Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


LadyBird86
 Share

Recommended Posts

Du bor ikke i nærheten av meg :lol: Men, jeg studerer på Gløshaugen, og det er jo rimelig nært. Så hvis du har mulighet til å møte meg der noen ganger i løpet av uka, (torsdager, fredager og noen mandager, for eksempel, skal passe bra, ellers er jeg der en del i helger - doh), så kan jeg ta henne med på tur derfra. Tidspunkt kan vi avtale nærmere på pm hvis du er interessert. Har uansett med meg min egen hund på instituttet disse dagene så å gå tur derfra utgjør ingen forskjell for meg :)

Nei, dette blir ikke en permanent løsning, men det kan lette den dårlige samvittigheten for en stund, og du slipper å ha det travelt med å finne et nytt hjem.

Takk. Jeg tar kontakt på p.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Du får prøve å fokusere på hva som er hundens beste og på å finne et godt hjem til henne, da vet du at du har gjort alt du har kunnet. Det ble ikke ideelt og som du hadde tenkt, men når livssituasjonen din forandret seg som den gjorde, så tok du grep deretter og gjorde ditt ytterste for at hunden din skulle få det best mulig. Mer kan man egentlig ikke gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har du ikke noe valgt mht burbruken? Hva skjer om hunden ikke ligger i bur?

Jeg prøvde lenge å la henne være alene på kjøkkenet. De fleste dagene gikk dette helt ok, men mange dager hadde Kiwi ødelagt, selv om jeg hundesikra kjøkkenet så godt som mulig. Kjeder seg - ødelegger. Og ja, jeg prøvde alt av aktiviseringstriks og lang luftetur før jobb, KONG-leker etc etc i det uendelige. Er hun alene på stua finner hun alltid noe å ødelegge. Hun rører aldri noen ting når jeg er hjemme sammen med henne. Da det har gått greit å hatt henne i bur, har hun bare fått stått i bur - et ganske stort et.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk - jeg så ikke den. :)

Nå står det ikke stort om hva hunden ødelegger - jeg har selv god erfaring med å legge STORE stabler med gamle aviser rundt omkring på det avgrensede stedet valpen/unghunden har til rådighet (kjøkkenet, f eks). Etter kort tid (noen dager) er selv den mest iherdige makulatør trøtt og lei av hele jobben, og lar dem ligge. Stablene kan stå foran bordbein eller andre fristende ødeleggelsesobjekter, og holder hunden travelt opptatt med "lovlig" arbeid ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner at hund og 100% jobb kan virke overveldende - men det er mulig. Jeg er enestående (les singel) og har hunder, jeg jobber 100%. Det er ikke noen god følelse å la hundene være hjemme alene en hel arbeidsdag, men jeg har forsonet meg med at sånn er det og så forsøker jeg istedet å ta det igjen når jeg har fri. MEN - man må ha rutine, og ja - det betyr at man må stå opp en time før man egentlig må - man går en lang tur før jobb, gir hundene noe å drive med de første timene etter at du har gått og håper at de har det greit. Når man kommer hjem er det ut på en liten tur, så hjem å spise middag og deretter en lengre tur med litt hjernetrim og moro innlagt. Kanskje dra på trening osv.

Det setter selvsagt begrensinger på det å være impulsiv, gå på pub med venner etter jobb osv. - men det er stort sett verdt det.

Å ha hund er en livsstil - og på meg så virker det som om du gjerne vil beholde Kiwi, men vet ikke hvordan - men det handler i det store og det hele om å finne dine rutiner og din måte å leve på. Kiwi vil tilpasse seg og det vil du også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at hund og 100% jobb kan virke overveldende - men det er mulig. Jeg er enestående (les singel) og har hunder, jeg jobber 100%. Det er ikke noen god følelse å la hundene være hjemme alene en hel arbeidsdag, men jeg har forsonet meg med at sånn er det og så forsøker jeg istedet å ta det igjen når jeg har fri. MEN - man må ha rutine, og ja - det betyr at man må stå opp en time før man egentlig må - man går en lang tur før jobb, gir hundene noe å drive med de første timene etter at du har gått og håper at de har det greit. Når man kommer hjem er det ut på en liten tur, så hjem å spise middag og deretter en lengre tur med litt hjernetrim og moro innlagt. Kanskje dra på trening osv.

Det setter selvsagt begrensinger på det å være impulsiv, gå på pub med venner etter jobb osv. - men det er stort sett verdt det.

Å ha hund er en livsstil - og på meg så virker det som om du gjerne vil beholde Kiwi, men vet ikke hvordan - men det handler i det store og det hele om å finne dine rutiner og din måte å leve på. Kiwi vil tilpasse seg og det vil du også :)

:thumbs: Denne støtter jeg. Jobber også 100 % (8-16 hver dag), og er alene med hundeholdet mitt. Har også to rotter som dog ikke trenger like mye som hunden, men likevel skal ha sitt. Økonomisk sett klarer vi oss fint. Det er ikke et fett liv, men det er et innholdsrikt liv, og det er viktigere i min verden. Jaily får det hun trenger gjennom tur, trening og selskap resten av døgnet, samt lengre turer/treningsøkter i helger/ferier. Går helt fint, det, men det er et valg jeg har tatt som ekskluderer det meste av sosialt liv utenom hundelivet.

Om du har bestemt deg for å omplassere, så all ære til deg for å stå i det valget og tenke på Kiwis beste over dine egne ønsker. Har ikke så mange tips å komme med, men lykke til! Uansett om du velger å gjennomføre omplasseringen eller om du finner en annen løsning. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

Nei, er dette det beste så gjør det. Og det er det ingen andre enn deg som har muligheten til å avgjøre. Men det er jo kanskje verdt en sjans å skrive en annonse på finn.no og se om noen kunne tenke seg å være avlastingshjem? :)

Ellers synes jeg absolutt at du skal legge ut på finn.no. Jada, mange useriøse, men hva om det perfekte mennesket som leter etter en ny bestevenn og treningskompis også er der? Jeg kjenner mange seriøse, flinke mennesker som ser etter omplasseringshund der. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Jeg har slettet den teksten min som jeg skrev som detaljert informasjonsmail, og har skrevet en kort, informativ tekst som jeg legger ut på FINN.no

Takk for hjelp til de fleste av dere, men også frustrasjon og tårer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Jeg vil tru at de fleste her som har kommentert at det går an å ha hund(er), en jobb og et liv har sagt det til deg for å oppmuntre, ikke for å gi deg dårlig samvittighet. :) Det er jo helt åpenbart at du er fryktelig glad i Kiwi, og da er det ikke unaturlig at vi forsøker å trøste deg når du har føler at du ikke strekker til, da det virker som du har en forestilling om at du ikke gir Kiwi nok.

At du ikke føler at Kiwi passer inn i det livet du ønsker deg, er en helt ærlig sak. Jeg ønsker deg lykke til med omplasseringa. :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tru at de fleste her som har kommentert at det går an å ha hund(er), en jobb og et liv har sagt det til deg for å oppmuntre, ikke for å gi deg dårlig samvittighet. :) Det er jo helt åpenbart at du er fryktelig glad i Kiwi, og da er det ikke unaturlig at vi forsøker å trøste deg når du har føler at du ikke strekker til, da det virker som du har en forestilling om at du ikke gir Kiwi nok.

At du ikke føler at Kiwi passer inn i det livet du ønsker deg, er en helt ærlig sak. Jeg ønsker deg lykke til med omplasseringa. :hug:

Taaaakk for det :) Ja, jeg vet det, men kjenner litt på det litt sånn allikevel.. Det blir litt sånn trøst til de som er alenemamma også, med at det går veldig bra, og folk mener ikke noe vondt med det, men jeg føler meg allikevel som en dårlig "supermamma" ;) men dette SKAL gå bra, dette og... :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett deg selv i første rekke. Du lever bare en gang, så du bestemmer dine egne prioriteringer. Føler du at hund ikke passer inn i et aleneliv, så bruk energien på å finne et godt hundehjem til Kiwi - ikke til å ha dårlig samvittighet. Ta med deg erfaringen videre. Lykke til! :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo snakket litt med deg på facebook og jeg vet at du har bestemt deg og jeg er nok enig med deg i valget ditt, basert på det du har fortalt. Legg ut en annonse på finn og andre plasser hvor flest mulig hundemennesker kommer til og se det og ta deg god tid i prossessen, slik at det er størst mulig sjanse for at kiwi havner i et godt hjem og at både du og henne blir fornøyd. :) Gjør det du kan for at omplasseringen skal gå bra og ikke ha dårlig samvittighet for det, hverken før eller etterpå. :hug: Og så må du bare ta kontakt om det er noe mer :) Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har tatt ett voksent valg og jeg ser på det utifra dere to at det er riktig. Jeg studerer og hunden er med meg overallt og styrer så og si allt av mitt liv, men det er jo fordi hund er min livsstil og mitt holdepunkt og klippe.

Når jeg leser teksten din så ser man jo at du virkelig bryr deg om Kiwi og vil det beste for ho. Forferdeig har hun det jo ikke hos deg, men det er viktig å ha en hverdag man selv er fornøyd med og får energi av. Ikke som taper en for krefter og energi og gir dårlig samvitighet.

Har i det siste vært i kontakt med ei som skulle omplassere hunden sin, men de visste ikke hvordan de skulle gå frem og brukte mange mange mnd uten at noe skjedde. Jeg annonserte som en gærning rundt på nettet og fikk i går mld om at ny eier var funnet.

Jeg ønsker deg masse masse lykke til fremover og stol på beslutningen du har tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord! :heart: Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? :

Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund!

Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant.

Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk - jeg så ikke den. :)

Nå står det ikke stort om hva hunden ødelegger - jeg har selv god erfaring med å legge STORE stabler med gamle aviser rundt omkring på det avgrensede stedet valpen/unghunden har til rådighet (kjøkkenet, f eks). Etter kort tid (noen dager) er selv den mest iherdige makulatør trøtt og lei av hele jobben, og lar dem ligge. Stablene kan stå foran bordbein eller andre fristende ødeleggelsesobjekter, og holder hunden travelt opptatt med "lovlig" arbeid ;)

Så godt forslag, har aldri hørt om det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt forslag, har aldri hørt om det. :lol:

Enig! Triks i Ludo! Har notert meg tipset til vi får den nye makuleringsmaskinen vår (mer effektiv modell enn vi har nå, så det trengs sikkert!) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord! :heart: Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? :

Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund!

Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant.

Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

Sorry, men hun kan jo ikke "være alene hjemme" - hun kan være alene i bur... Ikke helt det samme, spør du meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta burdiskusjon ett annet sted? Tar noen kontakt regner jeg med de kan forhøre seg da og ting kan opplyses. Hvor vidt begrepet er alene hjemme eller alene i bur hadde hvertfall ikke jeg hengt meg opp i i en annonse og blir jeg i tvil så spør man som sagt. Det her er en kort presentasjon og ett førsteintrykk på evt nye eiere. Er ikke sånn at ny eier stikker å henter hunden kunn på bakgrunn av denne teksten uten videre samtale på tomanshånd. Og i annonsen står det jo "Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme". Da velger jeg å tolke det som at hunden er vandt til å være alene hjemme i bur og at det fungerer:-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta burdiskusjon ett annet sted? Tar noen kontakt regner jeg med de kan forhøre seg da og ting kan opplyses. Hvor vidt begrepet er alene hjemme eller alene i bur hadde hvertfall ikke jeg hengt meg opp i i en annonse og blir jeg i tvil så spør man som sagt. Det her er en kort presentasjon og ett førsteintrykk på evt nye eiere. Er ikke sånn at ny eier stikker å henter hunden kunn på bakgrunn av denne teksten uten videre samtale på tomanshånd. Og i annonsen står det jo "Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme". Da velger jeg å tolke det som at hunden er vandt til å være alene hjemme i bur og at det fungerer:-)

En hund som må være i bur fordi den "ødelegger alt" kan ikke være alene hjemme. Det er å føre folk bak lyset på påstå at en hund kan være alene hjemme når man faktisk selv mener at den IKKE kan være det uten å putte dyret i bruk.

At jeg synes burbruk er forkastelig er beside the point.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som må være i bur fordi den "ødelegger alt" kan ikke være alene hjemme. Det er å føre folk bak lyset på påstå at en hund kan være alene hjemme når man faktisk selv mener at den IKKE kan være det uten å putte dyret i bruk.

At jeg synes burbruk er forkastelig er beside the point.

Mente ikke å føre noen bak lyset... herreminhatt.. tenkte at "vant til å stå i bur og være hjemme alene" hang sammen. Men slike detaljer kan man ta på neste mail. Men for all del, jeg skal endre teksten.. huff, dette er faktisk helt forferdelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Linda... Det blir ikke bra for folk her inne uansett hva jeg skriver, tror jeg... Jeg tror jeg bare må føgle magen og hjertet og skrive det jeg føler nå, så får jeg se hva jeg får til respons.. takk for svar, alle..

Det er ikke for å være ekkel mot deg, men du spør om råd. En hund som ikke kan være alene uten å tygge og lage lyd - det er en hund som ikke kan omtales som fin alenehjemmehund. Da kan hunden din fort komme i retur. For å gjøre omplasseringen til hundens beste, så bør du jo fokusere på bakdelene hos hunden slik at du tiltrekker deg hundefolk som har mulighet og lyst til å jobbe med det hunden din sliter med.

Så man gir ikke råd i denne tråden for å plage deg, men tvert imot for å hjelpe til for å få en bra match i omplasseringen - nettopp det du spurte om hjelp om, stemmer ikke det?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...