Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør


Janis
 Share

Recommended Posts

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal prøve å gjøre hunden vant til saksen.

Altså å ikke klippe, men "late som", mens du belønner.

Merker jeg er utrolig dårlig til å forklare, men er mange gode tips om kloklipping på forumet om du søker. :)

Edit: Blir best resultat hvis du venter til hunden er avslappet før du belønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Like greit at de kan lære deg hvordan du skal gjøre det. :) Det er grei skuring når man vet hva man skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første gang det være lurt å vente til hun allerede er sliten og rolig. Bruker du klotang? Når knøttet var valp brukte vi først sånn neglklipper for mennesker, var mye lettere å få klippet de bittesmå valpeklørne da (og bruker den fortsatt på ulveklørne på frempotene, for der blir klotanga litt knotete). Ellers er det bare masse tilvenning som må til. Kos med potene og klørne hver kveld, med kloklipperen og uten, og når hun er avslappa og rolig kan du klippe en klo. Evt ta en klo per dag en god stund, og øk når hun blir roligere :) Funket her, i alle fall!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ho har kvite klør, så er det i vert fall enkelt og sjå kor mykje ein skal ta. Men tren på det at ho skal vere roleg og kos ein del med labbane hennar. Og sidan ho er av ein såpass liten rase, så kan det vere enklare å legge ho på ryggen i fanget ditt og så klippe dei.

Men om du føler deg usikker, så smittar vel noko av det over på hunden også. Så få oppdrettar eller ein salong til og vise deg korleis det skal gjerast, der du får prøve sjølv også med dei til stede. Det kan nok nemleg bli svært dyrt i lengden om du kun brukar dei istede for å klippe sjølv ;)

Hugsar Pia også var svært svært umulius når det kom til kloklipping når ho var yngre. Men øvelse gjør mester, så no tar tar eg alle fire potane på 5-6 minutt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk en menneske-negleklipper. De er det lette å ha kontrollen med. Så tar du fingeren under en og en "tåpote" og dytter kloa frem. Prøv deg fram. Ta masse på potene til hunden din slik at den blir vant til at du holder den fast og at du blir kjent med de. Mange hunder hyler selv om det ikke gjør vondt når du klipper. Det må du bare overse. Vær rolig og trygg på deg selv. Jeg pleier å sitte i sofaen sånn at jeg slapper av med hunden på fanget. Kosesnakker og drikker litt kaffe. Også får hun litt nammis innimellom når hun oppfører seg. Bare pass på at du ikke slipper hunden når den hyler eller protesterer, for da lærer den seg at det lønner seg.

Det er mye teknikk, så hvis du ikke føler at du får det til, så må du bare trene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mye gode tips her. Men jeg kan bare skyte inn at piping og hyling.. Det skal du ikke bry deg om med mindre det faktisk er vondt for hunden. Her klipper vi klør som bare det, men syting er det allikevel. Det er kanskje rasen, men jeg kan love deg av min lille papillonjente er flink til å skrike og hyle selv om det ikke er vondt. Bedre føre var, liksom :P

Men det er viktig at du bruker en skarp klipper. Hvis ikke "lugger det" når du klipper, og det kjennes ubehagelig for hunden. Forøvrig bruker jeg en klippesaks til kaniner/katter på min valp.

Jeg klipper klør på begge mine hunder på null komma svisj - og det er bare trening som må til. Ikke gi dere! Min største hund har tilogmed helt svarte klør. Men man lærer hunden å kjenne etterhvert og får bedre feeling av hvor man skal klippe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stressa med Oscar her angående kloklipp i starten. Fikk han ikke til å være i ro. Men så venta jeg til han begynte å bli døsig og klødde han på magen, da går han nesten i koma hehe. Og slik fikk jeg klippe i vei uten problem, gjør det på samme måte enda, og han bryr seg ikke. Tror han snart forbinder klotanga med magekos hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det sambier som står for klippinga, jeg har ikke nærver til sånt.. Men de har hvertfall lagd en kose stund ut av det, samboer rigger seg til på gulvet med tang og godbiter, også ligger Leo på ryggen i fanget hans på en måte, så da koses han på magen, på hodet, på beina, får litt godbiter og klipper en og en klo. Det tar jo litt tid, men funker fint med en sånn stund og rutine :) det hender jeg må komme å hjelpe til med ekstra godbiter og kos under selve klippingen av ulveklørna bak, da de er litt tykke og i rar vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloklipp har alltid vært et "no"-tema blant hundene jeg har hatt, bortsett fra sistemann. Han har labbet ut med labbene til meg med engang saksa kommer, og ligger og slapper av og slikker hånden min mens jeg holder på. Med han andre trenger jeg litt "rohjelp", ved at noen ligger over på siden hans og stryker ham på hodet. Da går det fint, og det går også fint om han får lov til å ligge bak meg, og "slipper" å se på at jeg klipper klørne hans.

Men om du er usikker, stikk til noen som kan det og som kan vise deg det en gang til. Heller en gang for mye, enn for lite. Eller kanskje det kan gå, slik jeg gjorde med ilderene mine som skulle klippe klør? Da puttet jeg maltekstrakt/kattemalt på magen deres, så lå de der og slikket det i seg, mens jeg fikk klippe klør i fred og ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Luna var valp brukte jeg klosaks for gnagere, passet bra til de litt mykere klørne hun hadde som valp.

Vi var så heldige at oppdretter hadde tatt på hale, poter og ører hver dag i mange uker, så hun var vant til litt håndtering.

Dessuten ventet vi til hun var så sliten og trøtt at hun nesten sovnet. Så var det å legge henne forsiktig på et pledd (nå er hun et pledd-dyr, elsker pledd :D), og begynne med å massere hele hunden. Trengte ikke holde på så lenge, hun slappet av med en gang. Når vi begynte å klippe ble det alltid litt styr, for det er jo ikke noe moro. Men belønne med go'biter når hun ligger i ro, er et godt tips.

Hun er nå to år, og liker det fremdeles ikke, men finner seg i det. Når vi tar frem kloklipperen blir hun som en potetsekk, så da er det bare å kose litt, og sørge for at det blir litt hyggelig også, så går det seg nok til. Og spør om hjelp, bedre å få hjelp noen ekstra ganger fremfor å klippe feil, og gi hunden et dårlig minne. LYkke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...