Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå mentaltest med syk hund


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Handelsnavn Cartrophen Vet

Virkestoff Natriumpentosanpolysulfat

Reseptpliktig Ja

Reseptgruppe C

Indikasjon

For behandling av halthet og smerter ved degenerativ leddsykdom / osteoartrose (ikke-infeksisøs artrose) hos hunder med ferdig utviklet skjelett.

Sakset fra legemiddelsøk

Hun får 1 sprøyte hver uke i en mnd. Så skal de ikke få noe før om et år igjen.

Dette stoffet er i følge Europharma et ikke-steroid antiinflammatorisk og antirevmatisk middel. For endelig svar på om akkurat dette legemiddelet er forbudt å konkurrere og gå tester med må du nok spørre NKK, men jeg vil tro det er det.

Som jeg ser det er det en grunn til at NKK ikke tillater syke eller skadede hunder å konkurrere eller gå tester, og antiinnflamatoriske stoffer og smertestillende kan skjule skader, sykdom og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du skrev jo selv på chatten at på dårlige dager så er hun redd alt. Og at du håpet hun hadde en god dag. Jeg mener, helt personlig, uten å ha noe som helst hold i faglig base, at man ikke går mh/fa

Men Amiga kan da vel være med på utstillinger og kose seg selv om hun ikke løper i den lille ringen 2 min liksom? For HENNE spiller det nok liten rolle om hun heter NUCH foran navnet eller om hun i lø

Mulig jeg har misforstått, men får ikke Amiga disse sprøytene for å lindre/motvirke smerter? Er det ikke da hensiktsmessig å skåne en kronisk syk/smertepåvirket hund fra aktiviteter som kan være en på

Dette stoffet er i følge Europharma et ikke-steroid antiinflammatorisk og antirevmatisk middel. For endelig svar på om akkurat dette legemiddelet er forbudt å konkurrere og gå tester med må du nok spørre NKK, men jeg vil tro det er det.

Som jeg ser det er det en grunn til at NKK ikke tillater syke eller skadede hunder å konkurrere eller gå tester, og antiinnflamatoriske stoffer og smertestillende kan skjule skader, sykdom og smerte.

konkurere, så da LP og utstilling, blodspor osv?

Har sendt mail til oppdretter også, men får vel kontakte NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått, men får ikke Amiga disse sprøytene for å lindre/motvirke smerter? Er det ikke da hensiktsmessig å skåne en kronisk syk/smertepåvirket hund fra aktiviteter som kan være en påkjenning, som MH eller fysisk harde konkurranser. Ikke bare fordi regelverket ikke tillater syke hunder, men fordi fokuset heller burde være på å bygge riktige muskler, lindre smerter, forebygge evnt skader osv. Mulig jeg tråkker i salaten- jeg får ikke med meg alt som skjer, men jeg mener bestemt at ved juletider var det en oppriktig bekymring om hvor gammel Amiga ville bli? Har hun ikke en alvorlig HD som hun plages av?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

konkurere, så da LP og utstilling, blodspor osv?

Har sendt mail til oppdretter også, men får vel kontakte NKK.

De samme reglene for å ikke starte med skadet/syk hund og medisinering som dekker over/skjuler skader og sykdommer gjelder for LP og utstilling også. Jeg regner med det gjelder blodspor også. Men som sakt, jeg kan ikke gi noe klart svart ang akkurat dette stoffet.

Men helt ærlig syns jeg det er galt å konkurrere med en hund som har kroniske smerter uavhengig av reglene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes LivB sier det bra. Hvorfor er all aktiviteten så viktig hvis bikkja er helt på felgen fysisk? Jeg skjønner at du vil gi Amiga et rikt liv, og spesielt blodsportrening og -konkurranse fordi det er noe hun trives med og ikke minst mestrer godt. Samtidig er det jo ikke de få dagene i skogen på konkurranse eller trening som skaper grunnlaget for et godt og friskt liv.

Sommeren 2010 trudde jeg at Aiko kom til å måtte avlives idet vinteren kom, knapt ett år gammel. Jeg la absolutt alle planer på hylla, og fokuserte all min tid og energi på å bygge en superatlet (med hennes forutsetninger) av en shiba, sånn at hun skulle være pakka med muskler og ha en grunnkondisjon som skulle gjøre henne i stand til å takle kulde og endringer i underlag godt. Hun har aldri vært medisinert annet enn en uke på Metacam som ikke hadde noen som helt effekt, høyst sannsynlig fordi hun ikke har smerter. Fokuset med Aiko er fortsatt at hun skal være frisk og sterk, og det innebærer at en hel del aktiviteter utgår for hennes del.

Jeg skal feks være med på utholdenhetsprøve med Imouto, og det hadde garantert Aiko også klart, men det å løpe i 2 mil "i strekk" er ikke helt ideelt for en hund som foretrekker passgang pga avlastning. Sjøl om det hadde vært kult å hatt på stamtavla, dropper vi altså det. Jeg håper også å kunne delta på jakt med Imouto (uten at jeg skal skyte noe som helst uten jegerprøven, selvsagt), og det utgår også for Aiko pga ekstremt krapt terreng. Det er en type terreng hun ellers ferdes fint i, men kombinasjonen høyt adrenalin og manisk jaktinstinkt gjør at hun høyst sannsynlig ville utsatt seg sjøl for farlige situasjoner fordi hun finne rådyret.

Amiga er fortsatt veldig ung, og hvis jeg kan gi deg et råd i all ydmykhet, ville jeg brukt all tida mi på å bygge henne opp fysisk hvis du har ønsker om å ha henne hos deg i mange år. Husk også på at god grunnkondisjon vil være avgjørende for hvor raskt hun kommer seg etter en evt hofteoperasjon. Og ikke minst er det jo super trening for deg også. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har misforstått, men får ikke Amiga disse sprøytene for å lindre/motvirke smerter? Er det ikke da hensiktsmessig å skåne en kronisk syk/smertepåvirket hund fra aktiviteter som kan være en påkjenning, som MH eller fysisk harde konkurranser. Ikke bare fordi regelverket ikke tillater syke hunder, men fordi fokuset heller burde være på å bygge riktige muskler, lindre smerter, forebygge evnt skader osv. Mulig jeg tråkker i salaten- jeg får ikke med meg alt som skjer, men jeg mener bestemt at ved juletider var det en oppriktig bekymring om hvor gammel Amiga ville bli? Har hun ikke en alvorlig HD som hun plages av?

Hun begynte på sprøytene igår fordi jeg var hos en vet som selv har en hund med E som nå er 9 år. Hun sa hun hadde gitt han disse i alle år og de fleste som tok de merket bedring på hunden etter andre injeksjon. Før jul var Amiga såpass dårlig at vi ikke ante hvor lenge vi kom til å ha hun ja. Men per idag er hun mye bedre igjen, hun er i en helt annen form, har ikke haltet siden jul, hun løper masse ute og er mye i aktivitet og lek. Hun hopper også opp i sofaen (som er et godt tegn da hun ofte før stod og ventet på at noen kom og bar henne).

Selvfølgelig vil jeg ha henne mest frisk og glad som mulig men jeg vil jo fortsatt kunne gjøre ting med henne da, hun trenger et utløsende cert for å være utstillings champion, det hadde jo vært morsomt å fått til. Vi har jo trent spor jevnt selvom hun har HD, og blodsporinstruktøren vår skulle legge spor i lett terreng for henne. Om jeg ikke skal pakke hunden i bomull, så blir det jo å fortsette å trene blodspor,spor og litt LP ol. Men jeg får forhøre meg hva regelverket sier og høre om det stoffet hun får står på det.

Jeg ser poenget med å medisinere en hund så den evnt går bedre ol, men jeg synes det er litt søkt at fordi hun har HD offisielt så kan vi antageligvis ikke stille ut eller gå noe blodspor ol. Tanken faller jo på alle de mange corgiene som ikke blir røntget og så plutselig avlivet når de blir, de har stilt ut hele livet ol. Jeg klarer faktisk å se hvorfor de ikke vil røntge offisielt akkurat nå.

Men tilbake til det du sa, ja fokuset er jo på Amiga. Alt dreier seg om at hun har det best mulig, vi legger turene så det er best for henne, vi skal begynne på aquadog igjen for å fortsette å styrke muskelaturen samt vi skal til en ekspert på HD som kan ta en totalvurdering av henne. Akkurat per idag ser jo fremtiden lysere ut igjen, spesielt etter jeg fikk prate med vetten som har hund som også har HD.

Men helt ærlig syns jeg det er galt å konkurrere med en hund som har kroniske smerter uavhengig av reglene.

Jeg er forsåvidt enig med deg men jeg synes det blir sykt om jeg skal slutte med alt med henne og pakke hun inn i bomull. Men om det blir at vi aldri kan gå noe offisielt igjen så kommer jeg jo til å fortsette å trene spor med henne.

Amiga er fortsatt veldig ung, og hvis jeg kan gi deg et råd i all ydmykhet, ville jeg brukt all tida mi på å bygge henne opp fysisk hvis du har ønsker om å ha henne hos deg i mange år. Husk også på at god grunnkondisjon vil være avgjørende for hvor raskt hun kommer seg etter en evt hofteoperasjon. Og ikke minst er det jo super trening for deg også. :)

Jeg får stadig skryt om at hun er veldig godt muskulert i bakparten, og som sagt begynner vi med svømming igjen for å styrke ryggen mer. Jeg bare synes det er tungt å svelge at jeg kanskje aldri kan gjøre noe vi har gjort i 2 år sammen, å dra på utstilling ol. Hofteoperasjon er uansett en veldig kanskje, mest pga pris, og fordi foreldre ikke er røntget osv. Det er ingenting jeg vet om dette før han har vurdert hun og vi får pris, men jeg har blitt tipset om vi evnt skal burde vi dra til ungarn. Vi kommer nok aldri til å ha råd til å operer hun i Norge. Men jeg venter fortsatt på hva det evnt koster og om det MULIG for henne, det er ikke avklart.

Endret av AnetteH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen si om dette regnes som medisinering/doping i forhold til aktiviteter i regi av nkk?

Fra reglementet til NKK:

Doping/faking er forbudt

Med doping forstås her medisin eller annet middel som gjennom sin virkning stimulerer, beroliger, stiller smerte, påvirker atferd, temperament eller på annen måte kan antas å virke inn på hundens prestasjoner eller kvailitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra reglementet til NKK:

Doping/faking er forbudt

Med doping forstås her medisin eller annet middel som gjennom sin virkning stimulerer, beroliger, stiller smerte, påvirker atferd, temperament eller på annen måte kan antas å virke inn på hundens prestasjoner eller kvailitet.

okay takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun begynte på sprøytene igår fordi jeg var hos en vet som selv har en hund med E som nå er 9 år. Hun sa hun hadde gitt han disse i alle år og de fleste som tok de merket bedring på hunden etter andre injeksjon. Før jul var Amiga såpass dårlig at vi ikke ante hvor lenge vi kom til å ha hun ja. Men per idag er hun mye bedre igjen, hun er i en helt annen form, har ikke haltet siden jul, hun løper masse ute og er mye i aktivitet og lek. Hun hopper også opp i sofaen (som er et godt tegn da hun ofte før stod og ventet på at noen kom og bar henne).

Selvfølgelig vil jeg ha henne mest frisk og glad som mulig men jeg vil jo fortsatt kunne gjøre ting med henne da, hun trenger et utløsende cert for å være utstillings champion, det hadde jo vært morsomt å fått til. Vi har jo trent spor jevnt selvom hun har HD, og blodsporinstruktøren vår skulle legge spor i lett terreng for henne. Om jeg ikke skal pakke hunden i bomull, så blir det jo å fortsette å trene blodspor,spor og litt LP ol. Men jeg får forhøre meg hva regelverket sier og høre om det stoffet hun får står på det.

Jeg ser poenget med å medisinere en hund så den evnt går bedre ol, men jeg synes det er litt søkt at fordi hun har HD offisielt så kan vi antageligvis ikke stille ut eller gå noe blodspor ol. Tanken faller jo på alle de mange corgiene som ikke blir røntget og så plutselig avlivet når de blir, de har stilt ut hele livet ol. Jeg klarer faktisk å se hvorfor de ikke vil røntge offisielt akkurat nå.

Men tilbake til det du sa, ja fokuset er jo på Amiga. Alt dreier seg om at hun har det best mulig, vi legger turene så det er best for henne, vi skal begynne på aquadog igjen for å fortsette å styrke muskelaturen samt vi skal til en ekspert på HD som kan ta en totalvurdering av henne. Akkurat per idag ser jo fremtiden lysere ut igjen, spesielt etter jeg fikk prate med vetten som har hund som også har HD.

Jeg er forsåvidt enig med deg men jeg synes det blir sykt om jeg skal slutte med alt med henne og pakke hun inn i bomull. Men om det blir at vi aldri kan gå noe offisielt igjen så kommer jeg jo til å fortsette å trene spor med henne.

Jeg får stadig skryt om at hun er veldig godt muskulert i bakparten, og som sagt begynner vi med svømming igjen for å styrke ryggen mer. Jeg bare synes det er tungt å svelge at jeg kanskje aldri kan gjøre noe vi har gjort i 2 år sammen, å dra på utstilling ol. Hofteoperasjon er uansett en veldig kanskje, mest pga pris, og fordi foreldre ikke er røntget osv. Det er ingenting jeg vet om dette før han har vurdert hun og vi får pris, men jeg har blitt tipset om vi evnt skal burde vi dra til ungarn. Vi kommer nok aldri til å ha råd til å operer hun i Norge. Men jeg venter fortsatt på hva det evnt koster og om det MULIG for henne, det er ikke avklart.

Jeg sier ikke at Amiga skal pakkes inn i bomull og bubbelwrap. Det er beste er jo å holde henne i god kondisjon, men da tenker jeg at god kondisjon og smertelindring kan få være hovedfokus, fremfor fokuset på å konkurrere. - hvertfall til helsesituasjonen hennes er helt avklart. Amiga er jo mye mer enn titlene hun kan få. :) Dere er jo heldige som har to flotte hunder, så kan Issi være konkurransehund og Amiga være super-atlet - som Sandra skriver?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at Amiga skal pakkes inn i bomull og bubbelwrap. Det er beste er jo å holde henne i god kondisjon, men da tenker jeg at god kondisjon og smertelindring kan få være hovedfokus, fremfor fokuset på å konkurrere. - hvertfall til helsesituasjonen hennes er helt avklart. Amiga er jo mye mer enn titlene hun kan få. :) Dere er jo heldige som har to flotte hunder, så kan Issi være konkurransehund og Amiga være super-atlet - som Sandra skriver?

Det ser ut at det må bli slik, har lest meg opp på doping regler og hva det innebærer og det ser ut som hunden min er dopet per definisjon. Synes bare det var veldig hardt å svelge fordi det har ikke falt meg inn at vi ikke kan delta på ting, samme syntes thorstein. Men det får nå være sånn da, får melde hun av MH og ikke melde på utstillingen vi tenkte oss på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut at det må bli slik, har lest meg opp på doping regler og hva det innebærer og det ser ut som hunden min er dopet per definisjon. Synes bare det var veldig hardt å svelge fordi det har ikke falt meg inn at vi ikke kan delta på ting, samme syntes thorstein. Men det får nå være sånn da, får melde hun av MH og ikke melde på utstillingen vi tenkte oss på.

I mitt hode er det i første omgang mest relevant hva slags utbytte bikkja har av ting.. Synes Amiga der er gøy med blodspor etc så hadde jeg konkurert med hd, og jeg hadde nok også stilt hund med hd.

Men jeg hadde IKKE utsatt en hund med kroniske smerter for MH. Ikke bare finnes det ingen gode grunner til det siden resultatet ikke kan stoles på, men jeg synes det er direkte slemt og egoistisk gjort ovenfor bikkja.

Det forbauser meg at det var dopingreglene og ikke dyrevelferden som fikk deg til å endre mening.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er uansvarlig eller dårlig gjort ovenfor hunden. En MH-test skal jo ikke belaste hunden mer enn den tåler. Hvis hun spretter rundt og er glad, så har hun nok ikke så veldig vondt. Du vet best når hunden din har vonde eller ikke. Og litt vondt i ny og ne har vi alle. Det betyr ikke at vi bare skal ligge på sofaen og leke dødssyk.... Men ser tankegangen til Loke i innlegget over: så lenge hunden synes en aktivitet er morsom, mener jeg at man kan gjøre det på tross av litt smerter :)

Men det kan hende at resultatet ikke blir helt riktig, fordi hunder med smerter har lavere terskel for å reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg synes ikke det er uansvarlig eller dårlig gjort ovenfor hunden. En MH-test skal jo ikke belaste hunden mer enn den tåler. Hvis hun spretter rundt og er glad, så har hun nok ikke så veldig vondt. Du vet best når hunden din har vonde eller ikke. Og litt vondt i ny og ne har vi alle. Det betyr ikke at vi bare skal ligge på sofaen og leke dødssyk.... Men ser tankegangen til Loke i innlegget over: så lenge hunden synes en aktivitet er morsom, mener jeg at man kan gjøre det på tross av litt smerter :)

Men det kan hende at resultatet ikke blir helt riktig, fordi hunder med smerter har lavere terskel for å reagere.

Det er ingen som har sakt at hunden skal legges på sofaen og pakkes inn i bommull. Det er da ingen ting i veien for å gi hunden et aktivt liv og trene blodspor uten å konkurrere? Det er forskjell på å trene for moro og å stille på konkurranse. Uansett hvor lave målsetninger man har, så er det fort gjort å presse hunden litt ekstra, man er litt nervøs og ser ikke de små signalene, hunden er medisinert og smerter dekkes, normalt ville du stoppa om terrenget bli for tøft, på konkurranse skal du bare over osv.

Jeg syns det er helt greit å både konkurrere og gå MH med en hund med en HD-diagnose som den ikke merker noe til, men jeg syns ikke man skal gjøre det med en hund med kroniske smerter. Hva papiret sier spiller ingen rolle, men når hunden tydelig er syk, så mener jeg man skal la være å konkurrere. Konkurranse er utelukkende for oss mennesker. Hundene bryr seg ikke om de bare trener for moro på dager de er uten smerter eller om det satses på konkurranse. Å gi dem et aktvit, variert liv er for hunden. Å konkurrere er for oss. Om hunden opereres e.l. og ikke har vondt lenger (om det er realistisk i dette tilfellet vet jeg ikke), så ser jeg ikke noe problem med å konkurrere med den hunden. Så lenge den er smertefri.

Pluss at ved å starte med en hund med kroniske smerter som medisineres mot det, bryter du NKK sitt reglement.

MH ser jeg ikke noe poeng i å gå med en hund med smerter fordi resultatet vil kunne påvirkes av smertene. Selv om hunden hopper rundt og ser glad ut ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg nok stilt hunden uansett, om det er noe jeg virkelig liker, og hunden trives med det. Men det burde jeg kanskje ikke skrive? :lol:

Snakket endel med vet. om begrensninger og sånt i går, jeg har jo en hund som er over middels aktiv, og holde henne i ro er ikke aktuelt. Og vet. la veldig vekt på at hun må få bruke seg og sånt, men ikke i settinger der hun presses. Dvs, kløv kan hun ikke komme unna, så det utgår (nå vet jeg at hun ikke trives med kløv da - så det er ikke noe tap) mens turer, løpe løs, leke - der hun kan være fri og velge endel selv - der skal jeg ikke begrense henne. Skal heller ikke pushe henne til å trekke når vi går med sele og belte, men la henne styre selv. Hun ELSKER å sykles med, så det kommer jeg ikke til å slutte med, men det blir korte turer der hun får bestemme tempoet (som blir 330) og heller fokusere på å god oppvarming og nedgåing.

Nå er jo kahlo en hund som antakeligvis må på smertestillende resten av livet da, og har vist opptil flere ganger at hun kan bli mer aktiv når hun har smerter - det slår ut i stressrekasjoner hvor hun blir manisk aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo kahlo en hund som antakeligvis må på smertestillende resten av livet da, og har vist opptil flere ganger at hun kan bli mer aktiv når hun har smerter - det slår ut i stressrekasjoner hvor hun blir manisk aktiv.

Akkurat det der har jeg sett på en del briarder faktisk. De har vært hyperaktive og hoppet rundt over alt - og eier har fått sjokk når røntgenresultatene har kommet, for hoftekuler har vært nærmest ikkeeksisterende. Der antar vi at smerter har slått ut i ekstreme stressreaksjoner med manisk aktivitet.

Jeg er forøvrig helt enig med Therese. Jeg tenker også slik at det er ikke noe i veien for å trene og aktivisere en hund med det den liker å holde på med, men straks man får konkurranseaspektet inn i bildet, så vil man - bevisst eller ubevisst - antakelig presse hunden mer enn om man bare aktiviserer den med samme aktivietet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det i første omgang mest relevant hva slags utbytte bikkja har av ting.. Synes Amiga der er gøy med blodspor etc så hadde jeg konkurert med hd, og jeg hadde nok også stilt hund med hd.

Men jeg hadde IKKE utsatt en hund med kroniske smerter for MH. Ikke bare finnes det ingen gode grunner til det siden resultatet ikke kan stoles på, men jeg synes det er direkte slemt og egoistisk gjort ovenfor bikkja.

Det forbauser meg at det var dopingreglene og ikke dyrevelferden som fikk deg til å endre mening.

Den siste kommentaren vil jeg faktisk ha meg frabedt, alt vi gjør er for Amiga, alle turer legges opp til at hun skal ha det best, vi bruker mange tusen i veterinær for å finne ut hvordan hun best kan få det, hun har fått spesialseng som er bra for hoftene og ligge på, hun blir bært ned lange trapper osv. Alt vi gjør her er å gjøre dagene aller best for henne, ganske mange mener vi gjør for mye og at hun vi skulle avlivd hun når hun var syk ifjor sommer. Jeg endret faktisk mening før 2ne nevnte dopingreglene. Men Amiga er hittil den stødigste hunden jeg har hatt, hun tar et blikk på ting og okay. Igår kjørte vi vaskemaskinhall, Amiga tittet på den en gang også la seg ned og slappet av, Issi satt og bare herreguuuuuud den dreper meg. Jeg forstår Mh er et press men jeg har nå ikke hittil trodd hun ikke skulle klare det, av de tre hundene jeg har er Amiga den stødigste og sikreste.

Selvfølgelig må jeg vel få ha en reaksjon på at vi antageligvis aldri kan stille ut eller gjøre ting vi har hatt som mål og jobbet for lenge. Jeg satt og gråt med hun i armene mine igår fordi hun elsker å være med på utstilling og stevner ol, hun har alltid vært med oss på alt mulig og vært en naturlig del at hun blir stilt.

Etter hun var syk i fjor sommer har vi stilt ut 3 ganger. Mens på 3mnd før hun var syk stilte vi vel 3-4 elns.

Amiga reiser jeg rundt og får masasje timer til, jeg har ordnet så en skal komme hit snart og massere hun også. Vi har gått jevnlig hos Aquadog før vi flyttet og skal begynne igjen. Jeg ser liksom ikke hvor vi IKKE prioriterer Amiga. Hun kommer først alltid. Issi gir vi skiturer og egne mer krevende turer alene fordi Amiga ikke skal slite seg ut, samt Issi er jo og trener med meg.

Amiga er et naturtalent i spor og hun tar alt med en gang, selvfølglig har jeg jo lyst til å bevise det, at hun på et par spor økte fra rett frem til nesten fult spor. At det som står igjen er å øke tid som vi jobbet med i høst.

Jeg ble faktisk såret av den setningen fordi jeg gjør alt for den hunden, hun er min øyesten og en del av hjertet mitt og får hun vondt så får jeg vondt.

Jeg synes ikke det er uansvarlig eller dårlig gjort ovenfor hunden. En MH-test skal jo ikke belaste hunden mer enn den tåler. Hvis hun spretter rundt og er glad, så har hun nok ikke så veldig vondt. Du vet best når hunden din har vonde eller ikke. Og litt vondt i ny og ne har vi alle. Det betyr ikke at vi bare skal ligge på sofaen og leke dødssyk.... Men ser tankegangen til Loke i innlegget over: så lenge hunden synes en aktivitet er morsom, mener jeg at man kan gjøre det på tross av litt smerter :)

Men det kan hende at resultatet ikke blir helt riktig, fordi hunder med smerter har lavere terskel for å reagere.

:yes:

Det er ingen som har sakt at hunden skal legges på sofaen og pakkes inn i bommull. Det er da ingen ting i veien for å gi hunden et aktivt liv og trene blodspor uten å konkurrere? Det er forskjell på å trene for moro og å stille på konkurranse. Uansett hvor lave målsetninger man har, så er det fort gjort å presse hunden litt ekstra, man er litt nervøs og ser ikke de små signalene, hunden er medisinert og smerter dekkes, normalt ville du stoppa om terrenget bli for tøft, på konkurranse skal du bare over osv.

Jeg syns det er helt greit å både konkurrere og gå MH med en hund med en HD-diagnose som den ikke merker noe til, men jeg syns ikke man skal gjøre det med en hund med kroniske smerter. Hva papiret sier spiller ingen rolle, men når hunden tydelig er syk, så mener jeg man skal la være å konkurrere. Konkurranse er utelukkende for oss mennesker. Hundene bryr seg ikke om de bare trener for moro på dager de er uten smerter eller om det satses på konkurranse. Å gi dem et aktvit, variert liv er for hunden. Å konkurrere er for oss. Om hunden opereres e.l. og ikke har vondt lenger (om det er realistisk i dette tilfellet vet jeg ikke), så ser jeg ikke noe problem med å konkurrere med den hunden. Så lenge den er smertefri.

Pluss at ved å starte med en hund med kroniske smerter som medisineres mot det, bryter du NKK sitt reglement.

MH ser jeg ikke noe poeng i å gå med en hund med smerter fordi resultatet vil kunne påvirkes av smertene. Selv om hunden hopper rundt og ser glad ut ellers.

Men jeg viste jo faktisk ikke at jeg ikke kunne starte med en hund på medisiner, det var jeg ikke klar over :)

Personlig hadde jeg nok stilt hunden uansett, om det er noe jeg virkelig liker, og hunden trives med det. Men det burde jeg kanskje ikke skrive? :lol:

Snakket endel med vet. om begrensninger og sånt i går, jeg har jo en hund som er over middels aktiv, og holde henne i ro er ikke aktuelt. Og vet. la veldig vekt på at hun må få bruke seg og sånt, men ikke i settinger der hun presses. Dvs, kløv kan hun ikke komme unna, så det utgår (nå vet jeg at hun ikke trives med kløv da - så det er ikke noe tap) mens turer, løpe løs, leke - der hun kan være fri og velge endel selv - der skal jeg ikke begrense henne. Skal heller ikke pushe henne til å trekke når vi går med sele og belte, men la henne styre selv. Hun ELSKER å sykles med, så det kommer jeg ikke til å slutte med, men det blir korte turer der hun får bestemme tempoet (som blir 330) og heller fokusere på å god oppvarming og nedgåing.

Nå er jo kahlo en hund som antakeligvis må på smertestillende resten av livet da, og har vist opptil flere ganger at hun kan bli mer aktiv når hun har smerter - det slår ut i stressrekasjoner hvor hun blir manisk aktiv.

Alle vettene sier også at jeg ikke skal begrense Amiga, la hun leke og herje osv. Amiga vil også helst at alt skal skje i 240km i timen. Atm står hun ikke på smertestillende annet enn injeksjonen, vet mente de ikke var å medisinere hunden fordi det ble som å gi de en real dose glucosamin som hun får daglig, oppdretter har ikke svart men jeg skal sjekke med nkk også, så er jeg 100% sikker. Men det er jo ikke verre enn om jeg virkelig vil at hun skal bli norsk utstillingschampion som har vært en ønske lenge, og ble sterkere så mye hun har vært igjennom og kommet seg av, så stiller jeg henne ut før hun får ny dose neste år liksom. Vet ikke hvor lenge stoffet er i kroppen heller, tenkte å finne ut det.

Jeg er forøvrig helt enig med Therese. Jeg tenker også slik at det er ikke noe i veien for å trene og aktivisere en hund med det den liker å holde på med, men straks man får konkurranseaspektet inn i bildet, så vil man - bevisst eller ubevisst - antakelig presse hunden mer enn om man bare aktiviserer den med samme aktivietet.

Vi får se, jeg kan jo bare be min blodsporinstruktør legge ut et konkuransespor engang og dømme oss uoffisielt uten press. Så får jeg se om hun klarer det. Spor blir det okke som her i heimen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt og gråt med hun i armene mine igår fordi hun elsker å være med på utstilling og stevner ol, hun har alltid vært med oss på alt mulig og vært en naturlig del at hun blir stilt. Etter hun var syk i fjor sommer har vi stilt ut 3 ganger. Mens på 3mnd før hun var syk stilte vi vel 3-4 elns.

Men Amiga kan da vel være med på utstillinger og kose seg selv om hun ikke løper i den lille ringen 2 min liksom? For HENNE spiller det nok liten rolle om hun heter NUCH foran navnet eller om hun i løpet av en dag på utstilling IKKE er innom selve ringen. Det er da bare å ta henne med på alt dere har gjort før, det, men dersom hun går på medisiner som går under dopingreglementet så kan hun ikke delta i konkurransen.

Vi får se, jeg kan jo bare be min blodsporinstruktør legge ut et konkuransespor engang og dømme oss uoffisielt uten press. Så får jeg se om hun klarer det. Spor blir det okke som her i heimen :D

Blodspor tror jeg må være noe av det mest ideelle å aktivisere henne med faktisk. Der går jo sporet i ulent terreng med fint underlag, det går i passe fint tempo og det er lite uvørne bevegelser. Du kan selvsagt ikke stille henne i konkurranse dersom hun er medisinert her heller, men det er jo ikke noe i veien for å trene.

Det er vel forsåvidt ingen som er i tvil om at dere gjør alt for Amiga - det burde vel være hevet over enhver tvil, og det er jo ikke diagnosen hennes som nødvendigvis hindrer deltakelse i konkurranser, men om hun er medisinert med noe som går under dopingreglementet.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som går på smertestillende resten av sitt liv. Der gikk mye i vasken, sånn er det bare. Men vi får kose oss, uten å konkurrere- det går fint.

Og mangler også det siste certet på min, og vet at jeg trolig aldri får det. Men det bryr ikke bikkja seg om.

Jeg personlig synes det er juks å stille bikkje med smertestillende innabords uansett hva slags konkurranse det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Den dagen det ikke finnes en eneste hund i en konkurransering som ikke har snev av smertestillende eller NSAIDS i seg, da har NKK startet med dopingtester..

Om du vil stille bikkja med Carthrofen injekson som er eldre enn 28 dager så antar jeg at det ikke er noe problem. På travhest er det 28 dagers karenstid, antar at NKK ikke har strengere regler enn DNT. Så lenge hun ikke får NSAIDS (metacam, rimadyl, previcox etc) eller andre medisiner så kan du stille på utstilling, blodsporprøve etc. 14-28 dager er vanlig karenstid.

Din hund, du vet hva hun tåler og ikke. Spiller det noen rolle om Amiga gir et skjeivt bilde av MH resultatene? Det er jo ikke akkurat sånn at det tyter med MH på rasen allikevel. Det er forøvrig ikke et skjeivt bilde, så lenge det er slik den hunden er når den er upåvirket av medisiner. Ja at hun har andre reaksjoner enn ønskelig pga smerte kan jo være, men det vil jo da være representativt for den hunden, da den har smerter.

Jeg syns folk her inne lager storm i vannglass jeg. Gjør det du vil med bikkja di og kos deg med henne så lenge du har henne. Alltid kvalitet fremfor kvantitet er nå min holdning til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din hund, du vet hva hun tåler og ikke. Spiller det noen rolle om Amiga gir et skjeivt bilde av MH resultatene? Det er jo ikke akkurat sånn at det tyter med MH på rasen allikevel. Det er forøvrig ikke et skjeivt bilde, så lenge det er slik den hunden er når den er upåvirket av medisiner. Ja at hun har andre reaksjoner enn ønskelig pga smerte kan jo være, men det vil jo da være representativt for den hunden, da den har smerter.

Jeg syns folk her inne lager storm i vannglass jeg. Gjør det du vil med bikkja di og kos deg med henne så lenge du har henne. Alltid kvalitet fremfor kvantitet er nå min holdning til hund.

Fullstendig enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var om man ville gått en mentaltest med en syk hund. Mitt svar på det er fortsatt "nei, det ville jeg ikke gjort". Det er ikke noen storm i et vannglass, det er hva JEG ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden er jeg helt enig med Gråtass - mitt hovedmotto med hund er også alltid kvalitet foran kvantitet. Jeg bryr meg VELDIG lite om jeg får ett år til sammen med hunden, hvis det året innebærer elendig livskvalitet for dyret - for å sette det litt på spissen. På den andre siden er jeg helt enig med Loke i at litt av poenget må være at det man bruker hunden til/i bør være for hundens beste.Om du skal gå MH med henne eller ikke - vel, det har jeg egentlig ikke noe svar på. Jeg ville ikke gjort det, men det er fordi jeg ikke helt ser poenget med å gå MH med en hund som er syk og aldri vil avles på. Å stille henne (selv om det kanskje vil være vrient å få henne til å trave rent? Mine skjelett-hunder har iallefall hatt veldig mye uren gange, selv om de ikke alltid har haltet) hvis hun trives med det, ser jeg virkelig ikke problemet med. Blodspor må jo være helt ideelt for henne! Men først og fremst ville jeg nok fokusert på god, riktig og masse masse fysisk trening så hun kan bli så sterk og sunn i kroppen sin som bare mulig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Beklager, det var ikke meningen å såre deg.

At du gjør alt for Amiga er jeg klar over, det er derfor det forbauset meg når jeg syntes det virket som om dopingreglene var tungen i vektskålen. Men da tolket jeg deg feil.

For meg er det en enorm forskjell på å la hunden være med på ting den setter pris på og å utsette hunden for ubehag og stress av ren nysgjerrighet. Jeg skjønner godt at du vil mentalteste, mentaltest er gøy og spennende, men ikke for hunden. For hunden er MH ganske kjipt stort sett,.,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier nei til MH, men ja til Blodspor og evt. utstilling. Da helst uten å bryte noen regler da.

Jeg bryter vist ingen regler ser det ut som :)

Beklager, det var ikke meningen å såre deg.

At du gjør alt for Amiga er jeg klar over, det er derfor det forbauset meg når jeg syntes det virket som om dopingreglene var tungen i vektskålen. Men da tolket jeg deg feil.

For meg er det en enorm forskjell på å la hunden være med på ting den setter pris på og å utsette hunden for ubehag og stress av ren nysgjerrighet. Jeg skjønner godt at du vil mentalteste, mentaltest er gøy og spennende, men ikke for hunden. For hunden er MH ganske kjipt stort sett,.,,

Jeg har sjekket dopingregler på preparatet i sverige og det er 28 dager fra siste injeksjon, norge har jo ingen lister ol men antar det er det samme. hørte også med vet og oppdretter og dte var nok helt greit å stille ol etter de er tatt. Er uansett 2 mnd fra siste sprøyte til først utstilling vi skal på.

Så da er jo det greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...