Gå til innhold
Hundesonen.no

Cruftsvinneren går ikke tur...


pippin
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Uansett hvor "vanlig" dette er, og hvor mange nordmenn det finnes som ikke går tur med bikkja si så er dette forbanna trist lesning. Og det er like lite ok uansett hvem som gjør det.

Trist som f... er det faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper resten av jordkloden kommer til vett og blir slik som oss nordmenn- mestre i å finne snuplasser. :rofl:

:lol: Men det er noen av oss som er himla flinke til å gå i ring også :D

Dette er jo bare trasig trasig og jeg får helt vondt i meg når jeg vet at det der ikke er den eneste hunden som har det sånn, enten det er pga eiers forfengelighet eller latskap. Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt voldelig anlagt når jeg leser om sånt, jeg.

Når jeg går ut på tur, så er det vel vitende om at ja, jeg får ekstrajobb når jeg kommer hjem. Det MÅ oftest litt stell til etterpå, det BLIR skitt og sand på gulvet, det er en del av pakka når man skaffer seg hund med pels liksom.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt, tenk for et kjedelig liv. Da jeg fikk papillon, og begynte å snakke med noen i det miljøet på utstilling. Så var det faktisk en utstiller med mange hunder som sa hun aldri gikk tur med hundene sine, for hvis de fikk kvist og kvast i pelsen, ville det slite på pelskvaliteten og dermed ødelegge for utstillinga. Skulle jo trodd en trent kropp ble satt mer pris på enn i verste fall en litt slitt pels hehe.

Ikke alltid gøy med Oscar for han har enda litt myk valpepels og den suuuuger til seg søle , så han ser ikke ut somregel etter en tur, men det kunne aldri fallt meg inn å la være av den grunn. Sånn er det bare, og man finner rutiner på slikt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt eksempel på dette er hvordan det på Crufts de siste årene har blitt demonstrert og senere arrangert konkurranser i en "helt ny hundesport" som basically er å jogge med hunden. Det har vært fokus på utstyr en trenger (riktig løpesko, seler, løpeliner, potefett, whatnots), og det har vært arrangert freaking kurs for å lære britene å jogge med hundene sine.

Noen som har sett slike kurs i Norge? ;)

I Sverige i hvert fall!

http://northcrewdogtraining.blogspot.com/p/kurser.html

Sånn litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett hver gang jeg er ute og kjører bil, om det så kun er til butikken som er 5 min unna, så ser jeg noen som er ute og går med hund.

Utstillingsfantaster er jo alltids spesielle, uansett hvilket land de kommer fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ille med dem som synes det er helt greit å ha bikkjene på utstilling hele helga uten at de får strekke på beina og se noe annet enn innsiden av en utstillingshall eller bilburet også, jeg... :whistle:

Det synes ikke jeg. :aww: Det hadde vært noe annet om man hadde vært på utstilling hver eneste helg hele året, men det er det vel få som er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist :(

Og det er nok ikke felles for alle som bor her i England nei.. Ser hunder ute å går tur, eller leker i parken nesten hver gang jeg er ute. Selvsagt finnes det de som ikke burde hatt hund, men vi trenger ikke se lenger enn til Norge for å finne det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...