Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling - er det unødig mye fjas og fjollerier?


jlkm
 Share

  

69 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      41
    • Nei
      23
    • Vet ikke ..
      5


Recommended Posts

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Litt sånn Mann til Mann svar liksom... Jeg er nok ikke så ulik deg når det kommer til sjokket og sirkuset som er utstilling med alle verdens raser innklemt på et alt for lite område hvor både folk

man kan få til mange positurer uten at det trenger være tvang inni bildet faktisk

I den andre tråden var det vel Mari som sa: "Utstilling har en funksjon innen avl. Den sier noe om hva din hunds foreldre er som avlsdyr." Da lurer jeg på: I raser med mye pels og mye pelsfluffing,

Selv om OES har "stri" pels er den jo ikke på nær sånn som terriere og shnauzere (beklager skrivefeil)

Jeg aner ikke om den tupperes med kam eller børste men i mitt hode er ikke tuppering bare å børste motsatt vei

Kanskje noen med OES kan si noe om pelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en bearded collie...

Var det jeg var litt redd for ja, husket bare ikke navnet på den lignende rasen i farten, og den dukket opp i google søket mitt. Da er jeg tilbake på samme tone, med at man dessverre av og til må jobbe med pelsraser for å få stilt, men ser heller ikke problemet med å gjøre det et par ganger for å kunne få kull på hunden sin, dersom den kan bringe noe videre vel og merke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det jeg var litt redd for ja, husket bare ikke navnet på den lignende rasen i farten, og den dukket opp i google søket mitt. Da er jeg tilbake på samme tone, med at man dessverre av og til må jobbe med pelsraser for å få stilt, men ser heller ikke problemet med å gjøre det et par ganger for å kunne få kull på hunden sin, dersom den kan bringe noe videre vel og merke.

Enig.. Hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med en rase og å drive oppdrett så må man ta ansvaret det er å ta med avlsdyr og avkom på utstilling.. og klarer man ikke børste opp pelsen slik den skal eller i det hele tatt trene en hund til å gå ordentlig i ringen så bør man kanskje revurdere hele greiene..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk gud for kårthårshunder :lol:

Ellers lurer jeg litt på hva som er forskjellen på pels og hår jeg.. Og alle nesten langhårs (dvs mer enn 3 cm lange hår/pelsstrå)raser har da underull? Miniatyrer og krøllpelser er unntakene vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De personene du har sett som "henger" hunden har vel sikkert bare ikke giddet å trene hunden og funnet ut at for å få hodet opp så er det enkleste alternativet for dem å holdet hodet oppe ved hjelp av båndet. Latskap rett og slett. Og at de holder båndet stramt slik at hodet er hevet når den løper er vel forsåvidt feil for den rasen vil jeg tro, og da stemmer jeg for at du bare gjør slik du vil. Gjeterhunder ser rett og slett stygge ut når de løper med hodet hevet i min mening.

Jeg bruker selv godbit for at hunden min skal se riktig vei, i tillegg til at hun er trent på å se på meg når vi driver med utstilling. Det er ingenting unaturlig for henne og hennes rase og stå ved hevet hode, og det er det vel ytterst få, om kanskje ingen andre raser som har problemer med det heller. Grunnen til at jeg har linen "stram" når hunden står er ikke fordi jeg "henger" hunden min, men fordi jeg syns uttrykket blir mye renere å ha linen stram og rett enn at den henger og slenger. Jeg kan la den henge fint i en bue også, slik som tidligere bilder har vist, men da må man som nevnt ha litt plass.

Jeg syns bildene du har kommet med taler veldig lite om hvordan din hun står naturlig, da det ene bildet er av en hund som går i vannet, og det andre er av en hund som løper i snøen. Ta et bilde hvor hunden din står naturlig med hodet der den ønsker (med unntak av ned i bakken), så er det lettere for oss å se hva du mener med at det ikke faller naturlig inn for hunden din å ha hodet hevet.

Og bare fordi jeg og vil poste bilder :whistle:

6068316321_f79bdb0974_z.jpg

Omg! Hunden min står med hodet hevet når båndet er slakt! What is wrong with it? Må være en deformert hund eller noe..

Oktober09+127.JPG

Næmmen, hæ? Har den hodet hevet uten bånd på i det hele tatt? Og ingen person med godbit foran en gang :o ? Hva kan det være? Must be something wrong..

(Sorry for kommentarene på bildet, jeg bare måtte :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Takk gud for kårthårshunder :lol:

Ellers lurer jeg litt på hva som er forskjellen på pels og hår jeg.. Og alle nesten langhårs (dvs mer enn 3 cm lange hår/pelsstrå)raser har da underull? Miniatyrer og krøllpelser er unntakene vet jeg.

Forskjellen på pels og hår går vel under det samme som å ha dekkhår og underull - eller ikke.

Der pelsen har en ordentlig funksjon med underull, dekkhår og røyter for å bevare denne funksjonen, mens raser som hos f.eks min egen, der hunden bare har hår, som igjen kan sammenliknes litt med håret vi har, det er for å beskytte huden og mot sollys, men røyter ikke (mye mindre enn jeg selv gjør etc, men det synes jo i børsten), og er ikke vannavstøtende og varmer heller ikke noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på pels og hår går vel under det samme som å ha dekkhår og underull - eller ikke.

Der pelsen har en ordentlig funksjon med underull, dekkhår og røyter for å bevare denne funksjonen, mens raser som hos f.eks min egen, der hunden bare har hår, som igjen kan sammenliknes litt med håret vi har, det er for å beskytte huden og mot sollys, men røyter ikke (mye mindre enn jeg selv gjør etc, men det synes jo i børsten), og er ikke vannavstøtende og varmer heller ikke noe særlig.

Men hunden din har jo pels fordet, har den ikke, selv om den bare har dekkhår?

At man deler opp pelsen i enkeltkomponenter med egennavn er greitt nok, men det er da fortsatt hundepels når det sitter fast på hunden, og (et) hundehår når det har løsnet og sitter fast i genseren ( :lol: ) din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Men hunden din har jo pels fordet, har den ikke, selv om den bare har dekkhår?

At man deler opp pelsen i enkeltkomponenter med egennavn er greitt nok, men det er da fortsatt hundepels når det sitter fast på hunden, og (et) hundehår når det har løsnet og sitter fast i genseren ( :lol: ) din?

Men det løsner ikke hår som sitter fast i genseren, da. :D Det er myke, lange hår som sitter i børsten, og det fester seg overhodet ikke i klær, så kan ikke sammenliknes på utseendet som et hundehår fra en Labrador f.eks, som setter seg og er flatte og stri.

Poenget er jo at disse rasene opprinnelig er fra varme strøk, der det ikke var nødvendig å ha noen spesiell annen funksjon en å beskytte huden mot sollys.

Men forstår jo poenget ditt. :) Er vel bare det at når den typen pels mangler den funkjsonen, så blir det heller sett på som heldekkende hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelshund + utstilling = Mye stell

Pelshund + hverdag = Litt mindre stell

Ønsker du å stille hund, men er lite glad i pelsstell, så velger du ikke pelshundrase

Vurderer du å avle på hunden din, er utstillinger en del av forarbeidet du gjør for å finne ut om tispa er bra nok

Ønsker du å avle, men har skaffet deg en rase du ikke gidder å stille fordi det medfører mye "dill og fjas", har du bæsja deg selv på leggen ;)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å stille ut, jeg, og er stolt av å ha et sunt, positivt og fornuftig forhold til hele aktiviteten. :) Her er det ingen henging av hunden, kjefting eller kasting i bur etter å ha vært i ilden, og jeg bruker mye tid på å leke med hunden i ringen, være positiv, gøyal og trygg. Jeg har en rase som knapt trengs å vaskes før utstilling (og jeg gjør det sjelden sjøl), og det gjør at vi som stiller shiba kan fokusere på samholdet rundt ringen, å følge utviklinga til hundene og fnise av dårlige tapere.

Jeg synes det er mye dill med utstilling, men at det blir mye hva en gjør det til sjøl, og ikke minst hvilket rasemiljø en havner i.

Og så må jeg si en ting om dette med den passgangen: Passgang er en energibesparende gangart som mange hunder som er slappe i muskulatur eller har andre fysiske deformiteter foretrekker. Store hunderaser går også ofte i passgang og kan subbe avgårde i et passende tusletempo for mennesket som er med. Dersom hunden får opp farta, vil den naturlig gå over i trav som gir et mer markvinnende steg. Ja, det finnes friske og funksjonelle hunder som kan flyte framover i passgang også, men det er ikke normen.

Hvis hunden din foretrekker passgang og sjelden eller aldri orker å gå over i trav, ville jeg sjekka opp om det kan være en årsak til det. Min eldste tispe går stort sett alltid i passgang, og hun har sammenvokst bekken og lendevirvel. Hun KAN trave, men det er anstrengende for henne. Gallopp er helt uproblematisk. Aiko stilles naturlig nok ikke ut fordi hun ikke beveger seg riktig, og skal ikke brukes i avl pga nevnte skjelettdefekt.

Hvis du har en så flott tispe som du har lyst til å avle på, så er det da bare å stikke innom et par mindre utendørsutstillinger, slenge opp et par campingstoler og ta noen runder i ringen (i trav!) med bikkja deres, og aldri se dere tilbake. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, eller ikke.. :)

Det er neimenn ikke rart, stakkaren prøver vel å se.... :icon_confused:

Omtrent alle gjeterhunder skal "flate ut" i bevegelse da dette er det som er mest "korrekt" i forhold gjeting. Når man har rasekunnskap så pleier man å vite hvorfor og hvilken raser som flater ut i bevegelse. å løfte hode på de fleste gjeterhunder fører til feil bevegelsemønster da de ikke er konstruert til å ta lange effektive steg med hevet hode. De lange effektive stegene som står at de skal ha i rasestandaren (til de fleste gjeterhunder) får de ved å senke hode og "flate ut":

eks:

229772_10150740030710072_834435071_20124933_6870053_n.jpg

254690_10150737301895072_834435071_20089510_2509920_n.jpg

293438_281126888581194_100000516542715_1129788_1593090315_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du forstår mer om du leser rasestandarden til rasen din,

"Hals:

Ganske lang, sterk og vakkert hvelvet."

Ved å få hunden til å strekke opp hodet vil du dermed vise frem halsen til hunden,

om du viser den ved å henge hunden eller trene hunden til å holde hodet oppe med godbiter og ros får være opp til deg..

Og jeg synes det er trist du bare har sett triste hunder på utstilling,

jeg er aktiv utstiller og hadde ikke dratt med meg hunder som ikke trivdes i ringen,

mine hunder logrer og er blide i ringen.. Og jeg VET at det er flertallet blide hunder i ringen..

For det første; jeg har altså ikke bare sett triste hunder på utstilling. Det er leit om du har oppfattet det slik.

Og ja, jeg kjenner til rasestandarden, og halsen skal være sånn og slik - men det står ikke at den skal gå og stå med hodet høyt hevet, slik vi blir fortalt rundt ringen.

Enig.. Hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med en rase og å drive oppdrett så må man ta ansvaret det er å ta med avlsdyr og avkom på utstilling.. og klarer man ikke børste opp pelsen slik den skal eller i det hele tatt trene en hund til å gå ordentlig i ringen så bør man kanskje revurdere hele greiene..

Slik den "skal være", eller slik den "er"? Det er her jeg mener å se radikale forskjeller, som kanskje kunne kalles unødvendig. Hvorfor må bikkja tuperes og blåses opp til en ball som ikke overhodet likner på en OES slik det faktisk ser ut? Det er her det skurrer for meg.

Jeg syns bildene du har kommet med taler veldig lite om hvordan din hun står naturlig, da det ene bildet er av en hund som går i vannet, og det andre er av en hund som løper i snøen. Ta et bilde hvor hunden din står naturlig med hodet der den ønsker (med unntak av ned i bakken), så er det lettere for oss å se hva du mener med at det ikke faller naturlig inn for hunden din å ha hodet hevet.

Jeg er vel i grunnen enig med deg her :P

Jeg har lett etter slike bilder, og var helt sikker på at jeg hadde det, men det har ikke vært så enkelt..

Jeg må bare lete videre..

Pelshund + utstilling = Mye stell

Pelshund + hverdag = Litt mindre stell

Ønsker du å stille hund, men er lite glad i pelsstell, så velger du ikke pelshundrase

Vurderer du å avle på hunden din, er utstillinger en del av forarbeidet du gjør for å finne ut om tispa er bra nok

Ønsker du å avle, men har skaffet deg en rase du ikke gidder å stille fordi det medfører mye "dill og fjas", har du bæsja deg selv på leggen ;)

Du påpeker det åpenbare - rent bortsett fra i siste setninga.

Vi har ingen problemer med pelsstell, og vi har ingen problemer med å stelle bikkja litt ekstra foran ei utstilling. Problemet oppstår når vi må fjase bikkja opp til noe totalt ugjenkjennelig, til noe som vi på ingen måter oppfatter har noe med denne hundens naturlige utseende å gjøre. Da stiller vi spørsmål ved hva motivasjonen for dette sirkuset er, og det mener jeg vi er i vår fulle rett til å gjøre.

En ting er litt dill og fjas, men noe annet er det når det blir så mye dill og fjas at man havner veldig langt unna hva dette egentlig er - en hund og et kjæledyr, ikke en teddybjørn eller ei barbiedukke.

Forøvrig fikk jeg snoka litt rundt ang gangart igår, og fikk beskjed om at OES er blant de få (om ikke muligens eneste) rasene der passgang faktisk blir akseptert i ringen - nettopp fordi det anses å falle dem så naturlig. Det er mulig de vi har møtt på der ute er veldig uenige i dette siden vi stort sett har fått beskjed om at det er fyfy, men nå viser det seg altså at dette jevnt over ofte blir godtatt.

Jeg ser noen nevner at passgang kanskje bør tolkes som at noe kan være fysisk galt (om jeg ikke misforsto?) med hunden, eller at den er i dårlig form. Men det er en veldig energibesparende gangart, og det er veldig typisk for denne rasen å nytte enhver sjanse til å spare energi. De er (opprinnelig) avlet for gjeting og vokting, og for å gå sammen med saueflokken i marka. De har stor utholdenhet, og de er eksperter på energisparing - nettopp for å ha den energien som kreves når det virkelig gjelder (gjeting/vokting). Hos oss kommer det fram feks ved at hun nesten konsekvent lener seg inntil ting om hun har sjansen når hun sitter - en vegg, ett bein, en bil. Hun legger forsåvidt seg helst ned fremfor å sitte, og hun har (etter litt trening som valp) en svært effektiv av-knapp og kan nok ofte fremstå som litt bedagelig på grensen til daff. Til gjengjeld går hun i kjelleren og henter fram store mengder energi når det virkelig gjelder og "villdyret" våkner til gangs når det skal jobbes (i det siste - på agilitybanen. Der går hun fra å ligge og halvdøse i bilen til å regelrett brøle seg fram mot draleka når vi sender henne avgårde).

Så har vi det på det rene, okei? Det finnes raser der passgang er det som faller seg mest naturlig. Og det viser seg at det maset vi har hatt om at hun ikke må passe i ringen har vært tull og tøys.

Endret av jlkm
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ingen problemer med pelsstell, og vi har ingen problemer med å stelle bikkja litt ekstra foran ei utstilling. Problemet oppstår når vi må fjase bikkja opp til noe totalt ugjenkjennelig, til noe som vi på ingen måter oppfatter har noe med denne hundens naturlige utseende å gjøre. Da stiller vi spørsmål ved hva motivasjonen for dette sirkuset er, og det mener jeg vi er i vår fulle rett til å gjøre.

Ettersom det er OES du diskuterer så burde du kanskje ta det med raseklubben hvorfor det ikke "rekker" med en ren pen og flokefri hund? Det er egentlig kun ditt miljø som kan svare på det :)

Så vidt jeg vet så er det bare du (og kanskje en til) som har den rasen her inne. De fleste av oss diskuterer på grunnlag av den rasen man har på liklinje som andre diskuterer sin kjennskap med utgangspunkt i sin rase. Det vil alltid blir en generell og ikke rasespesifikk diskusjon i slike fora.

Så har vi det på det rene, okei? Det finnes raser der passgang er det som faller seg mest naturlig. Og det viser seg at det maset vi har hatt om at hun ikke må passe i ringen har vært tull og tøys.

Men hadde du lest rasestandaren før du gikk på utstilling så hadde du gjerne vist dette før? Det samme gjelder jo det med nakken som ikke helt stemmer med din oppfattelse av hvordan en OES nakke skal være i forhold til rasestandaren.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke den utrolig teite naggingen om at bildet av en utstilt OES bare litt småføna og kastet en dasj med vann. Ærlig talt, vi alle ser jo at det er brukt litt mer enn ett kvarter og en annen type sjampo enn grønnsåpe på den der. Når jeg nå har kikket litt på OES på bilder, så tenker oh hu og hei, aldri om jeg skal ha en slik pelsstell rase. Den er stor, den skal ha pels allover, puddel gå å gjem deg.

Dill i utstillingsringen ja. Ja det er det, men det er moro når bikkja vinner eller får fin premiering lell *ler* Jeg har begynt å styre i mitt sinn alt nå. Uta min skal stilles, og er "bare" en schæfer. Hun har bølger i pelsen :frantics: Så den bikkja kommer til å bli badet og fønet etter beste emne til pinsen ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du lest rasestandaren før du gikk på utstilling så hadde du gjerne vist dette før?

Å, vi visste det før, ingen fare ;)

Men du har nok rett, raseklubben er riktig forum for rasespesifikke spørsmål (selv om disse klubbene dessverre innimellom kan være temmelig dysfunksjonelle, men det er vel en annen sak).

Men jeg tenkte nå det kunne være interessant å ta det opp her også, og da på et litt mer generelt grunnlag. Det er nå ikke bare OES som blir jåla opp før utstilling ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenkte nå det kunne være interessant å ta det opp her også, og da på et litt mer generelt grunnlag. Det er nå ikke bare OES som blir jåla opp før utstilling ..

Hva som er å annse som å "jåle opp" er jo også ett nok så realtivt begrep. Jeg jåler opp meg selv på utstilling jeg, pga det er en av de få foraene innen jobb og fritid jeg faktisk har annledning til å jåle meg opp.

Det blir annsett at jeg jåler opp min rase også pga jeg bader den, føhner den og klipper potene pga den KAN stilles i ringen uten å gjøre det. Men jeg liker å gjøre det jeg. At jeg bader hundene mine ca 1 gang i uken pga allergi blir vist glemt ettersom jeg også gjør det rett før utstilling.

Det er å annse som at jeg jåler opp hunden min når den får ett nytt råååsa dekken før den skal på NM i bruks, skjønner ikke helt at det skal gå utover funksjonaliteten til hunden noe mer enn at jeg pynter meg og lærer hunden min stå med 4 hjørner på utstilling. Men det er nå faktisk noen som vil mene det uansett hvor mye man snur og vender på det.

Jeg syns noe av det styggeste jeg ser er hunder som møter på utstilling åpenbart ustelt, skittende og kanskje t.o.m som lukter. Jeg syns faktisk det er litt respektløst for den dommeren som skal håndtere denne hunden uten å vite om den kan feks ha utøy (noe man kan lure på når de stinker og man ikke kan se ordentlig ned i pelsen). Dommeren skal da ta i neste hunden og lure på om den tar med seg videre smitte eller ikke.

Jeg skjønner veldig godt dommerene som ikke stoler på at hunden ikke biter når eieren står med hunden i enden av båndet og ikke har en hånd på hunden. Det er en av grunnen til at jeg tar tak i halsbåndet når dommeren bla håndterer. Jeg viser at jeg har kontroll på min hund om det skulle skje noe. Dommere blir mange ganger utsatt for bitt fra hunder iløpet av sin karriere.

Å, vi visste det før, ingen fare ;)

Men da vet du jo at det er helt fysisk mulig å få din hund til å stå slik med 1-2 min trening hverdag?

Du nevner forøvrig at du ønsker ha kull på tispen. Hva gjør du om du evt får en valpekjøper som er utstillngsintressert og du ikke kan lære bort det pelsstellet?

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo si litt om min rase, som er en av de minst dillete rasene når det gjelder utstilling. Jeg kan stille bikkja akkurat sånn som han er, ferdig med det, men da får jeg nok endel hopp og sprett og en hund som ser helt grei ut i pelsen.

Ved å vaske han og børste litt over han (som egentlig ikke er nødvendig) så vil jeg få en hund som skinner mye bedre og som står litt mer ut. Ved og trene på å gå pent, får jeg også vist fram de flotte stegene til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...