Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

Har endret oppfattning om noen andre raser også etter å fått mer kunnskap om de. F.eks puddel, bedlington terrier, border terrier og portugisisk vannhund. Likte ikke 'jålete hunder med krøller' og syns de to nevnte terrierne var noe av det styggeste i hundeverden. Det har endret seg. Utseendet er visst ikke like viktig lenger. :)

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skeptisk til boxere etter at Hermes ble angrepet av en da han fortsatt var valp. Vi hadde et vetrinærbesøk noen dager senere og da lurte vet på hvor alle skrubbsårene kom fra og jeg fortalte om boxeren. Hun var bekymret for den økende hundeagressiviteten hos boxeren. De skal jo liksom være en 'happy go lucky'-hund med masse sjarm, energi og vennlighet. Jeg synes de er kjempesøte vesner bortsett fra det med agressivitet. En annen boxer i nabolaget krysser eieren over gaten med hver gang de møter på hunder på tur. Veldig anvarlig og bra eier som jeg har snakket med flere ganger når jeg ikke går med hund selv. Da er hunden (tispe) verdens største kosegris og jeg synes det er synd at en så herlig rase skal ødelegges av dårlig temerament overfor andre hunder!

En rase jeg i det siste har blitt litt sjarmert av er dvergschnauseren, helst i svart og sølv. De er så fiiiine når pelsen og alt er skikkelig stelt. Skikkelig tøffe, små vesen er de! Men, de har jo også en ting jeg absolutt ikke synes noe om: sopp i skjegget! Etter at jeg fant ut at det faktisk er en sopp som gjør bartene til lyse hunder brune synes jeg det er skikkelig motbydelig. :wacko: Da er det bedre med korthåret hund spør du meg!

Jeg var forresten livredd hunder da jeg var liten. Eller..., -egentlig helt frem til jeg fikk hund selv for to år siden! :icon_redface: Det var en blanding av mormors kongepuddel, en nuffe el.l. (stor, svart) som visstnok skal ha bjeffet meg midt i fjeset da jeg var to år gammel, og at min mor generelt var hysterisk over av som kunne være "farlig" for oss ungene. Spesielt et par samojeder skremte meg da jeg var liten, men nå synes jeg de er kjempeskjønne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

Det vet jeg. Ser det ble litt feil å legge til 'jålete og krøller' på slutten av den setningen når jeg bare har nevnt en av rasene uten krøller jeg tidligere ikke har likt pga utseende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

DU har skjønt det altså! Hehe :D

Selv har jeg nok en større fascinasjon for enkeltindivider enn for raser. Det er liksom bare én rase jeg virkelig elsker. Men jeg skulle aldri ha miniaturhund, men her er jeg liksom. Papillon har krøpet godt under huden på meg, maken til lettlært og positiv hund da gitt!

En rase jeg likte før, men ikke takler nå er flat. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer ikke det vesenet de har. Altfor dum-happy liksom :P men pene er de, bare ikke min type. Dessuten er jeg, som flere andre her, ikke interessert i hunder med inntrykt nese, veldig korte bein eller veldig lang rygg. Og settere... Jakthundfolka klarer å ødelegge inntrykket av dem altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Kanskje det er Irsk terrier du mener? De er litt mindre enn Airedalen og er rødlig i farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE!! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

å, den som kunne hatt en amstaff du... Ikke akkurat en ny forelskelse, men ville bare nevne det. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Hoi, ja synes det er mye "koselige" rottweilere omkring! Jeg stilte ut ei jeg kjenner sin rottistispe (forøvrig kjempesnill og god) og der blei jeg skikkelig overraska at det var så mange hunder som tydelig IKKE ville bli tatt på eller prøvde å fly på andre hunder i klassen. Ene hunden holdt på å bite dommeren flere ganger (han ga hunden flere sjanser), bare flaks at den dommeren ikke fikk seg et bitt og at handleren holdt hunden hardt. DET hadde jeg ikke trodd om rottweileren, trodde den skulle være en så stor, stødig og uredd hund og ble rett og slett sjokkert over den redselen/agressiviteten i noen av de hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle løs? Og kommer på innkalling? :blink: Tenker 30 år tilbake i tid da jeg hadde en vidunderlig Beagle-blanding :heart: . For å si det forsiktig - den beskrivelsen passet ikke til han.

Det kan jo hende at han jeg kjenner ikke er typisk for rasen, og at det sånnsett blir litt feil. Men hvis flere kan være sånn, så er det en mye 'hyggeligere' rase enn jeg trodde. :) Og da tenker jeg ikke stygt om noen som vil ha dem som familiehunder uten å jakte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

Men kanskje det har noe inni bildet her, okey?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Afghansk mynde. Første gang jeg så bildet av en så begynte jeg å le. Lenge syntes jeg nettopp dette egentlig. Så dro jeg på utstilling og så dem live.. FY for noen vakre og elegante hunder :wub: De var virkelig annerledes å se live enn på bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder.

Såvidt jeg har fått med meg er dette ganske vanlig for rasen... altså dette med å holde i håndledd, "smile", og "brumme" - uten at det er aggressivt ment. Aner selvsagt ikke om det var situasjonen her, men det er kanskje en mulighet?

Jeg har selv en hund som skravler som en foss med knurrelyder og gjerne vil klø folk han liker på nesa med fortennene på samme måte som han klør seg selv på f.eks låret (jeg aner ikke hvor han har det fra, han har gjort det med folk siden han var liten), men han mener altså ikke noe vondt med det - han bare er sånn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Akita (Rottisen min) knurrer nesten hele tiden, hun. Da vi gikk på valpekurs var alle de andre menneskene livredde for henne, helt til instruktøren fortalte at det er veldig vanlig. Hun knurrer når hun skal kose, leke, blir glad og når hun er "sint" (hun er aldri sint, men hun kan si i fra hvis andre hunder blir for inpåslitne. Da får hun de over på ryggen og står over de, hvis de ikke ga seg første gang hun knurret). Dere som er skeptiske til rottiser kan få hilse på henne hvis dere vil! Hun kryper opp i fanget og skal kose. Hvis man koser passivt så kan hun ta tak i hånden med munnen sin, bare for å minne deg på at man må kose aktivt. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren til moren min drev også med koseknurring da hun koste seg skikkelig. Veldig dyp og intens lyd. Jeg er vant med kosegrynting, men dette ble helt annerledes. :P Veldig vanskelig å vende seg til.

Boxerblandingen vår kan fort knurre på folk som han liker. Han blir så oppjaga og glad at han buster, flekker tenner og knurrer. Mens han logrer intenst. Det ser nok ikke så bra ut for de som ikke kjenner igjen språket. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Også vant til en Rottweiler/Dalmatiner-blanding som knurret mye, og naboene var kjemperedd han. Har passet han mye, finnes omtrent ingen snillere hund og absolutt ikke noe vondt i han, og han kan "smile" med de snilleste øynene og logre med hele kroppen samtidig som murringen pågår, er bare veldig vokal, hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de :lol:

Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen var bare en bikkje for meg før, men herre gud da, så utrolig herlig den hunden var! Han var svær og innmari glad i kos. Fine Fenris. Liker ikke rasen noe mindre etter I am legend akkurat.

Fuglehunder har også blitt en rase jeg liker. Kanskje mest på grunn av onkel og nevø på sonen :lol:

Og chihuahua har jeg ikke sånn problem med lengre, og det kommer av SD sin lille chi-blanding Nika. Nå er kanskje ikke hun veldig rasetypisk i og med at hun er en blanding, men det er iallefall det nærmeste jeg har kommet en chi. Og hun ser da ut som en chi. Første gang jeg møtte SD´s Nika var på en utstilling. Jeg satt på gresset ringside, og lille Nika kom løpende, hoppet opp i fanget mitt og krøllet seg sammen til en microskopisk ball :lol: Hun hadde aldri møtt meg før, og hilste ikke engang før hun kom hoppende opp i fanget mitt. Snakk om å være tilitsfull da!

422187_10151254374730596_176223643_n.jpg

SE så herlig hun er da! Håper det er i orden for SD at jeg stjal et bilde av Nika fra face.

Edit: :wub:

396192_10151254376315596_731830595_22629185_497773440_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
    • Vi lurer på å skaffe hund nr to. Hvordan gjør dere som har to hunder det når de er alene hjemme? Må jeg holde de adskilt, eller kan de være i samme rom?  Bør vi velge samme eller motsatt kjønn?  Kan to hunder ligge i samme bilbur? 
    • Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.
    • Min hund gikk i bånd og ble angrepet av en Staff som var løs. Hunden kom løpende ut fra en gårdsplass og gikk rett i strupen på min hund som var i bånd. Endte med et dypt sår i underkjeven og et over øyet. Heldigvis gikk det bra, tross alt. Dilemmaet er om jeg skal anmelde dette eller ikke? Det som taler for er at det er uansvarlig hundehold. Det som taler mot er at dette er nesten min nabo og jeg syns det er litt ekkelt. Hundeeiren har beklaget så mye og har betalt veterinærutgifter. Eieren bedyrer også at dette aldri har skjedd før. M Innspill noen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...