Gå til innhold
Hundesonen.no

Leserbrev: Tjukkholmen for hunder


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Er dette masse eller fett?

ford15months.jpg

Masse eller fett

daisy1628a.jpg

Kan noen gi meg ett eksempel, slik at jeg ser forskjellen? På en korthår og kanskje gi meg en skikkelig forklaring på forskjell? For jeg er litt usikker her nå kjenner jeg...

Neiggu om jeg veit, men prøv å la de jobbe en dag ute i feltet med å apportere ender, så kan man jo evaluere derfra, om den fysiske funksjonen til å gjøre jobben rasen er skapt for er opprettholdt. Og DET bør vel være det viktigste innen enhver avl - og bedømmelse? Noe sier meg at den gule, i hvert fall, bekker over før lunsj...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forfatter du et brev, så skal du få underskrive med mitt navn også! Jeg regner med at en hel del soniser også vil gi deg navnet sitt

Ja, det svaret der bør det reageres på - for et bleiete svar til et høyst betimelig og relevant spørsmål (ikke at svaret var det minste relevant altså.. dommer kompendier meg og dommer kompendier meg

Masse og fett er ikke det samme, men altfor mange bruker "masse" for å unngå å innrømme at bikkja er feit, eller feiter opp bikkja for at den skal få mer "masse". Og der har vi vel problemet i et nøtt

Isteden for å feite opp bikkjene for å få mer "masse" kan man jo bare innføre en aldri så liten mutasjon som gir muskler i plentyvis - og får selv mynder til å fremstå som bullehunder!

Myostatin_mutant_variants_in_Whippet_MyostatinMutantVariationsWhippet.jpg

Litt mer seriøst... Ja det er en lei utvikling i enkelte raser. Kjente selv til en flott, muskuløs og passe slank goldentispe (av utstillingslinjer), hvor fôreier konkurrerte aktivt i agility og ville ha hunden i toppform for å minske slitasje og skader, men opplevde å måtte "sloss mot" eier som ville ha hunden i "utstillingsform" les=smålubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle mulige forbehold om at jeg ikke har lest det opprinnelige brevet fra Bjarne Sverkeli (hvem nå det måtte være?), så tillater jeg meg å være rykende uenig med flertallet her som hevder at Leif-Herman Wilberg er nedlatende eller arrogant. Det han faktisk sier er korrekt mht utdanning og fokus hos NKK ifb utdanning av norske eksteriørdommere. At "hvermansen" har sett at "alle" hundene på en ustilling er "feite" er omtrent like glupt som at "hvermansen" mener at alle mynder er "tynne", eller at puddelklipp er "stygt".

*klipp*

Hvermansen kan ofte mye mindre om et emne enn ildsjelene. Men samtidig holder ildsjelene seg gjerne i et miljø med likesinnede der det oppstår en viss enighet om hvordan ting skal være, fordi det blir så vanlig og det 'alle gjør'.

Vi trenger hvermansen til å se på oss med upåvirkede øyne, til å stille de dumme spørsmålene som kan få oss til å tenke, og av og til påpeke at en 'bestemt sannhet' innad i et miljø, kanskje er riv ruskende gal.

Hvermansen trenger heller ikke å være dum, men kan besitte verdifull kunnskap. Hvermansen kan like gjerne være en veterinærproffessor som en 'dum førstegangseier'.

Og hvis hvermansen syntes at bikkjer på utstilling er feitere enn de hvermansen ser i andre situasjoner, så kan det faktisk være at det er noe i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle mulige forbehold om at jeg ikke har lest det opprinnelige brevet fra Bjarne Sverkeli (hvem nå det måtte være?), så tillater jeg meg å være rykende uenig med flertallet her som hevder at Leif-Herman Wilberg er nedlatende eller arrogant. Det han faktisk sier er korrekt mht utdanning og fokus hos NKK ifb utdanning av norske eksteriørdommere. At "hvermansen" har sett at "alle" hundene på en ustilling er "feite" er omtrent like glupt som at "hvermansen" mener at alle mynder er "tynne", eller at puddelklipp er "stygt".

Selvsagt er ikke alle hunder som er vist på Dogs4all feite - og selvsagt kan en noe overvektig hund være den beste som blir vist i rasen på en gitt dag, akkuerat på samme måte som en noe undervektig hund kan være den beste som blir vist i rasen på en annen dag. At enkelte raser (labrador, f eks) i de siste 30 årene har blitt foretrukket utstilt som noe tyngre enn "hvermansen" måtte mene er pent, betyr ikke at dette er et problem i alle raser, gjør det vel?

Personlig synes jeg det er langt mer bekymringsfullt med en trillion hjemmebikkjer (eller brukshunder, for den del) som får for lite mosjon, for lite stell, for lite aktivisering, enn at en håndfull ustillingshunder som ellers er i god skikk blir vist i et litt tyngre hold enn hva en eller annen nettdebattant måtte synes om.

:lol:

Vedkommede påstår ikke at ALLE hunder på D4A er feite, men trekker fram et problem med at i flere raser så premieres feite hunder. Og DET tror jeg ingen på forumet her vil nekte for. Det er ikke bare labradorer. Og såklart er det mange hunder som ikke stilles ut som hadde hatt godt av mindre mat og mer trim, men hvor skal man begynne da? Utstillinger skal liksom trekke frem idealene for hvordan en rase skal se ut, og om de blir stadig feitere så er det jo en negativ utvikling på gang.

Wilberg svarer jo ikke på leserinnlegget i det hele tatt, men kommer med en masse svada som gir ytterligere inntrykk av at han prøver å snakke seg bort. Fine kompendier og planer er sikkert vel og bra det, men hva med praksisen?

Skumle greier, fikk svar fra Hundesport om e-posten min skal være et leserinnlegg...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lest dette leserbrevet. Svaret tar for seg en liten del av det han skriver slik jeg ser det, nemlig dette:

Hvorfor fortsetter NKK å utdanne og leie inn dommere som systematisk fremmer og premierer de usunne hundene? Ser de ikke at de påfører våre fantastiske venner dårlig helse? (...)

resten er ikke direkte spørsmål

Jeg har også følelsen av at vedkommende kanskje ikke liker hunder som faktisk har litt masse, altså IKKE fett, dersom disse avviker fra hunder man ser til bruk i de raser man har litt ulike linjer. Slike forskjeller er det jo på noen av rasene han spesifikt nevner.

Det sagt så ser også jeg feite hunder på utstillinger. Mye i noen raser, mindre i noen. Jeg ser også hunder på grensen til undervekt nå og da (og nei jeg snakker ikke om mynder i normalt hold fordi om de kanskje ser tynne ut om man er vant til sin egen hund av rundere kroppsform).

For meg er de fineste hundene de som er i normalt hold og har god muskulatur og kondisjon, men ikke nødvendigvis er i hard kondisjon. Som f.eks. mange SH'er er på slutten av sesongen. Med dette mener jeg ikke at hard kondisjon er negativt, bare at det ikke er nødvendig for at hunden skal være i fin kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommede påstår ikke at ALLE hunder på D4A er feite, men trekker fram et problem med at i flere raser så premieres feite hunder. Og DET tror jeg ingen på forumet her vil nekte for. Det er ikke bare labradorer. Og såklart er det mange hunder som ikke stilles ut som hadde hatt godt av mindre mat og mer trim, men hvor skal man begynne da? Utstillinger skal liksom trekke frem idealene for hvordan en rase skal se ut, og om de blir stadig feitere så er det jo en negativ utvikling på gang.

Wilberg svarer jo ikke på leserinnlegget i det hele tatt, men kommer med en masse svada som gir ytterligere inntrykk av at han prøver å snakke seg bort. Fine kompendier og planer er sikkert vel og bra det, men hva med praksisen?

Skumle greier, fikk svar fra Hundesport om e-posten min skal være et leserinnlegg...

Hadde vært fint om noen kunne poste det opprinnelige leserinnlegget. Jeg lurer fortsett på hvem denne Sverkeli er - og selvfølgelig hvilke raser som blir premiert for å være fete. Og med respekt å melde - NKK kan ikke stilles til ansvar for hva alle dommere gjør, majoriteten som dømmer i Norge er ikke nødvendigvis utdannet i Norge, er de vel?

Apropos praksisen - uansett utdanning og opplæring fra NKK: "Beauty is in the eye of the beholder" - noen liker mora, andre liker dattera. Hva skal de gjøre med norske dommere som eventuelt setter opp hunder som er for feite? Ekskludere dem fordi de prioriterer gode bevegelser og sterk overlinje hos den overvektige (i Sverkelis øyne) hunden til fordel for den kuhasa slanke unghunden med overbitt? Forklar hvordan denne eksersisen skal foregå? Innveiing ringside og måling av hundens BMI? Fortrinnsvis med sånn fettmålerindeksvekt i tillegg som sier noe om hvor mye av vekta som er fett???

Kanskje en tilskuer som også kunne kastet seg på den?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg har et sterkt inntrykk av at Bjarne Sverkeli ikke har peiling på hva som menes med "masse".

Ser ikke bort fra at du har rett i det;-)

Men han er nok ikke alene om det. Nå er det selvsagt store forskjeller på trender fra rase til rase. Men spesiellt hos korthårete molossere (og sikkert hos en del andre og) er det helt klart mange som ikke ser forskjell på fett og masse/tyngde. Enkelte miniatyrer er også jevnt over feite i utstillingskondisjon.

På andre raser igjen er det mer individbasert. Har man feks en lett og uferdig ungtispe, så viser man den i godt hold (da ser den mer ferdig ut i kroppen) Har man derimot en stor og grov hanhund, kan man heller vise den litt tynn - så ser den mindre ut. Slik kan man justere inntrykket av hunden. Og ja - det virker, dommerene lar seg med få unntak lure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest babbelet til Sverkeli hvor han synser og tyter i hytt og gevær så skjønner ihvertfall jeg hvorfor han fikk klar og tydelig svar på tiltale fra NKK.

Mannen ramla innom en hundeutstilling med sin egen, ikke-påmeldte hund, og kunne etter et raskt overblikk rundt noen raseringer fastslå at den største utfordringen i norsk hunderi er overvekt hos utstillingsbikkjer? :lol:

Gi meg styrke...

Og nei, han vet definitivt ikke hva masse er - og det er han ikke alene om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ser ikke bort fra at du har rett i det;-)

Men han er nok ikke alene om det. Nå er det selvsagt store forskjeller på trender fra rase til rase. Men spesiellt hos korthårete molossere (og sikkert hos en del andre og) er det helt klart mange som ikke ser forskjell på fett og masse/tyngde. Enkelte miniatyrer er også jevnt over feite i utstillingskondisjon.

På andre raser igjen er det mer individbasert. Har man feks en lett og uferdig ungtispe, så viser man den i godt hold (da ser den mer ferdig ut i kroppen) Har man derimot en stor og grov hanhund, kan man heller vise den litt tynn - så ser den mindre ut. Slik kan man justere inntrykket av hunden. Og ja - det virker, dommerene lar seg med få unntak lure.

Mener du virkelig at det er greit å feite opp en uferdig ung hund? Feite opp en ung hund for å gjøre det bra på utstilling!?! Hva har fett med om hunden er en god representant for rasen eller ikke å gjøre? Bare det at det faktisk fungerer viser jo at dommerne heller ikke vet forskjell på fett og masse. Det står ikke i en eneste rasestandard at hunden skal være feit.

Jeg syns den holdninga og praksisen er en tragedie for hundeutstillinger og viser at utstillinger er blitt mer sirkus og premiejakt, enn et fornuftig avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du virkelig at det er greit å feite opp en uferdig ung hund? Feite opp en ung hund for å gjøre det bra på utstilling!?! Hva har fett med om hunden er en god representant for rasen eller ikke å gjøre? Bare det at det faktisk fungerer viser jo at dommerne heller ikke vet forskjell på fett og masse. Det står ikke i en eneste rasestandard at hunden skal være feit.

Jeg syns den holdninga og praksisen er en tragedie for hundeutstillinger og viser at utstillinger er blitt mer sirkus og premiejakt, enn et fornuftig avlsverktøy.

Nå sa jeg vel ikke noe om hva jeg synes er greit eller ikke. Jeg sa hva som er vanlig praksis på mange raser (mine innkludert)

At utstilling er langt mer sirkus og premiejag enn avlsverktøy er jeg dønn enig med deg i. De aller fleste jeg kjenner stiller ut for å vinne, ikke for å få vite hvordan bikkja ser ut - for det vet man jo fra før;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå sa jeg vel ikke noe om hva jeg synes er greit eller ikke. Jeg sa hva som er vanlig praksis på mange raser (mine innkludert)

At utstilling er langt mer sirkus og premiejag enn avlsverktøy er jeg dønn enig med deg i. De aller fleste jeg kjenner stiller ut for å vinne, ikke for å få vite hvordan bikkja ser ut - for det vet man jo fra før;-)

Hehe jeg så etterpå at du ikke skrev noe sted at du syns det var greit, men siden meningen min er den samme forde, lot jeg det stå :P Det er tydeligvis mange som syns det er greit å feite opp hunder for å gjøre det bra på utstilling, og siden det funker er det tydeligvis mange dommere som heller ikke ser forskjell på fett og masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg har et sterkt inntrykk av at Bjarne Sverkeli ikke har peiling på hva som menes med "masse".

Det tror jeg du har helt rett i.

At utstilling er langt mer sirkus og premiejag enn avlsverktøy er jeg dønn enig med deg i. De aller fleste jeg kjenner stiller ut for å vinne, ikke for å få vite hvordan bikkja ser ut - for det vet man jo fra før;-)

Ja, jeg er vel ikke i tvil om at utstilling har blitt mer en konkurranse og show-off, enn et avlsverktøy. Jeg skal åpent og ærlig innrømme at jeg drar på utstilling for å vinne, vise oss fram og høste heder, ære og ovasjoner *ler*. MEN - jeg tar i tillegg med bonusen med at jeg også får sett utviklingen av andre hunder, se nye hunder i rasen, skravle litt, være litt sosial med andre entusiaster etc etc. Det blir en pakke liksom, men målet er til syvende sist å vinne. Nå er det nok enkelte jeg kjenner som bare vil ha de premieringene de trenger for å la hundene gå i avl også, men på min rase er de i fåtall iallefall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest babbelet til Sverkeli hvor han synser og tyter i hytt og gevær så skjønner ihvertfall jeg hvorfor han fikk klar og tydelig svar på tiltale fra NKK.

Mannen ramla innom en hundeutstilling med sin egen, ikke-påmeldte hund, og kunne etter et raskt overblikk rundt noen raseringer fastslå at den største utfordringen i norsk hunderi er overvekt hos utstillingsbikkjer? :lol:

Gi meg styrke...

Og nei, han vet definitivt ikke hva masse er - og det er han ikke alene om...

Jeg lurer veldig, hva er masse? virker som om du vet det veldig godt, lyst til å opplyse meg/oss som tror det er rent fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer veldig, hva er masse? virker som om du vet det veldig godt, lyst til å opplyse meg/oss som tror det er rent fett.

Dette illustrerte vel JeanetteH på en ganske grei måte for noen sider siden:

Jo enten så har hunden masse eller så har den det ikke. Om hunden ikke er genetisk bygget til å bygge muskler visse steder så gjør den det ikke heller.

Jeg kan ta eksempel i mine egene: jeg kommer aldri (selv om jeg trener henne hardere) til å få hunden til høyre til å bygge mer muskelatur i fronten enn den til venstre. Den har ikke genetikken til det.

talliblaze.jpg

Blaze har mer masse enn Talli, og om så Talli skulle komme til å bli feit noen gang (hvilket jeg tviler sterkt på, men allikevel), så kommer hun ikke til å få mer masse - da blir hun bare feit.

Hund uten masse:

28113_434057621326_701416326_6081821_6612113_n.jpg

Se beinbygningen, det smale hodet, den smale brystkassa. Om jeg så fikk henne opp 5-6 kg i vekt, så vil hun ikke få mer masse, hun vil bare være tjukk.

Hunder med masse:

216968_1747170894127_1684459348_1206377_1040118_n.jpg

Litt mer av alt, beinstamme, kropp, hode. Selv om de skulle være sultefora og radmagre, vil disse alltid ha kropp og beinstamme. Om de blir feita opp, blir de bare feite, med kropp og beinstamme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze har mer masse enn Talli, og om så Talli skulle komme til å bli feit noen gang (hvilket jeg tviler sterkt på, men allikevel), så kommer hun ikke til å få mer masse - da blir hun bare feit.

Et tilsvarende bildeeksempel kunne jeg gitt på et par av bikkjene her (men har for øyeblikket ikke noe bilde av de to sammen)

Uansett; ene er tettpakket i muskler, og virker bred i kroppen. Henne bør jeg stille så slank som mulig, ellers blir det fort for mye hund (selv om hun er bitteliten str.messig) Den andre er smal som en planke, men også svært veltrent - det synes bare ikke. Skal hun stilles ut bør hun ideellt sett feites opp. Ja - da blir hun feit. Men dommerene ser en grøvere variant enn hva hun egentlig er - så det ville gått helt fint. Nå gidder ikke jeg det, så venter heller et år med å stille krypet, og ser hvordan hun utvikler seg. Evt. stiller for dommere som liker lettere hunder i mellomtiden. Men jeg vet - desværre - at feitetrikset hadde fungert helt fint. Og det er vel det som er hele poenget her - at dommere lar seg lure/blende (kall det hva man vil) og faktisk setter opp feite hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mine to tidligere hunder viser litt forskjell på kroppsmasse. Hera hadde lite masse, og hun ble ikke premiert særlig bra på utstilling. Hun var for tynn og spe. Dommerne skulle gjerne sett mer masse på henne. Jeg kjenner ei som har akkurat lik type som Hera, og den hunden stilles mye ut, men får lykkes liksom aldri. Chanti ble ikke stillt ut da, men søstrene hennes som er ganske så like, gjør det veldig bra. Hun var slik dobermann skal være iforhold til utstilling. Men Chanti ser jo mye tjukkere ut enn Hera, selv om hun ikke var direkte tjukk, men kraftig bygget.

jull11.gif

mai14.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå har jeg sett noen bilder av hva enkelte mener hva masse er, men fremdeles har ingen klart å forklare hva det er.

Skal man kunne ta utstilling som en seriøs konkurranse og ikke bare for svada, forventer jeg at dommere blir kurset/utdannet/opplært m.m (stryk det som ikke passer) for å kunne skille gode egenskaper hos hundene fra dårlige. Blandt disse er dette masse-spørsmålet, og da må man få noe bedre enn noen bilder som muligens viser hva som er forskjell på masse og ikke.

Det må stå forklart hva det er, ellers er det ikke så rart at en del dommere tror at fett er masse, og vi får denne debatten.

Denne forklaringen har ingen kommet med enda, ikke her eller denne lederen i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå har jeg sett noen bilder av hva enkelte mener hva masse er, men fremdeles har ingen klart å forklare hva det er.

Skal man kunne ta utstilling som en seriøs konkurranse og ikke bare for svada, forventer jeg at dommere blir kurset/utdannet/opplært m.m (stryk det som ikke passer) for å kunne skille gode egenskaper hos hundene fra dårlige. Blandt disse er dette masse-spørsmålet, og da må man få noe bedre enn noen bilder som muligens viser hva som er forskjell på masse og ikke.

Det må stå forklart hva det er, ellers er det ikke så rart at en del dommere tror at fett er masse, og vi får denne debatten.

Denne forklaringen har ingen kommet med enda, ikke her eller denne lederen i NKK.

Unnskyld meg, Superøivind, men det er flust av forklaringer "her". Ja, masse er kroppsmasse. Som i beinbygning, som i kroppskonstruksjon. Som i at uansett hvor mye jeg slanket denne hunden:

215812_1568693392301_1684459348_1014561_8018818_n.jpg

Så ville hun alltid, uansett, sett "feitere" ut enn denne hunden:

249527_1635705667566_1684459348_1100692_8370735_n.jpg

Disse to tispene var omtrent like høye, men det var 6 kg som skilte de. Du ser det at selv om jeg slanket den sorte 6 kg, evt fikk den røde 6 kg opp i vekt, så ville de ikke sett like ut i resten av kroppen? Det er det som er "masse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stuen her så mener jeg at dere har foklart hva masse er, mens Øivind mener det fremdeles ikke er forklart godt nok.

Han tenker da på hvordan det formuleres i 'dommerkompendiet' der det ikke kan vises bilder.

Om man ser disse to bildene,( jeg klarer ihvertfall å se det selv om det er forskjell på vinkel og pelsmengde)...

6068315801_1fc1e5d12a_z.jpg

400056_10150633262606399_679816398_11558044_1567571303_n.jpg

... så har Ellie lagt seg ut og fått mer masse i det siste? Det er altså noe som kan komme med alder?

(På utstillingen der det første ble tatt fikk hun også trekk for å mangle masse, kan evt. finne kritikken.)

Edit:Fra kritikken: 'Needs more substance')

Om masse har med å legge seg ut å gjøre, hva nøyaktig skjer i kroppen da? Med benbygningen og kroppskonstruksjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da begynner jeg ihvertfall å kanskje forstå hva noen mener masse er i denne sammenhengen. Men jeg ser også at hvis masse er like "dårlig" forklart i dommerkompendiumet, som her, så er det ikke rart at det settes spørsmålstegn ved enkelte/endel dommeravgjørelser, da masse lett kan tolkes som i godt hold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...