Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en bruksrase - når man ikke vil trene aktivt? Tankespinn om rasevalg.


Aya
 Share

Recommended Posts

Mrs. Powers: Minimum toller/bc-størrelse. Ingen øvre grense, men den må være lett og fin i kroppen - atletisk og sunt bygget. Er forøvrig sammen med en aktiv jeger, så om forholdet holder og jeg eier en jakthund kan det absolutt være muligheter for at den får prøve seg på det. Men det er en hund til meg selv jeg skal ha, og jeg er ingen jeger pr dags dato ;)

Det kommer jo an på hva slags hund du ønsker å ha i hus og slikt, men mine hunder f.eks. elsker jo trekk, kløv, tur, joggeturer, sykkelturer og blir gladelig med på alt slikt, så derfor nevnte jeg gruppe 7, og tenker også på polarhundene i gruppe 5. Kunne f.eks. en vorsteh vært aktuelt? Er jo mange som bruker dem til trekk.

Men rasene som har blitt nevnt her i tråden er jo ganske forskjellige, så du får sette på deg tenkehatten for å finne ut hva som er de viktigste egenskapene i hunden du ønsker deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 169
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund

Altså, Bc har du da prøvd ut nok, og aussien er bare en kraftig og treg bc med flashy farger * dukke fort og dypt*

Jeg gjentar: belger... De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror h

Jakthund av en eller annen type (særlig vorsteh) kan absolutt være aktuelt. Men da kommer jaktspørsmålet inn da - jeg skal ikke jakte (såvidt jeg vet), så det vil bli en "ren" turhund. Jeg liker forøvrig fuglisene veldig godt! De har herlige, vennlige sjeler :wub:

SEC: Takk for fint svar ang. shiba. De er utrolig flotte små hunder, det er jeg helt overbevist om! Er dog ikke helt overbevist om at jeg vil ha en såpass liten hund nå. Skal ikke legge de helt vekk enda, de er med i vurderingen videre.

Jeg tror kanskje jeg skal bruke våren og sommeren til å lete litt etter individ og ikke rase. Dvs følge med på omplasseringer, kjenne litt på magefølelsen, og hvis den slår til på en bestemt en så kan den vurderes nærmere. Samtidig pønske litt på aktuelle raser og sjekke planlagte kull her og der. Det går jo an å gjøre begge deler samtidig!?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du kan jo sjekke litt rundt etter omplasserings fuglis som ikke er jakt trent eller ikke duger på jakt. Bare styr unna dem som vil jakte for seg selv. Du bør også høre om eller teste om det er trekkvilighet i hunden. Er svert glad i Vorsteh selv og elsker rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthund av en eller annen type (særlig vorsteh) kan absolutt være aktuelt. Men da kommer jaktspørsmålet inn da - jeg skal ikke jakte (såvidt jeg vet), så det vil bli en "ren" turhund. Jeg liker forøvrig fuglisene veldig godt! De har herlige, vennlige sjeler :wub:

SEC: Takk for fint svar ang. shiba. De er utrolig flotte små hunder, det er jeg helt overbevist om! Er dog ikke helt overbevist om at jeg vil ha en såpass liten hund nå. Skal ikke legge de helt vekk enda, de er med i vurderingen videre.

Jeg tror kanskje jeg skal bruke våren og sommeren til å lete litt etter individ og ikke rase. Dvs følge med på omplasseringer, kjenne litt på magefølelsen, og hvis den slår til på en bestemt en så kan den vurderes nærmere. Samtidig pønske litt på aktuelle raser og sjekke planlagte kull her og der. Det går jo an å gjøre begge deler samtidig!?

Med vorsteh og andre fuglehunder f.eks får man vel ofte litt problemer mtp på å ha de løse som med f.eks husky? Jeg vet ikke jeg, kan bare tenke meg det. Det er ikke få ganger jeg har møtt jakthunder i forskjellige typer løse i skogen, for så å treffe en letende eier i slutten av min tur - langt unna der jeg møtte hunden.

Det finnes nok av aussier som ikke liker å trekke (greit å være obs på), men jeg tror det handler mye om hva de har lært fra valpetiden av. My fikk alltid lov til å trekke, ergo trekker hun enda, og jeg tror hun vil fungere veldig bra foran en spark eller sykkel. Jo fortere det går jo bedre går det virker det som :P Og en aussie vil alltid prøve å "dra deg ut", det er jo positivt for din del virker det som *ler* (selv forbanner jeg meg over den egenskapen av og til)

Jeg ga My en halvtimes og ofte opptil 1,5t trening (lydighet, feltsøk, nesearbeid på noe vis) fordi jeg trodde hun måtte ha det for å være en glad hund, men jeg merker nå at hun er glad så lenge hun får være med der det skjer og får seg noen ordentlige turer i uka hvor hun får brukt oppspart energi. Bortsett fra det får hun faktisk bare lufteturer på gårdstunet og korte lydighetsøkter nå om vinteren. Når snøen slipper gjør vi alltid mer av alt, men om vinteren er vi nesten i dvale.. Det er så kaldt her, at verken mennesker eller hunder fungerer optimalt til tider, ihvertfall mens man får fvf i rolig tempo rundt omkring.

Og, som med belgeren, så selges (litt desverre - men alikevel så er det jo slik) de fleste aussier i Norge som familiehunder. Mange får ikke trene i det hele tatt, så en aussie som kommer til deg vil nok få det langt over gjennomsnittet ;) Ofte er jo dette med at rasen selges som "en retriever med kule farger" det ekle med aussien, og at folk kjøper de uten å ville bruke noe tid på hunden. Da kan man få seg en overraskelse i mange tilfeller. Man ser dem oftere og oftere på finn... Men du har jo hatt "storebroren" til aussien (BC), og du vet jo også hva du kan forvente og legger til rette. Derfor tror jeg det blir null problem, kanskje heller motsatt :lol: (les: du blir frelst og må ha minst en aussie i hus resten av livet!)

Mtp på omplasseringshund, så er jo dette også en mulighet med aussien. Er titt og stadig oppdrettere som setter ut en av hundene sine fordi de ikke trives med en av de andre i flokken eller kanskje ikke er det utstilling eller lydighets-emnet de trodde de skulle bli. Kanskje får de ikke mosjonert dem nok.

Er også de som omplasseres fra kjøperne, der er det kanskje litt mer vanskelig og jeg ville iallefall aldri vurdert en hund uten å ha møtt den (i flere situasjoner!) så man vet hva man faktisk får i hus. Ofte omplasseres aussiene (privat) når de er rundt året, go figure...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en strihåret vorsteh som jeg brukte som trekk/tur-hund. Fantastisk turkompis som var med på hva enn jeg ville, om det var trening i lysløypa eller en to-ukers telttur på fjellet. Det eneste minuset var at jeg slet med at det tok en stund før ro-treninga virka, så det var en lengere periode hvor han var ganske slitsom i huset - men tror nok det var mest treneren det gikk på der. :P

Uansett, om jeg skulle hatt en ren turkompis igjen så er jeg ikke fremmed for å få en ny fuglis i hus. (Skjønt jeg tror nok det går mot AH eller sibbe, da jeg generelt foretrekker rasene bedre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg når det gjelder å forberede seg på rasen man velger, og være litt tro mot valget man har tatt på en måte. Altså - velger jeg en siberian, så velger jeg en båndhund - sånn er det med den biten. Når det gjelder valp vs. voksen er jeg litt delt. Har hatt begge deler, og jeg trives godt med omplasseringshund. Valp er bedre når det gjelder forming av individ og så videre, men samtidig er det mange ulemper med valp - blant annet at jeg har en veldig aktiv livsstil som jeg sliter litt med å tilpasse til en valp. Men klart, får man valp så får man bare tilpasse seg, sånn er det! Retrieverne er jeg skikkelig urettferdig overfor. Jeg tror en retriever kunne passet veldig godt hos meg, men jeg har bare aldri likt de veldig godt. Kanskje gi de en ny sjanse?

Jeg tenker nok på flat som den aktuelle retrieveren, men den blir litt omvendt i gemyttet (veldig vennlig) enn en gjennomsnittlig sheltie. Jeg likte ikke rasen så godt selv, men den passet kriteriene mine og jeg ønsket ikke å ha dårlig samvittighet ved en rase som krevde mer enn jeg "ønsket" å gi. Dessuten rangerte det ganske høyt for meg å kunne ha hunden løs og ikke ha et for heftig jaktinstinkt. Jeg ønsket meg en allround hund på alle måter og det fikk jeg i flatten.

Men hvis du skal rangere dine ønsker/krav etter siffer, hvordan ligger du ann da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, rangering. Ikke så veldig lett, men here goes:

- Generelt frisk rase fysisk OG mentalt

- Atletisk bygget

- Ikke bare at den er fornøyd med å få tur - det er alle hunder - den skal virkelig trenge og elske å få være ute og bevege seg

- Lett å ha løs

Finner jeg en hund som har de tre første inne, så kan jeg velge vekk løs-hund-muligheten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker jo myndene, særlig grey, men jeg troor kanskje jeg vil ha en hund som er enklere å ha løs. Dalmisene er jo lekre da, og de har jeg faktisk vurdert. Sheltie har jeg - men jeg må innrømme - jeg synes det blir litt lite hund igjen jeg :icon_redface: Verdens mest perfekte hund nummer to - litt kjedelig alene? Iallefall for en som har BC under huden:P Polarhund har også blitt vurdert, med samme forbehold som myndene. Men de scorer høyt på helse, mentalitet, atletisk kropp og vakkerhet da!

Jeg sliter bare bittelitt med å kjøpe belger når man ikke vil noe annet enn å løpe rundt i skogen sammen med den ... :icon_redface:

Iik, forresten, tusen takk for svar damer! Det settes stor pris på!

Jeg er den siste som pusher greyhound på noen - men de er verdens enkleste å ha løse!

*******************

Det er en dyd av nødvendighet, faktisk, for det eneste som skal til, bortsett fra nærhet til flokken/eieren, for å gjøre en greyhound lykkelig, er nok fysisk aktivitet. Og ingenting gjør dem mer happy enn å få være ute i frihet sammen med flokken!

Som du vet, jeg hadde rasen i nesten 25 år, har stort sett alltid hatt flere sammen, og har alltid gått tur med dem løse. Mitt store dilemma i dag er at jeg ikke aner hvem jeg ville anbefalt nye raseentusiaster å kjøpe valp hos...

Endret av Lotta
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den siste som pusher greyhound på noen - men de er verdens enkleste å ha løse!

*******************

Det er en dyd av nødvendighet, faktisk, for det eneste som skal til, bortsett fra nærhet til flokken/eieren, for å gjøre en greyhound lykkelig, er nok fysisk aktivitet. Og ingenting gjør dem mer happy enn å få være ute i frihet sammen med flokken!

Som du vet, jeg hadde rasen i nesten 25 år, har stort sett alltid hatt flere sammen, og har alltid gått tur med dem løse. Mitt store dilemma i dag er at jeg ikke aner hvem jeg ville anbefalt nye raseentusiaster å kjøpe valp hos...

Min understreknig: Er de? Vet ikke hvorfor jeg har tenkt sånn (jeg har jo ikke filla greie på rasen, bare synes de er kjempevakre), men jeg har tenkt at de er skikkelige stikk´a-bikkjer. :)

Jaktlyst da? (Med det samme vi er i gang. :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min understreknig: Er de? Vet ikke hvorfor jeg har tenkt sånn (jeg har jo ikke filla greie på rasen, bare synes de er kjempevakre), men jeg har tenkt at de er skikkelige stikk´a-bikkjer. :)

Greyhounds er sosiale, fører-orienterte (alt er relativt, selvsagt - de er ikke border collies!) hunder som har relativt liten radius, er min erfaring. Selvsagt er det viktig med god innkalling, og treningen bør begynne tidlig, men jeg har i årenes løp bare hatt 1 tispe som "tok avgårde" utenfor min "comfort-zone" - dvs hun løp kanskje en kilometer avgårde på stranda etter måkene, men aldri lenger enn at hun kunne se meg :lol: Denne tispa var etter en høyt merittert coursing-hund, og bodde de første 2,5 årene av sitt liv på kennel. Ellers har jeg aldri opplevd at jeg ikke har kunnet bryte dem av under en jakt (masser av rådyr rundt her), selv om de var flere som tok avgårde samtidig.

Greyhounds, whippet, hjortehund og irsk ulvehund skiller seg nok vesentlig temperamentsmessig fra de "orientalske myndene", som f eks saluki og afghaner, som så lenge jeg kan huske alltid har blitt framstilt som langt mer "utrenbare".

Greyhounds er fantastiske, vakre, atletiske, estetiske hunder - og passer ypperlig til å leve slik Aya framstiller sine behov her - mye fysisk aktivitet, mindre hjerneaktivitet og "trening" (passer meg perfekt!), og en voksen greyhound tar gjerne 3 dager på rappen i sofaen om været er pyton!

Personlig synes jeg ikke de er ideelle som familiehunder i hjem med små barn - men jeg kjenner flere som mener de er helt uovertrufne også i slike settinger... :)

Huff, nå savner jeg dem så intenst at jeg ikke orker å skrive mer... Vakre, gode hundene mine... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, rangering. Ikke så veldig lett, men here goes:

- Generelt frisk rase fysisk OG mentalt

- Atletisk bygget

- Ikke bare at den er fornøyd med å få tur - det er alle hunder - den skal virkelig trenge og elske å få være ute og bevege seg

- Lett å ha løs

Finner jeg en hund som har de tre første inne, så kan jeg velge vekk løs-hund-muligheten ...

Enig med Loke. Hvorfor ta 3/4 når du kan få 4/4? Du kan egentlig velge og vrake av raser! Hvis det er belger du er usikker på om du ønsker så hils på flere aktive familiehunder av rasen og se om du liker de like godt som de du har hilst på som bruks trenes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen folkens! Jeg tror dere har noen gode poenger. Skal jage meg selv inn i tenkeboksen igjen, og kjenne litt på hva jeg vil. Egentlig er det jo ganske gøy å trene hund og - jeg har bare hatt hund med så mange fysiske begrensninger så lenge at trening ble skikkelig kjedelig og bare preget av dårlig samvittighet og styr. Nei, tenke litt til tenker jeg. Dessuten vil jeg helst ha omplasseringshund, så må følge litt med på markedet!

Lotta: Tusen takk for svar. Det var dine vakre dyr som gjorde at jeg falt for rasen vet du ... Samt flotte Tiger. En eller annen gang blir det Greyhound, det er det ingen tvil om! :) Veldig greit å høre at de er enklere å ha løse enn det jeg trodde det var også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen folkens! Jeg tror dere har noen gode poenger. Skal jage meg selv inn i tenkeboksen igjen, og kjenne litt på hva jeg vil. Egentlig er det jo ganske gøy å trene hund og - jeg har bare hatt hund med så mange fysiske begrensninger så lenge at trening ble skikkelig kjedelig og bare preget av dårlig samvittighet og styr. Nei, tenke litt til tenker jeg. Dessuten vil jeg helst ha omplasseringshund, så må følge litt med på markedet!

Lotta: Tusen takk for svar. Det var dine vakre dyr som gjorde at jeg falt for rasen vet du ... Samt flotte Tiger. En eller annen gang blir det Greyhound, det er det ingen tvil om! :) Veldig greit å høre at de er enklere å ha løse enn det jeg trodde det var også!

Lykke til i tenkeboksen - og tusen takk for godord om barna mine - "Tiger" inkludert, han er tross alt født i valpekassen vår!

For dem som lurer på om greyhounds kan være løse; her er noen bilder

(ingenting i hele hundeverden ser så lykkelig ut som greyhounds i vilter lek! )

:)

Lotta,-Lettie-Sisco-o8DFE41.jpg

debbie_0050.jpgsta44488min.jpgbowie-letti-tiger.jpg

Og så "Sirkus Titten" *mimre*...

titten5.jpg

titten4.jpg

titten2.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er viktigst for deg å ha en hund du kan komme deg ut på tur og løping med, synes jeg ikke det er noen vits å vurdere aussie eller belger mer :) Min erfaring med i allefall aussien er at den heller fortrekker spor og hodearbeid fremfor den fysiske trimmen. De vil så klart ha begge deler, men er aller mest fornøyd om de får brukt hodet sitt. Jeg ser forskjell på aussiene mine og labradoren jeg har nå, han er mer av typen som vil ha fysisk trim først, deretter hodearbeid. Han må få løpt skikkelig av seg og er ikke sånn at han kommer innom på tur og tilbyr fri ved fot etc. Det gjorde aussiene hele tiden, så det synes jeg sier noe om prioriteringene deres :)

Jeg var også før veldig negative til retrieverne, skulle aldri ha det. Hadde mye fordommer mot dem, men da jeg vurderte ny hund igjen her sist gang, var jeg knallharde på kriteriene om hva jeg ønsket i en hund og da så jeg etter hvert at en retriever oppfylte de kriteriene best. Det har jeg ikke angret på! På en eller annen måte synes jeg han er en god miks mellom alaska huskyen jeg hadde som førstegangshund og aussiene mine.

Polarhunder er jo herlige hunder, da! :D En annen mulighet er å se på mellomdistanse -eller sprinthunder som har mye fuglehund i seg. Der kan det kanskje også være mulig å få tak i en voksen hund. Har inntrykk av at mange i det miljøet kan ha hundene sine løse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter noe nevnte Flat, så var det noe jeg også kunne sett for meg deg med. En litt sånn "happy go lucky"-hund som passer alle kriteriene (nå vet ikke jeg heeelt hvordan den er helsemessig og mentalt, men har jo ikke fått noe dårlig inntrykk hvertfall).

Men sånn egentlig er og blir du hun med border collie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...