Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder omkommet i Finnmmarksløpet - oppdatert side 2


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

den store forskjellen mellom idrettsfolk og trekkhunder, er at idrettsfolka gjør dette helt og holdent på eget ansvar- for egen vinning og egen regning. trekkhunder arbeider for folka bakpå sleden. De

Nå er jo dette hunder skapt for nettopp dette arbeidet. Ja det er langt og ja de kan falle fra. Disse hundene er trent som toppidrettsfolk og "de folka" bak på sleden legger ofte hele sjela si ned i n

Neinei, så klart ikke. Nå snakket vi jo om Finnmarksløpet så forholdt jeg meg til det

Guest Snusmumrikk

All medfølelse til eiern. Det må være en forferdelig situasjon :(

Alle hundesporter kan ha godt av å få et kritisk lys rettet mot seg iblandt, men at en hund dør på et så stor arrangement er sånt som kan skje. Det døde en tre år gammel hund på crufts i år og en omtrent like gammel leonberger på crufts for et par år siden. Det er mange tilfeller av f.eks. fotballspillere som dør på fotballbanen eller hunder som dør lekende hjemme i hagen. La oss ikke spekulere eller dømme en hel sport før obduksjonsrapporten er klar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hunden bare segnet om og døde så kort tid etter sjekkpunkt og når resten av spannet er fit for fight så tenker jeg hjertefeil etc jeg.

Hunden døde 4 km. før den var inne på neste sjekkpunkt, så den hadde gått et stykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg, for dette kan jeg ikke mye om. Men jeg tenker at om bikkjene trives med å gå sånn så kjenner jeg mange andre hunder som har det verre. De blir i alle fall brukt, de har vel for det meste eiere som legger sjela si i det her og gjør det beste de kan for hundene. Bedre enn border collien som ikke får bruke hodet, feks spør du meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

triste greier. Skramstad er en som virker å være veldig glad i hundene sine, og steller dem godt. Sender gode tanker til kjøreren...

Hun vant prisen for beste hundestell i 2010. Hun er veldig flink med hundene sine! Utrolig leit..

Leit er det jo forsåvidt også at Inger Marie har kjørt ifra Harald, og det ser ut til at hun vinner, men det blir på en helt annen måte..

Edit: Da har Nina brutt i Karasjok! Dette er leit :no: :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nina vil etter hvert komme med en uttalelse om den triste slutten på sitt Finnmarksløp. Tre av hundene ble smittet med lungebetennelse som ble avdekket i Karasjok og Nina hadde dermed kun 5 hunder igjen på spannet. Det kreves 6 hunder for å komme til mål. Det går bedre med disse hundene nå, men Nina er svært lei seg for tapet av Minnie."

Minnie døde mest sannsynlig av lungebetennelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. Trasig at det ikke ble oppdaget tidligere. Det må være en fæl måte å dø på..

Flere hunder i FL har vært satt ut av de samme symptomene etter hendelsen. Men jeg synes det er rart. Er det smittsomt? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Flere hunder i FL har vært satt ut av de samme symptomene etter hendelsen. Men jeg synes det er rart. Er det smittsomt? :icon_confused:

Lungebetennelse kan skyldes virus og være smittsomt. Om det er smittsom lungebetennelse er det jo ikke så rart om flere blir smittet med over 1400 hunder samla. Det blir akkurat som at f.eks. kennelhoste ofte sprer seg på utstillinger. Men som oftest er vel ikke lungebetennelse smittsomt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lungebetennelse kan skyldes virus og være smittsomt. Om det er smittsom lungebetennelse er det jo ikke så rart om flere blir smittet med over 1400 hunder samla. Det blir akkurat som at f.eks. kennelhoste ofte sprer seg på utstillinger. Men som oftest er vel ikke lungebetennelse smittsomt nei.

Og den kan være bakteriell.. Så ja, lungebet er mer smittsomt enn man tror, kommer helt an på hvorfor man har lungebet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere hunder i FL har vært satt ut av de samme symptomene etter hendelsen. Men jeg synes det er rart. Er det smittsomt? :icon_confused:

Lungebetennelse hos mennesker kan være smittsomt. Det finnes flere "typer", og mange er smittsomme.

Men lungebetennelse kan sikkert opptre hos hunder som er utsatt for det i slike ekstreme situasjoner som under finnmarksløpet, uten at hunden ble smittet. Temperaturforandringer, utmattelse og hard jobbing kan gjøre hvem som helst syke, også hunder. :/

Har lest litt diskusjoner rundt finnmarksløpet og det andre lange her i nord (hva het det igjen?)...

Under Iditarod er det mye sjeldenere at det dør hunder, og det er jo et veldig langt løp det og. Men der har de mye lengre pauser også, mener det var på opptil 24timer. Under finnmarksløpet er det vel 8(?) og 12(?) timer?

Kanskje det ikke er nok for hundene, at de trenger mer tid på å hente seg inn underveis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under Finnmarksløpet 1000km har de en obligatorisk pause på 16 timer som tas på et hvilket som helst checkpoint, og en 8 timer i Karasjok på vei tilbake til Alta..

Denne siste ble i år utvidet til 12 timer av hensyn til å få utført grundigere veterinærsjekk.. (Dette i følge hva sjefsveterinæren sa)

Alle spann har selvsagt pauser utover dette, det er ikke mulig å ha kun disse to pausene underveis. Men de andre pausene er gjerne vesentlig kortere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

iditarod har ikke hatt dødsfall de siste årene. der er det 24 t obl. hvile

Ja, var det jeg og leste. Iditarod er vel et veldig langt og hardt løp det og, kanskje finnmarksløpet hadde hatt godt av å øke lengden på langpausene sine, for hundenes del.

2 dødsfall er jo egentlig ikke mye mtp på antallet hunder som har vært med, men at andre løp klarer å unngå dødsfall er jo litt interessant, spesielt når det er en god del forskjell i antall timer pause underveis i løpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jo Iditarod temmelig mye lenger da, 1569km i partallsår (nordlig rute) og 1820km i oddetalls år (sørlig rute). Og de har bare en 24t hvile og to 8t obligatorisk hviler. Men nå har jeg aldri vært på en tur som i det hele tatt kan minne om noe langdistanse, så kanskje denne ene 24t hvilen er det som skal til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jo Iditarod temmelig mye lenger da, 1569km i partallsår (nordlig rute) og 1820km i oddetalls år (sørlig rute). Og de har bare en 24t hvile og to 8t obligatorisk hviler. Men nå har jeg aldri vært på en tur som i det hele tatt kan minne om noe langdistanse, så kanskje denne ene 24t hvilen er det som skal til?

Det vet man vel kanskje ikke før man har prøvd seg frem, er jo iallefall betenkelig at Iditarod som er lengre klarer å unngå dødsfall. Men som noen skrev over meg her igjen, lengden er jo bare en av mange faktorer som spiller inn.

Er det andre regler for hvor mange hunder kjørerne må ha med seg over målstreken i Iditarod i forhold til FL?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men nå er jo Iditarod temmelig mye lenger da, 1569km i partallsår (nordlig rute) og 1820km i oddetalls år (sørlig rute). Og de har bare en 24t hvile og to 8t obligatorisk hviler. Men nå har jeg aldri vært på en tur som i det hele tatt kan minne om noe langdistanse, så kanskje denne ene 24t hvilen er det som skal til?

Nja, jeg tror det blir litt for enkelt å si det. Finnmarksløpet har flere timer obligatorisk pause i forhoold til antall km enn det Iditarod har. Det er mye som spiller inn, men terreng, føreforhold og fart tror jeg er tre viktige stikkord. Av mange anses Finnmarksløpet som et tøffere løp, til trodd for at det er kortere (uten at jeg selv har erfaring til å si noe om det). I tillegg går det nok en del på tilfeldigheter at det har vært dødsfall i Finnmarksløpet, men ikke Iditarod de siste åra. Tidligere har det vært flere dødsfall i Iditarod, men ingen i Finnmarksløpet. Som sakt har det vært dødsfall på Crufts de siste åra også. Det er ikke akkurat spesielt krevende å løpe to runder rundt en ring. Og hvis det er snakk om f.eks. smittsom lungebetennelse på Minni (noe som ikke er usansynlig om det er flere hunder i samme spann som har lungebetennelse, det pleier ikke være mange hunder som får lungebetennelse under fl, og 5 stk på samme spann er lite sansynlig hvis den ikke er smittsom), så kunne det like gjerne skjedd på et agility-stevne. En forskjell er at slitne hunder er mer utsatt for denne type smitte. Blir de først smitta er det jo ingen hemmelighet at om kroppen allerede er sliten, vil den bli ramma hardere enn som den var uthvilt. Selv om den ikke var utslitt i utgangspunktet. Mulig at mer hvile er en vei å gå, men jeg vil tippe det ikke fører til så veldig mye mer hvile totalt. Alle hviler jo mye mer enn de 16 + 8 (i år 12) timene obligatorisk hvile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om dødsfall eller ikke på Yukon Quest? Det går jo også for å være et tøffere løp en Iditarod, fordi om det er kortere.

edit: Jeg mente ikke med det jeg skrev ovenfor at 24t hvile ville fikse "problemet" hvis det er et der. Det manglet et "?" ser jeg i etterkant så ikke lett for dere å gjette ;)

Jeg er fullstendig klar over at alle hviler mer enn obligatorisk på disse lange løpene.

Forøvrig døde det jo hunder på Femundløpet i år også. Det er jo ikke så langt som disse andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...