge steder mange ganger. Samme med eiere som ikke behandler hundene sine bra. Men mitt inntrykk er at flertallet av hundene har det veldig bra og koser seg enten det er i utstillingsringen eller på ag-banene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå ikke bare OES som blir jåla opp før utstilling ..

Jeg "jåler" opp meg selv før utstilling. De fleste dommere "jåler" seg opp for å komme å dømme min hund - gjensidig respekt.

Jeg "jåler" opp bikkja i form av vask, klipp og eventuelt annet stell - av respekt for dommeren. La meg utdype;

1 mindre ren hund tåler de fleste, å ta på 80 i løpet av en dag er ikke delikat.

En hund med korrekt klipp eller pels gjør bedømmelsen delvis lettere for dommere. Vedkommende trenger f.eks ikke gre ut floker for å kjenne der vedkommende ønsker på hunden, eller "ordne" på pelsen for å kunne bedømme strukturen. Helheten dommeren skal bedømme kommer også lettere frem med korrekt stell.

Ikke minst handler det om at når de 350,- i påmeldingsgebyr er betalt så skylder du deg selv og bikkja å gjøre det beste ut av det. Det gjør du ved å legge til rette med nødvendig trening og stell i forkant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke særlig sjokkerende at det å stille ut enkelte raser nærmest er å betegne som en "ekstremsport" - enten det gjelder oppvisning, preparering eller stell.

Men hvordan tror man det er på en missekonkurranse ellers, da? "Bare dama er nysdusjet så burde hun vinne bare fordi hun er pen"? Eller er det helt forståelig at hun både er pudret, sminket, frisert og sprayet..

En hundeutstilling er ikke stort annerledes enn utstilling av hvasomhelst annet - biler blir vasket og polert, bilder får flotte rammer og stilles neppe støvete og skitne, høns, hester og kaniner blir vasket, pudret og dollet opp, osv, osv.

Men likevel mener noen at det med hunder tydeligvis skal holde med "nogenlunde flokefri" og sånn passe greit hverdagsstell bør holde for å vinne på en utstilling/skjønnhetskonkurranse?

"At hunden kommer på innkalling og kan sitte på kommando bør vel holde for en seier i lydighet også, liksom?"

Det vitner egentlig bare om manglende kunnskap og respekt for jobben endel gidder ved å holde hunder i full pels og faktisk TAR jobben med å stelle, børste, bade etc i timesvis før skjønnhetskonkurransen de har meldt seg på.

Men, en utstilling kan selvsagt brukes som en ren vurdering av egen hund - da kan man stille hverdagshunden sin, uten fancy klipp, matchende bånd og sko, etc. Dommeren bedømmer det rent eksteriøre, man får sin 1-2-3 premie også får man være fornøyd med det.

Men hvis man skal være med å konkurrere med eliten i "ekstremsport", så må man faktisk også legge ned det ekstra arbeidet som kreves - uansett hvilken "sport" man vil drive med.

Er det egentlig så merkelig?

Og joda - "vi" mennesker har jo alt for lett å gjøre ting litt værre enn det må gjøres - ergo kan man alltid diskutere overdrivelser av hvordan vi gjør ting (særlig) når det blir konkurranse i det.. Og ja, tuperingen på OES, formklippingen av pudler, ekstrempelsene til endel miniatyrer, etc er ganske "spesielt". Men eneste måten å endre en slik trend på er jo å påvirke rasemiljøet til å få vekk de mest ekstreme tendensene. Og det jobbes jo faktisk med dette - og man så en tydelig endring når det ble innskjerping (egentlig bare en tydeliggjøring) mht spraying/"faking" for noen år siden. Både pudlene og OES'ene fikk klart lavere "topper og rumper", ja..

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund med korrekt klipp eller pels gjør bedømmelsen delvis lettere for dommere. Vedkommende trenger f.eks ikke gre ut floker for å kjenne der vedkommende ønsker på hunden, eller "ordne" på pelsen for å kunne bedømme strukturen.

Det du sier her gjelder hunder som ikke blir puffet og tupert. Det blir ikke helt sånn i raser der en viss grad av faking faktisk er normen.

Og jeg våger meg utpå med spørsmål om definisjon av korrekt pels? En korrekt pels er vel pels i hht standard? Det står ingenting i standarden om at pelsen skal være fønet og tupert. Men det er kutymet allikevel i feks raser som OES. Det er forskjell på å bade og tørke bikkja før utstilling for å vise hva den hunden har fått med seg fra naturens side, og å dolle og fake for å få hunden til å se mest mulig ekstrem ut. Da har utstillingen gått fra å serve sin funksjon som avlsverktøy til å bli et show. Og det er jo ingen hemmelighet for de fleste at det er sånn. Men jeg skjønner godt, og støtter, at det stilles spørsmålstegn ved det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier her gjelder hunder som ikke blir puffet og tupert. Det blir ikke helt sånn i raser der en viss grad av faking faktisk er normen.

Og jeg våger meg utpå med spørsmål om definisjon av korrekt pels? En korrekt pels er vel pels i hht standard? Det står ingenting i standarden om at pelsen skal være fønet og tupert. Men det er kutymet allikevel i feks raser som OES. Det er forskjell på å bade og tørke bikkja før utstilling for å vise hva den hunden har fått med seg fra naturens side, og å dolle og fake for å få hunden til å se mest mulig ekstrem ut. Da har utstillingen gått fra å serve sin funksjon som avlsverktøy til å bli et show. Og det er jo ingen hemmelighet for de fleste at det er sånn. Men jeg skjønner godt, og støtter, at det stilles spørsmålstegn ved det.

Jeg har flatcoated retriever - for meg er korrekt pels foruten om tett, fin og flatliggene bare ren og velstelt. Og det er i henhold til standard, diskuter det så mye du vil.

EDIT; Den er også sort eller leverfarget om du vil kverrulere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase man fint kan stille med bare en rask tur i dusjen/hageslangen og en runde hundeshampoo. Men da oppnår du ingenting i konkurranse med andre i rasen eller ennå "verre" i konkurranse med andre raser. Så siden jeg pr idag har en fin hund, en hund som har noe i konkurranseklassen å gjøre. Ja, så tar jeg også pelsarbeidet seriøst (noe jeg vil gjøre på enhver hund jeg stiller ut). Så han blir vasket jevnlig, han blir blåst og han blir stilt etter "normen for rasen". Selv om dette egentlig ødelegger pelsens inntrykk noe. Ved at man blåser pelsen blir den jo stående mer ut enn det som er det ideelle iflg standarden. Men det er slik de blir stilt, det er slik miljøet er, og da respekterer jeg det.

Personlig synes jeg en showbadet og stelt hund er fint, også på min rase. Men for de som ikke liker "showsveisen" så kan de jo trøste seg med at en tur i regnvær eller to dager på tur i finvær er alt som skal til før den ser "normal" ut.

Men de er jo ikke pudler/OES/Bearded Collies osv i mengde pelsarbeid og forberedelser til utstilling. En så pelskrevende rase er ikke noe for meg. Selv om jeg liker flere slike raser og vesenet de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lest alle sidene...

Jeg mener, jeg så en schäfer få grisekjeft for å ha oppført seg "dårlig" i ringen - etter at de hadde kommet ut av ringen og fått plassert bikkja i et litt for lite bur. Etter hva jeg kunne se oppførte han seg bare som nesten enhver annen litt ivrig unghund uten kadaverdressur.

Men såkale tullinge som faktisk behandler bikkjene som dritt finner du jo overalt. Trenger jo ikke reise på utstilling for å finne sånne.

Så skjønner ikke hva EN manns handling ovenfor en hund har og si for din utstillingskarriere.

Åkomigjen da, jeg er ikke dum. Selvfølgelig sier jeg ikke at du plager hunden din. Men jeg har sett det jeg har sett, og jeg sliter i tillegg med å forstå hvorfor en hund som nesten utelukkende går og står med hodet bare rett over skulderhøyde må stilles i giraffstil.

Så ALLE hundene du så på denne utstillingen gikk med hodet bøyd og tydeligvis misstrivdes? :/

Jeg har sett en og annen hund jeg også, hvor jeg har tenkt "Herregud få nå den stakkars hunnen hjem" men flesteparten av hundene JEG ser hvertfall, ser ut til og ha det helt strålende :)

Jeg får ekstremt ofte besjed ifra dommere når jeg stilte min eldste tispe "Jeg SER jo at hunden stortrives med dette" og det gjør hun virkelig. Det er ikke litt vanselig og få med seg engang, så jeg gleder meg til og stille hun igjen til høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Susanne; Nop, kaniner stilles helt som de er de. Null bading og børsting. Og bade høns??

:P

Det finnes da et flertall hjemmesider og forklaringer på hvordan disse skal gjøres rene og pene før utstillinger.. (Kanskje bare ikke vanlig her hjemme på "bjerget" - hva vet jeg, liksom... LOL)

Så også program på TV om all jobbing for å få klar noen hester med hvite hover som skulle stilles - de ble badet og krittet om og om igjen.

Så ja, jeg mener bestemt at så lenge det er "skjønnhet" (les eksteriør) det blir konkurrert i så vil da folk flest presentere objektet så fordelaktig som mulig? Å ha en skjønnhetskonkurranse i hverdagslighet blir ikke bare meningsløst og sært men også ganske teit.

Det er en konkurranse, ikke en EU-kontroll, liksom...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes da et flertall hjemmesider og forklaringer på hvordan disse skal gjøres rene og pene før utstillinger.. (Kanskje bare ikke vanlig her hjemme på "bjerget" - hva vet jeg, liksom... LOL)

Så også program på TV om all jobbing for å få klar noen hester med hvite hover som skulle stilles - de ble badet og krittet om og om igjen.

Så ja, jeg mener bestemt at så lenge det er "skjønnhet" (les eksteriør) det blir konkurrert i så vil da folk flest presentere objektet så fordelaktig som mulig? Å ha en skjønnhetskonkurranse i hverdagslighet blir ikke bare meningsløst og sært men også ganske teit.

Det er en konkurranse, ikke en EU-kontroll, liksom...

Susanne

Jeg har nå vært på x-antall på kaninutstillinger og det eneste man gjør i forkant er å klippe klørne korte liksom.. Hva de gjør i USA (hva GJØR de ikke i USA??) veit jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Susanne nevner så er det ikke bare innen hund det shines før utstilling.

Jeg har drevet med araberhest tidligere, og stilt hingster til både kåring og på show.

Puh, for en vanvittig jobb!

Helst bør jo hesten være lydig, men showtrent og kunne blåse seg opp og virkelig sveve i ringen.

Den skal på lik linje med hunder stilles pent opp, araberen på sitt spesielle vis, andre raser på sin måte.

Klipp og vask av hele hestens kropp, pusse bort ujevnheter i hovene med sandpapir før man framhever den naturlige farven med feks skokrem, og legger lakk utpå der igjen.

Framheving av hvite avtegn med å kritte de, og på arabershow bruker man til og med sminke for å framheve de store øynene og neseborene.

Fullt ut lovelig, så lenge man fremhever, ikke endrer.

Hver en minste floke i man og hale skal bort.

For å ikke snakke om alskens pelsglans man sprayer de med før man entrer "ringen".

Mye dill og masse arbeide! :w00t:

Så mine forberedelser til hundeutstilling er bare blåbær i forhold til dagesvis med arbeide jeg la ned i hingstene mine...hahaha.

Skikkelig kosejobb selv med 4 stk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på en collie i showringen og utenfor. Den ene ser ut som den har stått i medvind i en orkan, den andre er mer normal :- )

Jeg hater at det ser ut som all pelsen er sugd fremover og opp sånn som det der på utstilling. Det er hverken naturlig eller pent, så hvorfor det er sånn de ser ut når de stilles, aner jeg ikke.

Puffy show version:

6685da9e-a16a-4bc5-a5a0-d4828382d672na_10_1.jpg

Normal version:

csc_0921.jpg?w=1024&h=768

Bare for å ta det med engang.. Det du viser til her er to vidt forskjellige typer, der den ene også er ekstremt nedrøytet. At noen velger å puffe opp hunden sin som en chow chow betyr ikke det at det er normen... Vi har (desverre?) mange typer innenfor Collie, men de aller fleste velger å stille hunden sin på denne måten.

423753_10150672111146111_580646110_11726971_1065800274_n.jpg

En tispe som kommer "rett ut ifra ringen" ... Fin silhuet, og ikke puffy på noen som helst måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...