Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!

[LadyBird86]

Min understrekning.

Hva er det du egentlig vil da?

Har du egentlig gått runden med deg selv helt ferdig? Er du helt sikker på at du vil gi henne bort/selge henne? Da må du bare basere deg på at du mister henne 100% for all framtid.

Jeg har ikke noe valg... Jeg klarer ikke å ha henne alene. Jeg jobber og må si nei til mye ekstraarbeid da jeg må ta med av hunden = har ikke økonomi til å ha henne. Jeg kjøpte hunden min sammen med samboeren min... vi skulle flytte på en gård der det er andre hunder, hundegård og god plass samt svigerforeldre som passer hundene når vi er på jobb.. men det ble slutt og jeg ble alene med kiwi i en leilighet. Jeg klarer det ikke, ikke fysisk ikke psykisk. det er utrolig vondt og trist

[HHC]

ok. kanskje det ikke blir så skummelt etter at jeg har kommet i gang og snakket litt med forskjellige folk som leter etter hund. jeg er nok bare skeptisk fordi alt inni meg roper "ikke gi bort Kiwi" og det gjør så voooondt og det er så himla viktig at jeg finner de rette personene. men som sagt, jeg kjøpte selv Kiwi på Finn.no ...

Du BØR være skeptisk, men skriver du utfyllende og be folk skrive litt om seg selv og hva de kan tilby Kiwi kan du kjapt finne hvem som er aktuelle og hvem som absolutt ikke er det

[Anette]

Issi er nå finn.no hund og hun har nå jaggu meg fått et fint hjem

[LadyBird86]

Kjære vene. Her må du kutte ned mye altså. Du kommer med utrolig mye irrelevant informasjon, som sannsynligvis ikke er veldig interessant for ny eier som tross alt skal lage sitt eget liv med Kiwi.

Helt ærlig? Om jeg var ute etter en omplassingshund - som jeg sannsynligvis vil være om noen år - så hadde jeg skummet teksten og hoppet glatt over denne annonsen. Du framstår, selv om du åpenbart er velmenende (!), som kontrollerende og urealistisk. Når du gir fra deg Kiwi så må du gi fra deg Kiwi. Kontrollen mister du idét du velger å omplassere.

Nei, jeg ville sannsynligvis ikke overtatt en hund hvor tidligere eier krevde å holde kontakten og besøke hunden. Det ser jeg ikke poenget med, og det vil sannsynligvis ikke bli noe lettere for deg emosjonelt å dra ut dette i all overskuelig framtid.

Jeg synes ikke der virker som du er klar for å omplassere Kiwi enda. Om teksten din representerer det du mener er grensen for akseptabelt hundehold så er det ikke rart du føler du ikke mestrer hunden. Jeg tror neppe at alle Norges 400 000 hunder får en brøkdel av det du illustrerer og alikevel tror jeg norsk hundehold generelt gir god velferd og livskvalitet. Kiwi er neppe så spesiell at hun trenger den pakka du ser for deg, så mitt råd vil være å beholde hunden, legg lista lavere for deg selv, senk skuldrene og KOS deg med henne.

Med grunnlag i teksten du har skrevet så lider ikke denne hunden noen nød hos deg, tvert i mot. Jeg tror du kan absolutt anse deg selv som god nok for Kiwi. Hun er attpåtil i en krevende alder nå, og om ikke lenge vil hun lande inn i voksenland, kreve mindre og gi mer.

Gi Kiwi et halvt år til og jeg tror det er en avgjørelse du ikke vil angre på.

Lykke til!

Jeg vet at jeg er en god eier for Kiwi og prøver å gi henne alt. Men det går utover mitt liv, både økonomisk og psykisk og jeg klarer rett og slett ikke å ha henne lengre. Og jeg ser at teksten er for personlig, for kontrollerende og alt for krevende. Det er vel hjertet mitt som har skrevet dette, ikke hodet.. huff..

[Lola Pagola]

Helt enig med Mari, behold hunden. 11 måneder ER en krevende alder, men det blir bedre. Men om du likevel virkelig ønsker dette, så kutt ned på teksten, og dette med å holde kontakten senere er jo noe du kan ta opp med de potensielle nye eierne.

[Linda=D]

Jeg har også negative erfaringer med Charlottes så ville nok heller satset på dyrenett og finn.no ja og heller være nøye i utvelgelse.

Jeg har vært på andre siden enn deg i dette og tok til meg en hund på 2,5 år. Jeg var selv aktiv i leting på finn.no, dyrenett, og div omplasserings sentere (bla Charlottes omplassering og det ressulerte i mye frustrasjon og jeg tenker fortsatt 3 år etter på hunden jeg ble lovet derifra)

Jeg sendte mailer med forige eier og sendte med bilder og tekst. De har også vært på besøk ett par ganger. Det er veldig greit med en gang i året, men å ha forige eier i samme by eller område hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg gått med en konstant følelse av å bli overvåket og en redsel for at de ser hvor flott hunden er og hvor velfungerende og at de da henter han tilbake. Vil også si at i begynnelsen burde du "holde deg litt unna". Så hunden blir kjent med sin nye familie og vet han skal bo der.

Det er ett tøfft valg du har tatt og det står det respekt av. Jeg håper du finner drømmehjemmet hans og at du kan få litt oppdateringer. Ikke begrens ny eier innen enn viss radius. Bedre å finne drømmehjemmet for gutten 18 timer unna enn ett ok hjem i samme by.

Masse lykke til

[mara]

Jeg ville også valgt finn. Du kommer til å høre fra veldig mye rare folk, men det er der det er vanligst å leite når man skal ha ny hund. Lykke til!

[Renate A]

Jeg ville også valgt finn.no som annonse sted, der er det så mange innom hver dag, også får du heller være flink til å luke ut når folk ringer.

Selv har jeg omplasseringshund, men fra FOD Gården, så jeg har ikke kontakt med forrige eier, men ville heller ikke hatt det dersom jeg fikk en hund fra privat omplassering, jeg tar over hunden, ikke forrige eier også

[LadyBird86]

Jeg har også negative erfaringer med Charlottes så ville nok heller satset på dyrenett og finn.no ja og heller være nøye i utvelgelse.

Jeg har vært på andre siden enn deg i dette og tok til meg en hund på 2,5 år. Jeg var selv aktiv i leting på finn.no, dyrenett, og div omplasserings sentere (bla Charlottes omplassering og det ressulerte i mye frustrasjon og jeg tenker fortsatt 3 år etter på hunden jeg ble lovet derifra)

Jeg sendte mailer med forige eier og sendte med bilder og tekst. De har også vært på besøk ett par ganger. Det er veldig greit med en gang i året, men å ha forige eier i samme by eller område hadde jeg ikke orket. Da hadde jeg gått med en konstant følelse av å bli overvåket og en redsel for at de ser hvor flott hunden er og hvor velfungerende og at de da henter han tilbake. Vil også si at i begynnelsen burde du "holde deg litt unna". Så hunden blir kjent med sin nye familie og vet han skal bo der.

Det er ett tøfft valg du har tatt og det står det respekt av. Jeg håper du finner drømmehjemmet hans og at du kan få litt oppdateringer. Ikke begrens ny eier innen enn viss radius. Bedre å finne drømmehjemmet for gutten 18 timer unna enn ett ok hjem i samme by.

Masse lykke til

TAKK for et veldig godt skrevet svar.... Takk for at dere får opp øynene mine... Jeg trengte et spark i ræva.. jeg kan ikke krevet dette av ny eier, jeg tenker som deg dersom jeg hadde vært den som skulle kjøpt hunden... selvfølgelig - det beste for hunden, ikke meg...

[LadyBird86]

Jeg skal skrive en ny annonse, så får dere se og komme med innspill ! :-)

[Poter]

Du skriver at du kjøpte hunden din fra en oppdretter, har du kontaktet denne og spurt om de vil ta henne tilbake eller være behjelpelig med å finne et nytt hjem til henne?

[LadyBird86]

Du skriver at du kjøpte hunden din fra en oppdretter, har du kontaktet denne og spurt om de vil ta henne tilbake eller være behjelpelig med å finne et nytt hjem til henne?

Det er dessverre ikke aktuelt da jeg ikke likte måten han drev med dyr på og vi ble litt uenige om noe.

[Jauda.]

Du skal:

-Skrive basisen om hunden, kort og presist.

-Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier)

-Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart. Gir de deg ikke det har de heller ikke lest annonsen grundig. Fullt navn og adresse er så du kan kjøre en liten sjekk på f.eks FB, men det skriver du ikke i annonsen. Jeg fikk flere henvendelser jeg kryssjekket med FB- profiler sist jeg omplasserte, ikke smart med åpen profil når du ikke forteller sannheten i første mail... Dette er også så både de interesserte og du får sitte i ro og fred ved første kontakten, og ballen er din fra her. Velger du å ikke kontakte noen sender du de bare en beklagende mail. Så ikke legg ved tlf nr. og fullt navn i annonsen. Mail holder.

- Du skal gi ny eier tre ukers prøvetid, dette er helt essensielt for både deg og ny eier. Begge kan heve "kjøpet" ila. disse tre ukene om noe ikke er som det skal. Ikke skriv kontrakt eller send med dyrt utstyr før prøvetiden er over.

- Du skal ikke nevne at du vil følge opp hunden, du kan tilby pass- noe mer er påtrengende. Alle normale folk vil gi oppdateringer.

Dette gir deg så full makt du kan ha ovenfor situasjonen, og det er du som styrer. Lykke til, og det er på Finn du finner nye eiere.

[lucy]

Men du.. Du skriver at du må si nei til ekstraarbeid pga hunden, og (sånn jeg forstår det) at hun ikke kan vaere alene mer enn 4-5 timer. Hvis hun blir omplassert, er det stor mulighet for at hun havner hos noen der hun må vennes til å vaere alene 8-9(-10) timer, sånn som jeg vil anta veldig mange av hundene i Norge er (8 timers arbeidsdag pluss reisetid). Uten å gå for mye inn på privatlivet ditt; har du behov for å jobbe mer enn 100% / lenger enn 8 timers dager.. Har du forsøkt å venne hun til å vaere alene lenger.. Og så lurer jeg på hvorfor du har henne i bur (ikke for å starte en burdiskusjon; jeg er rett og slett nysgjerrig, samt at jeg synes det er relevant for evt nye eiere, da de kanskje ikke ønsker å ha henne i bur)..

Jeg har forøvrig vaert i samme situasjon som deg; i forfjor høst ble det slutt med samboer som jeg fikk hunden med, og jeg ble sittende alene med en 1 1/2 års gammel pubertetslus. Jeg vurderte også å omplassere hunden da jeg følte jeg ikke hadde nok tid, økonomien ble strammere, hunden måtte vaere mer alene osv. Men nå, litt over halvannet år senere, er jeg sjeleglad jeg ikke omplasserte han! Oki, jeg har ikke råd til å gå på like mye kurs som før, jeg har byttet til et billigere fôr, hunden er kanskje litt mer alene, og får innimellom litt mindre aktivisering, men det har gått seg til helt fint, samt at pelsen har blitt voksen og mye roligere og greier å ha med å gjøre (og ikke minst er jeg på et annet sted psykisk, nå som det har gått litt tid). Så jeg støtter den over som rådet deg til å gi det et halvår, siden det er ganske åpenbart at du egentlig ikke er klar til å gi fra deg Kiwi..

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for, skjønner godt hvor vanskelig dette er..

[Guest lijenta]

For meg så ser det ut til at du ikke er klar til å omplassere hunden. Fordi at du har jo et avsnitt om hvor glad du er i hunden. Det er irelevant for neste eier, neste eier vil gjerne ha kort om helse at hun har kastet opp en dag/periode det kan alle hunder gjøre. Det som er viktig i første teksten er hvis hun har en kronisk sykdom hun må ha behandling for eller at en må ta hensyn til det. Hvor lenge hunden kan være hjemme alene. At du ikke vil omplassere til småbarnsfamilie.

Du kan ikke forlange å besøke hunden og få greie på hvordan det går men du kan ønske det. Utstyret ville jeg holdt tilbake til hunden er omplassert. Fordi kommer det en familie som er rett og dem ikke har utstyr så kan du jo tilby det.

Jeg har selv mottatt en hund fra Charlottes og ja kan si jeg var skuffet. På Finn.no vil du finne dem som ikke duger men også finne fine mennesker som kan gi hunden et godt liv.

Er det san at hun ikke kan være hjemme alene en vanlig arbeidsdag? Da skjønner jeg utrolig godt at du sliter.

Etter å ha jobbet vikar skift og san diverse og altid vært alene med barn og hund så har jeg måtte sette kravene deretter. Kjøpte hund når sønn var 5 og var han ikke med så var hunden med å hans aktiviteter. Det var mange ganger hunden og jeg trente i stua og det gikk fint. Første hunden var ikke verdens mest velldreserte men han gav meg og sønn utrolig støtte i den tiden vi fikk ha han. Dette var en hyper Flatcouted Retriever.

Huff her ble det mye negativt ut fra det jeg har lest så ser det ut til at du ikke er klar til å levvere fra deg hunden? Kan det være at du sliter emd mye sorg etter bruddet?(trenger ikke svare her). Jeg er også av den oppfating at du bør prøve å ha hunden litt til. Ønsker deg lykke til hva du ennvelger

[SandyEyeCandy]

Jeg synes du har fått veldig mange gode svar og råd på det emosjonelle planet, og har ikke så mye mer å tilføye utover det, annet enn at teksten må være kort og konsis og at du må klare å stå inne for omplasseringa. Og jeg er enig i at det er relevant å vite hvorfor hun er i bur 2/3 av døgnet. Er hun destruktiv? (Igjen, ikke for å starte noen burdiskusjon.)

En mer konkret ting jeg reagerer på, er at du ordlegger deg på en måte om fôret du har brukt, samt godbitene, som at det at det er billig (at hunden er billig i drift) er et trekkplaster i seg sjøl. Det er ikke så sympatisk, synes jeg, sjøl om det sikkert ikke er ment sånn.

[Baby]

Lykke til med å finne et nytt godt hjem

Baby er forøvrig også enn finn hund.

[Mud]

Tror virkelig ikke du er klar for å gi fra deg hunden altså. Beklager, men jeg tror du kommer til å angre uansett hvor hun havner.. Er det ingen måte å få løst det på slik at du får beholdt henne? Hva med et avlastningshjem, slik at andre som ikke har muligheten til hund ' fulltid' kan få låne hunden din i perioder? Minnes jeg har lest om det før...

Hundegale folk med allergi i familien som ønsker seg turkompis kan vel også fungere?

Hva med å annonsere etter sånne før du tar det endelige valget?

[Djervekvinnen]

Det er ikke alle som blir klare for å omplassere en hund, men det er kjempeflott at du innser dine begrensinger og ikke lar en hund ødelegge livet ditt. (som jeg har inntrykk at den gjør nå) Ja det kan være vondt å omplassere, men vit da at den vil få en ny sjanse hos noen flinke folk (hvis du gjør grundig sjekk). jeg syns ikke at en hund skal ødelegge for mye for en person, bare fordi noen mener at omplassering er galt, mener at den er ung, at det bare er en periode, at du må ta ansvar osvosv. Det er ditt liv. Og det er også bra ovenfor hunden at du velger å gi den ett nytt hjem når du selv sier at du ikke klarer å gi den nok. Man må velge fornuften ovenfor hjertet noen ganger, selv om det gjør vondt.

Så finn et godt hjem, gå igjennom prosessen. Ikke føl skyld, men at du gjorde det rette. Du kan sikkert holde kontakt via mail til nye eiere og høre hvordan det går en stund fremover, så vil det hjelpe på å vite hvordan hunden har det. (eller gjør det for vondt, så ikke ha noen kontakt, men prøv å gå videre) Så kan du få orden på livet ditt med jobb og livsituasjon, og så kanskje senere en gang kan du få deg en ny hund.

Lykke til!

[LadyBird86]

Jeg er nok et følelsesmenneske! Og det blir tøft å gi fra seg Kiwi, men jeg har tatt valget og er sikker i min sak. Jeg klarer ikke å ta meg av henne, ifht egen livssituasjon og at ja, jeg sliter nok med bruddet med min eks. Kiwi ligger i bur på natt ja, det er et valg jeg tok fra dag en. Hun legger seg der av fri vilje i åttetiden på kvelden, og jeg stenger buret når jeg legger meg i ellevetiden. Det virker som om hun syns det er veldig trygt og godt å ha sin egen plass å trekke seg tilbake til. Jeg prøvde lenge å la henne være alene på kjøkkenet. De fleste dagene gikk dette helt ok, men mange dager hadde Kiwi ødelagt, selv om jeg hundesikra kjøkkenet så godt som mulig. Kjeder seg - ødelegger. Og ja, jeg prøvde alt av aktiviseringstriks og lang luftetur før jobb, KONG-leker etc etc i det uendelige. Er hun alene på stua finner hun alltid noe å ødelegge. Hun rører aldri noen ting når jeg er hjemme sammen med henne. Da det har gått greit å hatt henne i bur, har hun bare fått stått i bur - et ganske stort et.

Kiwi har vært hjemme fulle arbeidsdager, og det har gått bra. Hun virker rolig når jeg kommer hjem, trenger selvfølgelig å komme ut raskt, men det har gått greit. Men da jeg har en nabo som er sykmeldt og som er veldig glad i Kiwi, har det passet fint at hun har fått lov til å leke med Kiwi når jeg er på jobb, av nabos eget ønske... Jeg er klar over at ny eier kan komme til å ha henne hjemme 8-9 timer, og det er helt greit. Jeg skjønner at dette er en hund det er snakk om, ikke en baby, slik det kan virke ut fra det jeg har skrevet tidligere

Følelsesmessig blir jeg nok aldri klar for å gi fra meg Kiwi, og jeg ser at teksten min er skrevet fra hjertet og ikke hodet, og er en tekst som skal redigeres MYE før neste eier skal få lese informasjonstekst om henne. Men jeg er i en slik situasjon i livet mitt at jeg har ingen som kan hjelpe meg dersom jeg skal bort en helg - til familie som bor 20 mil unna, samt i en annen by. Jeg har tatt med meg Kiwi på fly til familien en gang, men det krever utrolig mye orging, tilrettelegging og planlegging. Det er ikke bare å stikke et par dager som jeg alltid har gjort. Jeg er ung og singel, og jeg føler at jeg burer meg inne på grunn av hunden. Jeg sier nei til fritidsaktiviteter, jeg er en meget aktiv person som gjerne er hjemme kun når jeg sover.... Jeg må si nei til utrolig mye som skjer, både med fotballaget mitt da jeg er fotballtrener, turer, helgebesøk og venner. Dette var aldri et problem da vi var TO, og vi skulle alltid være to om hunden..

Jeg har heller ikke bil, så når folk sier at jeg må komme meg på kurs med hunden, turer i skog og mark, treffe andre og være med på treninger med hunder, i hundeparker etc , så er det veldig vanskelig å komme seg til og fra. OK med buss som mange av dere sikkert kommer til å kommentere, men det tar ofte dobbelt så lang reisetid, samt at det krever utrolig mye mer av meg ifht energi og tiltakslyst. Det er vanskelig..

Ifht jobb. Jeg jobber kun 75 % fast, og kunne tenke meg å jobbe 100 %, noe jeg får med ekstravakter, og noe jeg trenger mtp økonomien min. Men jeg synes det er tøft å være så mye borte fra henne, kall meg hva dere vil men jeg er ikke vant med å ha en hund alene, og jeg får vondt av henne når jeg er på jobb hele dagen, deretter skal jeg på fotballtrening og helst skulle jeg også sett guttelaget spille kamp etterpå, jeg må si nei til en kinodate senere på kvelden og jeg må bare glemme den overnattinga med den frivillighetsorganisasjonen jeg er med på. Jeg er for ung og alene i livet mitt til å ikke komme meg ut blandt venner og andre. "Ta med hunden, da!" Det gjør jeg hos noen venner, men det er også ikke uten stress, planlegging (uten bil fortsatt) og det er MANGE som ikke ønsker hund hos seg/med på det vi skal gjøre.

Jeg føler at Kiwi gir meg konstant dårlig samvittighet og jeg føler at jeg tar ansvar både for mitt og hennes liv ved å gi henne til noen som gleder seg til å komme hjem fra jobb fordi de skal på hundekurs, tur i marka, trene hunden eller noe lignenden.. Ikke hver dag, men iallfall en og annen gangen..

Jeg føler meg som en skikkelig dårlig hundeeier, og opplever dette som et enormt nederlag.

[Pim]

*klippe*

Hvis du bor i nærheten av oss, så er det ikke noe problem for meg å ta med meg Kiwi på turer samtidig med hunden vår noen dager i uka. Da får hun såpass med tur at hun ikke trenger stort mer en lufteturer ellers

[ida]

Hvis du bor i nærheten av oss, så er det ikke noe problem for meg å ta med meg Kiwi på turer samtidig med hunden vår noen dager i uka. Da får hun såpass med tur at hun ikke trenger stort mer en lufteturer ellers

[LadyBird86]

Jeg synes du har fått veldig mange gode svar og råd på det emosjonelle planet, og har ikke så mye mer å tilføye utover det, annet enn at teksten må være kort og konsis og at du må klare å stå inne for omplasseringa. Og jeg er enig i at det er relevant å vite hvorfor hun er i bur 2/3 av døgnet. Er hun destruktiv? (Igjen, ikke for å starte noen burdiskusjon.)

En mer konkret ting jeg reagerer på, er at du ordlegger deg på en måte om fôret du har brukt, samt godbitene, som at det at det er billig (at hunden er billig i drift) er et trekkplaster i seg sjøl. Det er ikke så sympatisk, synes jeg, sjøl om det sikkert ikke er ment sånn.

Det med fòret tenkte jeg bare ikke over, som mye annet når jeg skrev. Men det er bare en slags råkladd som jeg må skrive helt om og legge fra meg følelser og svada.. Hun ligger så mye i bur fordi jeg har ingen andre valg, jeg skulle virkelig ønske jeg slapp å ha henne så mye i bur.

[LadyBird86]

Hvis du bor i nærheten av oss, så er det ikke noe problem for meg å ta med meg Kiwi på turer samtidig med hunden vår noen dager i uka. Da får hun såpass med tur at hun ikke trenger stort mer en lufteturer ellers

Takk for tanken, jeg bor på Nidarvoll ved Lerkendal. Føler det kun blir brannslokning, men det er utrolig snilt av deg.

[Pim]

Takk for tanken, jeg bor på Nidarvoll ved Lerkendal. Føler det kun blir brannslokning, men det er utrolig snilt av deg.

Du bor ikke i nærheten av meg Men, jeg studerer på Gløshaugen, og det er jo rimelig nært. Så hvis du har mulighet til å møte meg der noen ganger i løpet av uka, (torsdager, fredager og noen mandager, for eksempel, skal passe bra, ellers er jeg der en del i helger - doh), så kan jeg ta henne med på tur derfra. Tidspunkt kan vi avtale nærmere på pm hvis du er interessert. Har uansett med meg min egen hund på instituttet disse dagene så å gå tur derfra utgjør ingen forskjell for meg

Nei, dette blir ikke en permanent løsning, men det kan lette den dårlige samvittigheten for en stund, og du slipper å ha det travelt med å finne et nytt hjem.