Veldig redd barn - trenger hjelp nå, pga besøk

[Maria]

Okei. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt forbanna på bikkja, og det er jo ikke riktig. Men hun, altså mini på 5 mnd, er livredd unger. Begynt nå i det siste. Hun skiller dem ut på laaaang avstand. Ikke bare babyer, men ei jente på 13! Vi snakker livredd. Ingen negative erfaringer jeg kan komme på som kan ha fått henne slik. Jenta er flink og overse henne etter instrukser fra meg, men hva søren kan jeg gjøre? Dette har jeg ikke vært borti før. Hvordan skal jeg forholde meg? Hun kryper vekk og gjemmer seg lengst mulig unna jenta. Jeg vil ikke at det skal bli værre. Men koselig blir det jo heller ikke. Det samme skjedde med min bror på 5 her om dagen. Hjelp?!

[Pan]

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

[Shlush]

Kindereggmetoden? Start på stor avstand, ungene må instrueres til å ikke gi hunden noe kontakt den skal 100% oversees. Da faller vell de yngste barna bort da de kan være veldig uforutsigbare. Det er nettopp derfor barn er skummelt for noen hunder, de er uforutsigbare og kan være brå...

Men start på stor avstand, belønn belønn belønn. Så minsker du avstanden etterhvert som hunden takler situasjonen, vitkig å ikke gå for fort frem

Den jenta på 13 år er kanskje enkel å instruere. Jeg ville utnyttet de eldste barna i første omgang da de kan instrueres bra Som oftest hvertfall. Ikke se på hunden eller noe kontakt at all. All kontakt skal gjøres av hunden... Så belønner du hunden for å vise interesse for barnet og dette kan være veeeldig små interessetegn i starten Så om du merker fremgang kan jenta etterhvert gi hunden godbiter, men ikke på en good stund og jeg ville kun brukt de eldste barna i starten...

Verdt et forsøk?

[Maria]

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Det synes jeg høres voldsomt ut, da. Det er snakk om en valp på 5 mnd som ellers ikke viser frykt ovenfor noe annet. Men klart, er det et alvorlig problem så. Men det vil jeg ikke si det er ennå. Derfor jeg tenker å forebygge nå så fort som mulig.

Takk for var begge to. Skal teste kindereggmetoden. Hun går i alle fall rundt jenta, men i samme rom nå da. Veldig skeptisk, men ikke så ille som i sta.

[Arielle]

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje.

[Maria]

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje.

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

[Aussieglis]

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

At hun spiser godbiter rundt det hun er redd, og at hun spiser godbiter fra jenta, tyder på at det burde være gjennomførbart å få luket vekk ganske greit. Men du burde nok belage deg på å sosialisere henne mye på unger. Hadde hun vært LIVREDD, er det heller tvilsomt at hun hadde klart å spist. De få gangene jeg har sett Emma (halvt papillon) SKIKKELIG redd, så har hun ikke klart å spise.

Oppdretteren hadde ikke barn nei? Høres ut som hun aldri har fått sjangsen til å lære at de og er "vanlige mennesker" og er derfor redd. Lukter annerledes, oppfører seg annerledes og ser annerledes ut enn mennesker vet du

[Maria]

Ja, er det jeg tenker. Jeg omgås ikke barn til vanlig selv, så jeg får jo et problem i forhold til det. Hundevante barn hadde vært tingen.

Men dette går over all forventning. Hun godtar å bli klappet av jenta, og nå ligger hun og sover tungt i enden av sofaen alle sitter i. Så hun er virkelig ikke livredd, slik det så ut i starten. Jeg har presset henne litt, og lot jenta klappe henne mens hun satt i fanget mitt. Hun viker med blikket, men lar seg klappe og sitter stille. Strukket seg mot ansiktet hennes har hun gjort og.

Det optimale her hadde vært å treffe hundevante barn på jevnlig basis, så tror jeg dette kan gå greit.

Fra livredd til å sove tungt på noen timer er jeg fornøyd med.

Forøvrig hadde oppdretter barn, og tidligere har ikke barn vært noe problem. Det kom veldig plutselig.

[Guest Belgerpia]

Sett bånd på hunden, møt ungen utendørs - la ungen ta med seg hunden på en liten runde i nabolaget (ikke for mye styr med godbiter og sånt - tur er belønning nok) - så går de inn hos deg, slipper hunden og ungen oppfører seg vanlig.

[ida]

Bor broren din med hunden?

[Maria]

Broren min bor ikke med hunden, så vi har kun gått tur med ham. Da holdt han Chessea mens jeg holdt Leja, og etter instrukser fra meg overså han Mini. Men han er jo bråkete og voldsom, selv om det ikke er rettet mot henne. Så det ble ingen braksuksess å gå tur med ham sist. Vi gikk i en time, og bikkja var like redd hele veien. Men at en hund er redd min bror er jo ikke så rart, da han ER en skikkelig rampeunge. Han er veldig snill og forsiktig med hunder, men alltid en bajas ellers. Og å be han oppføre seg helt rolig er lettere sagt enn gjort. Så lenge han er snill er jeg fornøyd

I går hadde jeg besøk av min farmor, og jammen oppførte hun seg ikke på samme måte mot henne som med jenta som var her forrige dagen. Så jeg tok rett og slett og satte bikkja i fanget på farmor, lot henne sitte der en time og bli klappet på og så løste problemet seg av seg selv. Jeg tror det er en dillegreie, og at hun ikke er så redd som hun ser ut til. Jeg gjorde forøvrig det samme med jenta som var her. Etter mye om og men rundt hva jeg skulle gjøre så satte jeg meg i sofaen ved siden av henne med bikkja på fanget. Etterhvert begynte bikkja å oppsøke jenta, og tilslutt satt hun i fanget der og. Hun ble ikke like "kurert" som med min farmor, men myyyye bedre. Om hun først blir satt i fanget på dem hun viser redsel for reagerer hun med vikende blikk og skjelving. To minutter, så er det vekke.

Jeg tror rett og slett jeg skal fortsette med å "tvinge henne" til å fronte det hun tilsynelatende er redd for når det der skjer (selvsagt med forsiktighet, skal bruke hodet i hver situasjon) og selv oppføre meg helt normalt. Så lenge det ikke er småbarn som min bror det er snakk om. Utover det blir det full ignorering. For igjen - jeg tror dette er mer en tullete dilleting enn noe annet. Bikkja er jo tøff som toget ellrs, og f.eks. ikke redd for noen hunder av noe som helst slag.

[86*modell]

Da vi hentet Mira, var hun ikke vant med små barn (og ungene her var da 2 og 5 år gamle). Hun hyyylte av redsel når hun såg ungene, og gjemte seg bak meg. Vi begynte øyeblikkelig med at ungene fikk sette seg ned på gulvet, så de var i hennes høyde (hun er ikke en stor hund) og ha med seg godbiter. Når valpen nærmet seg så fikk hun godbit av barna, og når vi ikke "øvet" på dette, var valpen til dels skjermet fra barna. Dvs at valpen fikk ligge i fred for barna, og bare observere. Det gikk ikke lange tiden før hun syntes barna var superkule, og den dag i dag elsker hun dem! Å få leke med dem ute er helt toppers! :-)