Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det sånn at jeg har blitt lærervikar på en ungdomsskole og bare har blitt kastet inn i det. Har ikke jobbet med mennesker før, men innbiller meg at jeg er noget naturlig pedagogisk anlagt. Men jeg har noen spørsmål om hvordan jeg bør håndtere ulike situasjoner.

Før vinterferien hadde jeg en åttendeklasse med en tre-fire vanskelige gutter i. Synes i det hele tatt at dette er en skikkelig ålreit jobb og ble ikke skremt fra dette på noen måte, men De var demotiverte, ville ikke jobbe med noe, var "over alt" hele tiden, svarte frekt, pratet høyt og testet meg skikkelig, sånn som gjerne vikarer blir.

Jeg tar jobben min seriøst og vil ikke være den kjipe vikaren der ingen får noe ut av timen.

Men hvordan skal jeg greie å opprettholde ro og orden på en fornuftig måte? Jeg føler ikke jeg gjorde annet enn å be de gå og sette seg på plassen sin hele timen. Det tok to minutter, også var de som en løpsk saueflokk. Over alt.

Jeg blir aldri sur, men er konsekvent. Ber de gå og sette seg, viser de vei bort på plassen og prøver å hjelpe de i gang med oppgaver. Urelevante spørsmål og fjas ignorer jeg, evt sier at det ikke er det som skal fokuseres på nå og prøver å få de til å se på oppgavene, leser spørsmålene i fellesskap osv.

Men så snur jeg ryggen til for å fokusere på neste bajas, også er det like langt igjen :)

Har dere noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette på en bedre og mer effektiv måte? Husker godt mine dårlige erfaringer med kjipe vikarer hvor vi aldri fikk gjort noe.

Skrevet

Jeg jobbet også som lærervikar en periode etter videregående, helt uten pedagogisk kompetanse - eller evner *ler*. Jeg hadde et lengre engasjement i en 8. klasse, og der brukte jeg klemming som "straff" dersom noen av guttene var litt bråkete *ler*. Når en av gutta var litt urolig, eller fant på noe spik, så gikk jeg bort og ga ham en klem og geleidet ham tilbake på plassen sin... Herreguuuuuud det var visst litt flaut, det *ler*.

Jeg tror kanskje ikke det er løsningen på din utfordring altså - men det funket fint i "min" klasse den gangen (men det er jo haugevis av år siden, og ungene var jo snille de, sånn i utgangspunktet :D).

Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Fortell forran klassen at du ikke syntes skolen var så veldig motiverende selv (hvis du virkelig syntes det da) men at alle må gjennom det enten man vil eller ikke og at om man skulker og viser liten interesse er det bare en selv man lurer, ikke læreren.

Tenk på hvordan det var selv på ungdomskolen, hva hadde du villet at læreren skulle gjort :)

Skrevet

Jeg jobber på videregående og elevene er litt eldre enn de du har. Men jeg underviser aller mest førsteklassinger på elektro. Dermed kan det være overvekt av gutter og ganske mye uro.

Jeg liker ikke å gå rundt "å kjefte" hele tiden. Det er mange måter å løse slikt på uten å mase og kjefte hele tiden. Jeg forsøker å spre de verste bråkmakerne. Et par av de kan jeg sette ved pulter helt nede ved kateteret. Og så ellers plassere de mellom de rolige.

En annen måte er at du oppholder der de verste sitter. Stå ved siden av de slik at du hele tiden har kontakt og kan følge med. Slik kan du "ta de" med en gang noe oppstår.

Jeg er også ganske fysisk. Jeg tar de på skulderen og leder de tilbake på plass, jeg klapper de på ryggen når de har vært flink osv. Jeg innbiller meg at nærhet også er med på å gjøre de roligere.

Ellers så er jeg blid og orker ikke gå rundt å være den sure lærern. Men blir det for ille slår jeg knyttneven i kateteret ;) Min erfaring er at man må finne den gydne middelveien mellom den autoritære læreren (som blir sett på som sur og streng) og den læreren som er på "elevenes parti", som forstår hva de holder på med i hverdagen, kan le av vitsene deres osv.

Og så, det viktigste nesten. Vær trygg på deg selv. Vær trygg på fagstoffet og at du har nok stoff til en hel time. Ikke vis elevene at du er usikker.

Skrevet

Takk for svar! :)

De har faste plasser, så når jeg kommer bare en time for å være vikar, så veit jeg ikke om jeg skal begynne å styre med å flytte rundt på dem. De første klassene jeg hadde (også 8.ende trinn) var ordentlig søte og greie, så det er vel denne siste klassen er litt "beryktet" tror jeg.

Jeg må le litt da. Det er skikkelig tydelig at de prøver å utnytte meg liksom. Han ene gutten kommer med de troverdige valpeøynene og sier "vi pleier å få gå litt før altså. Kan vi gå nå?", også er det 20 minutter til timen slutter :lol:

Jeg har prøvd å stå litt ved siden av bråkmakerene og se på at de jobber, men det blir jo feil å bruke for mye tid på de også når det er så mange andre som trenger hjelp. Får bare prøve å balansere det litt.

Skrevet

Etter timen: ta for deg en og en og snakk med dem. Ikke for å vende inn og ut på "problemene" men for å bli skikkelig kjent med individene. Finn ut av interesser, hva de er flinke til, hva de er stolte over etc. De aller fleste er ok på tomannshånd, og når du først har fått et forhold til hver enkelt bruker det å bli mye roligere i klasserommet også.

  • Like 3
Skrevet

Send de ut av klasserommet og be de spørre om å få lov å komme inn igjen når de har funnet ut at de har lyst til å lære, og være rolige og følge med. Hvis de har oppført seg bra den timen, kan du la klassen gå 5 min før, men du må ikke si "hvis dere er rolige og jobber nå får dere gå 5 min før", heller si på slutten "siden alle har jobbet så bra denne timen får dere gå nå".

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

  • Like 3
Skrevet

Nope, man belønner ikke urokråker med fri fra timen.

Ellers, hvis du ser at det er en eller to som trekker op de andre så kan du fint flytte den/de i dine timer. Ellers er jeg enig med Heidi.

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Da tror jeg lærer skal kjenne elev godt først ihvertfall. Jeg var flaut nok en vanskelig elev til tider da jeg sleit på skolen, og sende meg på gangen var det beste disse vikarene gjorde! Jeg slapp å jobbe, tenke og fikk slappe av litt, det til tross for at jeg innerst inne ville ha toppkarakterer

Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Men altså - en elev som ikke hører etter når h*n er inne i klasserommet, kan man forvente at denne hører etter og sitter rolig på anvist plass i gangen uten oppsyn? Det er ikke min erfaring i alle fall..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jo, jeg tror det vil være effektivt hvis de blir satt på annvist plass, for eksempel på en benk utenfor klasserommet. Det viser eleven at han må ta ansvar for egen læring og kan du ikke sitte rolig og følge med har du ikke noe i et klasserom å gjøre, faktisk. . Dessuten er det ikke noe gøy å sitte utenfor klasserommet alene. Men det er min mening, ikke så altfor lenge siden jeg gikk på ungdomskolen og dette fungerte faktisk, kanskje for de elevene som er modne innerst inne, er de ikke det så kanskje de tenker "yayyyy, endelig fri fra hu kjærringa"

Det å sende eleven ut på gangen forutsetter selvfølgelig at læreren sier det på en rolig og grei måte, om lærern roper UT! og peker mot gangen kan det jo ha en dårlig effekt. Jeg ser for meg at det beste er å gå bort til eleven og si det lavt og forklare kort hvorfor h*n skal ut av klasserommet på en ordentlig måte.

Enig med Line. Pluss at du strengt tatt ikke har lov til å sende elevene ut av klasserommet som straff. Noen kan oppfatte det som fri å få gå på gangen. Du vil ikke belønne noen for å bråke. Andre kan belønne det som uthengig. Ikke hyggelig. Du har heller ikke lov til å belønne dem med å gå tidlig (da skulker lærern også jobben sin, som er å undervise elevene et visst antall timer i uka). At praksis ikke alltid er sånn, er en annen sak.

Skrevet

Tenåringer er vel generelt ikke så interessert i hverken ansvar eller egen læring (tenker nå på de som lager bråk i klasserommet). Om jeg tenker tilbake, så tror jeg det hadde vært ren lykke for pøblene i min klasse å bli sendt på gangen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...