Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det sånn at jeg har blitt lærervikar på en ungdomsskole og bare har blitt kastet inn i det. Har ikke jobbet med mennesker før, men innbiller meg at jeg er noget naturlig pedagogisk anlagt. Men jeg har noen spørsmål om hvordan jeg bør håndtere ulike situasjoner.

Før vinterferien hadde jeg en åttendeklasse med en tre-fire vanskelige gutter i. Synes i det hele tatt at dette er en skikkelig ålreit jobb og ble ikke skremt fra dette på noen måte, men De var demotiverte, ville ikke jobbe med noe, var "over alt" hele tiden, svarte frekt, pratet høyt og testet meg skikkelig, sånn som gjerne vikarer blir.

Jeg tar jobben min seriøst og vil ikke være den kjipe vikaren der ingen får noe ut av timen.

Men hvordan skal jeg greie å opprettholde ro og orden på en fornuftig måte? Jeg føler ikke jeg gjorde annet enn å be de gå og sette seg på plassen sin hele timen. Det tok to minutter, også var de som en løpsk saueflokk. Over alt.

Jeg blir aldri sur, men er konsekvent. Ber de gå og sette seg, viser de vei bort på plassen og prøver å hjelpe de i gang med oppgaver. Urelevante spørsmål og fjas ignorer jeg, evt sier at det ikke er det som skal fokuseres på nå og prøver å få de til å se på oppgavene, leser spørsmålene i fellesskap osv.

Men så snur jeg ryggen til for å fokusere på neste bajas, også er det like langt igjen :)

Har dere noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette på en bedre og mer effektiv måte? Husker godt mine dårlige erfaringer med kjipe vikarer hvor vi aldri fikk gjort noe.

Skrevet

Jeg jobbet også som lærervikar en periode etter videregående, helt uten pedagogisk kompetanse - eller evner *ler*. Jeg hadde et lengre engasjement i en 8. klasse, og der brukte jeg klemming som "straff" dersom noen av guttene var litt bråkete *ler*. Når en av gutta var litt urolig, eller fant på noe spik, så gikk jeg bort og ga ham en klem og geleidet ham tilbake på plassen sin... Herreguuuuuud det var visst litt flaut, det *ler*.

Jeg tror kanskje ikke det er løsningen på din utfordring altså - men det funket fint i "min" klasse den gangen (men det er jo haugevis av år siden, og ungene var jo snille de, sånn i utgangspunktet :D).

Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Fortell forran klassen at du ikke syntes skolen var så veldig motiverende selv (hvis du virkelig syntes det da) men at alle må gjennom det enten man vil eller ikke og at om man skulker og viser liten interesse er det bare en selv man lurer, ikke læreren.

Tenk på hvordan det var selv på ungdomskolen, hva hadde du villet at læreren skulle gjort :)

Skrevet

Jeg jobber på videregående og elevene er litt eldre enn de du har. Men jeg underviser aller mest førsteklassinger på elektro. Dermed kan det være overvekt av gutter og ganske mye uro.

Jeg liker ikke å gå rundt "å kjefte" hele tiden. Det er mange måter å løse slikt på uten å mase og kjefte hele tiden. Jeg forsøker å spre de verste bråkmakerne. Et par av de kan jeg sette ved pulter helt nede ved kateteret. Og så ellers plassere de mellom de rolige.

En annen måte er at du oppholder der de verste sitter. Stå ved siden av de slik at du hele tiden har kontakt og kan følge med. Slik kan du "ta de" med en gang noe oppstår.

Jeg er også ganske fysisk. Jeg tar de på skulderen og leder de tilbake på plass, jeg klapper de på ryggen når de har vært flink osv. Jeg innbiller meg at nærhet også er med på å gjøre de roligere.

Ellers så er jeg blid og orker ikke gå rundt å være den sure lærern. Men blir det for ille slår jeg knyttneven i kateteret ;) Min erfaring er at man må finne den gydne middelveien mellom den autoritære læreren (som blir sett på som sur og streng) og den læreren som er på "elevenes parti", som forstår hva de holder på med i hverdagen, kan le av vitsene deres osv.

Og så, det viktigste nesten. Vær trygg på deg selv. Vær trygg på fagstoffet og at du har nok stoff til en hel time. Ikke vis elevene at du er usikker.

Skrevet

Takk for svar! :)

De har faste plasser, så når jeg kommer bare en time for å være vikar, så veit jeg ikke om jeg skal begynne å styre med å flytte rundt på dem. De første klassene jeg hadde (også 8.ende trinn) var ordentlig søte og greie, så det er vel denne siste klassen er litt "beryktet" tror jeg.

Jeg må le litt da. Det er skikkelig tydelig at de prøver å utnytte meg liksom. Han ene gutten kommer med de troverdige valpeøynene og sier "vi pleier å få gå litt før altså. Kan vi gå nå?", også er det 20 minutter til timen slutter :lol:

Jeg har prøvd å stå litt ved siden av bråkmakerene og se på at de jobber, men det blir jo feil å bruke for mye tid på de også når det er så mange andre som trenger hjelp. Får bare prøve å balansere det litt.

Skrevet

Etter timen: ta for deg en og en og snakk med dem. Ikke for å vende inn og ut på "problemene" men for å bli skikkelig kjent med individene. Finn ut av interesser, hva de er flinke til, hva de er stolte over etc. De aller fleste er ok på tomannshånd, og når du først har fått et forhold til hver enkelt bruker det å bli mye roligere i klasserommet også.

  • Like 3
Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

  • Like 3
Skrevet

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Da tror jeg lærer skal kjenne elev godt først ihvertfall. Jeg var flaut nok en vanskelig elev til tider da jeg sleit på skolen, og sende meg på gangen var det beste disse vikarene gjorde! Jeg slapp å jobbe, tenke og fikk slappe av litt, det til tross for at jeg innerst inne ville ha toppkarakterer

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Men altså - en elev som ikke hører etter når h*n er inne i klasserommet, kan man forvente at denne hører etter og sitter rolig på anvist plass i gangen uten oppsyn? Det er ikke min erfaring i alle fall..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Enig med Line. Pluss at du strengt tatt ikke har lov til å sende elevene ut av klasserommet som straff. Noen kan oppfatte det som fri å få gå på gangen. Du vil ikke belønne noen for å bråke. Andre kan belønne det som uthengig. Ikke hyggelig. Du har heller ikke lov til å belønne dem med å gå tidlig (da skulker lærern også jobben sin, som er å undervise elevene et visst antall timer i uka). At praksis ikke alltid er sånn, er en annen sak.

Skrevet

Tenåringer er vel generelt ikke så interessert i hverken ansvar eller egen læring (tenker nå på de som lager bråk i klasserommet). Om jeg tenker tilbake, så tror jeg det hadde vært ren lykke for pøblene i min klasse å bli sendt på gangen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...