Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen bøker å anbefale meg? (ikke skjønnlitteratur)


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Alltid på jakt etter flere gode bøker å lese. Jeg kan ikke fordra skjønnlitteratur og leser kun bigografier/virkelighetsberetninger.

Noen som har gode bøker i den kategorien å anbefale?

Bøker jeg liker er feks Erik Schenken sin bok "jeg er ingen rasist", alle beretninger fra de som overlevde auschwitz, kjempet i fronten under krigen, bøker som Natascha Kampush' bok og boka etterforskerne har skrevet om saken. Den siste boka jeg leste var "Idas dans" skrevet av moren til ei jente som døde av kreft. Et eksempel til kan være "Sønn av Hamas" der han forteller om hvordan det var å vokse opp når Hamas "vokste opp". Boka om Christopher som døde etter vold fra stefar "jeg tenker du skjønner det sjøl", etc.

Sånn ser deler av bokhylla ut:

426195_10150645561872225_772132224_8831828_1525301940_n.jpg431282_10150645561307225_772132224_8831826_1021704703_n.jpg65770_10150645560787225_772132224_8831824_2009305724_n.jpg

Så sånn generelt kan man vel si jeg er glad i "grusomme" bøker skrevet av folk som har opplevd fæle ting - sånn for å oppsummere litt brutalt, bøker som har litt historie i seg, etc.

Noen anbefalinger? :)

Skrevet

Jeg lurer på om jeg vil lese boka om Christopher, og Natascha Kampush, er de noe du vil anbefale?

Uten å nøle - ja! Kanskje spesielt Christopher-boka. Den blir så nær og reell siden det faktisk ikke er lenge siden og skjedde her i Norge. Åpner øynene litt.

Skrevet

Jeg fikk denne til jul, og likte den veldig godt:

9788202315856.jpg

Nå er det ikke personlige beretninger på samme måte som en del av de bøkene du nevner, men den er velskrevet og spennende, og jeg lærte en del jeg ikke visste fra før av. Nå har jeg en viss Roma-interesse fra før av da, men jeg tror den kan være interessant for andre også, definitivt. :)

Den handler om en del av sidene ved Roma i etterkrigsårene og fram til i dag - om La Dolce Vita (som var mer enn en film), om kommunister og fascister, og kirkens litt skjulte side også videre. De ulike tingene knyttes sammen på en fin måte syns jeg, også var den skrevet i en lett tone. Det vil si at jeg neppe ville brukt den som en kilde i en skoleoppgave, men den var veldig behagelig å lese.

Skrevet

Elizabeth Rickers bok: Seppala - Alaskan Dog Driver

er faktisk ganske så bra. Lettlest språk og gir et godt innblikk i hvordan i alle fall en nordmann hadde det når han reiste fra Skjervøy til Alaska i jakten på det gode liv. At han også antagelig er verdens/historiens mest kjente hundekjører er et noe mer underordnet tema i boka. Det er i alle fall ikke mye om hundene, selv om ca. 1/3 er om løpene og "the great serum run".

Har lyst til å lese denne: Olaf Swenson: Northwest of the world (handler om handel og levevilkår i Sibir rundt 1890-1930). Den finnes også på norsk.

Skrevet

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Skrevet

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

  • Like 1
Skrevet

Hva med "Pappa og Maria"? Den skal hvert fall jeg bestille meg! http://www.bokkilden...oduktId=6196626

Kort om: "Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt." Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet. For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner. Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre."

Også selvfølgelig bloggen til Regine Stokke, som ble utgitt som bok. Men mulig du har den alt, siden den ikke er ny :)http://cdon.no/b%C3%...nes_bok-7860295

Skrevet

Takk for mange gode eksempler alle sammen! Dette blir dyrt :lol:

Hm, leser også lite skjønnlitteratur, men tror vi har litt annen smak i sakprosaverdenen :)

Leser du engelsk?

Jeg er åpen for mange sjangre jeg. Det der var liksom "grusomme bøker"-hyllene. Har endel anner også som jeg liker godt. Generelt har jeg bare problemer med å finne interesse i noe oppdiktet. :)

Engelsk, norsk, svensk, dansk og tysk går fint. :)

Skrevet

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Skrevet

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Har begge de to siste. Fantastiske bøker begge to som treffer meg rett i hjertet. Så mye urettferdig folk må gå igjennom!

Edit: mangla et ord

Skrevet

HVa med Maria Amelie sin Ulovlig Norsk omhandler det å oppholde seg ulovlig i Norge.

Amelie er en tulling jeg ikke vil lese et ord om. Beklager om jeg er krass, haha. Men takk for forslaget :)

Skrevet

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Skrevet

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Drømmekrigen har jeg ikke lest, takk skal du ha! Øyne i Gaza har jeg lest. Ikke verdens største fan av boken uten at jeg vet helt hvorfor.

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Den hørtes virkelig ut som en bok for meg. Høres fælt ut, men..

Skrevet

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Skrevet

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Skrevet

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Den har jeg ikke lest,nei. *Notere* Takk, begge to :)

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Tusen hjertlig, skal sjekke de ut!

Skrevet

Jeg er på leting ette en bok, dama som har skrevet den var med i vigo på lørdag (klare ikke huske hvor lenge siden) hun snakket om opvekst sammen med sin alkoholiserte far, noe sier meg at hun var svensk men ikke sikker, noen som hvet hordan bok jeg leter etter?

Skrevet

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt både Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsåvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner så godt til.

Skrevet

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt bÅde Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsÅvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner sÅ godt til.

Jepp, har lest alt av Åsne Seierstad :-) men takk for tips :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...