Gå til innhold
Hundesonen.no

«Amstaff»-eier: Jeg blir stigmatisert


Ane
 Share

Recommended Posts

- Når det gjelder forbudet mot enkelte hunderaser er Norsk Kennel Klub klare på at ingen hunderaser bør forbys, da vi mener at Hundelovens bestemmelser om forbudte raser i Norge er ukloke og bygger på mangelfull dokumentasjon. Det er dessuten meget spesielt at man bruker utseende som et kriterium for farlig, i motsetning til atferd, som ville vært naturlig, sier Presseansvarlig Anne Myklebust i NKK til VG Nett.

Hør hør!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

"Litt" tanke løst av han å si til vanlige mennesker, klart de blir skeptiske da... :|

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Hadde bare sagt Amerikansk Staffordshire Terrier, så kjenner kanskje ikke hvermansen igjen navnet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå har det jo vært et totalt ensidig syn på raseforbudet fra medias side siden 2002/2003, hvor kun negative ting om de forbudte rasene, og enkelte andre raser, har sluppet til. Det har blitt gjort mange, mange forsøk på å komme med fakta og positive ting om om disse hundene fra året før forbudet og til nå. Jeg var aktiv med å jobbe mot forbudet den gangen, og fikk personlig beskjed at vår side av saken ikke var interessant. Det har vært utrolig mange mennesker, faktisk, som har prøvd å slippe til både til myndigheter og media med fakta i forhold til grunnlaget for raseforbud. Det er klart det er svært positivt for mange at VG gidder å publisere dette.

Og til slutt; når begynte man å forlange at VG kun skriver om aktuelle nyheter. Mange av de tingene vi kan lese om i media har jo en annen agenda enn å formidle en nyhet. F eks den saken fra en av initiativtakerne til forbudet,Tørstad for noen dager siden.

Han mener at det har blitt flere ulovlige kamphunder i Oslo. Han sier : "Jeg har ikke fått noen meldinger om alvorlige biteepisoder ennå, men har hørt at noen steder i Oslo er folk bekymret. Det kan være dette er i ferd med å bli et problem." Er det en nyhet? Selvfølgelig bør folk med ulike innfallsvinkler til en sak ha like stor rett til å fortelle om sitt syn, og til å tale sin sak. Og sånn har det ikke vært på mange år.

Forøvrig er all type stigmatisering negativ i mine øyne.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå er vel ikke formålet med denne artikkelen å få sympati akkurat... men å sette fokus på raseforbudet, og dens baksider, og hvor feil det er.

Jeg for min del syns det er utroolig bra at han får en så stor avis som VG, til å fronte saken fra denne siden. Og jeg synes også det er superbra at NKK sier det de gjør. Det er jo sånn man må starte, om man skal få gjort noe med denne loven...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Tja. Som tidligere polarhundeier, så har jeg null problemer med å skjønne hvorfor han syns det er kjipt at folk reagerer på rasenavnet. Det er tydeligvis et magisk ord det, så fort man har sagt hva slags rase det er høyt, så forvandler den tidligere nyyyydelige hunden som var sååå snill og grei, til et monster som bare venter på å få rive deg i filler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

Jeg tolket dette som at han sier "Amstaff" og at folk umiddelbart da forbinder rasenavnet med en kamphund, uten at eier selv har lagt frem det ordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...