Gå til innhold
Hundesonen.no

«Amstaff»-eier: Jeg blir stigmatisert


Ane
 Share

Recommended Posts

- Når det gjelder forbudet mot enkelte hunderaser er Norsk Kennel Klub klare på at ingen hunderaser bør forbys, da vi mener at Hundelovens bestemmelser om forbudte raser i Norge er ukloke og bygger på mangelfull dokumentasjon. Det er dessuten meget spesielt at man bruker utseende som et kriterium for farlig, i motsetning til atferd, som ville vært naturlig, sier Presseansvarlig Anne Myklebust i NKK til VG Nett.

Hør hør!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

"Litt" tanke løst av han å si til vanlige mennesker, klart de blir skeptiske da... :|

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal de si da? At det er en golden? :)

Når folk hilser på min hund så spør de om rase og når jeg sier Rottweiler så skvetter de unna! :blink:

Hadde bare sagt Amerikansk Staffordshire Terrier, så kjenner kanskje ikke hvermansen igjen navnet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå har det jo vært et totalt ensidig syn på raseforbudet fra medias side siden 2002/2003, hvor kun negative ting om de forbudte rasene, og enkelte andre raser, har sluppet til. Det har blitt gjort mange, mange forsøk på å komme med fakta og positive ting om om disse hundene fra året før forbudet og til nå. Jeg var aktiv med å jobbe mot forbudet den gangen, og fikk personlig beskjed at vår side av saken ikke var interessant. Det har vært utrolig mange mennesker, faktisk, som har prøvd å slippe til både til myndigheter og media med fakta i forhold til grunnlaget for raseforbud. Det er klart det er svært positivt for mange at VG gidder å publisere dette.

Og til slutt; når begynte man å forlange at VG kun skriver om aktuelle nyheter. Mange av de tingene vi kan lese om i media har jo en annen agenda enn å formidle en nyhet. F eks den saken fra en av initiativtakerne til forbudet,Tørstad for noen dager siden.

Han mener at det har blitt flere ulovlige kamphunder i Oslo. Han sier : "Jeg har ikke fått noen meldinger om alvorlige biteepisoder ennå, men har hørt at noen steder i Oslo er folk bekymret. Det kan være dette er i ferd med å bli et problem." Er det en nyhet? Selvfølgelig bør folk med ulike innfallsvinkler til en sak ha like stor rett til å fortelle om sitt syn, og til å tale sin sak. Og sånn har det ikke vært på mange år.

Forøvrig er all type stigmatisering negativ i mine øyne.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Nå er vel ikke formålet med denne artikkelen å få sympati akkurat... men å sette fokus på raseforbudet, og dens baksider, og hvor feil det er.

Jeg for min del syns det er utroolig bra at han får en så stor avis som VG, til å fronte saken fra denne siden. Og jeg synes også det er superbra at NKK sier det de gjør. Det er jo sånn man må starte, om man skal få gjort noe med denne loven...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han f.eks. si en Amerikansk Staffordshire Terrier, som er rasenavnet og ikke fullt så stigmatisert som "amstaff". Han kan også droppe "en såkalt kamphund" - hvis han synes det er så fælt at folk reagerer..

Kall det gjerne diskriminering, stigmatisering eller hvasomhelst - men hvis han synes det er så ille at folk reagerer ER det jo mulig å justere seg ned bittelitt, da..

Vet ikke om jeg gidder å synes mer synd på han enn noen annen for dèt. liksom. Ikke så greit å være 18-20 år gammel gutt og flintskallet heller, liksom.. Eller mørkhudet.. Eller ekstra overvektig... Flerbarnsmor i butikken... Svetteluktende på bussen... osv.

Men hva er liksom nyhetsverdien i dette - hvorfor klage sin nød offentlig til en avis, lurer jeg på.

Susanne

Tja. Som tidligere polarhundeier, så har jeg null problemer med å skjønne hvorfor han syns det er kjipt at folk reagerer på rasenavnet. Det er tydeligvis et magisk ord det, så fort man har sagt hva slags rase det er høyt, så forvandler den tidligere nyyyydelige hunden som var sååå snill og grei, til et monster som bare venter på å få rive deg i filler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvis jeg sier at det er en amstaff, en såkalt kamphund skvetter de til. Folk tror det bare er et tidsspørsmål før den kommer til å angripe, sier han.

Jeg tolket dette som at han sier "Amstaff" og at folk umiddelbart da forbinder rasenavnet med en kamphund, uten at eier selv har lagt frem det ordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...