Gå til innhold
Hundesonen.no

Bulldog and Pekingese fail Crufts vet checks


Justisia
 Share

Recommended Posts

Sorry frøken, men tror du virkelig at "urhunden" var så kørka at den løp og løp og løp og løp og løp enda litt til bare for å løpe litt til, sånn som AH'ene gjør? De er ikke så innmari urhunder de heller, på de egenskapene de er avlet på, selv om de har et mer opprinnelig utseende enn disse 5 BIR-vinnerene som ble fratatt BIR-seieren.

Ekstremavl er ekstremavl, det være seg eksteriør eller bruksegenskaper det ekstremavles på. Og som - Therese - skriver, det er ekstremavlen man vil til livs.

Kanskje du kan vise meg hvor jeg skrev at alle burde se eller være som AH? Takk..

Nei jeg sier ikke at de burde være det. Jeg snakker om egenskaper (mye hud, kort snute, alt for korte bein, alt for store tunge hengende ører osv) som ikke gagner hunden noe som helst. Altså at de avviker MYE fra "ulveutseende". Mange av dagens raser har ikke lenger egenskaper som gagner dem, eller som de har bruk for i det hele tatt. Det er så unødvendig for hunder å ha alt for korte bein, alt for kort snute osv. JEG fatter ikke hvorfor man avler på sånt i DET HELE TATT. Man tenker ikke på hva som er bra for HUNDEN. Og jeg mener det er der en stor del av problemet ligger. Egoisme rett og slett. Og jeg skjønner ikke hvorfor egenaksper som går utenom utseende blir diskutert. Nå er det EKSTERIØRutstillinger som blir diskutert, og som eksemplene tas ut fra.

SFX: Nei jeg tror nok flere av de som IKKE ble helsesjekket også avviker en del fra den opprinnelige hundens kroppsbygning og egenskaper. Men nå er jo de veldig ekstreme rasene helt i ytterkant av grensen jeg mener mange av rasene idag bryter. MIN mening altså. Andre kan gjerne få synes at bulldogen, mastiffen, mopsen osv er sunn, eller pen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bulldog and Pekingese fail Crufts vet checks

Synes likevel det er trist at hengende øyne (med eller uten feilstilte hår) automatisk sidestilles med en usunn hund. Det finnes da så mye mer på en hund og mange lidelser er så langt værre? Det ER b

Fy søren, dette synes jeg var helt rått, jeg!

Men hva med å fjerne hele konkurransedelen i utstilling slik at det kun blir en kvalitetsbedømming, dvs det avlsverktøyet det var ment å være. Om det er 10 med exc, men ingen nummer 1-2-3 er det kanskje bedre? Iom at ingen kan bli den beste av de beste, liksom..

-

Og så kan hunden bli champ (eller en helt ny tittel kanskje? ) når den har så og så mange exc, slik og sånne res for helse/metalitet/bruks osv. DA hadde man kanskje ivaretatt hele pakka i en rase?

Jeg liker den ideen! Tviler på at det blir gjennomslag for den, dog..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentar fra Alison Skipper, en av veterinærene som var med å gjennomføre disse helsesjekkene:

"One of the few positive things about being one of the two independent vets at the centre of this controversy is that I am, at least, independent. What I am about to write is my own opinion, and nobody has told me what to say, or even asked me to say it. Most of the other big players in this story have a vested interest of some kind: they are important people in the Kennel Club, or the British Veterinary Association (BVA), and so can’t speak completely freely, or they are well known people within the dog world, such as important judges or exhibitors.

"Will Jeffels and I are not any of these things: we trained as vets because we like animals and wanted to work with them, and we volunteered to be the first vets implementing the new show checks because we supported the initiative and decided – rashly, perhaps – to get involved. I haven’t even seen Will for 20 years or so – we didn’t meet during Crufts – but we are united in our willingness to stand behind the reforms. I grew up on the fringes of the dog show world. My mother took out our family affix in 1952, and was a regular breeder during the 1950s. I’ve been coming to Crufts since it was at Olympia, with the clickety- clackity old wooden escalators up from the tube station. I’ve been a small animal vet for 22 years, and have had pedigree dogs of my own throughout this time.

"I used to be very active in Australian Cattle Dogs, and was one of the driving forces behind an international effort in 1996 to source samples to develop a DNA test for PRA in the ACD; this was rewarded by the development of a gene specific test by OptiGen in 2004.

"I wrote the veterinary column for Our Dogs for over five years. I am currently (unless they kick me out over this) a member of four breed specific canine societies. At the moment, I have four dogs of smaller breeds. Over my time in dogs, I’ve done a bit of showing, including at Crufts, I’ve bred three litters (with one DIY caesarian!), and I’ve done club level agility for several years. I work in a small animal practice with lots of dog breeder clients, including some successful show kennels, and a large proportion of working dogs. However, I have never shown dogs seriously, and the one time I judged a match at a fun day, I realised that judging was not for me. What I am, I hope, is an ordinary vet with a strong interest in, and love for, the pedigree dog, a good degree of clinical competence, and enough personal integrity to do what I think is right. I know how the dog world works, but I know very few of the main players within it, and these, I think, are the reasons why the KC and BVA appointed me as one of these first two vets.

"To go from a quiet life one week to being at the centre of such an emotive controversy the next is not easy, or fun. Why did I agree to do it? It wasn’t for the money; we didn’t get paid. The KC gave me food for the weekend, a bed for the night, and the chance to watch the groups on the days I was at Crufts, which was all very nice but I could have stayed at home and watched it on TV, and saved myself a lot of trouble. I’m not stupid: I knew it would be extremely controversial, and that I would probably have to make decisions that would be very unpopular. And it wasn’t without personal risk; if I were found guilty of false certification I could be struck off the veterinary register and lose my livelihood. That’s a pretty strong incentive to be accurate when carrying out a clinical examination.

"I agreed to do this because I thought it would help to improve the health and welfare of pedigree dogs. Personally, I see nothing wrong in the ethical production of pedigree dogs, except perhaps for the argument that there aren’t enough good homes out there for the dogs there are already. A healthy, happy pedigree dog obviously has as good a quality of life as a healthy, happy mongrel. However, nobody is compelled to breed pedigree dogs. It’s something we all choose to do. And it seems to me that, if we are choosing to bring new dogs into the world, it’s only right that we should do what we can to produce dogs who are not physically prevented from having a good quality of life.

"As has often been stated, there are two problems with this that are undeniably more of an issue with purebred dogs than with cross breeds: the various genetic issues that afflict different breeds, and the issues of health and welfare that relate directly to exaggerated conformation. For some years, ethical breeders have made huge progress in improving welfare through the various schemes for monitoring inherited disease. This is hugely important, and has clearly helped to improve lives for thousands of dogs; breeders should be proud of what they’ve achieved in this area.

"But inherited disease is only one side of the coin, and until recently, the other side of the coin, the problems caused by extreme conformation, has been rather overlooked within the dog fancy. The two sides are quite separate; a breed can have very moderate conformation and be plagued by serious inherited disease issues, such as the Cavalier, or it can be relatively healthy in terms of invisible problems and yet have clear issues with some aspect of its body structure.

"This high-profile breed scheme is a hugely important step towards reducing the problems associated with extreme conformation. Nobody ever said, "Oh good, I’ve produced a puppy which is going to suffer pain as a result of the body shape I chose!”, but it’s all too easy to overlook chronic low-level discomfort, and I think it’s undeniable that some breeds are associated with issues of this kind. Dogs that have always had exposed, irritated inner eyelids aren’t going to scream with pain or stop eating because their eyes hurt; they don’t know any differently, but surely the same dog would have a better quality of life if its eyelids fitted better to the eyeballs. It must be better to be a Pug who can chase its friends in the park than to be a Pug that struggles to walk along a path. Surely these things are not in dispute, or they shouldn’t be.

"The brief that Will Jeffels and I were given by the KC was very clear: we were not meant to assess conformation in the same way as a judge would, and we were not meant to penalise a dog because of any aspect of its shape or structure, unless we felt that attribute had led to a problem with its health or welfare. So we couldn’t reject a dog just because it had a short face or lots of skin folds, for example, or because we didn’t like the way it moved; only if it had trouble breathing, or a skin infection, or was lame, as a result of its structure.

"We were chosen to do this, rather than specialist vets, because Steve Dean thought it would be unfair for judges to be over- ruled by, for example, specialist ophthalmologists, because they might notice things that no judge could be expected to see. He thought that experienced general practitioners would know what’s normal and what isn’t – we earn our livings doing it – and would be able to see obvious problems that a judge could also see.

"The KC told us exactly what they wanted us to do, and then left us to go and do it. They did not try to influence our decisions in any way. We could have passed – or failed – any or all of the 15 dogs quite freely. It is sad that some dogs failed, but I think it shows that there is a need for this scheme: if we had been assessing a group of Borzois or Cairns or Dalmatians I don’t think any would have failed. Obviously, I am bound by professional confidentiality and cannot comment on any of the dogs I examined. The owners are not so bound and I would be happy for any of the owners of the dogs I examined to make public the form I signed, in its entirety. I wrote several comments on most of them, and many of the comments I wrote were positive, even on dogs I failed. I have enormous sympathy for the owners of the dogs that were failed. It must have been disappointing, embarrassing and humiliating, and it gave me no pleasure at all to do it.

"There are several general points from the examination process, however, which I think are worth emphasising. Firstly, there are many possible reasons for failure. Some of them may be temporary: lameness, for example, may have gone by the next day, but one fundamental rule of veterinary certification is that you can only attest to what you see before you at that moment; you cannot speculate on what the animal might have looked like five minutes earlier or five minutes later. Also, as with judging, there may be problems that are found on close examination of a dog that would not be visible from the ringside. Secondly, it’s obvious from the photographs on the Internet that some of the BOB winners which failed were indeed of more moderate conformation than some other dogs within that breed. It must have been particularly galling for those owners to fail. However, we weren’t being asked to judge whether a particular dog was better than the breed average; we only examined the winner, and if the winner still had a problem that affected its welfare on that day, our task was to say so.

"If it displayed the least extreme conformation in its breed, then the judge had done the best job they could from the stock available, whatever the end result; and if the winner showed far more moderate conformation than would have been the case a few years ago, then that is still to be praised, even if there was still a problem.

"One thing that I am angry about is that the media coverage is focused so exclusively on the dogs who unfortunately failed. I wish there were more attention on the dogs that were passed. Nine dogs were judged the best of their breed, passed as free from issues that were affecting their health and welfare, and went on to compete in their groups, with several being shortlisted by the group judges. Those breeds should be enormously proud of what they have achieved, because in many cases the winners were indeed of far less exaggerated conformation than they would have been a few years ago, which is a great cause for celebration.

"Those breeders have done wonders. For example, even Jemima Harrison has written positively about the winning Bloodhound on her blog, which is remarkable. I was really glad to see ‘my’ Bloodhound in the big ring, moving soundly and with eyes free from discomfort. That’s what it should all be about.

"It’s natural that emotions should be running high; change is often difficult. And it’s inevitable that there will be teething problems in a new and unprecedented process. Everyone who was involved in this endeavour will have learnt from it, and certainly there are some aspects of it that can be improved.

"Will Jeffels and I strongly feel that the initiative is worthwhile, and we are continuing to support the KC in its efforts to promote healthier conformation. Dog showing is a sport, a hobby. The world would still spin on its axis if there were no dog shows. If we choose to spend our leisure time, or in some cases our careers, in the world of dog showing, we should remember that we wouldn’t be able to do it without the dogs, and the least we can do in return is to choose healthy body shapes for them to live their lives within.”

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke problemet med at dette muligens bare er et pr - stunt, for å markere et eksempel etc jeg? So what??

Det viktigste er at helse kommer enda mer på tapeten i enkelte deler av utstillingsmiljøet og at enkelte dommere får en smekk. Nei, jeg synes ikke synd på de som ble fratatt titler, ikke litt en gang. Jeg synes mer synd på de av valpekjøperene dems som har gått på bløffen om at de er så friske hunder altså, de skal være sånn.. For ikke snakke om hundene..

Greia her er vel at de faktisk IKKE ble fratatt verken cert eller evt. oppnådd tittel - kun ble nektet "showdelen" av utstillingen. Så KC har faktisk premiert hunden svært godt (et engelsk CC er meget bra på mange raser) men utad sett bare gjort pliktløpet for å vise en holdning mot "dårlig avl"... Litt dobbeltspill/moral, kanskje også litt hykleri?

For min del er det helt høl i huet og i det hele tatt å skulle avle på hunder som avviker så inni granskauen fra urhunden.. Jeg synes det er merkelig at folk ikke SER hvor mye vondt man påfører hunder...! Hvor mye ubehag ihvertfall, man kunne unngått. Bare fordi mennesket VIL ha en som ser sånn og sånn ut ( og det er ikke engang pent!)... Eksteriørutstillinger burde bare slutte å eksistere.. Så burde man fra starten av arrangere tester på forskjellige raser, der man inkluderer helsesjekker/tester fra veterinærer, samt ta MH, utholdenhetstester og andre slike tester for å se hvordan HELE hunden er i sin helhet, og ikke hvordan den ser ut..

Høl i huet..! Synes det er dritbra at dette blir slått ned på, og det burde skjedd for en del år siden, for å si det mildt..

Godt sagt - det er en HELHET man må vurdere, ikke bare en øyekant, hvor lang snuten er eller om den har 3 eller 7 rynker i hodet. Ingen av delene er nødvendigvis verken plagsomt eller vondt for hunden eller rasen som helhet. Men det er de ekstreme tingene som er et problem.

Klipp - klipp

"If it displayed the least extreme conformation in its breed, then the judge had done the best job they could from the stock available, whatever the end result; and if the winner showed far more moderate conformation than would have been the case a few years ago, then that is still to be praised, even if there was still a problem.

"One thing that I am angry about is that the media coverage is focused so exclusively on the dogs who unfortunately failed. I wish there were more attention on the dogs that were passed. Nine dogs were judged the best of their breed, passed as free from issues that were affecting their health and welfare, and went on to compete in their groups, with several being shortlisted by the group judges. Those breeds should be enormously proud of what they have achieved, because in many cases the winners were indeed of far less exaggerated conformation than they would have been a few years ago, which is a great cause for celebration.

"Those breeders have done wonders. For example, even Jemima Harrison has written positively about the winning Bloodhound on her blog, which is remarkable. I was really glad to see ‘my’ Bloodhound in the big ring, moving soundly and with eyes free from discomfort. That’s what it should all be about.

Tre viktige avsnitt som vel bare bekrefter at det faktisk tar TID å endre 100 år med drittavl? Er det da riktig å henge ut 5 rasevinnere til spott og spe hvis det faktisk er sånn at de er midt i et gigantisk steg med å forandre en rase som de selv eller andre har tappert forsøkt å ødelegge i generasjoner?

Kanskje det er nettopp det at dommeren valgte en av de mindre ekstreme som burde vært tatt fram i lyset? At de ekstremt skrukkete og triste faktisk IKKE ble plassert nettopp fordi dommeren har tenkt over dette og vil hjelpe rasemiljøet ved å peke de i riktig retning. Ikke bare kaste de utfor stupet, liksom...

Men jo, jeg synes det er fint at dette kommer opp som en sak i hundeverden! Men det må gi gjenklang som en seriøs og gjennomtenkt satsing - ikke et PR-jippo. Nettopp fordi PR-jippo'er er vanskelige å forfølge i lengre tid. Og hundeavl slik den er pr i dag er et langt prosjekt og hvis man ikke skal tillate blandingsavl vil det ta tid og flere generasjoner av hunder før man kan forlange å se en radikal forskjell.

Blir spennende å se om vi har akkurat de samme diskusjonene etter Crufts 2013...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SFX: Nei jeg tror nok flere av de som IKKE ble helsesjekket også avviker en del fra den opprinnelige hundens kroppsbygning og egenskaper. Men nå er jo de veldig ekstreme rasene helt i ytterkant av grensen jeg mener mange av rasene idag bryter. MIN mening altså. Andre kan gjerne få synes at bulldogen, mastiffen, mopsen osv er sunn, eller pen.

Takk for svar, selv om du ikke svarte på det jeg spør om.

Og kanskje kan ingen svare heller - for det er umulig å vite hvor grensene skal settes, hvor skillene går.

Jeg har for eksempel tenkt mye på det faktum at st. bernhardshunden var på denne sjekklista. Jeg har ikke sett noen begrunnelse, så jeg må jo da bare spekulere - er det øynene som er problemet? Jeg har blitt fortalt at rasen tidvis sliter med små tenner og bitt, og at hjørnetenner som treffer gummene har vært oppdaget - var det derfor? Er det for mye lepper? Er det fordi rasen blir for tung? Er det mye dårlige vinkler og dermed usunne bevegelser? Hva la rasen på bordet?

At jeg tenker på dette, er fordi jeg selv har en rase hvor enkelte har for mye lepper og for tunge øyne, hvor vi har stor variasjon i størrelse og noen er altfor tunge for hva rasen bør være. Så hvor går grensene, og når vil jeg se min egen rase på den lista, og vil vi få et varsel, eller vil en bare bli våknet av et sjokk om at BIR-hunden ikke fikk gå i gruppa og screw you, nå er dere dømt for å ha et seriøst alvorlig problem i rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste på FB (aner ikke hvor det kom fra), men noe om at det var snakk om bearded collies og helseproblemer med for korte ben og for mye pels. Tror det var et eller annet spørreskjema fra KC (?) eller en eller annen komitè.

Kanskje disse blir helsesjekket neste år for det? Forsåvidt lett å "sjekke", da - trengs jo bare et målebånd, liksom...

Men er det usunt med for mye pels? Eller at bena er 2-3 cm kortere enn dybden på brystkassen? Tja, kanskje det er det? Og vi vil så saktens ikke ha en utvikling mot rasebeskrivelsen til en skye terrier/shih tzu for beardiser.

Men ja, hvilke kriterier skal tillegges sunt og usunt - når kontrollen er en tilfeldig veterinær som skal overprøve (og være utslagsgivende) enhver annen helsesjekk foretatt under mere "normale" forhold enn på en utstilling?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tulip i at de skulle fjernet hele konkurranseaspektet ved utstilling, for mye ligger nok der. Mennesker er tydeligvis så korka at de ikke klarer og gjennkjenne en 'syk' hund når de ser en.. Helt utrolig.. Det gjeder for vrig både oppdrettere, valpekjøpere og dommere.

Se bare i innlegget til IW, sport kaller de det.. Men det er vell ikke egentlig det utstiling skal være?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det usunt med for mye pels?

Ja, faren for overoppheting blir jo større dess mer pels hunden har. Se bare hvor de polare rasene "sliter" idag i vanlig norsk/"polar" sommer. Og de er jo ikke ekstrempelset i det hele tatt, men tilpasset nordlig vinter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det usunt med for mye pels? Eller at bena er 2-3 cm kortere enn dybden på brystkassen? Tja, kanskje det er det? Og vi vil så saktens ikke ha en utvikling mot rasebeskrivelsen til en skye terrier/shih tzu for beardiser.

Ja, det er nok ganske usunt med alt for mye pels også. Som Tulip sier, så blir de fort overopphetet og varme. Jeg merker det utrolig godt på Willy når vi jobber i skogen f eks. Intensiteten synker ganske mye sammenlignet med hvor kjapp og ivrig han er om vinteren når det er kaldt. Han har helt klart for tykk pels i forhold til hva jeg liker å drive med om sommeren (men det er jo helt perfekt om vinteren da *ler*).

Jeg ser jo også en tendens til at folk lar seg imponere stort av de briardene som presenteres med fotsid pels. I forhold til opprinnelige rasestandarder er det like uønsket som de som har for KORT pels (kortere enn 7 cm) - det ideelle var 14-15 cm stod det i standarden en gang i tiden. Det er dessverre fjernet og vi har sett en utvikling mot stadig større og lengre pelser på rasen. Jeg skal ikke underslå at jeg også lar meg imponere av flotte hunder med fotside pelser, men det ER en show-greie og overhodet ikke praktisk.

Se bare i innlegget til IW, sport kaller de det.. Men det er vell ikke egentlig det utstiling skal være?

Dessverre må vi vel bare innse, også vi som synes det er morsomt å løpe venstresvinger, at det HAR blitt en sport på lik linje med andre hundesporter. Det er om å gjøre å vinne - avlsaspektet har vel fått en underordnet betydning etterhvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sport dreier seg om prestasjon, enten fysisk eller psykisk.

Utstilling er ingen sport, det er ingen prestasjon å prate om der i det hele tatt.

Eh, jo, det skal presteres OGSÅ i utstillingsringen. Man ryker lett ut med KIP hvis hunden for eksempel, ikke kan stå i ro når den skal vises fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faren for overoppheting blir jo større dess mer pels hunden har. Se bare hvor de polare rasene "sliter" idag i vanlig norsk/"polar" sommer. Og de er jo ikke ekstrempelset i det hele tatt, men tilpasset nordlig vinter.

Ja, okey - ser poenget og er ikke uenig. Forklarte meg dårlig.

Som eier av en som selv blir betegnet av å ha "for mye pels" så går dette hovedsakelig (på min rase) at dekkhårene er for lange. Ullen, strukturen, og pelsen forøvrig er "normal".

JEG mener at det med for lang pels ofte er mer et spørsmål om stell enn arvelige egenskaper. Dvs at vi som driver med utstilling faktisk IKKE går inn i den tjukkeste skogen med hundene, de børstes aldri skitne, man har balsam i dekkhårene før og etter bad, etc. Og det å leve sitt liv i "papillotter" (som andre raser har) er ikke en arvelig egenskap som kan klassifiseres som verken sunt eller usunt. Og det blir jo litt for dumt hvis man vil ha "helsekrav" som kan løses ved hjelp av en saks, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG mener at det med for lang pels ofte er mer et spørsmål om stell enn arvelige egenskaper.

Det er nok en sannhet med modifikasjoner om jeg skal se på min rase. Jeg vil vel påstå at Willy her blir stelt etter alle kunstens regler, men han har likevel ikke fotsid pels, slik mange av hans rasefrender (som antakelig ikke engang får samme stellet) har. Det er vel heller ikke sånn at alle mennesker kan få like langt hår bare man steller det godt nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...