Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar hunden din hensyn?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Aiko er bare nydelig, skjønn og rolig inne. Imouto er... vel... knertmonster, lykkeboll og kamikaze på en gang. :lol: Feks har jeg lært meg at jeg ikke må finne på å åpne øynene og se på henne lenge om morran, for da blir hun skrekkelig lykkelig, og må klabbe meg litt i trynet. Hun har holdt på rive ut øyeeplet mitt en gang, det er jeg sikker på. Men nå skjønner jeg jo hvor hun har det fra (som alle andre særheter og litt "utfordrende" sider):

Pippi og Birk kan finne på å klore deg litt hvis de bir litt energiske (labbene slenges liksom litt overalt).

Dette er da faren og helsøstra til Imouto. Jeg bare sier det. :aww:

:lol:

Hun har jo ingen fysiske begrensninger, og hopper gjerne over meg, på meg, poker folk skikkelig hardt i låret for å få oppmerksomhet, klasker med potene (helst idet negla er nyklipte) på låra mine idet jeg bytter bukse, bare fordi det er så INNMARI gøy med buksebein som slenger. Hun pleier også å sette seg både her og der. Måten jeg fant ut at hun hadde fått sin første løpetid på, var feks at det lukta så muffens av hodet til Aiko. Det viste seg at skrekkfrekken hadde begynt å sette seg godt ned med rompa mellom øra på Aiko! :lol: Her har hun akkurat kommet hjem til oss, 8 uker gammel, og har funnet seg et helt naturlig sted å ligge, selvsagt:

DSC_0370.jpg

Her er hun noen uker eldre, men fortsatt like hensynsløs (her klatra hun faktisk over hodet på Claudio for å sette seg godt til rette litt nærmere tv'en):

DSC_1095.jpg

Så nei, for knertis er hele verden en lekeplass, og det er bare å flytte seg! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå skjønner jeg jo hvor hun har det fra (som alle andre særheter og litt "utfordrende" sider):

Dette er da faren og helsøstra til Imouto. Jeg bare sier det. :aww:

Birk hilser, og sier at det ekke hans skyld at hans barn ble slike sprudlende lykketroll som sin far, og at hans noe merkelige sider var veldig arvelige :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo flire litt, for når jeg satt og leste denne tråden så kom Lady 'vandrende' opp i sofaen og fanget mitt (der laptopen er) og la seg ned. At det allerede er noe der spiller jo ingen rolle. Det var bare å redde pc'en unna slik at ikke alt det merkelige som vanligvis skjer på pcskjermen når den får besøk av Lady skulle skje. Så nå ligger hun i halve fanget mitt, mens jeg balanserer laptopen på utsiden av hoften på den andre siden :innocent:

Ellers så er opplever jeg ofte når hun ligger oppå meg og skal en annen plass at hun tar fraspark i min kropp.... har blåmerker å vise til!! :gaah: Alle gjester skal også overfalles, og hvis hun løper mot meg så er føttene mine rette plassen å bremse. :ahappy:

Er det rart jeg forguder henne :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma er veldig flink å ta hensyn til meg, han er stille og rolig inne. Vi har en sofa hver og trives med det. Han har begynt å be om kos da, men på en veldig forsiktig "kan du ikke klø meg litt på hofta da?"-måte.

Eneste han ikke tar hensyn til er den gamle nabodama i underetasjen, for på kvelden like før vi skal legge oss så må han kaste rundt den store, tunge godteriballen sin litt. Ser for meg at det bråker ganske kraftig ned, så da bruker jeg å riste ut en godis og legge ballen på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nei, Eine er vel ikke akkurat hensynsfull, men han kommer seg! Kom til å tenke på en morsom episode med vår første aussie, Brimi, han fant alltid på så mange spillopper, herlighet, kan nesten lage egen tråd om alt han gjorde (nå kom det forresten en labrador og plasserte snuten 2 cm fra ansiktet mitt og syyyter, nå går han på sofaryggen og snart trør han på katta, nei, han slapp beinet sitt på katta) :lol:

Vel, Brimi, vi hadde besøk av ikke-hundefolk og han ene var redd for hunder, så vi holdt Brimi litt unna til han fikk satt seg inn i sofaen. Brimi var veldig sosial av seg og mente at alle skulle bumpes, knøes og hilses på. Han tok like godt sats og hoppet over sofaryggen og landet galant rett ved siden av den hunderedde :lol: En som fikk litt angst, da, ja, men Brimi var jo bare såååå glad!

Men det er forskjell på 20 kg aussie og 30 kg labrador!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir, korte svaret er NEI :P

Dvs, han tar hensyn og ligger unna om han får beskjed om det, er det fri ferdsel, så er det fri ferdsel. Dessuten er han bare hensynsløs rundt meg og samboer, andre er han grei og høflig rundt, og da er det liksom litt greit :lol:

Thorvald er en mester på å dytte rumpa si der det egentlig ikke er plass. Det vanligse er når jeg og samboer sitter vedsiden av hverandre i sofaen, og Thorvald hopper oppi til oss. Han starter med å ligge litt i fanget, også presser han seg ned så han har rompa på sofaen, og før vi vet ordet av det sitter vi i hver vår ende i sofaen med en lykkelig slamp i midten ^^ Han er også god på å insistere på å ligge i midten når han får komme opp i senga (da ligger han altså så lang han er mellom oss, med hodet på enten min eller samboers pute). Jeg ligger ytterst, så jeg er ofte påstignings/avstigningsrampe for å komme opp og ned i senga. Og, det er ikke egentlig så kult å bråvåkne kl 4 om natte fordi man får 18 kg (sentrert i fire poter) som tar springfart og hopper opp i senga - og lander midt på magen. Guh.

Jeg er glad han ikke er større jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville vel vært rein løgn å påstå noe sånt *ler* Den mest hørte hilsefrasen når folk møter Nora er "AU! Fader!", hvilket er forståelig, det er nesten utrolig hvor langt inn i innvollene dine hun klarer å plante et par forbein :lol: Hun gir stort sett blanke i om hun trår på deg når hun går opp og ned av sofaen eller senga også.. Men, hun kan bli pitteliten om det er dårlig plass noe sted, sånn at hun kan ligge inntil deg. Armlene på stolen f.eks, er passe stort for en sammenkrølla Norris. 3 mennesker og en Norris i en treseter er heller ikke noe stress. Det er formidlende, syns jeg :aww::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det må være en gutte ting det der! Begge mine tisper var alltid hensynsfull ovenfor meg. Men Nitro derimot! Han driter i om vi ligger eller sitter midt i veien, han bare tråkker oppå oss. Han slenger seg oppå oss med rompa først, eller deiser i oss når han kommer løpende. Han syns det er skikkelig artig når vi roper og styrer. Han liker å herje og være fysisk, og det får vi gjennomgå. Eller spesiellt samboer da. Jeg er ganske streng med dette, men samboer liker å herje litt voldsomt med hundene, og da får han mye slåing med labber og biting i bein. Mannfolk altså! :wacko:

Jeg har to tisper og ingen av mine tar hensyn WHAT SO EVER liksom :P

Har en rottis og en staff...

Hermine skjønner ikke at hun er så stor som hun er, og hun setter seg på brystet mitt for å få kos.. Resultat: Jeg får ikke puste..

Prøver å dytte henne litt bort, hun leeeener seg imot og SKAL tydeligvis ligge der..

Kokos (staffen min, og jaaa.. har vel lagt opp til det når jeg har gitt henne det navnet) er akkurat det..

Hun er helt vill!

Om jeg ligger på stua og slapper av, og hun har vært ute en tur, da tar hun seg fart og hopper på meg, tramper meg gjerne i ansiktet.

Prøver jeg å dekke meg til til, blir hun om mulig ennå mer ivrig :P

Så her er det null hensyn..

For ikke å snakke om at de bryter seg på meg om jeg sitter på pc'n med å dulte i armer og alt for å få kos/oppmerksomhet, tramper meg på tærne, krafser meg på låret and so on .... :)

Er det rart man er glad i dem?? :w00t::innocent::icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så herlig trådtekst!

Lilli er en fantastisk snill hund som tar alle mulige hensyn og er forsiktig med alt. Hun flytter seg langt unna når jeg åpner f.eks kjøleskapsdøra, flytter seg unna skoene mine om jeg skal ta de på, tygger ikke på noe hun ikke får gitt direkte til seg for å tygge på, og hun kommer ikke hoppende i noe seng. Tror jeg har vært veldig heldig med valpen min, håper det fortsetter opp i unghund-månedene og i voksen alder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilletroll begynte helt plutselig å stemple innom når han var ute og lekte med andre valper. Med begge forbeina, alt han klarte, i kneskålene. Hurra. Og så fant han ut at det var så gøy at jeg nesten falt, så da fikk han med leonbergeren, satte avgårde mot meg, og snek seg såvidt forbi beina mine - slik at hun kræsjet inn i knærne mine. Ævv.

Men i senga og sofaen er han kjempehensynsfull. Særlig i senga, der foretrekker han å ligge i fotenden, og hvis han kommer lenger opp, merker jeg det som regel ikke før jeg våkner av meg selv, for da har han lagt seg med ryggen inntil ryggen min. :wub:

Men jeg gleder meg noe vilt til valpehjørnetennene går, altså. Høhø. Ævve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen bikkjer dere har. :lol:

Men asså, det hender vel at man blir brukt som bremsekloss, støtdemper, strekkepåle og fraspark. Kanskje særlig fattær'n blir alltid tråkka på. Og han går selfølgelig enten alltid barbeint eller med sandaler. :ahappy: Katten må tåle å bli løpt ned. Han har forresten lært seg å legge seg flat når bikkja er i godt humør. Grim liker også å stå med frambeina i fanget ditt. Om han treffer deg i skrittet, ribbeina, sideflesket, puppen eller halsen - er ikke så nøye. Husker spessielt en dag, da det så ut som jeg hadde sloss med Wolverine, etter at han hadde hoppa opp og strekt ut labba og dratt de ned langs kroppen - fra kinnet til navelen. Det så ekstremt lurt ut. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...