Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ble hunden din stueren?


Janis
 Share

Recommended Posts

Pøh, Fibi tissa inne i forrige uke, hun. Hun er sju. Tror bare at innimellom må hun veldig om natten og er for hensynsfull til å vekke meg :P Tinka er tre og har tissa inne èn gang etter at vi fikk henne og det var på besøk hos AnetteH. Høflig gjest det, tenker jeg :icon_redface: Neida, jeg har ikke hatt valp på tjue år, så jeg husker ikke. Men selv renslige hunder kan få noen uvaner i perioder, eller bare ikke klare å holde seg, altså. Tiss og bæsj innedørs er ikke fremmed for meg, kan du si :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre erfaringer.

Det går strålende her. I stad fikk jeg inntrykk av at hun måtte ut, hun stod ved døra. Men jeg rakk ikke åpne.

Ellers så har det ikke vært noe tiss inne, men jeg er ute med henne ofte.

Vært mye ute i hagen i dag.

Forresten: hvor får jeg et halsbånd som passer en papillon valp? Det jeg kjøpte er for stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hun var 10 uker var hun stueren. :) Det kan nok ha med å gjøre at jeg er ute med henne veldig veldig mye, og med korte intervaller. Men hun holder seg hele natten uten problem, hun ligger gjerne og koser seg leeeeeeenge på morgenen også og det er jeg som må mase henne ut. Bedagelige valpen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende". Fra hunden var ca 4 mnd, begynte vi å regne henne som renslig, dvs vi visste hun hadde skjønt poenget. Men likevel skjedde det ca 1 til 2 uhell pr mnd til hun var 7 mnd ca. Ved disse sjeldne uhellene tisset hun inne, ikke bæsjing.

Siste gang hun hadde et uhell, var da hun fikk løpetid 8 mnd gammel, og det kom en mann på besøk her som hun var veldig glad for å se. Da skvettet hun en liten flekk på gulvet av ren glede. Det var siste gang, og før det hadde hun ikke hatt noe uhell på en måned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini her blir stadig litt bedre, men vi har en lang vei å gå! Hun er 4 måneder.

Chessea var vel stueren rundt 4-5 måneder!

Halsbånd til papillonvalp - bobby sine regulerbare i størrelse XS! :)

Da fant jeg bobby halsbånd i dag :) Takk for tipset! Det var stor forskjell ift Trixie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig OT, men nå gikk det opp et lys for meg :lol:

:lol:

Jeg syns overgangen fra ikke-renslig til renslig/stuerein var ganske "flytende".

måned.

Ja, det er jeg enig i. Boris begynte vel å skjønne poenget da han var rundt 6 måneder. Han skjønte ihvertfall at vi ikke syntes noe om at han bæsja inne (selv om vi aldri kjefta), så han begynte å gjøre det i skjul bak tv-en istedenfor. :thumbsup:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste tok det vel 2uker. Så hun var 10uker. Da hadde vi kanskje maks 5-6uhell inne i løpet av de 2ukene. :D

Mellomste, tja der tok det litt lenger tid. Hun var vel nærmere 4mnd ca.

Yngstemann i flokken, han kunne også bruke litt tid. Så han var vel også rundt 4mnd, kanskje litt før. 3-4mnd da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi var veldig heldige. Hadde lest at det kunne være vanskelig å få dachser stuerene, men Echo skjønte det etter en uke. Da begynte han å gå til døren når han måtte ut, men han klarte ikke å holde seg lenge. Det tok et par uker til før han kunne holde seg lenge nok til at vi unngikk uhell. Det tok et par måneder før han klarte å holde seg en hel natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund (BC/Groend) var stuerein og god på ut-signaler så og si med en gang..(hun var også nesten født lydig også)

Danny samojed var 100% stuerein fra 6 mnd alder

Papillon er 6 mnd nå å er ikke stuerein enda..fortsatt litt utydelig på signaler... (hun kom til meg 12 uker gammel..og på kald vinter.. mulig derfor?)

Det tok laaang tid. Tror hun var nærmere året da hun sluttet å tisse inne. Bæsje inne gjorde hun helt til var 2 år kanskje. Nå bæsjer hun kun inne om hun er dårlig i magen, men det er jo forståelig. Må man så må man.

Kanskje det er noe papillonsk?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært veldig forskjellig fra hund til hund jeg har hatt!

De som jeg har nå:

Elste: 2 dager (var 7 uker når jeg fikk henne)

Mellomste: Var stueren når jeg fikk henne. (10 mnd) hun kan gå inne hvis hun virkelig virkelig virkelig må på do. Skjedd 1-2 ganger det året jeg har hatt henne!

Yngste: 9 mnd ( nå er det mest markering tissing som vi jobber med å få bort. Blitt mye bedre)

Første Boston terrieren min var RAR. Brukte seriøst nesten 2 år! Prøvde alle metoder som var. Endte med at hun lå i bånd festa til beinet mitt når jeg sov. Da våkna jeg da hun prøvde å gå ned av senga. Det funka! (utenom når jeg var ute på byen. Da gikk hun på do på badet når hun var hjemme hos foreldrene mine. Virka nesten som en demostrasjon. Hun var ikke hjemme alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...