Gå til innhold
Hundesonen.no

Dustete bagateller du lar deg irritere over...


Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

- folk som ikke bruker blinklys, spesielt i rundkjøringer :gaah:

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk e

All bæsjen som dukker opp av når snøen smelter. Hææ, forsvinner den ikke magisk når den lander i snøen, altså?

Skrevet

Vet ikke om du hadde innlegget mitt i bakhodet når du skrev, men jeg er helt enig.

Nei, jeg hadde ikke det, jeg blir oppgitt av folk som gir etter for mas selv. Spesielt hvis de sier nei først og så ok etter mye mas. Og selvfølgelig skal man betale og helst få seg hjem først. Ask hadde en periode hvor han maste hver gang han så blåbær el oliven i butikken, spesielt hvis jeg plukket det med meg, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger både jeg og kassapersonalet måtte jobbe for å overdøve ungen. Han er såpass liten at konseptet ' å vente' er helt ukjent , men personalet hadde forståelse for det og de fleste har bare smilt når jeg har beklaget og sagt at han rr veldig glad i oliven etc. Men da er det korte handleturer og mas om å få noe som gjelder. Julegavehandel ble noe helt annet, da var ungen drittlei.

Mm, har prøvd ut litt ulike måter å si ting på og legger meg helt flat. Glad jeg ikke heter Helen, jeg :)

Man sier HeleEn ikke Hellen på bondsk indre østlandsk :P

Man trekker litt på e og går ned en oktav.

" aINGer å aHeleEn årnastand no kaffiatt oss" er en helt naturlig setning hvis du møter 'anArne' og er bedt til 'gards'.

Veldig lite fjongt faktisk :P

Skrevet

Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk en søplesekk med klær etter sønnene til en jeg studerte med. Stygge, utslitte gutteklær med hull, nupper og flekker som ikke lot seg vaske bort. Min lille ia fortjente rene, hele og pene klær, hun. Selv i min mangel på penger, klarte jeg fint å holde henne med klær fra HM og Cubus. Hva skal en 5 årig prinsesse med en utslitt spidermanntruse med gylf? Helsesøster som ubedt begynte å formane meg om ulempene ved å ha ungen i senga, for tenk om jeg fikk en kjæreste, tok kaka. Kanskje hun skulle hevne seg fordi hun droppa ut fra et studie jeg fullførte. Hva vet jeg. Blir irritert og lei meg bare jeg tenker på disse episodene. Jeg har fullført mine studier, tatt meg av mine barn helt selv, hatt hund(er), full jobb, ingen bil, ingen penger og klarer meg aldeles utmerket. Trenger jeg råd, ber jeg om det :D

  • Like 8
Skrevet

:heart: Folk som ikke klarer å holde en diskusjon privat, men skriker ut dersom de ikke liker argumentet ditt: "SÅ DU SYNES DEET DU JAAAA!". Ja.Ja, det gjør jeg faktisk. Og jeg kommer ikke til å bli enig med deg selv om alle i bygningen hører diskusjonen vår. Så skjerp deg og argumenter rolig som et voksent menneske.

:heart: Folk som instinktivt tror jeg lever i barnehagen og ikke eier variasjon i livet fordi jeg driver med hest (Spesielt hvis de sier "skal til hesten" istedet for "skal i stallen" når de snakker med meg.. Jeg er ikke fem, jeg er fullt klar over hvor "hesten" bor..)

:heart: Når jeg planlegger å gjøre masse i løpet av en dag, men allikevel ikke kunne vært mindre effektiv den dagen..

:heart: Når jeg må løpe til bussen, rekker den akkurat, bare for å innse at jeg glemte noe viktig hjemme (Som Homer Simpson sier: DOH! :pinch: )

Skrevet

Facebook er lett grobunn for hva jeg irriterer meg over.

- folk som deler FOR mye personlig informasjon om seg selv. (ingen har behov for å vite når du og kjæresten har sex)

Skriver folk virkelig det på face? :blink:

-Folk som dytter i kø. (Da pleier jeg å ta sats å dytte tilbake med rompa mi :lol: )

:lol:

Skrevet

Nå ler jeg litt av Ida og kjenner meg litt igjen :P

Selv om jeg er takknemlig for alt arvegods så lenge det er helt, ( fikk en hullete pysj en gang, irriterende) jeg bare nedgraderer de slitte til hjemmebruk.

Ask er alltid ren og pen i tøyet ute blandt folk, han har alltid yttertøy og ull av god kvalitet i motsetning til mange barn med to foreldre. Jeg tar feks ikke i mot brukt skotøy.

Men jeg er prisbevisst og handler gjerne i forkant. Kjøpte feks sommertøy i vinter og sist i dag utnyttet jeg meg sv medlemskapet i KappAhl og kjøpte 3 tøffe gensere til prisen av 2.

Det som forbauser meg mer enn å irritere meg er at mange menn tror de plutselig har sjans. Som om jeg liksom har havnet nedover på ' skalaen' og tar hva jeg får bare fordi jeg er alenemor. Eh.,, jeg har faktisk blitt enda mer kresen naturlig nok..

Og alle gode rådene jeg får og ikke minst de som mener ( og sier rett ut) at Ask sikkert får for mye oppmerksomhet fordi jeg er alene med han. Hvor er logikken i det? Seriøst? Klær må fortsatt vaskes, mat må lages, regninger må betales osv.. Det er sjelden noen som underholder ungen når jeg gjør de daglige pliktene liksom, slik som det er når man er to. Ergo får han gjerne mindre og har måttet lære seg å gi mamma litt albuerom noen ganger. I tillegg er han en racer på å vaske bord, dekke på, kaste søppel, hjelpe til å henge opp klær ol for det er aktiviteter vi enten gjør sammen eller så må han leke ( lese bok, den ungen leker jo knapt ) alene.

Skrevet

Folk som har masse å si om barneoppdragelse uten å ha et barn selv :lol:

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

En annen ting som irriterer meg, er konsertkultur! Gudameg altså. Folk som tror at de som står foran, har GOOD plass og MASSE mellomrom, så her er det bare å presse på! Og de som ikke skjønner at når de er over 2 m høye, så er faktisk armene deres i ansiktshøyde for andre (les: meg) når de albuer seg frem.

Skrevet

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min.

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har masse å si om barneoppdragelse! For jeg har nemlig valp, nemlig, haha! Men jeg prøver å holde det for meg selv, da. :P Folk synes ikke det er SÅ kult når jeg kommer og sier "Men med hunden så gjør vi ...", og mener at de må gjøre det same. Altså - det ER jo mye av det samme! Men menneskemammaer og -pappaer synes som oftest ikke det er så kult at jeg sammenlikner ungen deres med hunden min. :P

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg...:D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

  • Like 1
Skrevet

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Jeg pleier å si at hovedforskjellen på valp og barn er volumet og standhaftigheten. Den forskjellen utgjør MYE :P

  • Like 2
Skrevet

i

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Det der burde du slutte med ganske raskt.

Det er så totalt idiotisk med folk som skal komme og belære andre om barn når de ikke har barn selv. Jeg skal ikke sette i gang en lang utredning om hvorfor. Hvorfor skal jeg ikke det? Jo, fordi det er totalt nyttesløst å forklare det til noen som ikke har barn selv, for det når ikke inn. Aldri. De barnløse vet best, nemlig, for det tror de selv. Spesielt hårreisende er det når du begrunner din viten med at du har hund...(!). :gaah:

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv. Etter et år eller to som forelder selv, DA begynner det å demre for dem, for dumt og idiotisk det faktisk var å stå og si de greiene de pleide å belære foreldre med før.... Jeg tipper du vil gremmes og bli flau. Det ble jeg.... :D

Jeg pleide for eksempel ikke å skjønne hvorfor folk tok med ungene på ferier....(!) Hvorfor kunne de ikke bare parkere de brysomme ungene sine hos besteforeldre o.l. og så ta den ferien i fred og ro uten plagsomt avkom?

(hehe, seriøst, jeg tenkte sånn som tenåring og tidlig i tjueårene. Var aldri noe glad i unger før jeg fikk det selv, for å si det sånn)

Å, jamen kjære vakre vene da, folkens! Jeg har ALDRI gått bort til fremmede med en småsjuk, hylende unge og sagt at "med valpen min gjør jeg sånn og sånn". De eneste gangene jeg har dratt paralleller mellom hundeoppdragelse og barneoppdragelse er i psykologiseminarene når vi diskuterer utviklingspsykologi - og jeg hører det samme som jeg lærte på klikkertrenekurs, og med andre, barnløse venner som også driver mye med hund. Så ikke bekymre dere altså! :) Jeg ser at jeg kan ha skrevet sånn at det var lett å oppfatte som at jeg faktisk tror at jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til barneoppdragelse, men jeg mener jo EGENTLIG ikke det, jeg synes bare iblant at det er morsomt å dra paralleller fordi mye av tanken bak er så lik. Uten sammenlikning forøvrig. :)

Jeg skjønner godt at dere reagerer, altså - og det er nettopp derfor (og fordi innerst inne så vet jeg at det jo er mange forskjeller mellom hund og barn) at jeg tenker dette i mitt stille sinn og prøver å unngå å si det høyt. :P

Skrevet

Jeg syns det er på tide at foreldre begynner å binde ungene sine utenfor butikker og ikke minst kafèer. På fly kan de sitte i lasterommet, så vi andre slipper å høre på sutring og mas i fire fem timer. :lol:

  • Like 6
Skrevet

Inger kan "uttales" på to måter. Men så er jeg så amøbe at jeg ikke klarer å forklare det, men du kan liksom legge trykket på ..nei drit i det, jeg klarer ikke å forklare, :icon_redface: Men den ene måten er det mest gamle folk som bruker. :lol:Hilsen Inger

Ìnger, Ingèr, Inger :lol:

Skrevet

Tusen takk, flink jente :heart::lol: Og det er den første varianten som er forbeholdt gamle folk, forresten.

Det var den jeg mente også :P

Er det sånn man forklarer det :|

Ikke bare gamle folk som sier det da, folk fra Uvdal feks bruker ofte den varianten. Tror jeg, de jeg har møtt i hvertfall :P

Skrevet

Man kan helt sikkert trekke sammenligninger mellom hundepsykologi og barneoppdragelse, men når må står der i butikken med en halvsjuk unge som gråter etter å ha fått nei for et eller annet kan jeg love deg at man ikke ønsker råd fra bedrevitere som har en valp som de gjorde "sånn og sånn" med.

Unger som hyler og griner på butikken er nok verst for foreldrene. De bryr i alle fall ikke meg, der kan jeg gå unna om jeg synes det er plagsomt. På et fly er det verre, og når foreldrene der finner ut at de skal være standhaftige for å være prinsippfaste - da blir jeg grinete. Om ungen gråter fordi noe er vondt eller lignende blir det noe annet altså, men om ungen hyler fordi foreldrene nekter å bytte plass med ungen - ta hensyn til medpassasjerer og bytt plass for guds skyld. Man ødelegger ikke alt av oppdragelse pga slike filleting, da har de bomma i utgangspunktet.

Faktum er at man skjønner rett og slett ikke en dritt om unger og oppdragelse, før den dagen man har barn selv.

Feil :) Det gjelder nok mange ja, men ikke alle nei.

  • Like 3
Skrevet

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Uttaler du det ikke liksom.. Ehm.. Ing--en? Og UNDer? :P HAHA, jeg gir opp. Kan ikke noen filme seg selv som sier det, og legge ut? :D Ikke meg nei, jeg har ikke mikrofon. :P

Skrevet

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen :sint_01:

Skrevet

Folk som berre MÅ sykle bilvegen, og som lagar fleire hundre meter med kø pga. motgåande trafikk så ein ikkje kan kjøre forbi. Og så er det svært svært vanskeleg for syklisten å vike eller bruke fortauet som ligger 1 meter lengre til høgre så klart. Då er det like før det klikkar for meg når eg er ute på tur med bilen :sint_01:

ENIG ENIG ENIG ENIG Å herregud som jeg hater syklister når jeg kjører bil.

Anyways. Nei, jeg snakker veldig rent østlandsk, så jeg sier UNN-er, ikke UND-er, som vestlendinger gjør. :P

Skrevet (endret)

For meg som er østlending, uttales under og ingen på samme måte, haha. UNN-er liksom.

Nei, det gjør det ikke :teehe:

Endret av ida
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...