Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Farslinjene til Angus liker jeg godt. Morslinjene kjenner jeg egentlig ikke så veldig godt til annet enn at moren til Angus er en snill og bare rett gjennom god tispe. Angus er jo en herlig hund på alle måter, heldigvis ikke vist noen helseplager. Så harr helsen til hans søsken ikke har vært super, stakkars lille Nik.. Ellers har vel også broren til Angus demodex også. Også har et avkom fra et tidligere kull fra moren til Angus fått påvist epilepsi pga anfall. Så jeg ville nok ikke kjøpt fra samme kombinasjon igjen av rent helsemessige grunner. Nå begynner vel også både faren og moren til Angus å bli gamle så det hadde nok ikke skjedd uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samme kombinasjon? Nei, av samme grunn som jeg heller aldri gjør samme kombinasjon på hundene i avelen. Det blir sjelden SÅ bra andre gangen - det er mest ønsketenkning.. (Unntak finnes) Og motsatt

Jeg hadde glatt tatt en valp fra samme kombinasjon som mine er fra, og x fingrene for at denne ble en mix av de to jeg har eksteriørmessig, dvs Valpis sitt hode og høyde, samt letthet, og Oabbas masse

Om jeg skulle hatt ridgeback - definitivt! Nå kan mye skje med Kovu de neste par årene, men han er en herlig hund på de fleste måter, og de utfordringene vi har med ham er ikke genetisk betinget. Tror

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt.

De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ella, nei. Blandingshund.

Opsis. Nå måtte jeg tenke meg litt om, for hun har veldig mange egenskaper jeg elsker. Hun er kjapp, utrolig vakker, akkurat den kroppsbygningen jeg liker, veldig på under trening, veldig glad i mat, sosial, ikke noe problemer med andre hunder (alt er vel relativt, men om man ser bort i fra ressursforsvaret) og en veldig god av-knapp inne. Men nei, på grunn av at hun er miljøberørt, har en dårlig lek, utrolig ustabil treningsmessig, ressursforvar (håndterbart, så ikke veldig problematisk), alt for selvstendig, mye lyd og rett og slett ingen spesielt god trenings/konkurransehund, så ville jeg nok ikke det. Jeg synes resten av kullet hennes muligens virker litt bedre, spesielt hannhunden, men jeg ville nok fortsatt ikke tatt sjansen.

Klima. Litt for ung til at jeg skal begynne å dømme henne. Foreløbig virker hun veldig veldig bra, men ting dukker vel opp etter hvert.

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller er det arv og miljø?

Det finnes forsvinnende lite atferd som ikke er en blanding av disse to. I hvilken grad er jo veldig varierende og egentlig helt umulig å si.

Den hunden jeg ville hatt fra samme kombinasjon er vel Töddel. Men da ikke den med mest av alt i et kull som fra før av var ganske mye. Jeg liker søsteren hans veldig godt, hun er litt enklere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nysgjerrig spørsmål: Alt det du nevner om Opsis - er det kun arv? Eller er det arv og miljø? Eller miljø? :)

Alt er bare arv. :aww:

( :lol: Nei altså, jeg tipper en kombinasjon jeg. Men når det gjelder visse ting tror jeg arven er ganske viktig, som selvstendighet (jeg har jobbet mye med å få henne mer førerorientert, og det har jo fungert, men hun har fortsatt lettere for å ta seg en tur enn hunder som ikke er like uavhengige), leken (hun leker jo, fordi vi har jobbet med den fra dag en, men hun har fortsatt ikke samme verdi for å leke som en hund som faktisk har mer jakt/gjenstandsinteresse), miljøberørtheten, lyden (hun har hele tiden hatt en lav terskel for å lage lyd, men det er klart at miljøet påvirker ved å dempe/forsterke det) og så videre. Jeg mener ikke å legge all skylden på det genetiske her altså, men jeg tror ikke at absolutt alt bare er min skyld heller. :aww: Who knows. Det er vel gjerne en kombinasjon, hvordan man forvalter de egenskapene som ligger der fra før.)

Stakkars Opsis, snakk om å bli utlevert.. Jaja, hun begynner vel å bli vant til det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Nå er Lilli en mix da, så det blir nok ikke samme linjene uansett. :P

Neste blir nok en helt ren sak av et eller annet, med tanker og håp om å starte en liten hjemme-kennel etterhvert. Blir enda mange år til, men håpet og planene er der. De rasene som er mest aktuelle er Presa, Dogo, CaneC og Boerboel. Men vi får se, mye vann skal renne under brua før den tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville veldig gjerne hatt enda en valp etter Rinas mor. Nå har begge mine belgere var fra samme mor, og jeg hadde uten tvil tatt enda en valp etter henne. Dessverre ble hun sterilisert like etter at hun fikk Rinas kull, så den muligheten får jeg ikke.

Men tror ikke jeg ville hatt valp etter samme far, selv om både jeg og eierne av Rinas søstre er utrolig fornøyde med jentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette her er vanskelig å svare på syns jeg.... Men ja, jeg digger slekta til Bridie og Gry. De har samme mor, de to. Og jeg ser jo forskjellene som ligger i dem, og ettersom jeg også kjente/kjenner faren til Gry, så ser jeg også at mye av de svakhetene som ligger i henne mest sannsynlig stammer fra han. (mulig). Så kombinasjonen av mor og far til Gry, nei...

Faren til Bridie har jeg aldri møtt. Ikke søsknene til Bridie heller, for den del. Men jeg elsker Bridie, og alt det hun er! Hennes vesen, hennes utseende, hennes væremåte, gemytt og det meste! MEN, både Bri og Gry har et snev av allergi.... Så det er vel lett å konkludere med at dette kommer fra morens side. Og DET ville jeg ikke hatt mer.

Uansett så er moren til Bri og Gry vandret over regnbuebroen, så det er ikke noe tema. Men en av tantebarna til B og G (Bridie og Gry's halvbror Aiko sin ene datter) skal mest sannsynlig ha valper nå i vår. (om hun har tatt seg) og sånn uten at jeg pr nå vet hvem hun er parret med, så kunne jeg vurdert avkom derfra. Rett og slett fordi jeg har så sansen for de linjene. Tiltross for allergien faktisk.

Men ja, jeg syns dette er vanskelig. For NOE negativt er det. Men det positive overgår det meste. Og jeg ville gjerne klonet Bridie.... *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Til sommeren skal X'en leases ut til sin oppdretter. Hvis det blir keisersnitt da, har hun hatt to snitt og skal ikke brukes videre i avl. Jeg forventer ikke keisersnitt, og hennes slekt har hatt lette fødsler. Men jeg tar ingenting for gitt, og holder muligheten åpen for worst case scenario.

Til sommeren skal Foenix og søsken røntgenfotograferes, og de resultatene vil åpenbart ha avgjørende betydning for hvorvidt jeg kan planlegge hennes første kull eller ei.

Ååå, jeg skjønner. Det hørtes "skumlere" ut enn det var, ble jo rent bekymret. :) Krysser fingrene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris er blanding. Han sliter med dårlig avreagering og stress. I tillegg har han minst pollen -, lagermidd - og husstøvmiddallergi, så han går alltid på medisin. Han var overhormonell og en ganske forferdelig hund å ha til vi bestemte oss å kastrere han da han var 3 år. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta, så derfor ble den ikke tatt før han var 3 og vi ikke så noen annen utvei. Jeg ville nok ikke valgt samme kombinasjonen igjen, nei. :P Selv om han selvfølgelig er den beste hunden vi kunne hatt nå og vi er utrolig glad i han. :heart:

Kuma er jo fortsatt ganske ny. Hun ble ett år i mars. Foreløpig er vi veldig fornøyde ihvertfall. :) Jeg ville ha en shiba som var glad i kos og mat (lettere å motivere) og det har arvet fra moren. Faren er mentaltestet, så det blir jo litt artig å sammenligne etterhvert hvis jeg skal mentalteste. Hun elsker livet og er fornøyd overalt, kjempeenkel hund å ha! Også merker jeg at pelshunder vokser litt på meg. Noen ganger på tur så må jeg plukke hun opp bare for å kose på hun. She's so fluffy! :wub: Men det blir jo litt på sida av emnet. :P

Edit: Ekstriørt bryr jeg meg ikke, så jeg glemte det helt. Begge har undebitt men er veldig lekre ellers! ;) Utstilling er ikke helt min ting. :P

Først og fremst vil jeg ha hunder som kan være med på langturer i skogen ,som roer seg greit de fleste steder og kan sove i telt. Boris fungerer ikke til dette pga alt stresset. Han kan gå langt i skogen, men der stopper det. Kuma fungerer ypperlig til det, hun er også lett å trene i lydighet i forhold til Boris og kommer sikkert til å være artig å trene i agility. Veldig lett å jobbe med og fungerer bra som potethund.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja og nei. For den ene. Nei og nei for de to andre. Ja for den ene som har alle de egenskapene jeg håpte hun skulle ha, med den kombinasjonen som parringen tilsa. Veldig fornøyd. Og hun er så rasetypisk at man godt kan gjenta kombinasjonen til fordel for rasen. Uten negative trekk, annet enn høyt energinivå for de som syns det er negativt (jeg liker det).

De to andre -aldri i verden. De har for mye negativ ballast genetisk med seg begge to, både i form av sykdom på begge, og gemytt på ene. Hvilket oppdretterne også forstod etterhvert som valpene vokste til. Så kombinasjonen blir aldri gjentatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...