Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er bur så selvsagt?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Du er velkommen til å lære min 1,5 år gamle sønn at når hunden sover ved siden av han i sofaen skal hun få sove i fred. Eller på et teppe ved siden av lekeskuffen hans. Lykke til.

Jeg vokste opp med hund og vi hadde ikke bur. Men hundene gikk inn i gangen når de ville være i fred og foreldrene våre var nøye på at når de gikk inn der var det for å slappe av. Det samme bruker jeg buret til siden jeg ikke har noen gang, hunderom etc.. Fordelen for HUNDEN er at den slipper å forlate flokken, den kan bare legge seg i buret og vips så blir jeg nazi på at ungen skal ligge unna. Det er nemlig mye lettere for et barn å skjønne enn at hunden som ligger rett ved siden av og " åpen" vil være i fred. Man trenger ikke lukke buret, bare lære at buret er hunden sitt og ikke en lekeplass, skjønner?

Nei, jeg kommer aldri noensinne til å være så tjukk i hodet at jeg overser bikkjas signaler frem til den må " redde seg selv". Jeg tar ansvar for både barn og hund sitt velbefinnende siden det tross alt er mitt valg at de begge er her.

Ble du bitt av familiens hund fordi du ikke lot den være i fred har foreldrene dine sviktet i ansvaret sitt.

Hvorfor trenger hunden et eget rom? Våre hunder har sine hundesenger. Går de og legger seg der får man ikke plage de. Men sover de andre steder får de flytte seg om de blir forstyrret. Jeg forlanger da ikke at ungene må ta ensidig hensyn til bikkja. Men det jeg er nazi på er at ungene ikke får lov til å FØLGE ETTER bikkja om den går fra de. Også får de ikke lov til å "klatre på" de. Like lite som de får lov til å klatre på meg. :)

Og nei, det var ikke familiens hund som beit meg i ansiktet. Det var slektningers, som jeg "lekte med" (les:plaget) i dens eget hjem uten å være under oppsikt av voksne. Omsorgssvikt, totalt *klaske panne*

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg for min del håper burdebatten ikke dør ut. So what om det er gjennomdiskutert ørt og førti ganger. Det kommer stadig nye hundeeiere til, og så lenge bur fremstilles som "en del av pakka" med valp.

Sannelig var det en frisk åpning på min start her på forumet. Jeg meldte meg inn i dag, og jammen traff jeg ikke på en artig kar med en gang Men nå fikk jeg sannelig mye å gjøre også, hvis jeg før j

Hei, er ny her og prøver meg på mitt første innlegg, som altså går på burbruk til hund. Jeg må si at det slår meg som litt pussig at samtidig som det i samfunnet generelt muligens blir større og s

Her ligger de 2 yngste i bur om natten ellers går det hardt utover ledninger, pc'er osv ... Joda, pc'en kan ryddes vekk, men det kan ikke alle ledningene. Nå legger jeg meg stort sett i 01-02 tiden om natten, så da legger jeg de i buret. Min kjære kommer hjem fra jobb alt mellom 02-30 og 05.00 og da tar han de ut og lufter de før han legger de i buret igjen. Jeg står opp mellom 9.30-10 om dagen og da er det ut igjen med hundene, så jeg tror ikke hundene her lider noen nød. I tillegg er burene så passe store at de kan flytte seg, strekke seg, stå, sitte osv. Om dagen er de løse og ligger hvor de vil, men det skjer støtt og stadig at de legger seg inn i burene for å sove (da med åpen dør). Til og med eldstemann gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hunden et eget rom? Våre hunder har sine hundesenger. Går de og legger seg der får man ikke plage de. Men sover de andre steder får de flytte seg om de blir forstyrret. Jeg forlanger da ikke at ungene må ta ensidig hensyn til bikkja. Men det jeg er nazi på er at ungene ikke får lov til å FØLGE ETTER bikkja om den går fra de. Også får de ikke lov til å "klatre på" de. Like lite som de får lov til å klatre på meg. :)

Barn støyer. Barn tar plass. Barn fyller et rom bare ved å gjøre helt vanlige barneting, som f.eks å leke. Noen hunder liker å få sove i RO. Som i ikke den verste støysona. Som i ikke det mest trafikkerte rommet i huset.

Mine barn har heller aldri (ikke engang i dag, som forholdsvis voksne tenåringer) fått lov til å gå etter en hund som vil gå unna, men HUNDENE har jevnt over VALGT å gå og legge seg i gangen om de vil ha RO. Det var dette med sameksistens da, å være åpen for forskjellige behov, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig at hundene kan trekke seg unna for å slappe av når de ønsker.

Har tenåringer i huset, og det er tidvis hverken stille eller rolig her ;)

I stua står det en kattehule... Den er mye brukt :)

På soverommet står det en reiseseng for barn, som vi har klippet vekk nettet på ene siden på :whistle:

Den brukes innimellom den også, hvis de ikke bare slenger seg oppi senga vår.

Ligger de i hula eller på soverommet vårt, så SKAL de ikke forstyrres.

Om de blir forstyrra når de ligger i sofaen, så får de nesten bare flytte seg om de vil ha fred.

Jeg kunne fint bytta ut disse tingene med åpne bur, uten at jeg synes det hadde vært noen forskjell...

Er hverken tilhenger eller motstander av bur, alt til sin tid og sitt bruk.

Selv med lukket dør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er veldig i mot at bur er blitt en selvfølgelig del av det å få valp. Jeg syns også det er trist at folk trenger å bruke bur i andre situasjoner for at hundene skal føle seg trygge og klare å slappe av. Men det gjør vel ingen ting (annet enn at det er stygt) at folk har et bur uten dør som hunden kan ligge i om den vil? Nødvendig, nei kanskje ikke, men så lenge døra er borte og hunden velger selv om den skal ligge der eller et annet sted i leiligheten, så er vel ikke det noe som trener å diskuteres? Det er neppe helsemessig skadelig for en hund å ligge i et bur, så lenge den kan gå ut og strekke på seg når den vil.

Men hvor mange av dere som har hunder som liker å sove i åpent bur (og som ikke har blitt hjernevaska til det med at buret tidligere har vært lukka) har hunder som ligger 8-10 timer i buret i strekk? For det er det som er fakta for de hundene som ligger i bur om natta eller alene hjemme. For de som ligger i bur om natta og om dagen kan du gange det med to med en liten luftetur mellom. DET er dyreplageri. Og tydeligvis helt allment akseptert dyreplageri. Jeg har heller ikke noe problem med å forstå at iblandt, så må man faktisk (jeg har selv brukt bur inne i ca 2 mnd for å bryte en vane med å ødelegge), men når buret kjøpes før valpen, så er det enten av uvitenhet eller latskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn støyer. Barn tar plass. Barn fyller et rom bare ved å gjøre helt vanlige barneting, som f.eks å leke. Noen hunder liker å få sove i RO. Som i ikke den verste støysona. Som i ikke det mest trafikkerte rommet i huset.

Mine barn har heller aldri (ikke engang i dag, som forholdsvis voksne tenåringer) fått lov til å gå etter en hund som vil gå unna, men HUNDENE har jevnt over VALGT å gå og legge seg i gangen om de vil ha RO. Det var dette med sameksistens da, å være åpen for forskjellige behov, liksom.

Nettopp, og bikkja kan flytte seg. Har man et minimum av oppdragelse på både hund og unge trenger man ikke bur :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange av dere som har hunder som liker å sove i åpent bur (og som ikke har blitt hjernevaska til det med at buret tidligere har vært lukka) har hunder som ligger 8-10 timer i buret i strekk?

Nora kan finne på å legge seg i bur, hvis det er tilgjengelig. Jeg tror ikke hun går under kategorien "hjernevaska" heller, vi brukte vel bur i en 3 månders periode eller noe sånt når hun var unghund og litt vel destruktiv.

Nettopp, og bikkja kan flytte seg. Har man et minimum av oppdragelse på både hund og unge trenger man ikke bur :D

Det blir litt vanskelig å diskutere dette med deg, når du veksler på bur og egne rom i annenhvert innlegg.

Dette var det jeg svarte på:

Hvorfor trenger hunden et eget rom? Våre hunder har sine hundesenger. Går de og legger seg der får man ikke plage de. Men sover de andre steder får de flytte seg om de blir forstyrret. Jeg forlanger da ikke at ungene må ta ensidig hensyn til bikkja. Men det jeg er nazi på er at ungene ikke får lov til å FØLGE ETTER bikkja om den går fra de. Også får de ikke lov til å "klatre på" de. Like lite som de får lov til å klatre på meg. :)

Hvilket var din respons på dette innlegget:

Du er velkommen til å lære min 1,5 år gamle sønn at når hunden sover ved siden av han i sofaen skal hun få sove i fred. Eller på et teppe ved siden av lekeskuffen hans. Lykke til.

Jeg vokste opp med hund og vi hadde ikke bur. Men hundene gikk inn i gangen når de ville være i fred og foreldrene våre var nøye på at når de gikk inn der var det for å slappe av. Det samme bruker jeg buret til siden jeg ikke har noen gang, hunderom etc.. Fordelen for HUNDEN er at den slipper å forlate flokken, den kan bare legge seg i buret og vips så blir jeg nazi på at ungen skal ligge unna. Det er nemlig mye lettere for et barn å skjønne enn at hunden som ligger rett ved siden av og " åpen" vil være i fred. Man trenger ikke lukke buret, bare lære at buret er hunden sitt og ikke en lekeplass, skjønner?

Nei, jeg kommer aldri noensinne til å være så tjukk i hodet at jeg overser bikkjas signaler frem til den må " redde seg selv". Jeg tar ansvar for både barn og hund sitt velbefinnende siden det tross alt er mitt valg at de begge er her.

Ble du bitt av familiens hund fordi du ikke lot den være i fred har foreldrene dine sviktet i ansvaret sitt.

Uthevet det du uthevet i dette innlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nora kan finne på å legge seg i bur, hvis det er tilgjengelig. Jeg tror ikke hun går under kategorien "hjernevaska" heller, vi brukte vel bur i en 3 månders periode eller noe sånt når hun var unghund og litt vel destruktiv.

Ja, mange hunder gjør det, og det er det ingen ting galt med. Men ligger hun der 8-10 timer i strekk ganger to hver dag? Det er det som er forskjellen på å ha et åpent bur hunden kan gå inn i om den vil, og å lukke hunden inn i et bur på natta og når den er alene hjemme. At hunden går inn der av seg selv og sover et par timer, før den tusler et annet sted, er ikke et argument for at det er greit å stenge den inne i timesvis hver dag.

Jeg har forøvrig gjort akkurat det samme som deg. Jeg har brukt bur et par mnd i unghundtida for å bryte en vane med å være makuleringsmaskin. Så jeg kan forstå at man i noen tilfeller er nødt til å ty til bur. Ikke bra, men noen ganger er det nødvendig. Men det er ikke nødvendig å kjøpe buret før valpen kommer i hus og starte både renslighetstrening og alene hjemme trening med burbruk. Det var vel praksisen med at bur er blitt det første folk kjøper når de skal få seg valp, som var utgangspunktet for tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mange hunder gjør det, og det er det ingen ting galt med. Men ligger hun der 8-10 timer i strekk ganger to hver dag? Det er det som er forskjellen på å ha et åpent bur hunden kan gå inn i om den vil, og å lukke hunden inn i et bur på natta og når den er alene hjemme. At hunden går inn der av seg selv og sover et par timer, før den tusler et annet sted, er ikke et argument for at det er greit å stenge den inne i timesvis hver dag.

Jeg har forøvrig gjort akkurat det samme som deg. Jeg har brukt bur et par mnd i unghundtida for å bryte en vane med å være makuleringsmaskin. Så jeg kan forstå at man i noen tilfeller er nødt til å ty til bur. Ikke bra, men noen ganger er det nødvendig. Men det er ikke nødvendig å kjøpe buret før valpen kommer i hus og starte både renslighetstrening og alene hjemme trening med burbruk. Det var vel praksisen med at bur er blitt det første folk kjøper når de skal få seg valp, som var utgangspunktet for tråden.

Nå har ikke jeg bur stående inne, det er ikke akkurat det peneste "møbelet" man kan ha, så nei, hun ligger ikke i et bur 8-10 timer i strekk bare av den grunn. Men hun er jo litt sart inni hodet sitt ( :P ), så hun trenger bur for å klare å slappe av på steder hvor det er mye støy - om f.eks på D4A, der VIL hun inn i buret, og ja, da ligger hun der frivillig i flere timer i strekk.

Sånn utover det, jeg er ikke for utstrakt burbruk, jeg syns det er unødvendig å belage seg på at en hund skal være i bur hele natta og hele arbeidsdagen, og det bør ikke være en selvsagt del av en valpepakke, MEN.. Om noen skulle ønske å ha et bur i stua, med døra av/åpen, brukt som en hundeseng, så ser jeg ikke at det skal være en big deal. Jeg ser ikke helt at den burbruken f.eks Loke har, skal være noe å gire seg opp over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora kan finne på å legge seg i bur, hvis det er tilgjengelig. Jeg tror ikke hun går under kategorien "hjernevaska" heller, vi brukte vel bur i en 3 månders periode eller noe sånt når hun var unghund og litt vel destruktiv.

Det blir litt vanskelig å diskutere dette med deg, når du veksler på bur og egne rom i annenhvert innlegg.

Dette var det jeg svarte på:

Hvilket var din respons på dette innlegget:

Uthevet det du uthevet i dette innlegget :)

Hva er det som er vanskelig? Mulig jeg har misforstått hva du diskuterer, men jeg diskuterer burbruk. Om hunden ønsker ro og fred og legger seg i et annet rom er det vel greit det? Hva har det med bur å gjøre? loke svarer at h*n bruker bur fordi h*n ikke har et eget rom hvor bikkja får ro og fred. Hvorfor det? I buret unngår ikke hunden STØYEN uansett - men den får altså ligge i fred. Så da svarer jeg at det trenger man ikke egne rom til. Våre hunder har altså sine hundesenger, som ikke ligger midt i ferdselsåren, men i et hjørne av rommet. Disse fungerer som bur uten vegger, tak og dør. Det er "fribit"-sonen til bikkjene. Og det er det jaggu ikke vanskelig å lære unger.

edit: endret små, men essensielle detaljer

Ja, mange hunder gjør det, og det er det ingen ting galt med. Men ligger hun der 8-10 timer i strekk ganger to hver dag? Det er det som er forskjellen på å ha et åpent bur hunden kan gå inn i om den vil, og å lukke hunden inn i et bur på natta og når den er alene hjemme. At hunden går inn der av seg selv og sover et par timer, før den tusler et annet sted, er ikke et argument for at det er greit å stenge den inne i timesvis hver dag.

Jeg har forøvrig gjort akkurat det samme som deg. Jeg har brukt bur et par mnd i unghundtida for å bryte en vane med å være makuleringsmaskin. Så jeg kan forstå at man i noen tilfeller er nødt til å ty til bur. Ikke bra, men noen ganger er det nødvendig. Men det er ikke nødvendig å kjøpe buret før valpen kommer i hus og starte både renslighetstrening og alene hjemme trening med burbruk. Det var vel praksisen med at bur er blitt det første folk kjøper når de skal få seg valp, som var utgangspunktet for tråden.

Ja, nettopp. Det er flere i denne tråden som drar frem sitt helt naturlige og ukritiske forhold til sin/andres burbruk. Og det er skremmende. Hva lærer en hund om å tilpasse seg situasjoner av å bli preventivt puttet i bur? Ja, jeg kan skjønne at bur er praktisk i enkelte situasjoner, selvfølgelig kan jeg det. Men at folk ser ut til å helt ha mistet evnen til å tenke bevisst rundt bruken av det, det er det som plager meg. Hvorfor ser man ikke galskapen i at ungene skyver hundeburet frem til TVen i stedet for at bikkja er den første som ønsker familiemedlemmet sitt velkommen hjem?? Når ble man så redd for hund? Og hva slags dyrevett er det man overfører til kommende generasjoner?

Hva lærer ungene om å ta signaler og oppføre seg skikkelig rundt dyr av at hunden bli plassert i bur? Og hvordan lærer hunden seg å omgås unger på en naturlig måte, når den ikke får anledning til det?

edit: la til flere retoriske spørsmål

Endret av Rødhette&Ulven
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at den burbruken f.eks Loke har, skal være noe å gire seg opp over.

Grunnen til at jeg hisser meg opp over det er fordi det er tendensiøst. Man setter inn bur og tror det er en magisk rekvisitt, når man like gjerne kan bruke et ullpledd, en kjegle, en musematte eller tusjstrek på gulvet eller hva som helst for å markere "fribit"-sonen. Det man lærer hund og omgivelse er at: når hunden (frivillig eller på kommando) oppsøker den rekvisitten, så er det ikke lov til å henvende seg til den. Man behøver ikke bur (eller et eget rom for den del) for å lære bort dette. Men tendensen går mot at folk visstnok tror det. At det er buret som gjør det, liksom. Hjernedødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har ikke jeg bur stående inne, det er ikke akkurat det peneste "møbelet" man kan ha, så nei, hun ligger ikke i et bur 8-10 timer i strekk bare av den grunn. Men hun er jo litt sart inni hodet sitt ( :P ), så hun trenger bur for å klare å slappe av på steder hvor det er mye støy - om f.eks på D4A, der VIL hun inn i buret, og ja, da ligger hun der frivillig i flere timer i strekk.

Sånn utover det, jeg er ikke for utstrakt burbruk, jeg syns det er unødvendig å belage seg på at en hund skal være i bur hele natta og hele arbeidsdagen, og det bør ikke være en selvsagt del av en valpepakke, MEN.. Om noen skulle ønske å ha et bur i stua, med døra av/åpen, brukt som en hundeseng, så ser jeg ikke at det skal være en big deal. Jeg ser ikke helt at den burbruken f.eks Loke har, skal være noe å gire seg opp over.

Men det du har uthevet har jeg da ikke sakt i mot i det hele tatt? Tvert i mot sier jeg akkurat som deg, at det spiller ingen rolle om du har bur i stua eller ikke om buret er åpent. Jeg pressiserte bare at ingen hund frivillig ligger 8-10 timer x2 i et åpent bur hver dag, så det at hunder frivillig ligger i buret er ikke et argument for at det er greit å lokke dem inni det så mange timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det første innlegget mitt langer jeg også ut mot de som bedriver såkalt "bindetrening", fordi jeg mener hensikten er det samme som med bur. Man tvangspassiviserer bikkja til den kapitulerer. Ei jeg kjenner til har fire (tror jeg) leonbergere som hun tjorer til ryggsekken sin på D4A. Der ligger de, alle sammen, og omså hvor lenge. Selv om de med letthet kunne befridd seg fra tjoret og vandra avgårde. Men de ligger nå der da. Helt uaffisert fra verdens ståk og larm. Fordi de har erfart fra de var 8 uker gamle, at i bindesituasjon er det ingenting som nytter, annet enn å legge seg passivt å vente.

Tilhengerne av denne formen for trening ser fordelen med å kunne roe ned hunden hvor som helst og når som helst bare ved å ta frem et kobbel. Og jeg ser også den praktiske nytten med det, absolutt! Det blir det samme som gjør seg gjeldende med bur på D4A eller på trening. Hunden vet at det er et pausested. Topp.

Men det er skremmende at det er det man tenker på FØRST: "Hvordan kan jeg "rydde unna" hunden?" Er ikke det et trist utgangspunkt? Skal man ikke legge ned tid på å knytte bånd, lære sameksistens, bli en sammenspleisa gjeng, som vet hva den enkelte tåler og ikke tåler, lære respekt for hverandres naturlige grenser? Jeg blir lei meg inni grunnvollene av at valpekjøpere kjøper passiviseringsremedier alt før valpen er kommet i hus. Jeg synes det er et elendig utgangspunkt for familieforøkning. Og jeg synes det er elendig at de tankene får lov til å befeste seg, slik at man ender opp med hunder som "alltid" blir ryddet vekk, eller som til sist rydder seg selv vekk. For meg er det en dysfunksjonell flokk.

Phjui! Der fikk jeg sagt det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg hisser meg opp over det er fordi det er tendensiøst. Man setter inn bur og tror det er en magisk rekvisitt, når man like gjerne kan bruke et ullpledd, en kjegle, en musematte eller tusjstrek på gulvet eller hva som helst for å markere "fribit"-sonen. Det man lærer hund og omgivelse er at: når hunden (frivillig eller på kommando) oppsøker den rekvisitten, så er det ikke lov til å henvende seg til den. Man behøver ikke bur (eller et eget rom for den del) for å lære bort dette. Men tendensen går mot at folk visstnok tror det. At det er buret som gjør det, liksom. Hjernedødt.

Jeg går fortsatt ut fra at du har sånn omtrent 0 barn, så jeg tar dine påstander om hvor "enkelt" det er å oppdra barn og hund omtrent så -><- alvorlig. Det mest brukte ordet når barnet har begynt å gå, frem til det er 2-3 år gammelt er "nei". Så tror du ikke da at det kanskje, muligens er en bitteliten mulighet for at disse grensene om hvor nær man får være hunden er litt enklere å forstå for et lite barn, om det faktisk er en fysisk grense der? Jeg bare spør jeg? Hvis ikke, så var du jo mer enn velkommen nok hjem til Loke for å lære hennes 1åring å holde seg unna bikkja når den lå på et teppe. Du fikser det du? :)

Men det du har uthevet har jeg da ikke sakt i mot i det hele tatt? Tvert i mot sier jeg akkurat som deg, at det spiller ingen rolle om du har bur i stua eller ikke om buret er åpent. Jeg pressiserte bare at ingen hund frivillig ligger 8-10 timer x2 i et åpent bur hver dag, så det at hunder frivillig ligger i buret er ikke et argument for at det er greit å lokke dem inni det så mange timer.

Det er det vel strengt tatt ingen som har påstått her heller? Mulig jeg har scrollet over noe essensielt her altså, men det kan ikke jeg huske å ha lest i denne diskusjonen, ihvertfall.

I det første innlegget mitt langer jeg også ut mot de som bedriver såkalt "bindetrening", fordi jeg mener hensikten er det samme som med bur. Man tvangspassiviserer bikkja til den kapitulerer. Ei jeg kjenner til har fire (tror jeg) leonbergere som hun tjorer til ryggsekken sin på D4A. Der ligger de, alle sammen, og omså hvor lenge. Selv om de med letthet kunne befridd seg fra tjoret og vandra avgårde. Men de ligger nå der da. Helt uaffisert fra verdens ståk og larm. Fordi de har erfart fra de var 8 uker gamle, at i bindesituasjon er det ingenting som nytter, annet enn å legge seg passivt å vente.

Tilhengerne av denne formen for trening ser fordelen med å kunne roe ned hunden hvor som helst og når som helst bare ved å ta frem et kobbel. Og jeg ser også den praktiske nytten med det, absolutt! Det blir det samme som gjør seg gjeldende med bur på D4A eller på trening. Hunden vet at det er et pausested. Topp.

Men det er skremmende at det er det man tenker på FØRST: "Hvordan kan jeg "rydde unna" hunden?" Er ikke det et trist utgangspunkt? Skal man ikke legge ned tid på å knytte bånd, lære sameksistens, bli en sammenspleisa gjeng, som vet hva den enkelte tåler og ikke tåler, lære respekt for hverandres naturlige grenser? Jeg blir lei meg inni grunnvollene av at valpekjøpere kjøper passiviseringsremedier alt før valpen er kommet i hus. Jeg synes det er et elendig utgangspunkt for familieforøkning. Og jeg synes det er elendig at de tankene får lov til å befeste seg, slik at man ender opp med hunder som "alltid" blir ryddet vekk, eller som til sist rydder seg selv vekk. For meg er det en dysfunksjonell flokk.

Phjui! Der fikk jeg sagt det!

Noen av oss klarer å ha to tanker i hodet samtidig, vet du (jeg påstår ikke at det gjelder din leonberger-bekjent), noen av oss klarer å lære bikkjene våre både å være rolig når de må det (kall det gjerne passivisering til bikkja kapitulerer, om du ønsker det. Jeg foretrekker å kalle det kontroll), og "urolig" når vi ønsker det. Det er det skiftet mellom de to som er greit at valpen lærer, selv fra den er liten av, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går fortsatt ut fra at du har sånn omtrent 0 barn, så jeg tar dine påstander om hvor "enkelt" det er å oppdra barn og hund omtrent så -><- alvorlig. Det mest brukte ordet når barnet har begynt å gå, frem til det er 2-3 år gammelt er "nei". Så tror du ikke da at det kanskje, muligens er en bitteliten mulighet for at disse grensene om hvor nær man får være hunden er litt enklere å forstå for et lite barn, om det faktisk er en fysisk grense der? Jeg bare spør jeg? Hvis ikke, så var du jo mer enn velkommen nok hjem til Loke for å lære hennes 1åring å holde seg unna bikkja når den lå på et teppe. Du fikser det du? :)

Så det er ok å stenge bikkja inne for at man ikke klarer å oppdra ungen? Det var noe med at hunden kunne flytte seg igjen, remember? Teppe i et hjørne? Og når ungen etter hvert går etter så heter det visst "nei" der du kommer fra? Et annet alternativ er å avlede oppmerksomheten bort fra hunden. For folk som er vant til å trene hund (eller, det vet jeg jo lite om!) er dere sannelig dårlige generalister? Læringslovene gjelder for alle, og "behold: de virker!" ;)

Noen av oss klarer å ha to tanker i hodet samtidig, vet du (jeg påstår ikke at det gjelder din leonberger-bekjent), noen av oss klarer å lære bikkjene våre både å være rolig når de må det (kall det gjerne passivisering til bikkja kapitulerer, om du ønsker det. Jeg foretrekker å kalle det kontroll), og "urolig" når vi ønsker det. Det er det skiftet mellom de to som er greit at valpen lærer, selv fra den er liten av, syns jeg.

Skjønner ikke hvor du vil hen. Endret av Rødhette&Ulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulike begrunnelser for hvorfor noen bruker bur. Jeg syns det var et flott hjelpemiddel for å lære Jaily å være alene hjemme uten fare for at hun fikk i seg noe som var skadelig, beit over ledninger, ominnredet huset på egenhånd osv osv. Jeg understreker hjelpemiddel for jeg tror det er der mange går feil. For meg var det et hjelpemiddel (bare for å understreke hva jeg mener) på lik linje med f.eks. halsbånd og langline for innkallingstrening. Det brukes så lenge det er behov for det, når behovet ikke er der fjernes hjelpemiddelet.

Og i tilfelle noen føler for å kommentere det: Ja, jeg vet det går ann å rydde vekk farlige ting, gjemme ledninger, sette opp valpegrind osv osv, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Kanskje spesielt ikke om det er barn i huset som kan finne på å sette ting der det ikke hører hjemme, glemme å lukke grinder/dører, forstyrre hunden selv om h*n for 100de gang har fått beskjed om at den og den tusjflekken er hundens osv...

Jeg ser ikke problemet, jeg. Så lenge hunden er fri til å bevege seg som den vil resten av døgnet, har tilgang på friskt vann og får mosjon og selskap som den bør har jeg ingen problemer med at folk bruker bur i kortere perioder. Problemet kommer, i min mening, når folk bruker bur som erstatning for å bruke tid på å lære hunden at det ikke er farlig å være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ok å stenge bikkja inne for at man ikke klarer å oppdra ungen? Det var noe med at hunden kunne flytte seg igjen, remember? Teppe i et hjørne? Og når ungen etter hvert går etter så heter det visst "nei" der du kommer fra? Et annet alternativ er å avlede oppmerksomheten bort fra hunden. For folk som er vant til å trene hund (eller, det vet jeg jo lite om!) er dere sannelig dårlige generalister? Læringslovene gjelder for alle, og "behold: de virker!" ;)

Okay, jeg kan skrive det sakte, så kanskje det blir lettere å lese - d e t e r s n a k k o m b u r m e d å p e n d ø r. Da kan hunden gå ut om den ønsker det, men er likevel skjermet på 4 sider (du veit, bak, over, høyre og venstre side).

Skjønner ikke hvor du vil hen.

Overraskende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger vel ikke si så mye, siden 2ne forklarer det så mye bedre for meg, men jeg må tydeligvis presisere et par ting på nytt.

Mozza har et bur som står med burdøren åpen slik at hun kan velge å bruke det som frisone hvis hun får nok.

Dette har hun fordi jeg har en liten leilighet og en særdeles mobil liten gutt. Jeg stenger henne ikke inn i buret, hun går inn der selv. Jeg oppdrar ungen til at hvis Mozza går inn i buret så " sover Mozza" ( altså, i tilfelle det også er uklart så er ikke barn oppdratte i en fei, det krever ****** mye jobb og uendelig med gjentagelser. Ask har fått streng beskjed om å ligge unna tv'n flere ganger daglig i 10 mnd...) . Om natten sover Mozza i senga med oss, når jeg er på jobb antar jeg hun sover i sofaen slik hun gjør 99,9% av alle de andre gangene hun sover..

Men feks i går når Ask kjedet seg og lot det gå utover både meg og bikkja la hun seg i buret.

Spesielt nå som han er i den aggressive og voldelige alderen er det deilig for Mozza å kunne unngå han litt.

Nei, jeg lar han ikke slå bikkja, men det hender han prøver. Som alle andre 17 mnd gamle gutter. Han slår meg også.

Jeg synes det er tåpelig å være så allergisk mot bur at man mister helt gangsyn og sunn fornuft faktisk. Jeg kunne like gjerne hatt pallekarmer som hun kunne hoppet opp i der, men siden jeg hadde Bilburet til forrige hunden min fortsatt var det den mest fornuftige løsningen.

Forøvrig mener jeg fortsatt at noen har sviktet i ansvaret sitt når små barn plager en hund så mye at den biter og jeg ville ikke syntes det var greit å ha en hund som flekket tenner mot små barn. Selv ikke før jeg fikk barn ville jeg hatt ei sånn bikkje.

Edit: sånn i tilfelle man vil velge å misforstå: nei, jeg stenger ikke burdøra når Mozza går inn i buret, faktisk er døra bindt opp så ungen ikke skal leke med den..

Edit: etter å ha lest litt til vil jeg veldig veldig gjerne at du er barnevakt for meg en dag Rødhette&Ulven. Værsåsnill! Hvis du klarer å avlede junior når han har bestemt seg for noe og lære han å høre på " nei" så går du supernanny en høy gang :lol:

Han er nemlig en typisk bestemt og aktiv liten gutt han, klåfingret som fy er han også. Akkurat som mange andre små gutter i hans alder, jeg tror veldig mange foreldre ville vært takknemlige hvis du brukte læringsteoriene dine til å gjøre de litt mer lydige :P

Jeg har oppdratt mange bikkjer, de fleste av de omplasseringshunder som har krevd litt mer enn normalen, og ingen av de har vært i nærheten av jobben det er å oppdra en typisk aktiv gutt faktisk..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger vel ikke si så mye, siden 2ne forklarer det så mye bedre for meg, men jeg må tydeligvis presisere et par ting på nytt.

Mozza har et bur som står med burdøren åpen slik at hun kan velge å bruke det som frisone hvis hun får nok.

Dette har hun fordi jeg har en liten leilighet og en særdeles mobil liten gutt. Jeg stenger henne ikke inn i buret, hun går inn der selv. Jeg oppdrar ungen til at hvis Mozza går inn i buret så " sover Mozza" ( altså, i tilfelle det også er uklart så er ikke barn oppdratte i en fei, det krever ****** mye jobb og uendelig med gjentagelser. Ask har fått streng beskjed om å ligge unna tv'n flere ganger daglig i 10 mnd...) . Om natten sover Mozza i senga med oss, når jeg er på jobb antar jeg hun sover i sofaen slik hun gjør 99,9% av alle de andre gangene hun sover..

Men feks i går når Ask kjedet seg og lot det gå utover både meg og bikkja la hun seg i buret.

Spesielt nå som han er i den aggressive og voldelige alderen er det deilig for Mozza å kunne unngå han litt.

Nei, jeg lar han ikke slå bikkja, men det hender han prøver. Som alle andre 17 mnd gamle gutter. Han slår meg også.

Jeg synes det er tåpelig å være så allergisk mot bur at man mister helt gangsyn og sunn fornuft faktisk. Jeg kunne like gjerne hatt pallekarmer som hun kunne hoppet opp i der, men siden jeg hadde Bilburet til forrige hunden min fortsatt var det den mest fornuftige løsningen.

Forøvrig mener jeg fortsatt at noen har sviktet i ansvaret sitt når små barn plager en hund så mye at den biter og jeg ville ikke syntes det var greit å ha en hund som flekket tenner mot små barn. Selv ikke før jeg fikk barn ville jeg hatt ei sånn bikkje.

Edit: sånn i tilfelle man vil velge å misforstå: nei, jeg stenger ikke burdøra når Mozza går inn i buret, faktisk er døra bindt opp så ungen ikke skal leke med den..

Edit: etter å ha lest litt til vil jeg veldig veldig gjerne at du er barnevakt for meg en dag Rødhette&Ulven. Værsåsnill! Hvis du klarer å avlede junior når han har bestemt seg for noe og lære han å høre på " nei" så går du supernanny en høy gang :lol:

Han er nemlig en typisk bestemt og aktiv liten gutt han, klåfingret som fy er han også. Akkurat som mange andre små gutter i hans alder, jeg tror veldig mange foreldre ville vært takknemlige hvis du brukte læringsteoriene dine til å gjøre de litt mer lydige :P

Jeg har oppdratt mange bikkjer, de fleste av de omplasseringshunder som har krevd litt mer enn normalen, og ingen av de har vært i nærheten av jobben det er å oppdra en typisk aktiv gutt faktisk..

*sender over sambo, som er fagutdannet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sender over sambo, som er fagutdannet*

Så bra! Han må nemlig ha gått en helt annen skole enn søsteren min, spesialpedagogen der jeg jobbet ( med barn under 3 år) og pedagogene i Bhg. Vi har nemlig alle lært at barn ikke hører noe særlig før de er langt eldre. Det er derfor man må passe på hele tiden har jeg trodd. Stilig, ser frem til besøket :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*slettet snusfornuftig svar* Ta en prat til, med de pedagogene du har rundt deg :)

Trenger ikke.. Jeg vet ut i fra dine innlegg at du ikke har filla peil på barn. De trenger en konsekvent oppdragelse med tydelige signaler, der kommer det at man ikke lar en hund ha en uskjermet soveplass midt blandt lekene til ungen inn.. De trenger også voksne som ivaretar deres sikkerhet, de skal ikke oppdraes med bitt og flekking av tenner. Sorry, du er på bærtur, du har bare vondt for å innrømme det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er gaaaarantert diskutert opp og ned og i mente her også, men jeg lar meg altså ikke slutte å forundre over temaet. Hvorfor er det sånn at bur har blitt den naturligste og mest selvsagte ting man går til anskaffelse av når man skal ta valp i hus? Eller kjetting/wire, for å bedrive såkalt bindetrening. Hvorfor er passivisering det første man tenker på, og hvorfor er det det man fokuserer mest på allerede FØR valpen er kommet i hus?? Kjenner jeg hisser meg opp her jeg sitter. Hva skjedde med sosial omgang, trygghet, bonding..? Når slutta det å være pri nummer en?

Fader altså!

Noe av det mer opprørende jeg har kommet over var en oppdretter som på en av sine hovedsider proklamerer at h*n ikke selger valper til hjem som ikke kommer til å ha hunden i bur. WTF?? (Og ja, jeg klikket raskt videre til neste...)

Antagelig fordi det er praktisk.

Vet ikke om passivisering nødvendigvis er det første man tenker på, men nå i det siste er det blitt en ting man i tillegg tenker på. Når jeg hører om folk som skal ha valp, så snakker jo de fleste om aktivisering, leker og tur. Også kommer kanskje bur etterpå. Altså de tenker på hva valpen skal gjøre/å lære valpen å være i ro, når de ikke kan drive med den. Har aldri hørt om bindetrening jeg.. Så jeg tror ikke at "vanlige" valpe ting som sosialisering, lek og opplæring generelt har sluttet å være første pri. Man har bare lagt til at valpen skal lære å være i ro i tillegg.

Et bur eller en valpegrind (les sånn derre kompost ting :)) er jo et veldig praktisk sted å ha en valp når du ikke kan følge med på den, eller du ser at den er sliten, men begynner å bli hyper. For man kan jo ikke følge med på valpen hele tiden.

Det viktigste, i mine øyne, er ikke om folk kjøper bur før de kjøper valp eller whatever, men at de bruker verktøyene de har på en fornuftig måte, og at de klarer å ta overgangen fra å bruke bur til ro-trening når valpen er liten, til at den kan være løs om natta og når man er borte når valpen blir større. For jeg tror det er her mange ikke "gidder" å ta treningen.

Så jeg tror ikke trenden MÅ være farlig, men den kan definitivt bli det om ikke OPPLÆRINGEN (om vettig bruk av bur) følger etter.

Dvs. en normal voksen hund trenger ikke være i bur hverken om natta, eller når den er alene hjemme.

Sorry, litt rotete innlegg kanskje :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Shensi måttet ligge i samme stilling i 8 hele timer så tror jeg seriøst bikkja hadde flippa :blink: Er hun sliten så ligger hun vel i samme stilling toppen 4 timer. Enda mer om natten må hun røre på seg. Dette vet jeg fordi hun ligger under dyna mi, så hun vekker meg når hun har vært å strukket på labbene, drukket osv og skal under igjen. Hun har vært innestengt kanskje 2-3 ganger hele sitt liv, en av di gangene var hos dyrlegen.

Bamse derimot, som vi brukte bur på i veldig mange år kan fint ligge 8 timer i nøyaktig samme stilling, og jeg liker det ikke. Men vi får han til å gå ned å leke litt å sånn med jevne mellomrom. Han vil jo, det bare blir til at han ligger der lell :no:

Om man vil ha et åpent bur i stua, eller om man må bruke bur for en periode for hundens sikkerhet, evt for å skåne sofa, bord, tv osv bryr meg fint lite, det vil jeg kalle vettug bruk liksom. Men ikke sånn som vi var før! det er bare trist rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
    • Det er skummelt med godt voksne hunder. Hva er filleting og hva er viktig å legge merke til, liksom. God bedring, håper dette bare var en filleting!
    • Takk for svar, @simira❤️ er veldig nøye på å ta på ulldekken når vi har vært på trening/tur og han skal i bilen. han ligger mjukt og varmt inne buret. skal se på back on track dekken. Har jo lest og hørt mye bra om disse dekkene gjennom årene.  6 tenner er en del, men merker at han er mye mer oppesen etter operasjonen. Han virker mye mer fornøyd med livet   Den gode nyheten nå er at jeg *kan* ha vært en smuuule hysterisk. Etter tannoperasjonen nå i april ser jeg etter tegn til vondter på ham, jeg er kjemperedd for å overse ett eller annet. som jeg gjorde med tennene.. Jeg mistenker at det "kun" er våteksem som har oppstått innimellom tredepotene 😅 Kan hende et eller annet har vært kilt innimellom der, som jeg ikke har sett. Jeg syntes det gir mening i og med at vi har gått i mye vått terreng, og at jeg ikke har vært spesielt flink til å tørke ham. Pluss, han er allergiker og får fort sår og eksem av tilsynelatende ingenting. Har begynt behandling og håper det fort går over 😊 Har en bulldog med utypisk smerteterskel for kan ikke skjønne at det lille greiene kan gjøre *så* vondt. Blir om eieren: Dramaqueen!! Tusen takk for gode ønsker ❤️  Enn så lenge puster jeg letta ut. Men, vil fortsatt begynne med tilskudd til leddene. Noen forslag? Hva skal jeg se etter i et godt tilskudd, eller er det bortkasta pæng? 🤷‍♂️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...