Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Farslinjene til Angus liker jeg godt. Morslinjene kjenner jeg egentlig ikke så veldig godt til annet enn at moren til Angus er en snill og bare rett gjennom god tispe. Angus er jo en herlig hund på alle måter, heldigvis ikke vist noen helseplager. Så harr helsen til hans søsken ikke har vært super, stakkars lille Nik.. Ellers har vel også broren til Angus demodex også. Også har et avkom fra et tidligere kull fra moren til Angus fått påvist epilepsi pga anfall. Så jeg ville nok ikke kjøpt fra samme kombinasjon igjen av rent helsemessige grunner. Nå begynner vel også både faren og moren til Angus å bli gamle så det hadde nok ikke skjedd uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt.

De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller er det arv og miljø?

Det finnes forsvinnende lite atferd som ikke er en blanding av disse to. I hvilken grad er jo veldig varierende og egentlig helt umulig å si.

Den hunden jeg ville hatt fra samme kombinasjon er vel Töddel. Men da ikke den med mest av alt i et kull som fra før av var ganske mye. Jeg liker søsteren hans veldig godt, hun er litt enklere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Alt er bare arv. :aww:

( :lol: Nei altså, jeg tipper en kombinasjon jeg. Men når det gjelder visse ting tror jeg arven er ganske viktig, som selvstendighet (jeg har jobbet mye med å få henne mer førerorientert, og det har jo fungert, men hun har fortsatt lettere for å ta seg en tur enn hunder som ikke er like uavhengige), leken (hun leker jo, fordi vi har jobbet med den fra dag en, men hun har fortsatt ikke samme verdi for å leke som en hund som faktisk har mer jakt/gjenstandsinteresse), miljøberørtheten, lyden (hun har hele tiden hatt en lav terskel for å lage lyd, men det er klart at miljøet påvirker ved å dempe/forsterke det) og så videre. Jeg mener ikke å legge all skylden på det genetiske her altså, men jeg tror ikke at absolutt alt bare er min skyld heller. :aww: Who knows. Det er vel gjerne en kombinasjon, hvordan man forvalter de egenskapene som ligger der fra før.)

Stakkars Opsis, snakk om å bli utlevert.. Jaja, hun begynner vel å bli vant til det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Nå er Lilli en mix da, så det blir nok ikke samme linjene uansett. :P

Neste blir nok en helt ren sak av et eller annet, med tanker og håp om å starte en liten hjemme-kennel etterhvert. Blir enda mange år til, men håpet og planene er der. De rasene som er mest aktuelle er Presa, Dogo, CaneC og Boerboel. Men vi får se, mye vann skal renne under brua før den tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville veldig gjerne hatt enda en valp etter Rinas mor. Nå har begge mine belgere var fra samme mor, og jeg hadde uten tvil tatt enda en valp etter henne. Dessverre ble hun sterilisert like etter at hun fikk Rinas kull, så den muligheten får jeg ikke.

Men tror ikke jeg ville hatt valp etter samme far, selv om både jeg og eierne av Rinas søstre er utrolig fornøyde med jentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette her er vanskelig å svare på syns jeg.... Men ja, jeg digger slekta til Bridie og Gry. De har samme mor, de to. Og jeg ser jo forskjellene som ligger i dem, og ettersom jeg også kjente/kjenner faren til Gry, så ser jeg også at mye av de svakhetene som ligger i henne mest sannsynlig stammer fra han. (mulig). Så kombinasjonen av mor og far til Gry, nei...

Faren til Bridie har jeg aldri møtt. Ikke søsknene til Bridie heller, for den del. Men jeg elsker Bridie, og alt det hun er! Hennes vesen, hennes utseende, hennes væremåte, gemytt og det meste! MEN, både Bri og Gry har et snev av allergi.... Så det er vel lett å konkludere med at dette kommer fra morens side. Og DET ville jeg ikke hatt mer.

Uansett så er moren til Bri og Gry vandret over regnbuebroen, så det er ikke noe tema. Men en av tantebarna til B og G (Bridie og Gry's halvbror Aiko sin ene datter) skal mest sannsynlig ha valper nå i vår. (om hun har tatt seg) og sånn uten at jeg pr nå vet hvem hun er parret med, så kunne jeg vurdert avkom derfra. Rett og slett fordi jeg har så sansen for de linjene. Tiltross for allergien faktisk.

Men ja, jeg syns dette er vanskelig. For NOE negativt er det. Men det positive overgår det meste. Og jeg ville gjerne klonet Bridie.... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Ååå, jeg skjønner. Det hørtes "skumlere" ut enn det var, ble jo rent bekymret. :) Krysser fingrene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris er blanding. Han sliter med dårlig avreagering og stress. I tillegg har han minst pollen -, lagermidd - og husstøvmiddallergi, så han går alltid på medisin. Han var overhormonell og en ganske forferdelig hund å ha til vi bestemte oss å kastrere han da han var 3 år. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, så derfor ble den ikke tatt før han var 3 og vi ikke så noen annen utvei. Jeg ville nok ikke valgt samme kombinasjonen igjen, nei. :P Selv om han selvfølgelig er den beste hunden vi kunne hatt nå og vi er utrolig glad i han. :heart:

Kuma er jo fortsatt ganske ny. Hun ble ett år i mars. Foreløpig er vi veldig fornøyde ihvertfall. :) Jeg ville ha en shiba som var glad i kos og mat (lettere å motivere) og det har arvet fra moren. Faren er mentaltestet, så det blir jo litt artig å sammenligne etterhvert hvis jeg skal mentalteste. Hun elsker livet og er fornøyd overalt, kjempeenkel hund å ha! Også merker jeg at pelshunder vokser litt på meg. Noen ganger på tur så må jeg plukke hun opp bare for å kose på hun. She's so fluffy! :wub: Men det blir jo litt på sida av emnet. :P

Edit: Ekstriørt bryr jeg meg ikke, så jeg glemte det helt. Begge har undebitt men er veldig lekre ellers! ;) Utstilling er ikke helt min ting. :P

Først og fremst vil jeg ha hunder som kan være med på langturer i skogen ,som roer seg greit de fleste steder og kan sove i telt. Boris fungerer ikke til dette pga alt stresset. Han kan gå langt i skogen, men der stopper det. Kuma fungerer ypperlig til det, hun er også lett å trene i lydighet i forhold til Boris og kommer sikkert til å være artig å trene i agility. Veldig lett å jobbe med og fungerer bra som potethund.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja og nei. For den ene. Nei og nei for de to andre. Ja for den ene som har alle de egenskapene jeg håpte hun skulle ha, med den kombinasjonen som parringen tilsa. Veldig fornøyd. Og hun er så rasetypisk at man godt kan gjenta kombinasjonen til fordel for rasen. Uten negative trekk, annet enn høyt energinivå for de som syns det er negativt (jeg liker det).

De to andre -aldri i verden. De har for mye negativ ballast genetisk med seg begge to, både i form av sykdom på begge, og gemytt på ene. Hvilket oppdretterne også forstod etterhvert som valpene vokste til. Så kombinasjonen blir aldri gjentatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...