Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

Har endret oppfattning om noen andre raser også etter å fått mer kunnskap om de. F.eks puddel, bedlington terrier, border terrier og portugisisk vannhund. Likte ikke 'jålete hunder med krøller' og syns de to nevnte terrierne var noe av det styggeste i hundeverden. Det har endret seg. Utseendet er visst ikke like viktig lenger. :)

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skeptisk til boxere etter at Hermes ble angrepet av en da han fortsatt var valp. Vi hadde et vetrinærbesøk noen dager senere og da lurte vet på hvor alle skrubbsårene kom fra og jeg fortalte om boxeren. Hun var bekymret for den økende hundeagressiviteten hos boxeren. De skal jo liksom være en 'happy go lucky'-hund med masse sjarm, energi og vennlighet. Jeg synes de er kjempesøte vesner bortsett fra det med agressivitet. En annen boxer i nabolaget krysser eieren over gaten med hver gang de møter på hunder på tur. Veldig anvarlig og bra eier som jeg har snakket med flere ganger når jeg ikke går med hund selv. Da er hunden (tispe) verdens største kosegris og jeg synes det er synd at en så herlig rase skal ødelegges av dårlig temerament overfor andre hunder!

En rase jeg i det siste har blitt litt sjarmert av er dvergschnauseren, helst i svart og sølv. De er så fiiiine når pelsen og alt er skikkelig stelt. Skikkelig tøffe, små vesen er de! Men, de har jo også en ting jeg absolutt ikke synes noe om: sopp i skjegget! Etter at jeg fant ut at det faktisk er en sopp som gjør bartene til lyse hunder brune synes jeg det er skikkelig motbydelig. :wacko: Da er det bedre med korthåret hund spør du meg!

Jeg var forresten livredd hunder da jeg var liten. Eller..., -egentlig helt frem til jeg fikk hund selv for to år siden! :icon_redface: Det var en blanding av mormors kongepuddel, en nuffe el.l. (stor, svart) som visstnok skal ha bjeffet meg midt i fjeset da jeg var to år gammel, og at min mor generelt var hysterisk over av som kunne være "farlig" for oss ungene. Spesielt et par samojeder skremte meg da jeg var liten, men nå synes jeg de er kjempeskjønne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

Det vet jeg. Ser det ble litt feil å legge til 'jålete og krøller' på slutten av den setningen når jeg bare har nevnt en av rasene uten krøller jeg tidligere ikke har likt pga utseende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

DU har skjønt det altså! Hehe :D

Selv har jeg nok en større fascinasjon for enkeltindivider enn for raser. Det er liksom bare én rase jeg virkelig elsker. Men jeg skulle aldri ha miniaturhund, men her er jeg liksom. Papillon har krøpet godt under huden på meg, maken til lettlært og positiv hund da gitt!

En rase jeg likte før, men ikke takler nå er flat. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer ikke det vesenet de har. Altfor dum-happy liksom :P men pene er de, bare ikke min type. Dessuten er jeg, som flere andre her, ikke interessert i hunder med inntrykt nese, veldig korte bein eller veldig lang rygg. Og settere... Jakthundfolka klarer å ødelegge inntrykket av dem altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Kanskje det er Irsk terrier du mener? De er litt mindre enn Airedalen og er rødlig i farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE!! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

å, den som kunne hatt en amstaff du... Ikke akkurat en ny forelskelse, men ville bare nevne det. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Hoi, ja synes det er mye "koselige" rottweilere omkring! Jeg stilte ut ei jeg kjenner sin rottistispe (forøvrig kjempesnill og god) og der blei jeg skikkelig overraska at det var så mange hunder som tydelig IKKE ville bli tatt på eller prøvde å fly på andre hunder i klassen. Ene hunden holdt på å bite dommeren flere ganger (han ga hunden flere sjanser), bare flaks at den dommeren ikke fikk seg et bitt og at handleren holdt hunden hardt. DET hadde jeg ikke trodd om rottweileren, trodde den skulle være en så stor, stødig og uredd hund og ble rett og slett sjokkert over den redselen/agressiviteten i noen av de hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle løs? Og kommer på innkalling? :blink: Tenker 30 år tilbake i tid da jeg hadde en vidunderlig Beagle-blanding :heart: . For å si det forsiktig - den beskrivelsen passet ikke til han.

Det kan jo hende at han jeg kjenner ikke er typisk for rasen, og at det sånnsett blir litt feil. Men hvis flere kan være sånn, så er det en mye 'hyggeligere' rase enn jeg trodde. :) Og da tenker jeg ikke stygt om noen som vil ha dem som familiehunder uten å jakte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

Men kanskje det har noe inni bildet her, okey?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Afghansk mynde. Første gang jeg så bildet av en så begynte jeg å le. Lenge syntes jeg nettopp dette egentlig. Så dro jeg på utstilling og så dem live.. FY for noen vakre og elegante hunder :wub: De var virkelig annerledes å se live enn på bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder.

Såvidt jeg har fått med meg er dette ganske vanlig for rasen... altså dette med å holde i håndledd, "smile", og "brumme" - uten at det er aggressivt ment. Aner selvsagt ikke om det var situasjonen her, men det er kanskje en mulighet?

Jeg har selv en hund som skravler som en foss med knurrelyder og gjerne vil klø folk han liker på nesa med fortennene på samme måte som han klør seg selv på f.eks låret (jeg aner ikke hvor han har det fra, han har gjort det med folk siden han var liten), men han mener altså ikke noe vondt med det - han bare er sånn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Akita (Rottisen min) knurrer nesten hele tiden, hun. Da vi gikk på valpekurs var alle de andre menneskene livredde for henne, helt til instruktøren fortalte at det er veldig vanlig. Hun knurrer når hun skal kose, leke, blir glad og når hun er "sint" (hun er aldri sint, men hun kan si i fra hvis andre hunder blir for inpåslitne. Da får hun de over på ryggen og står over de, hvis de ikke ga seg første gang hun knurret). Dere som er skeptiske til rottiser kan få hilse på henne hvis dere vil! Hun kryper opp i fanget og skal kose. Hvis man koser passivt så kan hun ta tak i hånden med munnen sin, bare for å minne deg på at man må kose aktivt. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren til moren min drev også med koseknurring da hun koste seg skikkelig. Veldig dyp og intens lyd. Jeg er vant med kosegrynting, men dette ble helt annerledes. :P Veldig vanskelig å vende seg til.

Boxerblandingen vår kan fort knurre på folk som han liker. Han blir så oppjaga og glad at han buster, flekker tenner og knurrer. Mens han logrer intenst. Det ser nok ikke så bra ut for de som ikke kjenner igjen språket. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Også vant til en Rottweiler/Dalmatiner-blanding som knurret mye, og naboene var kjemperedd han. Har passet han mye, finnes omtrent ingen snillere hund og absolutt ikke noe vondt i han, og han kan "smile" med de snilleste øynene og logre med hele kroppen samtidig som murringen pågår, er bare veldig vokal, hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de :lol:

Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen var bare en bikkje for meg før, men herre gud da, så utrolig herlig den hunden var! Han var svær og innmari glad i kos. Fine Fenris. Liker ikke rasen noe mindre etter I am legend akkurat.

Fuglehunder har også blitt en rase jeg liker. Kanskje mest på grunn av onkel og nevø på sonen :lol:

Og chihuahua har jeg ikke sånn problem med lengre, og det kommer av SD sin lille chi-blanding Nika. Nå er kanskje ikke hun veldig rasetypisk i og med at hun er en blanding, men det er iallefall det nærmeste jeg har kommet en chi. Og hun ser da ut som en chi. Første gang jeg møtte SD´s Nika var på en utstilling. Jeg satt på gresset ringside, og lille Nika kom løpende, hoppet opp i fanget mitt og krøllet seg sammen til en microskopisk ball :lol: Hun hadde aldri møtt meg før, og hilste ikke engang før hun kom hoppende opp i fanget mitt. Snakk om å være tilitsfull da!

422187_10151254374730596_176223643_n.jpg

SE så herlig hun er da! Håper det er i orden for SD at jeg stjal et bilde av Nika fra face.

Edit: :wub:

396192_10151254376315596_731830595_22629185_497773440_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...