Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt.

De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Skrevet

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Skrevet
Eller er det arv og miljø?

Det finnes forsvinnende lite atferd som ikke er en blanding av disse to. I hvilken grad er jo veldig varierende og egentlig helt umulig å si.

Den hunden jeg ville hatt fra samme kombinasjon er vel Töddel. Men da ikke den med mest av alt i et kull som fra før av var ganske mye. Jeg liker søsteren hans veldig godt, hun er litt enklere.

Skrevet

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Alt er bare arv. :aww:

( :lol: Nei altså, jeg tipper en kombinasjon jeg. Men når det gjelder visse ting tror jeg arven er ganske viktig, som selvstendighet (jeg har jobbet mye med å få henne mer førerorientert, og det har jo fungert, men hun har fortsatt lettere for å ta seg en tur enn hunder som ikke er like uavhengige), leken (hun leker jo, fordi vi har jobbet med den fra dag en, men hun har fortsatt ikke samme verdi for å leke som en hund som faktisk har mer jakt/gjenstandsinteresse), miljøberørtheten, lyden (hun har hele tiden hatt en lav terskel for å lage lyd, men det er klart at miljøet påvirker ved å dempe/forsterke det) og så videre. Jeg mener ikke å legge all skylden på det genetiske her altså, men jeg tror ikke at absolutt alt bare er min skyld heller. :aww: Who knows. Det er vel gjerne en kombinasjon, hvordan man forvalter de egenskapene som ligger der fra før.)

Stakkars Opsis, snakk om å bli utlevert.. Jaja, hun begynner vel å bli vant til det. :lol:

Skrevet

Nei. Nå er Lilli en mix da, så det blir nok ikke samme linjene uansett. :P

Neste blir nok en helt ren sak av et eller annet, med tanker og håp om å starte en liten hjemme-kennel etterhvert. Blir enda mange år til, men håpet og planene er der. De rasene som er mest aktuelle er Presa, Dogo, CaneC og Boerboel. Men vi får se, mye vann skal renne under brua før den tid. :)

Skrevet

Jeg ville veldig gjerne hatt enda en valp etter Rinas mor. Nå har begge mine belgere var fra samme mor, og jeg hadde uten tvil tatt enda en valp etter henne. Dessverre ble hun sterilisert like etter at hun fikk Rinas kull, så den muligheten får jeg ikke.

Men tror ikke jeg ville hatt valp etter samme far, selv om både jeg og eierne av Rinas søstre er utrolig fornøyde med jentene.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt etter samme kombinasjon som er Ebba er etter.

Men ville gjerne hatt etter samme kobinsjon som både Arla og Tindra er etter..

Skrevet

Ville nok ikke hatt fra samme kombinasjon som Teddy er fra, men kanskje Zita. I alle fall så har det vært under vurdering i familien om vi skal ha en ny sorting, så skal den være etter linjer under kullbroren til Labben (NES vi hadde som ble 16 1/2år).

Skrevet

dette her er vanskelig å svare på syns jeg.... Men ja, jeg digger slekta til Bridie og Gry. De har samme mor, de to. Og jeg ser jo forskjellene som ligger i dem, og ettersom jeg også kjente/kjenner faren til Gry, så ser jeg også at mye av de svakhetene som ligger i henne mest sannsynlig stammer fra han. (mulig). Så kombinasjonen av mor og far til Gry, nei...

Faren til Bridie har jeg aldri møtt. Ikke søsknene til Bridie heller, for den del. Men jeg elsker Bridie, og alt det hun er! Hennes vesen, hennes utseende, hennes væremåte, gemytt og det meste! MEN, både Bri og Gry har et snev av allergi.... Så det er vel lett å konkludere med at dette kommer fra morens side. Og DET ville jeg ikke hatt mer.

Uansett så er moren til Bri og Gry vandret over regnbuebroen, så det er ikke noe tema. Men en av tantebarna til B og G (Bridie og Gry's halvbror Aiko sin ene datter) skal mest sannsynlig ha valper nå i vår. (om hun har tatt seg) og sånn uten at jeg pr nå vet hvem hun er parret med, så kunne jeg vurdert avkom derfra. Rett og slett fordi jeg har så sansen for de linjene. Tiltross for allergien faktisk.

Men ja, jeg syns dette er vanskelig. For NOE negativt er det. Men det positive overgår det meste. Og jeg ville gjerne klonet Bridie.... *sukk*

Skrevet

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Ååå, jeg skjønner. Det hørtes "skumlere" ut enn det var, ble jo rent bekymret. :) Krysser fingrene! :)

Skrevet (endret)

Boris er blanding. Han sliter med dårlig avreagering og stress. I tillegg har han minst pollen -, lagermidd - og husstøvmiddallergi, så han går alltid på medisin. Han var overhormonell og en ganske forferdelig hund å ha til vi bestemte oss å kastrere han da han var 3 år. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, så derfor ble den ikke tatt før han var 3 og vi ikke så noen annen utvei. Jeg ville nok ikke valgt samme kombinasjonen igjen, nei. :P Selv om han selvfølgelig er den beste hunden vi kunne hatt nå og vi er utrolig glad i han. :heart:

Kuma er jo fortsatt ganske ny. Hun ble ett år i mars. Foreløpig er vi veldig fornøyde ihvertfall. :) Jeg ville ha en shiba som var glad i kos og mat (lettere å motivere) og det har arvet fra moren. Faren er mentaltestet, så det blir jo litt artig å sammenligne etterhvert hvis jeg skal mentalteste. Hun elsker livet og er fornøyd overalt, kjempeenkel hund å ha! Også merker jeg at pelshunder vokser litt på meg. Noen ganger på tur så må jeg plukke hun opp bare for å kose på hun. She's so fluffy! :wub: Men det blir jo litt på sida av emnet. :P

Edit: Ekstriørt bryr jeg meg ikke, så jeg glemte det helt. Begge har undebitt men er veldig lekre ellers! ;) Utstilling er ikke helt min ting. :P

Først og fremst vil jeg ha hunder som kan være med på langturer i skogen ,som roer seg greit de fleste steder og kan sove i telt. Boris fungerer ikke til dette pga alt stresset. Han kan gå langt i skogen, men der stopper det. Kuma fungerer ypperlig til det, hun er også lett å trene i lydighet i forhold til Boris og kommer sikkert til å være artig å trene i agility. Veldig lett å jobbe med og fungerer bra som potethund.

Endret av :)Kine
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja og nei. For den ene. Nei og nei for de to andre. Ja for den ene som har alle de egenskapene jeg håpte hun skulle ha, med den kombinasjonen som parringen tilsa. Veldig fornøyd. Og hun er så rasetypisk at man godt kan gjenta kombinasjonen til fordel for rasen. Uten negative trekk, annet enn høyt energinivå for de som syns det er negativt (jeg liker det).

De to andre -aldri i verden. De har for mye negativ ballast genetisk med seg begge to, både i form av sykdom på begge, og gemytt på ene. Hvilket oppdretterne også forstod etterhvert som valpene vokste til. Så kombinasjonen blir aldri gjentatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...