Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Jeg har allerede to av drømmerasene mine; norsk buhund og langhåret dvergdachs, men har også noen andre raser som står høyt på listen:

- Australsk cattle dog. Ble enda mer sjarmert etter jeg fikk hilse på en nydelig herremann som heter Arrack :wub:

- Australsk kelpie. Fikk øynene opp for denne rasen etter å ha lest om, sett bilder og videoer av hundene fra Deepeyes :)

- Australian sheperd. Er helt forelsket i utseende til aussiene på Thornapple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har mange drømmeraser egentlig utenom de jeg har i hus allerede.

Øverst på lista akkurat nå er bullterrier, bare fordi de er kule.

Basenji er rå flott

Amerikansk bulldog

Liker mange i gr 1

Boxer

Thai ridgeback

Dobermann

Bullterrier

Bulldog(hadde de bare vært litt sunnere..)

Og en sort riesen snuser.

Er nok mange flere også, men det er da noen :) De fleste her vil nok aldrig komme i hus på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker pinscherrasene (og dobermann), men neste anskaffelse blir nok en presatispe. Synes liksom ingen dvergpinschere kan måle seg med Eddie, så jeg er ikke sikker på om jeg vil ha en til. Presaen er rasen i mitt hjerte, og jeg er ikke så sosial selv, så væremåten deres passer meg utmerket :innocent: Har veldig lyst på en kangal etterhvert, men det er et ork å få tak i og orientere seg i den lille jungelen.

Men sånn egentlig synes jeg Eddie og Blade skal leve med meg til jeg er gammel og grå... :heart:

061.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det blir ikke mange. Har en hel liste over de egenskapene eg vil ha i en hund.

Middels til stor hund

Kort pels

Ingen sikling!

Lettlært og enkel

Bra utseende

Farger

Endte med denne listen

1. Smooth Collie, Blue Merle

2. Kongepuddel

3. Borzoi

4. Basenji

5. Saarloos Ulvehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt jeg vil ha i en hund, har jeg i collien, egentlig. Jeg vil bare ha fler av dem (er bare veldig kresen på linjer)! De kunne godt vært røytefrie, da... :P

Om det blir en annen rase noen gang, så blir det sannsynligvis skotsk hjortehund. Men jeg kan fint nøye meg med å se dem i ny og ne. Collien MÅ jeg ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå har jeg nettopp fått drømmehunden, Boston Terrier. Men skulle jeg hatt en rase til, så hadde det sikkert blitt kinesisk nakenhund powder puff, eller Border Collie, eller Saluki, eller Boxer... Hehe, mange flotte hunder, men skulle jeg VIRKELIG hatt en hunderase til, måtte jeg jo funnet den rasen som passer familien best. En som liker, men ikke krever for mye mosjon, en som er familieorientert, ikke enmannshund osv osv... Og egentlig ville jeg hatt en uvanlig hund, ikke en rase som "alle" har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg vurderer som neste hund er dalmatiner, collie korthår, mellom- eller storpuddel, bedlingthon terrier (jepp, sonen påvirker :innocent: ) muligens en retriever av noe slag. Veldig ulike raser, men alle har kvaliteter jeg liker :)

Eller kanskje en pinscher til så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Om jeg skulle fått meg hund nå, uten noen bekymring for omstendigheter, og rent utseendemessig, så hadde det blitt noen av gigantene. En hund med stor H, som hadde vært vennlig og lusket rundt, og som hadde lagt hodet i fanget mitt . St. bernard, skotsk hjortehund, irsk ulvehund, boxer eller bouvier des flandres.

Når faktum er at skal man ha slike hunder, så må man ha kapasiteten til dette, så er det vel ikke så aktuelt i fremtiden :-) Kanskje st bernard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede bestemt meg for at min neste hund blir en mellompuddel, sannsynligvis blir den født i 2014. Hvis jeg ikke blir skikkelig avstandsforelsket nå i 2013 da.. Og så tenkte jeg at jeg skulle lage en i 2015, hvis alt er på stell med krøllebølla her :ahappy:

Så tror jeg at når Nora er borte om en 15 år eller noe, så skal jeg ha meg groenendael igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase. http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<br />

Jeg har flere drømmeraser, det vil si (for meg) raser jeg liker, men som jeg med stor sannsynlighet aldri kommer til å gå til anskaffelse av. Mye fordi de apellerer til meg med utseendet som hovedfokus.<br />

Av drømmerasene mine kan jeg nevne følgende:<br />

- Afghansk mynde - en vakker, flott, elegant, majestetisk hund med en pels å dø for. Jeg elsker pelshunder, så den er bare toppen av kremen utseendemessig. Men litt for lite førerorientert for min smak og litt i overkant mye pelsstell.<br />

- Dobermann - vakker, vakker hund. Men for mye hund for meg, og for mange nervøse individer etter min smak. Skal jeg begynne med bruks noen gang så er det ikke fullstendig usannsynlig at jeg vil snuse på rasen.<br />

- Storpuddel - kommer alltid til å elske utseendet til en velfrisert storpuddel. Men det blir nok aldri en slik i hus her.<br />

- Dalmatiner - rent på grunn av utseendet, egentlig. Fantastisk fascinerende. Men liker det skøyeraktige gemyttet og. Hadde det ikke vært for røytinga...<br />

+ flere jeg ikke kommer på<br />

<br />

Raser som jeg ønsker meg og som det er en reell sjanse for at jeg faktisk kommer til å kjøpe er få:<br />

- Portugisisk vannhund - det er MIN rase, liksom. Jeg kommer alltid til å ha et stort hjerte for dem. Drømmen er å importere en portis når jeg er ferdig med studiene. Fineste, godeste dyra i hele verden <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/wub.png</a><br />

- Papillon - jeg er litt forelsket i rasen altså. Det er ikke helt usannsynlig at det kommer til å bli papillon som maskothund i mitt hus flere ganger <a href='http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png'>http://hundesonen.no/forum/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/smile.png</a><br />

<br />

Jepp - jeg er litt kjipern. Men skal jeg se realistisk på det så blir det nok med vannhund på meg i flere år fremover. Når Chessea ikke lever lenger er det godt mulig jeg venter noen år med å få meg ny hund igjen, men det vil tiden vise. Etter studiene blir det enten masse, masse jobb eller masse jobb og portis som hobby. Men portis, DET skal det bli!

Og jammen blir det portis igjen. Kanskje blir nestemann født om drøye tre uker, faktisk. Jeg er og blir fortapt i de hundene...

Ellers har jeg vel funnet ut at papillon er en superduper kosestund, men ikke noe jeg skal ha på noen år igjen. Når jeg ikke orker mer pelsstell så. Enn så lenge holder det med en varmeflaske. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kjedelig at drømmerasen min er jaktlabrador :P

Jaktlabbis blir det nok om 7-8 år (dvs neste gang vi skal ha valp :P ) hvis vi ikke får allergiske barn, så får mannen bare gå med sokker inne :) (han får tøfler til jul :aww:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått meg en til drømmerase. Podenco ibicenco. Den SKAL jeg ha i løpet av livet mitt! Garantert! Fikk faktisk sjangs til å få meg en nå nylig, men jeg sa nei til mitt skrikende indre og fornuften klarte å være mest hørbar. Impulsive handlinger har jeg brent meg på før og jeg må holde meg til planen om ny greyhound. Så det ble ikke i denne omgang nei.

Er også fascinert! Har lyst å dra på "studietur" i Spania og se de i sitt naturlige habitat, på jakt! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...