Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan stoffskifte påvirke matlyst? (eller: hva feiler det egentlig den hunden, om noe?)


Recommended Posts

Skrevet

Da vi skulle få Kovu var jeg lykkelig håpefull om et par ting. Vel, ganske mange ting, men angående denne saken, et par ting.

Odin, som alltid har vært småspist og heller litt for slank enn litt for kraftig (greit nok det, men skulle gjerne ønske han spiste mer enn annenvher dag), spiste ofte bedre når vi hadde hunder på besøk, og jeg regnet med at med en hund til i huset på fast basis ville apetitten øke litt.

Ridgebacker er jo store hunder som er glade i mat, så jeg håpet også å få en hund som faktisk spiste ordentlig, og kanskje i tillegg var villig til å gjøre noe for mat.

Det funket i ca. to uker.

Kovu har vist seg å være mer kresen enn de fleste, og på trening spytter han gjerne ut fiskeboller, kjøttboller, pølse, pannekaker, vafler, you name it. Jeg kan nevne i en bisetning at han er enda mindre interessert i lek, så treningseffektiviteten på en hund der du fysisk må putte kjøttbollen inn i munnen på hunden er ikke den beste... Han spiser heller ikke nødvendigvis all maten sin hver dag, litt oftere nå som han går bare på V&H, men det hender fortsatt at han hopper over et måltid eller to.

Det jeg alltid har vært glad for med Kovu er den avslappede holdningen hans. Bortsett fra når han vil leke med alle hunder han ser, da er han langt fra avslappet (men så er gutten tross alt halvannet år, midt i verste puberteten), så er han jevnt over en rolig og bedagelig fyr, og vi har nesten glemt å jobbe noe med rotrening, fordi han bare legger seg ned likevel. Det hender han finner på litt rampestreker inne for å få oppmerksomhet, men han trenger ikke mye tur eller trening om dagen for å være fornøyd og bare ligge og slappe av.

Da jeg nevnte dette for en trener spurte hun: "Har dere sjekket stoffskiftet"?

Det har jeg ikke tenkt på en gang! Hunden virker stort sett frisk og fin ellers, han er gjerne med på en 2-3 timers tur i skauen, og kan løpe rundt og leke med Tesh i skogen leeenge.

Men er det en idé å sjekke om han har lavt stoffskifte? Jeg håper jo at bedageligheten hans er naturlig, det er det jeg liker best med hunden, men om noe kan gjøres for å få ham til å spise mat så er ikke det så ille heller.

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Men man MÅ jo ikke ha alle disse symptomene ved lavt stoffskifte. Jeg vet jo om hunder som har fått det påvist kun i forbindelse med undersøkelse for adferdskonsultasjon for aggresjon, uten at eieren hadde lagt merke til noe annet.

Det jeg lurer på er jo om manglende interesse for mat også kan være et symptom.

Skrevet

Ta en blodprøve for sikkerhets skyld,du får svar etter et par dager. Min Walter vrålspiser om han har muligheten,og er tung og tykk. Har slanket ham så lenge jeg kan huske,og han lever på 1/2 anbefalt mengde. Men,det slår vel ut forskjellig. Min er og sløv og med dårlig ork.

Red: Jeg ville sjekket hjertet,selv om han er ung. I og med at du er bekymret. Bedre med en sjekk for mye... Min forrige med hjertefeil startet akkurat sånn,uten at jeg skal krisemaksimere altså.. :)

Skrevet

Jeg har en med lavt stoffskifte, og jeg merket ikke noe spesielt på appetitten, bortsett fra at han var bittelitt småspist som unghund. Det jeg merket det på, var at han var slappere og roligere enn hunder på hans alder bør være. Jeg tenkte at han nok bare var sånn, og det var jo litt deilig også... :( Men så ble pelsen dårligere og dårligere og han så helt forferdelig ut, gul og matt og store hårløse flekker. Humøret var på bånn, og han var rett og slett deppa. Var bare en enkel blodprøve som skulle til, og jeg fikk svaret samme dagen.

Skrevet

På min merket jeg at hun frøs mye mer enn hva jeg syntes var normalt, hun virket generelt "utenfor" og nedstemt. Sansynligvis noe mange andre ikke hadde brydd seg om engang. Men fordi jeg kjenner min hund så visste jeg at noe ikke stemte. Fikk tips av en annen dyrlege til å sjekke stoffskiftet (og da koblet jeg plutselig alt, for det er faktisk ganske vanlig på rasen).

Min "egen" dyrlege forstod egentlig ikke hvorfor jeg absolutt ville ta den blodprøven men jeg var jo glad for at jeg insisterte...

Føler du at noe ikke stemmer så kan det være verdt en blodprøve!

Skrevet

Ville tatt en generell blodprofil jeg + stoffskifte. Veldig betryggende å få bekreftet om det er noe unormalt, eller om alt er akkurat som det skal være.

Luna (snart 10 år) fikk påvist lavt stoffskifte for noen uker siden, og symptomene hun viste var vektøkning på kort tid og at hun sov mer. Matlysten var som den pleide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...