Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sliter med at Ozzy bjeffer på menn. Han er veldig skeptisk/usikker over alle nye mannfolk. De som snakker gebrokkent, og/eller er mørke i huden er det verre med. I mørket er det værst, og han blir veldig høylytt.

Mennene må ikke nødvendigvis hilse på han, i mørket bjeffer han gjerne bare de ser mot han, og han knurrer på utlendinger på avstand.

Han bjeffer, høyt og skarpt. Og han gir seg ikke. Har tidligere prøvd at kamerater gir han godis når de kommer, og han blir aldri tvunget til å hilse. Men det hjelper lite.. Jeg får sjeldent kontakt med han når han holder på slik. Han boffer/knurrer, og trekker seg som regel tilbake. Prøver de å få han til å komme, løper han mot dem, for å bjeffe og gå bakover igjen.

Det er noen menn han aldri blir sikker på uansett hvor ofte han møter dem, og det er noen få som har gått bra med en gang (det er uten unntak menn som har peiling på hund og som forstår at han er usikker).

Prøver så godt jeg kan å skjerme han (spør menn om å hilse, sier jeg nei), men det er ikke alltid så greit. Folk er litt for uforutsigbare og man møter jo mannfolk overalt..

Noen råd og vink om hvordan jeg kan få bort det? Har prøvd både det ene og det andre, men ofte litt halvveis.. Jeg gir litt for fort opp innimellom, når jeg ikke ser fremgang.

Skrevet

Spør de om å hilse, så syns jeg det er greit(ikke alle, men de jeg hadde ansett som ok - litt vanskelig å forklare). Så lenge hunden selv går fram og hilser. Prøv å unngå at 'de' prøver å få han til å komme. La heller hilsing/samvær være uten noe oppmerksomhet fra de overhodet - overse hunden og heller gi forsterkning hvis hunden selv rusler forbi dem/hilser/nærhet med ønsket adferd.

Mulig jeg ville hatt med meg leke eller annet hunden gjerne vil ha og avledet med å sprette ballen/ev pipe hvis det er med lyd, for å få avledet oppmerksomheten. Derfra hadde jeg prøvd å ha full kontakt til mann/menn har passert/forsvunnet. Etterhvert brutt av kontakt tidligere når den mestrer

Edit: samt prøv å være konsekvent i trening - slike ting går ikke over ved et knips vanligvis

Skrevet

Tren passering på samme måte som man gjør med andre hunder! Tren på kontakt, og søk på passeringstrening her på forumet, så finner du garantert masse. :)

Jeg kjenner igjen problemet. Ut fra hvordan du beskriver det, så virker det på meg som om han rett og slett er fryktelig usikker - så da tror jeg at passeringstrening er genialt. Det lærer ham at han faktisk ikke TRENGER å forholde seg til dem - han kan jo bare ha fokuset på deg istedet, og så forsvinner mennene av seg selv. :)

Skrevet

Takk for svar. :)

Han er god på kontakt, men ikke veldig god nå vi skal passere andre. Han spytter ut godis og leke er uintressant. Jeg er ikke "kul" nok da. :P

Ang hilsing så er det litt kinkig, da fremmede mannfolk som hilser i forbifarta gjerne ikke har noen interesse av å sitte å ignorere bikkja til han syntes det er greit. :/ Derfor jeg pleier å si nei.

Skrevet

...og det er helt greit! Så lenge han synes det er ubehagelig, så er det bare å si nei. :) Treneren vår på valpekurs - vi var på byvandring i dag - sa at hvis folk spør om å få hilse på hundene våre, så kunne vi svare at jah, hvis de hadde lyst til å hjelpe oss å lære dem å hilse pent, som innebærer at de snur ryggen til med en gang valpen hoppet. Gidder de ikke det, nei, da får de ikke hilse. Det skader ikke hundene å ikke hilse, det er menneskene som blir snurt. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...