Gå til innhold
Hundesonen.no

Løfter opp hunden når det er skummelt?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har sett bla. på sele-praten på utstyr emnet at flere med små hunder sier at det er greit med den og den selen fordi det er greit å løfte hunden opp hvis det skjer noe skummelt. Hva mener dere med det? drar dere hunden opp og opp i armene deres? Hva kan betegnes som skummelt?

Det jeg hovedsakelig tenker på er i når jeg er i byen med masse digre menneskelabber som ikke ser seg for. De er som regel mye skumlere enn andre hunder der de sprader skjødesløst omkring. LiLi har blitt tråkket på mange ganger, og hvis jeg kan unngå det, så vil jeg gjerne det for å si det sånn. :D

For å være helt ærlig så har jeg aldri løftet hunden opp etter selen, men det er nå i alle fall en ide. Men jeg har jo løftet opp hunden da, det er klart. Men for det om jeg løfter henne, så TRØSTER jeg henne IKKE. Bare løfter henne, noe hun er vant til, og ikke finner det spor merkelig. Hvis jeg ser en eierløs hund, så løfter jeg som regel opp hunden, helst før hun får øye på den, og går en annen vei. Jeg har aldri løftet opp hunden mens hun har sett på noen annen hund, nettopp fordi jeg ikke vil at hun skal forbinde det å bli løftet opp med andre hunder. Jeg distraherer henne heller først, og er ganske sikker på at hun aldri har forbundet andre hunder med noe skummelt fordi om jeg har løftet henne opp. Det hun derimot synes er fryktelig skummelt, det er brå hunder som trenger seg på henne og ikke respekterer henne. Det har ingenting med størrelsen å gjøre, men det har med væremåte å gjøre. Hun kan gjerne være tryggere på en Grand Danois enn en liten terrier for den del, det som betyr noe for henne er at den leser signaler. Jeg er veldig glad for at hun er på den måten, for da unngår hun skader best mulig. MEN, hun har ingen mulighet for å komme seg unna de hundene som kan skade henne (Ja, flest skader på miniatyrhunder skjer i lek, ikke under angrep, med f.eks. knekt rygg på grunn av stor labb), det er der jeg kommer inn. Jeg er "lederen"/"mamman" hennes, kall det hva du vil, det er jeg som skal sørge for at hun til en hver tid er trygg! Når hun ikke greier det selv, er det mitt ansvar å beskytte henne, mener jeg. Hvis det skulle bety at hun engang tenkte "hmm, mamman min løfter meg opp når det kommer en stor hund løpende, tro om den er farlig?" så foretrekker jeg faktisk det foran en hund som blir skremt, eller i verste fall en hund som henger dinglende i kjeften på en annen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Din hund knekker ikke ryggen samme hvor mye min hund tråkker på den, det skal jeg personlig garantere :D

Det er ikke alle hunder som reagerer skjønner du, samme hvor mye min prøver å si fra. De synes visst det er ganske fascinerende iblant har jeg inntrykk av.. Og det ser jo forsåvidt ganske komisk ut også..

Jeg løfter aldri hunden min hvis den andre hunden er i bånd. Jeg setter ned hunden igjen hvis hunden som var løs virker grei.

Jeg har ingen stor hund, så det kan jeg ikke svare på. Men som sagt, en stor hund kan lettere gjøre stor skade på en liten enn en liten kan på en stor. Pluss at det er lettere for oss mennesker å stoppe en liten hund som angriper vår, enn en stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Enig med Lili, det er faktisk rent praktiske grunner til det at småhundeiere lettere løfter opp hundene sine - de kan ikke sloss mot store hunder på vekt og størrelse. Selvfølgelig kan store hunder være usikre de også, men de har en mer reell sjanse til å forsvare seg rent fysisk. I mange situasjoner tror jeg at jeg hadde reagert mindre dersom jeg hadde stor hund, nettopp fordi de er større. Minnie kan godt finne på å si fra selv hun, derfor gjør jeg ingenting for å hjelpe dersom en hannhund jeg kjenner er litt plagsom på henne i nærheten av løpetiden, men ingen hunder i sitt rette sinn ville sett på den lille skreppa som skremmende - tro meg! Jeg er forøvrig troende til å forsøke å løfte opp en stor hund også, skulle situasjonen være skummel og hunden usikker - men ikke en hund av Monakaliber - hun kunne jo bare skrittet over ryggen på dem.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forstå at folk løfter opp hunden i noen situasjoner, men må vel være grenser! En nabo borti veien hadde en liten terrier og hver gang de så Gizmo(leonberger) så løfta de hunden opp og løp avgårde(mange ganger var jeg over 100 meter fra de, men de løfta opp og la på sprang), etter to år med slik oppførsel fra terriereieren så var hundene blitt bittre fiender, for begge to betraktet den andre som livsfarlig. Etter et uplanlagt møte hadde Gizmo mange hull i frembeina og terrieren mangla en del pels over ryggen. Første gang de løfta opp hunden og løp var min hund 9 uker! Mange gjør bare seg selv en bjørnetjeneste med å løfte opp hunden i en hver "farlig" situasjon, redselen til eieren blir overført til hunden selv om hunden ikke ser den andre hunden o.l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forstå at folk løfter opp hunden i noen situasjoner' date=' men må vel være grenser! En nabo borti veien hadde en liten terrier og hver gang de så Gizmo(leonberger) så løfta de hunden opp og løp avgårde(mange ganger var jeg over 100 meter fra de, men de løfta opp og la på sprang), etter to år med slik oppførsel fra terriereieren så var hundene blitt bittre fiender, for begge to betraktet den andre som livsfarlig. Etter et uplanlagt møte hadde Gizmo mange hull i frembeina og terrieren mangla en del pels over ryggen. Første gang de løfta opp hunden og løp var min hund 9 uker! Mange gjør bare seg selv en bjørnetjeneste med å løfte opp hunden i en hver "farlig" situasjon, redselen til eieren blir overført til hunden selv om hunden ikke ser den andre hunden o.l[/quote']

Jeg er selvfølgelig enig med deg :D Men ærlig talt så tror jeg ingen på forumet her oppfører seg sånn, derfor er det egentlig ikke noen vits i å diskutere sånne tilfeller. Eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Det er godt det er lov å være uenige ;) Som jeg sa tidligere, så mener jeg det er bedre å unngå en forferdelig skremmende situasjon, som kan gjøre hunden min usikker på andre hunder for all fremtid, enn å bare la det skje.

Dessuten er hunden min betydelig mindre enn din. Jeg ville ikke vært like overbeskyttende om jeg hadde f.eks. en tøff terrier, fordi de er uansett mye mer robuste. Min hund veier 2 kg og har fyrstikker til bein. Jeg er kanskje overbeskyttende, men jeg ser ikke at det går ut over noen? Kall meg gjerne hysterisk, men jeg kan fortsatt telle de gangene jeg har løftet opp hunden min pga. en annen hund på en hånd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror heller ikke at noen her oppfører seg sånn, dette var bare et skrekkeksempel på hva som skjer i lengden. Men det viser jo bare at hundene legger merke til det når eieren er redd og løfter hunden opp, samme om den "skumle" hunden er langt i fra eller ikke. Gikk en del turer med en tibbetansk spaniel og det var ikke noe større problem med å fjerne skumle hunder fra den enn med en stor hund synes jeg da(uten å løfte opp), og tibben fikk aldri noen skader. Ber enten eieren fjerne hunden eller så fjerner jeg den selv/går foran min hund samme om min er liten eller stor og hunden slipper da å sloss og evt få skader. Lar ikke min hund sloss bare for at den er stor og klarer å forsvare seg, jeg er den som ordner opp.

Finnes selvfølgelig tilfeller der det er vanskelig for meg å ordne opp, men det er veldig sjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Da er vi uenige, og det er jo greit nok det ;) Jeg ser ikke noe galt i å løfte opp hundene mine når jeg føler at situasjonen ikke er trygg, Mia svarer nemlig ikke tilbake, hun kryper bare bortover og blir enda reddere enn hun er - istedenfor å la henne oppleve det velger jeg å løfte henne opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er jo en stor forskjell her ;) Jeg er ikke redd når jeg løfter opp hunden min, og det er heller ikke hunden. Jeg gjør det bare som en helt dagligdags ting. Jeg trener også ofte på å løfte opp hunden når vi går tur, bare for at hun skal synes det er greit, og at hun skal takle det hvis jeg må løfte henne opp når hun er løs f.eks. Jeg foretrekker å se an hunden litt først. Hvis hunden ser grei ut, så setter jeg bare ned henne igjen, og lar henne hilse. Det er faktisk ingen big deal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare spør igjen, hva hadde dere som løfter hundene deres gjort i en situasjon med en stor hund? Hvis det f.eks var en stor hund som kom bort? Eller forestill dere at det å løfte hunden ikke var et alternativ, hva gjør dere da?

Å løfte hunden er et "privilegium" småhundeiere har, mens vi andre må finne på andre løsninger :D Hehe..

En stor hund kan bli skadet den også! Uansett om det er et dypt bitt i hasen, eller at en Grand Danois angriper en ulvehund så ulvehunden får psykiske skader. Bare for å sette det litt på spissen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare spør igjen, hva hadde dere som løfter hundene deres gjort i en situasjon med en stor hund? Hvis det f.eks var en stor hund som kom bort? Eller forestill dere at det å løfte hunden ikke var et alternativ, hva gjør dere da?

Å løfte hunden er et "privilegium" småhundeiere har, mens vi andre må finne på andre løsninger :D Hehe..

En stor hund kan bli skadet den også! Uansett om det er et dypt bitt i hasen, eller at en Grand Danois angriper en ulvehund så ulvehunden får psykiske skader. Bare for å sette det litt på spissen ;)

Det er vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen, da jeg har valgt å ha liten hund, men jeg har faktisk tenkt på det. Dessverre uten å kommet frem til en løsning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja' date=' men det er jo en stor forskjell her :D Jeg er ikke redd når jeg løfter opp hunden min, og det er heller ikke hunden. Jeg gjør det bare som en helt dagligdags ting. Jeg trener også ofte på å løfte opp hunden når vi går tur, bare for at hun skal synes det er greit, og at hun skal takle det hvis jeg må løfte henne opp når hun er løs f.eks. Jeg foretrekker å se an hunden litt først. Hvis hunden ser grei ut, så setter jeg bare ned henne igjen, og lar henne hilse. Det er faktisk ingen big deal ;)[/quote']

Hvis ingen av dere er redde ser jeg ingen grunn til å løfte opp hunden i det hele tatt, for da kan den møtende hunden umulig være "skummel" Det er jo det tråden handler om, eller?

Hunden du ser an kan jo bli en helt annen når du setter hunden din ned en den var når du bærer på hunden. Det går jo ann å se an hunden mens du går mot den, hvilke signal den viser o.l. Men vi får bare bli enige om å være uenige :P for jeg forstår ikke grunnen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo greit :P

Jeg blir sjelden redd fremmede hunder, men jeg er fortsatt klar over at de kan skade hunden min. Så hvis det kommer en løs hund gående, vil jeg heller være på den sikre siden. Jeg venter heller til eieren kommer, så vi er to om det. Det som veldig ofte skjer, er at store hunder ser på min hund som et byttedyr, med en gang de ser henne, kommer de løpende bort og vil jage henne, noe hun synes er skremmende. Men hvis eieren er til stede og de får hilse i kontrollerte former, så hundene forstår at de begge er trygge, så er alt såre vel :P

Som sagt, så kan jeg telle antall ganger jeg har gjort dette på en hånd, så det er ikke så ille som det kanskje høres ut for. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det verste jeg ser, at folk med små hunder løfter opp undene i tide og utide,. Kommer det en løs hund, kan vel de fleste se på denne hunden om den er aggressiv eller ei. De fleste viser jo med kroppspråket hva den har i tankene. Og de små hundene har også ett kroppspråk, som de jo ikke får vist om de sitter på en arm. Det hører hvertfall til sjeldenhetene rundt meg at hunder som kommer for å hilse på er så agressive at jeg må løfte opp hundene mine.

Og har du en hund som er usikker, gjøres ikke saken bedre av at den blir løftet opp hver gang. Se den andre hunden an. Sett deg evt ned på huk selv for å gi hunden din litt back-up. Men man burde tenke seg om før man løfewr de små opp bare man ser en fremmed hund komme.

Høyløpske tisper er jo en helt annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så har jeg måtte slenge bikkjene vekk etter selen ett par ganger pga illske katter som fyker ut av buskaset med beina og klørne klar og hiver seg mot dem.. ja da løfter jeg dem bort istedenfor å få utklorte øyne.. mine hunder er ganske utsatt i øyeområdet da de er litt utstående, og i hodet der de har åpen skalle.. ( Casper) ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det verste jeg ser, at folk med små hunder løfter opp undene i tide og utide,. Kommer det en løs hund, kan vel de fleste se på denne hunden om den er aggressiv eller ei. De fleste viser jo med kroppspråket hva den har i tankene. Og de små hundene har også ett kroppspråk, som de jo ikke får vist om de sitter på en arm. Det hører hvertfall til sjeldenhetene rundt meg at hunder som kommer for å hilse på er så agressive at jeg må løfte opp hundene mine.

Og har du en hund som er usikker, gjøres ikke saken bedre av at den blir løftet opp hver gang. Se den andre hunden an. Sett deg evt ned på huk selv for å gi hunden din litt back-up. Men man burde tenke seg om før man løfewr de små opp bare man ser en fremmed hund komme.

Høyløpske tisper er jo en helt annen sak.

=D> =D> =D> =D> Veldig bra skrevet!!! :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så har jeg måtte slenge bikkjene vekk etter selen ett par ganger pga illske katter som fyker ut av buskaset med beina og klørne klar og hiver seg mot dem.. ja da løfter jeg dem bort istedenfor å få utklorte øyne.. mine hunder er ganske utsatt i øyeområdet da de er litt utstående' date=' og i hodet der de har åpen skalle.. ( Casper) ..[/quote']

Sorry, jeg vet det ikke er noe å le av, men jeg får lættis!!! :D;) Tequila er redd for katter, hun har fått litt for mye juling! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med byttedyr skjønner jeg litt. Hadde jeg hatt en enda mindre hund og det kom et par mynder i rasende fart som ikke så ut som de hadde tenkt å hilse ville jeg nok gripi godt tak i hunden ihvertfall. Men satt meg ned med han til de fikk sett at det var en hund. Opplevde en gang at en mindre terrier trodde min var bytte og løp mot han i jaktmodus og skulle bite. Han var 3,5 mnd og sto rett ved meg løs. Men den fikk en skyllebøtte (av han), og da ristet den seg og hilste som mot hund, ikke et ekorn :roll: så de kan jo si ifra litt også. Det var en tispe også da. Og han så nok ut som et bytte stakkar. :D

Jeg gidder heller ikke la hundene hilse om jeg tror det er risikabelt. Leke har jeg ikke tenkt særlig på for den lille hunden er raskere enn alle store fektende hunder han har lekt med og blir ikke truffet av labbene. Men å løfte hunden ved fare skjønner jeg ikke helt at skal kunne hjelpe.. Hvis man først vet/ ser at den andre hunden er farlig, så kan den jo enkelt få tak i hunden på armen. ?Mexikaneren min er like høy som meg når han står på to ben (uten å hoppe). Hva da med en rottweiler e.l. Den slipper jo til og med å måtte fange hunden, siden den er holdt fast. :-s Hørte (dvs. leste) om en som hadde holdt hunden opp i lufta i et møte med en aggressiv amstaff, den er jo ikke så stor, men hoppet bare glatt opp og bet like godt. ;) Da tror jeg nesten heller jeg hadde sluppet han løs (om det ikke var mye trafikk) og satset på at han klarte å holde avstand til eieren kom [-o<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Si at det kommer en løpende hund mot dere med små hunder og dere løfter hunden opp. Når skal dere evt sette den ned igjen? Dere tror vel ikke at hunden som kom løpende traver sin vei når dere står med en illsint eller redd hund på armen?

Når man evt setter hunden ned igjen da så er det mye lettere at de fyker i hverandre siten da er den lille kjepphøy (siden den har vært høyere) og så skal den store vise seg også.

Dette kan bli en mye farligere situasjon enn hvis hunden sto med alle fire beina plantet i bakken fra første stund.

Jeg tar aldri Pito opp når det kommer noen løpende. Slik er det bare. Jeg har iallefall aldri gjort det til nå.

Hvis hunden kommer glefsende og knurrende mot oss så er saken en helt annen.

Det er vanskelig å si hvordan man reagerer i slike situasjoner. Men husk at det er ytters sjeldent at en hund løper mot en hund og angriper uten forvarsel!

De pleier å hilse på hverandre og begynner de DA og kjekle så tar jeg Pito vekk derifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

æsj, finner ikke igjen det jeg skulle quote...

Men...

Det ble nevnt noe om at hundene må kunne ordne opp seg imellom...

Å jeg lurer også på hvordan det går med den evnen til de små når hele tiden matmor skal ordne opp i alt, de får jo ikke sjansen til å prøve å omgås større hunder... Hunder er jo hunder, å forstår jo kropsspråket til hverandre, men hvis hunden ikke har fått sjansent til å bruke kropsspråket til å løse situasjonen på egen hånd før, så virker det som man kanskje er inne i en vond sirkel her...?

Virker som noen med små hunder mener alle større hunder er blodtørstige ulver.... :D

Men som sagt, skjønner det er greit å løfte hunden for deres egen del, men det må jo ha sine negative sider for hunden også...

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Si at det kommer en løpende hund mot dere med små hunder og dere løfter hunden opp. Når skal dere evt sette den ned igjen? Dere tror vel ikke at hunden som kom løpende traver sin vei når dere står med en illsint eller redd hund på armen?

Når man evt setter hunden ned igjen da så er det mye lettere at de fyker i hverandre siten da er den lille kjepphøy (siden den har vært høyere) og så skal den store vise seg også.

Dette kan bli en mye farligere situasjon enn hvis hunden sto med alle fire beina plantet i bakken fra første stund.!

Er helt enig i at hvois man førster løfter opp hunde setter man den ikke ned igjen, da venter man til eieren kommer og henter hunden sin, eller noen andre tar tak i den og får den vekk..

Men husk at det er ytters sjeldent at en hund løper mot en hund og angriper uten forvarsel!

De pleier å hilse på hverandre og begynner de DA og kjekle så tar jeg Pito vekk derifra!

Vel, har du sett hunder som "smeller?" De står helt stivt og rolig, og plutselig ryker de i hverandre..Det kan gå på sekunder..og har du prøvd å sklle hunder som slåss "på ordentlig"? Det er faktisk veeeldig vanskelig, nesten umulig å gjøre alene..Og du får lett et par bitt eller to..Nei føre var sier jeg;) Det er helt greit for meg at du aldri løfter opp Pito, men synes det er rart at du påstår at det aldri er en fordel å løfte opp noen hunder..

Å jeg lurer også på hvordan det går med den evnen til de små når hele tiden matmor skal ordne opp i alt, de får jo ikke sjansen til å prøve å omgås større hunder... Hunder er jo hunder, å forstår jo kropsspråket til hverandre, men hvis hunden ikke har fått sjansent til å bruke kropsspråket til å løse situasjonen på egen hånd før, så virker det som man kanskje er inne i en vond sirkel her...?

Virker som noen med små hunder mener alle større hunder er blodtørstige ulver.... :D

?

Får ikke sjansen til å omgås større hunder? Tror du misforstår litt her, hvertfall hvis den var sikta til meg :P Jeg løfter kun opp Lassie hvis en hannhund kommer bort, mens Lassie er i bånd..Fordi jeg vet at det er stoor sjanse for at det ender med at Lassie blir aggressiv, og enten jager han bort hunden (noe jeg ikke vil at han skal oppleve, siden det motarbeider treningen vår "være snill mot andre hunder") eller så blir det slåsskamp..Ellers treffer han flere store hunder i uka, og en av de beste lekekameratene hans er en stor collie..

Loke har jo sett meg løfte opp Lassie(så jeg veldig hysterisk ut Annette?;) Litt kanskje..:P ) da en stor, vilter hannflatt kom seg løs mens jeg trente Lassie..Det er en av de verste situasjonen jeg kan tenke meg, fordi grunnen til at jeg har fått Lassie såpass velfungerenede på trening, er at det ALDRI har kommet hunder bort til han mens vi har trent, og derfor fokuserer han på meg, istedet for å måtte "passe på" og følge med på omgivelsene..Dette kunne lett bli ødelagt hvis han ble "overfalt" ( i hans øyne) av en hund mens han konsentrerte seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...