Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sliter med at Ozzy bjeffer på menn. Han er veldig skeptisk/usikker over alle nye mannfolk. De som snakker gebrokkent, og/eller er mørke i huden er det verre med. I mørket er det værst, og han blir veldig høylytt.

Mennene må ikke nødvendigvis hilse på han, i mørket bjeffer han gjerne bare de ser mot han, og han knurrer på utlendinger på avstand.

Han bjeffer, høyt og skarpt. Og han gir seg ikke. Har tidligere prøvd at kamerater gir han godis når de kommer, og han blir aldri tvunget til å hilse. Men det hjelper lite.. Jeg får sjeldent kontakt med han når han holder på slik. Han boffer/knurrer, og trekker seg som regel tilbake. Prøver de å få han til å komme, løper han mot dem, for å bjeffe og gå bakover igjen.

Det er noen menn han aldri blir sikker på uansett hvor ofte han møter dem, og det er noen få som har gått bra med en gang (det er uten unntak menn som har peiling på hund og som forstår at han er usikker).

Prøver så godt jeg kan å skjerme han (spør menn om å hilse, sier jeg nei), men det er ikke alltid så greit. Folk er litt for uforutsigbare og man møter jo mannfolk overalt..

Noen råd og vink om hvordan jeg kan få bort det? Har prøvd både det ene og det andre, men ofte litt halvveis.. Jeg gir litt for fort opp innimellom, når jeg ikke ser fremgang.

Skrevet

Spør de om å hilse, så syns jeg det er greit(ikke alle, men de jeg hadde ansett som ok - litt vanskelig å forklare). Så lenge hunden selv går fram og hilser. Prøv å unngå at 'de' prøver å få han til å komme. La heller hilsing/samvær være uten noe oppmerksomhet fra de overhodet - overse hunden og heller gi forsterkning hvis hunden selv rusler forbi dem/hilser/nærhet med ønsket adferd.

Mulig jeg ville hatt med meg leke eller annet hunden gjerne vil ha og avledet med å sprette ballen/ev pipe hvis det er med lyd, for å få avledet oppmerksomheten. Derfra hadde jeg prøvd å ha full kontakt til mann/menn har passert/forsvunnet. Etterhvert brutt av kontakt tidligere når den mestrer

Edit: samt prøv å være konsekvent i trening - slike ting går ikke over ved et knips vanligvis

Skrevet

Tren passering på samme måte som man gjør med andre hunder! Tren på kontakt, og søk på passeringstrening her på forumet, så finner du garantert masse. :)

Jeg kjenner igjen problemet. Ut fra hvordan du beskriver det, så virker det på meg som om han rett og slett er fryktelig usikker - så da tror jeg at passeringstrening er genialt. Det lærer ham at han faktisk ikke TRENGER å forholde seg til dem - han kan jo bare ha fokuset på deg istedet, og så forsvinner mennene av seg selv. :)

Skrevet

Takk for svar. :)

Han er god på kontakt, men ikke veldig god nå vi skal passere andre. Han spytter ut godis og leke er uintressant. Jeg er ikke "kul" nok da. :P

Ang hilsing så er det litt kinkig, da fremmede mannfolk som hilser i forbifarta gjerne ikke har noen interesse av å sitte å ignorere bikkja til han syntes det er greit. :/ Derfor jeg pleier å si nei.

Skrevet

...og det er helt greit! Så lenge han synes det er ubehagelig, så er det bare å si nei. :) Treneren vår på valpekurs - vi var på byvandring i dag - sa at hvis folk spør om å få hilse på hundene våre, så kunne vi svare at jah, hvis de hadde lyst til å hjelpe oss å lære dem å hilse pent, som innebærer at de snur ryggen til med en gang valpen hoppet. Gidder de ikke det, nei, da får de ikke hilse. Det skader ikke hundene å ikke hilse, det er menneskene som blir snurt. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...