Gå til innhold
Hundesonen.no

Gundog Display - Philippa Williams - Levenghyl Gundogs - Crufts 2012


soelvd
 Share

Recommended Posts

Har hatt lyst på jaktcocker eller jaktspringer mange ganger, hovedsakelig til agility. Men det kan bli litt VEL mye motor på dem :P

Har ei venninne som er helt forelska i jaktcockeren og vil ha en i agility. Tror det kan bli artig. Men ja, det er ganske mye motor i de :lol: Jeg synes de ser ut som valper jeg! Hele livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne som er helt forelska i jaktcockeren og vil ha en i agility. Tror det kan bli artig. Men ja, det er ganske mye motor i de :lol: Jeg synes de ser ut som valper jeg! Hele livet!

Ja, akkurat det samme synes jeg :lol:

Har sett noen i agilitysammenheng, og de kan være helt rå! Men krever nok mye aktivisering ja :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å se flotte labber! De var helt nydelige synes jeg :D

Å cockern var jo bare drit kul, typ duracell kanin! Tipper at nøkkelen med sånne er å ikke aktivisere de så mye til å begynne med, la de få kjede seg litt :P hvis ikke kan det bli slitsomt tror jeg. Hvem vil vel ha en " :hyper:" i huset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig å se ulikhetene hos de tre retrieverrasene som var med der; nå er det jo stor forskjell på linjer hos i alle fall jaktlabrador og -golden, men regner med at hundene på oppvisningen er av linjer som er nogenlunde sammenlignbare (?). Flat'en var helt på happy-happy-siden av skalaen, labbisene var blide arbeidstakere og de gylne var et sted imellom.

Hihi, og "på den tiden du trener fram 3 labradorer, kan du trene fram to goldener eller én flat" (fritt oversatt). Hun slang vel på at det gjør det ekstra moro når hunden fungerer godt, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å se flotte labber! De var helt nydelige synes jeg :D

Ja det måtte jo komme en av de kjedsommelige jaktlabradorkommentarene :thumbs: For min del synes jeg de var noe uproposjonale.

Jeg synes den jakt-cockerspanielen var skikkelig rar jeg, så ut som blanding av Dachshund og cavalier king charles spaniel, kanskje med en dash papillon. Hva skjedde med å ha litt lengde på beina?

Ellers var det veldig trivelig å se på! :) Horribel filming, så jeg tror det hadde vært enda mer flott å se på om filminga hadde vært på nett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det måtte jo komme en av de kjedsommelige jaktlabradorkommentarene :thumbs: For min del synes jeg de var noe uproposjonale.

Jeg synes den jakt-cockerspanielen var skikkelig rar jeg, så ut som blanding av Dachshund og cavalier king charles spaniel, kanskje med en dash papillon. Hva skjedde med å ha litt lengde på beina?

Ellers var det veldig trivelig å se på! :) Horribel filming, så jeg tror det hadde vært enda mer flott å se på om filminga hadde vært på nett :P

:icon_redface: ihii. Jeg har null peilig på eksteriør, synes bare de så lette og fine ut, uten å være av den ekstremt lette typen som noen jaktlabber er. Så ut som ordentlige labber for meg :D

cockeren var jo kjempe søøøt da, men skjønte ikke at det var cocker før det ble sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble veldig imponert og fikk enda mer lyst til å trene på apport nå :)

Jeg likte goldisene veldig godt jeg da :) De hadde en utrolig flott farge, og så ikke ut som de hadde alt for mye hud og pels :)

Og så likte jeg også kommentaren hennes om hvor lang tid det tar og trene lab vs golden vs flat :) akkurat som jeg hadde sett for meg :) Fant også en video fra en annen gundog-mann som hadde springer, cocker og lab med seg. Men han hadde en mer show-preget oppvisning med lengdehopp etter apporten. Og så likte jeg bedre måten Philippa &co ordnet med hundene på :)

Jaktcockeren kjente jeg igjen med en gang, mulig fordi jeg kjenner en svart rakett fra før. Men synes kanskje hun på videoen hadde litt kortere bein enn de jeg har sett før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat det samme synes jeg :lol:

Har sett noen i agilitysammenheng, og de kan være helt rå! Men krever nok mye

aktivisering ja :hyper:

Traff en sånn i skogen her om dagen. Den ble brukt til jakt og var visstnok alle tiders til det. Sånn forøverig var den helt propell hele tiden, som de andre jaktcockerne jeg har møtt, og til og med Linux ble nesten litt oppgitt til slutt... "Hun står jo ALDRI stille jo!" Halen gikk hele tiden akkurat som den på Crufts, fantastisk personlighet, men jeg tror du skal vite at du kan gi hodet nok å jobbe med OG være nøye med at det ikke skjer noe 24 t i døgnet. Hvis ikke tror jeg det kan bli slitsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, og "på den tiden du trener fram 3 labradorer, kan du trene fram to goldener eller én flat" (fritt oversatt). Hun slang vel på at det gjør det ekstra moro når hunden fungerer godt, da :P

Er det virkelig enklere å trene opp en labrador enn golden og flat? Noen som vet?

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

Du har missforstått. Det er denne såkalte jaktlabben som er den opprinnelige labradoren. Ikke den feite dvaske saken som ikke vet hva en fugl er en gang(for å sitte det på spissen). Labradoren er jo en apporterende fuglehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har virkelig missforstått. Det er denne såkalte jaktlabben som er den opprinnelige labradoren. Ikke den feite dvaske saken som ikke vet hva en fugl er en gang(for å sitte det på spissen). Labradoren er jo en apporterende fuglehund!

Hehe, det er nå litt artig når noen uttaler seg at andre har misforstått, når de tråkker skikkelig i salaten og har misforstått selv. Labradoren stammer fra St. John's hunden, som her representert ved et bilde fra 1876 ikke ser mye ut som noe mynde.

histori_clip_image001_0001.jpg

En water dog som til tross for å være "kraftig", jammen veit hva en fugl er...

histori_clip_image001_0000.jpg

En registert Labrador fra 1900:

aboutlab_clip_image005.jpg

En Labrador skal - som alle andre hunder - ikke være ekstrem noen vei. Men det skal alltid være noen som synes det er så hipt og kult å synes at alle Labradorer er "feite dvaske saker som ikke vet hva en fugl er". Her snakker vi dyp kunnskap ja.... :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel egentlig meningen med mitt innlegg å poengtere at det er feil at jaktlabben IKKE er en ordentlig labrador. Og nei, jeg sier vel heller ikke at jeg har noe mye kunnskaper om rasen.

Og forøvrig synes jeg samtlige av de hundene du la ut bildet av ser mye bedre ut enn de labradorene jeg pleier å se :) Jeg har heller ikke noe imot labradoren, og den står høyt på lista som neste rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig enklere å trene opp en labrador enn golden og flat? Noen som vet?

Jeg vet ikke, men utifra de hundene jeg har en viss erfaring med, har jeg inntrykk av at labradoren er den mykeste og mest samlede av de tre rasene. Det er mer sprell, for å si det sånn, på golden og flat; eller i større grad energi i fri flyt som må kanaliseres. Syns hundene på denne oppvisningen viste det, også.

Men altså, jeg sitter ikke med noen fasit, kun fordommer :D Hadde vært interessant om noen som faktisk kan noe om det svarte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men utifra de hundene jeg har en viss erfaring med, har jeg inntrykk av at labradoren er den mykeste og mest samlede av de tre rasene. Det er mer sprell, for å si det sånn, på golden og flat; eller i større grad energi i fri flyt som må kanaliseres. Syns hundene på denne oppvisningen viste det, også.

Men altså, jeg sitter ikke med noen fasit, kun fordommer :D Hadde vært interessant om noen som faktisk kan noe om det svarte :lol:

Jeg har lite erfaring med Flatcoated, men som jeg pleier å si - det er så stor varians i individsbasen til goldens og labrador i norden at det er umulig å si. Da må man se på linjer og slekt. Min Labrador er "knallhard", dvs at alt av korreks og skade preller av henne som teflon. Hun har brukket beinet uten å si et ord om det, hun har fått et par knær i stor fart rett i fleisen (ikke med vilje altså :lol: men de har en tendens til å løpe på deg) - og jeg har brukt negativ forsterkning i form av å klipe i øret for å spise kattebæsj. Hun rokker seg ikke. Jeg må være like dyprøstet og "grov" i målet som jeg måtte være til Schäferhannen vi hadde i gamledager, ellers hører hun ikke på meg. Miljøsterk til tusen, sta til tusen, har en egen vilje og tålmodighet jeg ikke har vært borti - her snakker vi "all in" attitude på alt av problemer. Henger jeg opp en leke som hjernetrim så kan hun gjerne jobbe hele dagen med det (for å sette det på spissen, det får hun ikke lov til), skal man så SKAL man ;) Verden er en lekeplass og alt i verden er til for henne, tror hun. Ingen ting er skummelt eller vondt, når hun tigger mat er det ikke noe som stopper henne. Hvis hun sitter ved bestikkskuffa bøyer hun bare hodet ned når jeg trekker den ut, og jeg kan skramle med stålbestikk over huet på henne uten problems. Hun sitter støpt.

Så myk? Nei. Alt annet enn myk. Legg til jaktinnstinkt, vokt, skarphet, alvorlighet og det som måtte høre til og jeg ville trodd jeg hadde en gruppe 1 hund. Hun innehar heldigvis (siden jeg ikke er interessert i slikt) ingen av delene, og bjeffer 1 gang i året :P Sta som en gruppe 3 hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

:lol: hørtes ut som ei hard nøtt den damen, ja. Men nå tenkte jo jeg hovedsakelig på jaktvariantene, og som sagt: jeg kjører på med gode, gammeldagse fordommer i mine ytringer. Så jeg tror fortsatt at labbiser er eh, stødigere, mykere og mer samla enn golden og flat. Jaktvariantene. Av sammenlignbare linjer. Sånn generelt. Jevnt over. Sikker i min sak, altså. Mer klovn og tivoli i de to andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: hørtes ut som ei hard nøtt den damen, ja. Men nå tenkte jo jeg hovedsakelig på jaktvariantene, og som sagt: jeg kjører på med gode, gammeldagse fordommer i mine ytringer. Så jeg tror fortsatt at labbiser er eh, stødigere, mykere og mer samla enn golden og flat. Jaktvariantene. Av sammenlignbare linjer. Sånn generelt. Jevnt over. Sikker i min sak, altså. Mer klovn og tivoli i de to andre.

Jeg er absolutt ikke noe selvutnevnt ekspert, men jeg har hatt flere golden, jeg er oppvokst med golden og labrador (ikke jaktvarianter) men har nå flat. MITT inntrykk er at golden og til dels labradoren kan motiveres lett med mat og godbiter, men at innstillingen deres er oftest "vi deltar fordi du ber om det", mens flattens innstilling er "la oss gjøre noe sammen,- jeg er med". I jakt sammenheng kan jeg forstå at det krever mer rolighetstrening av flatten enn de andre to, særlig labradoren er meget behagelig og virker for mer mindre berørt enn golden og flatt.- Altså det skal mer til for å overraske eller distrahere den.

Så at man kan trene tre lab, to golden på en flatt, i JAKTSAMMENHENG, den ser jeg. Men konkurranserettet lydighet f.eks så har man en hyppigere deltaker i flatten enn de andre to. - Som oftest. Og igjen, kun mitt inntrykk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

"Jaktlabber" er IKKE ordentlige labradors, og "cockeren" så helt ugjenkjennelig ut( trodde først det var en vanskapt cavalier). Ellers er morsomt å se gundogs i arbeid. Men for de som tror dette er noe spesielt- du ser akkurat det samme på en vanlig, norsk retrieverjaktprøve.

For meg er en "ordentlig labrador", altså en labrador retriever, en hund som SER UT som en jakthund og som jobber som en jakthund. En labrador av utseendet som vises i filmen her, som brukes på jaktsesongens ca 150 dager i året , er ikke dette en "ordentlig labrador"? Hvis den er god nok for denne typen bruk så forteller det meg at hunden er godt proporsjonert, godt vinklet, bra pels og lite helseproblemer, samt vanvittig viltfinnerevne og gjør skytterne lykkelig som fyller bagen dems med vilt. Det sklei skikkelig ut den dagen noen bestemte seg for å tolke masse som spekk, kompakthet som hengemage og sosial som horomonell. Heldigvis er det mange som holder ved de gamle linjene som er videreført av Pocklea, Haretor, Killerisk osv som gjør at jeg kan jakte hele høsten og vinteren, gå på prøver hele sommerhalvåret med en JAKTHUND. Og for å presisere dette, jeg synes ikke den gule hunden på bildet er feil på noen måte, og jeg synes folk må få lov til å holde på med det de ønsker, men å sette seg på talerstolen og bestemme hva som er en ordentlig labrador - den er for drøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...