Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jada, de som kun vil leite etter feil og mangler ved alt KC eller andre kennelklubber foretar seg, sier og gjør, finner selvsagt det.

Nå har jeg ikke lest hele bloginnlegget, for det gidder jeg ikke akkurat nå. Men hvis vedkommende virkelig ikke ser at det har blitt forandringer i HOLDNINGENE (steg 1) til KC, store forandringer, på de knappe 2-3 siste årene så burde han se pedigree dogs exposed en gang til (den første), og sammenligne.

Poenget er vel at det er en skamløs skrytevideo der KC hevder å være langt, langt bedre enn de er og ikke minst tar æren for at ting ser bittelitt bedre ut, når faktum er at det skulle massive kjeftekampanjer og andres initiativ til for å i det hele tatt få dem til å gjøre NOE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Men kom de med noen kommentarer eller konklusjoner om evt forbedringer og endringer, da?

Eller drev de bare på med å messe om akkurat det samme som sist? Virket det som om de faktisk ville finne forbedringer, eller bare overse evt. endringer i rasebeskrivelser, dommerutdanning og offentlige oppfordringer til dommere/oppdrettere om å jobbe for dette?

For det er jo ingen tvil om at det har blitt mer åpenhet om dette nå de senere årene. Dessverre kanskje ikke så mye i England som her oppe i nord, men endog. Alle forbedringer er jo bra, liksom.

Håper de faktisk viser at de kan jobbe "med" systemet - ikke bare poengtere feilene igjen og igjen. For det vil neppe nå fram så godt som det å faktisk spille på lag med de som faktisk kan gjøre noe med det.

Blir spennende å se den når den kommer ut på f.eks, YouTube.

Susanne

Vel, i 2008 tok de jo opp det at det var fullt akseptabelt å parre søsken, far og datter, og mor og sønn. De opplyste nå om at det nå var forbud om det samme i følge kennelklubbens retningslinjer.

De nevnte at kennelklubben hadde gått gjennom alle rasestandardene, og endret 70(?) av dem. F.eks. mopsens nese fra "short" til "relatively short".

De nevnte at det hadde blitt gjort tre rapporter fra ulike hold om avl av rasehund.

I forrige program så uttrykket jo en oppdretter av rhodesian ridgeback sin frustrasjon over at de nye unge veterinærene ikke ønsket å avlive friske valper uten ridge. Nå ble det opplyst om at det ifølge retningslinjene til kennelklubben ikke lenger er lov å avlive friske valper.

De nevnte at kennelklubben nå hadde akseptert dalmatinere av linjen som fikk innblandet pointere på 70-tallet(LUA dalmations).

De tok jo selvsagt opp andre ting, men de mener jo at ting skjer for sent, men ikke at endring ikke har skjedd i det hele tatt. Men nå må jeg nesten løpe til forelesning, så jeg får ikke tid til å skrive mer. :wave:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager ekstra poster her, men tenkte det er best å poste utenfor videoene.

Ser på delen om mops nå, unnskyld meg, men det er jo helt forferdelig!! De viste nettopp alle tennene i munnen, hvorfor de ikke kan kjøle seg ned (manglende plass i snutepartiet), vill oppsamling av bakterier i rynken over nesa (ser ut som en haug med slimete diare).

De filmer i luftveien til mopsen, det er jo ikke plass der! Hunden undergikk en to timers operasjon for å få hjelp til å puste.

Patella luksasjon viste de også. En ryggrad som var så bøyd at den hadde omtrent to hjørner på seg. Problemer med at magen går inn i brysthulen.

Nei, fy av meg, jeg visste de hadde problemer, men ikke så mye!

Husker jeg var skriver for mops på en sommerutstilling, det var ingen av dem som så avslappet ut med tanke på pusting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuratt sett dokumentaren nå. Jeg blir utrolig trist, jeg er så glad i hunder og se mange av dem lide slik er grusomt. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen folk tenker så mye på utseende at de får frem kjempesyke hunder. Kennelklubber overalt burde ta et realt tak i dette, og også raseklubbene. Å operere en hund så den skal klare å puste, herregud fins ikke ord :( Er noe som aldri burde vært et problem, det å puste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert at filmen er tilgjengelig SÅ fort - skal kikke på den i morgen, det er sikkert.

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem. Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Når vi vel diskuterer raser som helhet, avl og det å forbedre avl av enkeltraser.

Men nei, jeg skulle aldri (og har aldri) engang tenkt tanken når jeg har hatt feilfargede valper. Selges som kose- og familiehunder til redusert pris - enkelt og greit.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Ved å nekte setter man et standpunkt om at slikt er totalt uakseptabelt. Ved å avlive valpene godtar man samtidig at det skjer.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem.

Finnes det ikke marked for å selge valper av rasen til "pet homes" så lar man være å avle!

Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Det argumentet syns jeg er veldig tynt, og gir overhodet ikke grunn til å avlive slike valper.

Om en blandingshund omplasseres på finn.no "tar" den ikke nødvendigvis hjemmet til en god rasehund som kunne blitt avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sett dokumentaren på Youtube, takker så mye for linkene IW :)

Synes det var en god del repetisjon fra forrige og en god del fokus på hva "vi" (pedigree dogs exposed) har satt igang. Det finner jeg litt kjedelig underholdning ;) Men samtidig var det også en del interessante videre fakta om et par raser, og alt i alt en grei dokumentar. Jeg håper den bidrar til å opprettholde og utvide fokuset på helse i alt avlsarbeid på alle nivåer (kjøpere, oppdrettere, raseklubber og kennelklubber).

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Tror den regnes på 5? Cita har rundt 6%, noe som er skremmende høyt på en labrador syns jeg... Tia har 0% og Ikke har under 1%. Ville ha forventet andre tall rent rasemessig.

Hvor kan man gå inn for å sjekke gjennomsnittet for rasen?

Edit: google er visst en fin ting! http://www.the-kenne...ct/Default.aspx

Edit2:

Gjennomsnittet på labrador er 6,4% i USA. På basenji og aussie ligger det på mellom 2 og 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke. Men jeg håper de fortsetter med disse dokumentarene sine, det er ingen tvil om at det trenger forandringer, og at den kjappeste måten man får det på, er å fortsette å ta det opp, sånn som her. Da blir kanskje valpekjøpere mer oppmerksomme også, og hvis valpekjøperene ble mer kritiske til helse, så presses oppdretterene til å avle bedre.

Og det er kjipt, men det er ikke engang overraskende at f.eks boxeroppdretterene ikke ville bidra til forskninga på disse genene som ga nyresykdom. Eller av hun cavalier-dama ble kasta ut av cavalierklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke.

Regler og krav, i motsetning til oppfordringer og muligheter. Det er innmari mye som KAN gjøres både i England og Norge, men "ingen" vil. KC vil heller ikke, og der ligger problemet. Hva var det han kalte det? Polishing a turd, ja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye repitisjon fra forrige dokumentar, men synes den også fikk fram mange nye poeng.

Måtte rett inn og sjekke i Whippet Archives innavsgrad på min Hermes og er godt fornøyd med at den bare er 2,86% over 7 generasjoner.

Redigert: 1,56% på 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende, veldig skremmende.

Alt for mange raseentusiaster gjemmer seg bak "de skal være sånn" - nei de skal ikke det! De fleste raser er under 150 år gamle, og mange har endret seg drastisk bare de siste 50 år. Studier fra UK viser at 7 av 10 vanlige raser har mistet 90% av unike genetiske varianter bare de siste 6 generasjonene. 90%! Det er et tap som aldri kommer tilbake.

For å sitere to anerkjente forskere Nathan Sutter1 og Elaine Ostrander fra, Dog star rising: the canine genetic system (2004)

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skremmende at en rases gjennomsnitts-innavlsgrad er så høy som den er på mange raser ja. Har inntrykk av at det er adskillig verre i Storbritannia pr idag enn i mange europeiske land; britene er ikke så kjappe med å ta til seg forskning på området og tviholder på gammel avlspraksis. Min rase er nok blant verstingene; på langhårscollie er den gjennomsnittlige innavlsgraden i populasjonen i England på 13,7%! Til sammenligning så tilsvarer halvsøskenparing en innavlsgrad på 12,5%... Da er det kanskje ikke så veldig rart at det rapporteres om fertilitetsproblemer i rasen; tisper som ikke tar seg, som aborterer, små kull med en og to valper osv osv.

Følgende er ganske symptomatisk for hundeavl tror jeg (muligens ikke bare i England?): På hjemmesiden til Smooth Collie Club of Great Britain ligger det en artikkel om fertilitetsproblemer i rasen. Det listes opp en rekke punkter som kan negativt påvirke fertilitet/forårsake små kull, at tisper går tomme etc. Ikke ETT av punktene nevner innavlsdepresjon som en evt mulig årsak... Virker som det rett og slett er et ikke-tema.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...