Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jada, de som kun vil leite etter feil og mangler ved alt KC eller andre kennelklubber foretar seg, sier og gjør, finner selvsagt det.

Nå har jeg ikke lest hele bloginnlegget, for det gidder jeg ikke akkurat nå. Men hvis vedkommende virkelig ikke ser at det har blitt forandringer i HOLDNINGENE (steg 1) til KC, store forandringer, på de knappe 2-3 siste årene så burde han se pedigree dogs exposed en gang til (den første), og sammenligne.

Poenget er vel at det er en skamløs skrytevideo der KC hevder å være langt, langt bedre enn de er og ikke minst tar æren for at ting ser bittelitt bedre ut, når faktum er at det skulle massive kjeftekampanjer og andres initiativ til for å i det hele tatt få dem til å gjøre NOE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Men kom de med noen kommentarer eller konklusjoner om evt forbedringer og endringer, da?

Eller drev de bare på med å messe om akkurat det samme som sist? Virket det som om de faktisk ville finne forbedringer, eller bare overse evt. endringer i rasebeskrivelser, dommerutdanning og offentlige oppfordringer til dommere/oppdrettere om å jobbe for dette?

For det er jo ingen tvil om at det har blitt mer åpenhet om dette nå de senere årene. Dessverre kanskje ikke så mye i England som her oppe i nord, men endog. Alle forbedringer er jo bra, liksom.

Håper de faktisk viser at de kan jobbe "med" systemet - ikke bare poengtere feilene igjen og igjen. For det vil neppe nå fram så godt som det å faktisk spille på lag med de som faktisk kan gjøre noe med det.

Blir spennende å se den når den kommer ut på f.eks, YouTube.

Susanne

Vel, i 2008 tok de jo opp det at det var fullt akseptabelt å parre søsken, far og datter, og mor og sønn. De opplyste nå om at det nå var forbud om det samme i følge kennelklubbens retningslinjer.

De nevnte at kennelklubben hadde gått gjennom alle rasestandardene, og endret 70(?) av dem. F.eks. mopsens nese fra "short" til "relatively short".

De nevnte at det hadde blitt gjort tre rapporter fra ulike hold om avl av rasehund.

I forrige program så uttrykket jo en oppdretter av rhodesian ridgeback sin frustrasjon over at de nye unge veterinærene ikke ønsket å avlive friske valper uten ridge. Nå ble det opplyst om at det ifølge retningslinjene til kennelklubben ikke lenger er lov å avlive friske valper.

De nevnte at kennelklubben nå hadde akseptert dalmatinere av linjen som fikk innblandet pointere på 70-tallet(LUA dalmations).

De tok jo selvsagt opp andre ting, men de mener jo at ting skjer for sent, men ikke at endring ikke har skjedd i det hele tatt. Men nå må jeg nesten løpe til forelesning, så jeg får ikke tid til å skrive mer. :wave:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager ekstra poster her, men tenkte det er best å poste utenfor videoene.

Ser på delen om mops nå, unnskyld meg, men det er jo helt forferdelig!! De viste nettopp alle tennene i munnen, hvorfor de ikke kan kjøle seg ned (manglende plass i snutepartiet), vill oppsamling av bakterier i rynken over nesa (ser ut som en haug med slimete diare).

De filmer i luftveien til mopsen, det er jo ikke plass der! Hunden undergikk en to timers operasjon for å få hjelp til å puste.

Patella luksasjon viste de også. En ryggrad som var så bøyd at den hadde omtrent to hjørner på seg. Problemer med at magen går inn i brysthulen.

Nei, fy av meg, jeg visste de hadde problemer, men ikke så mye!

Husker jeg var skriver for mops på en sommerutstilling, det var ingen av dem som så avslappet ut med tanke på pusting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuratt sett dokumentaren nå. Jeg blir utrolig trist, jeg er så glad i hunder og se mange av dem lide slik er grusomt. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen folk tenker så mye på utseende at de får frem kjempesyke hunder. Kennelklubber overalt burde ta et realt tak i dette, og også raseklubbene. Å operere en hund så den skal klare å puste, herregud fins ikke ord :( Er noe som aldri burde vært et problem, det å puste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert at filmen er tilgjengelig SÅ fort - skal kikke på den i morgen, det er sikkert.

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem. Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Når vi vel diskuterer raser som helhet, avl og det å forbedre avl av enkeltraser.

Men nei, jeg skulle aldri (og har aldri) engang tenkt tanken når jeg har hatt feilfargede valper. Selges som kose- og familiehunder til redusert pris - enkelt og greit.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Ved å nekte setter man et standpunkt om at slikt er totalt uakseptabelt. Ved å avlive valpene godtar man samtidig at det skjer.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem.

Finnes det ikke marked for å selge valper av rasen til "pet homes" så lar man være å avle!

Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Det argumentet syns jeg er veldig tynt, og gir overhodet ikke grunn til å avlive slike valper.

Om en blandingshund omplasseres på finn.no "tar" den ikke nødvendigvis hjemmet til en god rasehund som kunne blitt avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sett dokumentaren på Youtube, takker så mye for linkene IW :)

Synes det var en god del repetisjon fra forrige og en god del fokus på hva "vi" (pedigree dogs exposed) har satt igang. Det finner jeg litt kjedelig underholdning ;) Men samtidig var det også en del interessante videre fakta om et par raser, og alt i alt en grei dokumentar. Jeg håper den bidrar til å opprettholde og utvide fokuset på helse i alt avlsarbeid på alle nivåer (kjøpere, oppdrettere, raseklubber og kennelklubber).

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Tror den regnes på 5? Cita har rundt 6%, noe som er skremmende høyt på en labrador syns jeg... Tia har 0% og Ikke har under 1%. Ville ha forventet andre tall rent rasemessig.

Hvor kan man gå inn for å sjekke gjennomsnittet for rasen?

Edit: google er visst en fin ting! http://www.the-kenne...ct/Default.aspx

Edit2:

Gjennomsnittet på labrador er 6,4% i USA. På basenji og aussie ligger det på mellom 2 og 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke. Men jeg håper de fortsetter med disse dokumentarene sine, det er ingen tvil om at det trenger forandringer, og at den kjappeste måten man får det på, er å fortsette å ta det opp, sånn som her. Da blir kanskje valpekjøpere mer oppmerksomme også, og hvis valpekjøperene ble mer kritiske til helse, så presses oppdretterene til å avle bedre.

Og det er kjipt, men det er ikke engang overraskende at f.eks boxeroppdretterene ikke ville bidra til forskninga på disse genene som ga nyresykdom. Eller av hun cavalier-dama ble kasta ut av cavalierklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke.

Regler og krav, i motsetning til oppfordringer og muligheter. Det er innmari mye som KAN gjøres både i England og Norge, men "ingen" vil. KC vil heller ikke, og der ligger problemet. Hva var det han kalte det? Polishing a turd, ja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye repitisjon fra forrige dokumentar, men synes den også fikk fram mange nye poeng.

Måtte rett inn og sjekke i Whippet Archives innavsgrad på min Hermes og er godt fornøyd med at den bare er 2,86% over 7 generasjoner.

Redigert: 1,56% på 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende, veldig skremmende.

Alt for mange raseentusiaster gjemmer seg bak "de skal være sånn" - nei de skal ikke det! De fleste raser er under 150 år gamle, og mange har endret seg drastisk bare de siste 50 år. Studier fra UK viser at 7 av 10 vanlige raser har mistet 90% av unike genetiske varianter bare de siste 6 generasjonene. 90%! Det er et tap som aldri kommer tilbake.

For å sitere to anerkjente forskere Nathan Sutter1 og Elaine Ostrander fra, Dog star rising: the canine genetic system (2004)

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skremmende at en rases gjennomsnitts-innavlsgrad er så høy som den er på mange raser ja. Har inntrykk av at det er adskillig verre i Storbritannia pr idag enn i mange europeiske land; britene er ikke så kjappe med å ta til seg forskning på området og tviholder på gammel avlspraksis. Min rase er nok blant verstingene; på langhårscollie er den gjennomsnittlige innavlsgraden i populasjonen i England på 13,7%! Til sammenligning så tilsvarer halvsøskenparing en innavlsgrad på 12,5%... Da er det kanskje ikke så veldig rart at det rapporteres om fertilitetsproblemer i rasen; tisper som ikke tar seg, som aborterer, små kull med en og to valper osv osv.

Følgende er ganske symptomatisk for hundeavl tror jeg (muligens ikke bare i England?): På hjemmesiden til Smooth Collie Club of Great Britain ligger det en artikkel om fertilitetsproblemer i rasen. Det listes opp en rekke punkter som kan negativt påvirke fertilitet/forårsake små kull, at tisper går tomme etc. Ikke ETT av punktene nevner innavlsdepresjon som en evt mulig årsak... Virker som det rett og slett er et ikke-tema.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...