Gå til innhold
Hundesonen.no

Har noen opplevd dette før?


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veterinærvakt i de fleste fylker, google veterinærvakt og fylket ditt for å finne tlf nummer. Der kan du få prate med veterinærer og de kan evnt vurdere om du burde komme til en skjekk med en gang eller om det kan vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar.

såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne

god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre.

"tenker på dere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden.

Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Epilepsi kommer i mange former og fasonger og er ikke likt for alle. Noen får også kraftigere anfall enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke krampe eller noen ting og han faller en gang også er han opp igjen ser seg litt omkring og lukter nye også er han seg selv igjen. Har sett dette 10-20 sekunder ca så er han seg selv igjen og han bare plutselig faller det er ingeing som viser det på han og har tisser ikke og bæsjer heller ikke på seg når han får dette. Men kan jo være en mild epilepsi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med at "ingenting er galt", uten at veterinæren har undersøkt hunden. Dette er jo absolutt ikke normalt, så noe må det da være. Jeg tenker i likhet med de andre, at det kan være epilepsi. Få veterinæren til å undersøke hunden.

Hvordan har hunden vært i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et epilepsianfall trenger ikke være slik vi "typisk" tenker et anfall med kramper, bevistløshet osv. Det kan også være slik du beskriver, hunden (eller mennesket for den del) blir "borte", fjern, faller/er ustødig, virker forvirret.

Jeg hadde en bekjent som hadde slike anfall, hun kunne prate med deg for så å bare stirre tomt ut i luften noen sekunder, før hun "våknet" og var seg selv igjen. Da hadde hun hatt et epilepsianfall.

Jeg ville absolutt tatt kontakt med flere dyrleger og ikke slått meg til ro med at ingenting var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en voksen hund eller en valp du har fått deg? (bare lurte, for det hender jo man overtar en voksen hund, og da tenkte jeg det kanskje fantes en sykdomshistorie registrert et sted hos en veterinær der den bodde før)

RED:

glem det ovenfor :) Ser nå i et annet innlegg du har at det ER valp du har fått :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig med de andre her. jeg og kjenner en som har hatt episepsi, og han og ble bare helt borte og rar i noen sekunder. med øynene åpne, uten kramper. også kom han etterhvert til seg selv igjen.

hvis det ikke er noe galt med hunden, så faller den jo ikke om på den måter du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blaning av chihuahua, dvergdachs og pomeranian. Jeg er snakket med pappa om dette i dag og han sier faktisk akkurat det samme som deg. Han sier at han nesten tørr og vedde på at det er blodsukkeret til turbo som gjør dette, fordi det er så ofte så skal prøve ut dette med druesukker og han spiser ikke ofte men matskålen står fram hele tiden for når jeg setter fram maten til han vil han ikke spise og spiser heller når det passer han og spise. Hvordan druesukker bør jeg prøve ut?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Hmm? Aldri jeg hørt.. De jeg kjenner med miniatyrhunder (også opdrettere) forer bikkjene på samme måte som med de store, null problem. 3 ganger mat om dagen har jeg hørt er "normen" for valp, uansett stor eller liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...