Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pøh, Fibi tissa inne i forrige uke, hun. Hun er sju. Tror bare at innimellom må hun veldig om natten og er for hensynsfull til å vekke meg :P Tinka er tre og har tissa inne èn gang etter at vi fikk henne og det var på besøk hos AnetteH. Høflig gjest det, tenker jeg :icon_redface: Neida, jeg har ikke hatt valp på tjue år, så jeg husker ikke. Men selv renslige hunder kan få noen uvaner i perioder, eller bare ikke klare å holde seg, altså. Tiss og bæsj innedørs er ikke fremmed for meg, kan du si :lol:

Skrevet

Flott å høre erfaringer.

Det går strålende her. I stad fikk jeg inntrykk av at hun måtte ut, hun stod ved døra. Men jeg rakk ikke åpne.

Ellers så har det ikke vært noe tiss inne, men jeg er ute med henne ofte.

Vært mye ute i hagen i dag.

Forresten: hvor får jeg et halsbånd som passer en papillon valp? Det jeg kjøpte er for stort.

Skrevet

Ta med valpen i en dyrebutikk, så finner dere sammen et halsbånd som passer. :) Alternativt kan du vel skaffe noe ala utstillingsbånd, som du bare trer over halsen når dere skal ut på tur.

Skrevet

Da hun var 10 uker var hun stueren. :) Det kan nok ha med å gjøre at jeg er ute med henne veldig veldig mye, og med korte intervaller. Men hun holder seg hele natten uten problem, hun ligger gjerne og koser seg leeeeeeenge på morgenen også og det er jeg som må mase henne ut. Bedagelige valpen. :P

Skrevet

Mini her blir stadig litt bedre, men vi har en lang vei å gå! Hun er 4 måneder.

Chessea var vel stueren rundt 4-5 måneder!

Halsbånd til papillonvalp - bobby sine regulerbare i størrelse XS! :)

Skrevet

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende". Fra hunden var ca 4 mnd, begynte vi å regne henne som renslig, dvs vi visste hun hadde skjønt poenget. Men likevel skjedde det ca 1 til 2 uhell pr mnd til hun var 7 mnd ca. Ved disse sjeldne uhellene tisset hun inne, ikke bæsjing.

Siste gang hun hadde et uhell, var da hun fikk løpetid 8 mnd gammel, og det kom en mann på besøk her som hun var veldig glad for å se. Da skvettet hun en liten flekk på gulvet av ren glede. Det var siste gang, og før det hadde hun ikke hatt noe uhell på en måned.

Skrevet

Anastasia var ganske stueren allerede som 7 uker, kan telle uhellene på en hånd, altså 3 ganger. Sånn bortsett fra da ho fikk urinveisinfeksjon ved 3mnd alder, men det teller jeg ikke med :P

Skrevet

Mini her blir stadig litt bedre, men vi har en lang vei å gå! Hun er 4 måneder.

Chessea var vel stueren rundt 4-5 måneder!

Halsbånd til papillonvalp - bobby sine regulerbare i størrelse XS! :)

Da fant jeg bobby halsbånd i dag :) Takk for tipset! Det var stor forskjell ift Trixie.

Skrevet

Skikkelig OT, men nå gikk det opp et lys for meg :lol:

:lol:

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende".

måned.

Ja, det er jeg enig i. Boris begynte vel å skjønne poenget da han var rundt 6 måneder. Han skjønte ihvertfall at vi ikke syntes noe om at han bæsja inne (selv om vi aldri kjefta), så han begynte å gjøre det i skjul bak tv-en istedenfor. :thumbsup:

  • Like 1
Skrevet

Eldste tok det vel 2uker. Så hun var 10uker. Da hadde vi kanskje maks 5-6uhell inne i løpet av de 2ukene. :D

Mellomste, tja der tok det litt lenger tid. Hun var vel nærmere 4mnd ca.

Yngstemann i flokken, han kunne også bruke litt tid. Så han var vel også rundt 4mnd, kanskje litt før. 3-4mnd da :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi var veldig heldige. Hadde lest at det kunne være vanskelig å få dachser stuerene, men Echo skjønte det etter en uke. Da begynte han å gå til døren når han måtte ut, men han klarte ikke å holde seg lenge. Det tok et par uker til før han kunne holde seg lenge nok til at vi unngikk uhell. Det tok et par måneder før han klarte å holde seg en hel natt.

Skrevet

Min første hund (BC/Groend) var stuerein og god på ut-signaler så og si med en gang..(hun var også nesten født lydig også)

Danny samojed var 100% stuerein fra 6 mnd alder

Papillon er 6 mnd nå å er ikke stuerein enda..fortsatt litt utydelig på signaler... (hun kom til meg 12 uker gammel..og på kald vinter.. mulig derfor?)

Det tok laaang tid. Tror hun var nærmere året da hun sluttet å tisse inne. Bæsje inne gjorde hun helt til var 2 år kanskje. Nå bæsjer hun kun inne om hun er dårlig i magen, men det er jo forståelig. Må man så må man.

Kanskje det er noe papillonsk?
Skrevet

Det har vært veldig forskjellig fra hund til hund jeg har hatt!

De som jeg har nå:

Elste: 2 dager (var 7 uker når jeg fikk henne)

Mellomste: Var stueren når jeg fikk henne. (10 mnd) hun kan gå inne hvis hun virkelig virkelig virkelig må på do. Skjedd 1-2 ganger det året jeg har hatt henne!

Yngste: 9 mnd ( nå er det mest markering tissing som vi jobber med å få bort. Blitt mye bedre)

Første Boston terrieren min var RAR. Brukte seriøst nesten 2 år! Prøvde alle metoder som var. Endte med at hun lå i bånd festa til beinet mitt når jeg sov. Da våkna jeg da hun prøvde å gå ned av senga. Det funka! (utenom når jeg var ute på byen. Da gikk hun på do på badet når hun var hjemme hos foreldrene mine. Virka nesten som en demostrasjon. Hun var ikke hjemme alene!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...