Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en bruksrase - når man ikke vil trene aktivt? Tankespinn om rasevalg.


Aya
 Share

Recommended Posts

Mrs. Powers: Minimum toller/bc-størrelse. Ingen øvre grense, men den må være lett og fin i kroppen - atletisk og sunt bygget. Er forøvrig sammen med en aktiv jeger, så om forholdet holder og jeg eier en jakthund kan det absolutt være muligheter for at den får prøve seg på det. Men det er en hund til meg selv jeg skal ha, og jeg er ingen jeger pr dags dato ;)

Det kommer jo an på hva slags hund du ønsker å ha i hus og slikt, men mine hunder f.eks. elsker jo trekk, kløv, tur, joggeturer, sykkelturer og blir gladelig med på alt slikt, så derfor nevnte jeg gruppe 7, og tenker også på polarhundene i gruppe 5. Kunne f.eks. en vorsteh vært aktuelt? Er jo mange som bruker dem til trekk.

Men rasene som har blitt nevnt her i tråden er jo ganske forskjellige, så du får sette på deg tenkehatten for å finne ut hva som er de viktigste egenskapene i hunden du ønsker deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 169
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund

Altså, Bc har du da prøvd ut nok, og aussien er bare en kraftig og treg bc med flashy farger * dukke fort og dypt*

Jeg gjentar: belger... De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror h

Jakthund av en eller annen type (særlig vorsteh) kan absolutt være aktuelt. Men da kommer jaktspørsmålet inn da - jeg skal ikke jakte (såvidt jeg vet), så det vil bli en "ren" turhund. Jeg liker forøvrig fuglisene veldig godt! De har herlige, vennlige sjeler :wub:

SEC: Takk for fint svar ang. shiba. De er utrolig flotte små hunder, det er jeg helt overbevist om! Er dog ikke helt overbevist om at jeg vil ha en såpass liten hund nå. Skal ikke legge de helt vekk enda, de er med i vurderingen videre.

Jeg tror kanskje jeg skal bruke våren og sommeren til å lete litt etter individ og ikke rase. Dvs følge med på omplasseringer, kjenne litt på magefølelsen, og hvis den slår til på en bestemt en så kan den vurderes nærmere. Samtidig pønske litt på aktuelle raser og sjekke planlagte kull her og der. Det går jo an å gjøre begge deler samtidig!?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du kan jo sjekke litt rundt etter omplasserings fuglis som ikke er jakt trent eller ikke duger på jakt. Bare styr unna dem som vil jakte for seg selv. Du bør også høre om eller teste om det er trekkvilighet i hunden. Er svert glad i Vorsteh selv og elsker rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthund av en eller annen type (særlig vorsteh) kan absolutt være aktuelt. Men da kommer jaktspørsmålet inn da - jeg skal ikke jakte (såvidt jeg vet), så det vil bli en "ren" turhund. Jeg liker forøvrig fuglisene veldig godt! De har herlige, vennlige sjeler :wub:

SEC: Takk for fint svar ang. shiba. De er utrolig flotte små hunder, det er jeg helt overbevist om! Er dog ikke helt overbevist om at jeg vil ha en såpass liten hund nå. Skal ikke legge de helt vekk enda, de er med i vurderingen videre.

Jeg tror kanskje jeg skal bruke våren og sommeren til å lete litt etter individ og ikke rase. Dvs følge med på omplasseringer, kjenne litt på magefølelsen, og hvis den slår til på en bestemt en så kan den vurderes nærmere. Samtidig pønske litt på aktuelle raser og sjekke planlagte kull her og der. Det går jo an å gjøre begge deler samtidig!?

Med vorsteh og andre fuglehunder f.eks får man vel ofte litt problemer mtp på å ha de løse som med f.eks husky? Jeg vet ikke jeg, kan bare tenke meg det. Det er ikke få ganger jeg har møtt jakthunder i forskjellige typer løse i skogen, for så å treffe en letende eier i slutten av min tur - langt unna der jeg møtte hunden.

Det finnes nok av aussier som ikke liker å trekke (greit å være obs på), men jeg tror det handler mye om hva de har lært fra valpetiden av. My fikk alltid lov til å trekke, ergo trekker hun enda, og jeg tror hun vil fungere veldig bra foran en spark eller sykkel. Jo fortere det går jo bedre går det virker det som :P Og en aussie vil alltid prøve å "dra deg ut", det er jo positivt for din del virker det som *ler* (selv forbanner jeg meg over den egenskapen av og til)

Jeg ga My en halvtimes og ofte opptil 1,5t trening (lydighet, feltsøk, nesearbeid på noe vis) fordi jeg trodde hun måtte ha det for å være en glad hund, men jeg merker nå at hun er glad så lenge hun får være med der det skjer og får seg noen ordentlige turer i uka hvor hun får brukt oppspart energi. Bortsett fra det får hun faktisk bare lufteturer på gårdstunet og korte lydighetsøkter nå om vinteren. Når snøen slipper gjør vi alltid mer av alt, men om vinteren er vi nesten i dvale.. Det er så kaldt her, at verken mennesker eller hunder fungerer optimalt til tider, ihvertfall mens man får fvf i rolig tempo rundt omkring.

Og, som med belgeren, så selges (litt desverre - men alikevel så er det jo slik) de fleste aussier i Norge som familiehunder. Mange får ikke trene i det hele tatt, så en aussie som kommer til deg vil nok få det langt over gjennomsnittet ;) Ofte er jo dette med at rasen selges som "en retriever med kule farger" det ekle med aussien, og at folk kjøper de uten å ville bruke noe tid på hunden. Da kan man få seg en overraskelse i mange tilfeller. Man ser dem oftere og oftere på finn... Men du har jo hatt "storebroren" til aussien (BC), og du vet jo også hva du kan forvente og legger til rette. Derfor tror jeg det blir null problem, kanskje heller motsatt :lol: (les: du blir frelst og må ha minst en aussie i hus resten av livet!)

Mtp på omplasseringshund, så er jo dette også en mulighet med aussien. Er titt og stadig oppdrettere som setter ut en av hundene sine fordi de ikke trives med en av de andre i flokken eller kanskje ikke er det utstilling eller lydighets-emnet de trodde de skulle bli. Kanskje får de ikke mosjonert dem nok.

Er også de som omplasseres fra kjøperne, der er det kanskje litt mer vanskelig og jeg ville iallefall aldri vurdert en hund uten å ha møtt den (i flere situasjoner!) så man vet hva man faktisk får i hus. Ofte omplasseres aussiene (privat) når de er rundt året, go figure...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en strihåret vorsteh som jeg brukte som trekk/tur-hund. Fantastisk turkompis som var med på hva enn jeg ville, om det var trening i lysløypa eller en to-ukers telttur på fjellet. Det eneste minuset var at jeg slet med at det tok en stund før ro-treninga virka, så det var en lengere periode hvor han var ganske slitsom i huset - men tror nok det var mest treneren det gikk på der. :P

Uansett, om jeg skulle hatt en ren turkompis igjen så er jeg ikke fremmed for å få en ny fuglis i hus. (Skjønt jeg tror nok det går mot AH eller sibbe, da jeg generelt foretrekker rasene bedre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med deg når det gjelder å forberede seg på rasen man velger, og være litt tro mot valget man har tatt på en måte. Altså - velger jeg en siberian, så velger jeg en båndhund - sånn er det med den biten. Når det gjelder valp vs. voksen er jeg litt delt. Har hatt begge deler, og jeg trives godt med omplasseringshund. Valp er bedre når det gjelder forming av individ og så videre, men samtidig er det mange ulemper med valp - blant annet at jeg har en veldig aktiv livsstil som jeg sliter litt med å tilpasse til en valp. Men klart, får man valp så får man bare tilpasse seg, sånn er det! Retrieverne er jeg skikkelig urettferdig overfor. Jeg tror en retriever kunne passet veldig godt hos meg, men jeg har bare aldri likt de veldig godt. Kanskje gi de en ny sjanse?

Jeg tenker nok på flat som den aktuelle retrieveren, men den blir litt omvendt i gemyttet (veldig vennlig) enn en gjennomsnittlig sheltie. Jeg likte ikke rasen så godt selv, men den passet kriteriene mine og jeg ønsket ikke å ha dårlig samvittighet ved en rase som krevde mer enn jeg "ønsket" å gi. Dessuten rangerte det ganske høyt for meg å kunne ha hunden løs og ikke ha et for heftig jaktinstinkt. Jeg ønsket meg en allround hund på alle måter og det fikk jeg i flatten.

Men hvis du skal rangere dine ønsker/krav etter siffer, hvordan ligger du ann da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, rangering. Ikke så veldig lett, men here goes:

- Generelt frisk rase fysisk OG mentalt

- Atletisk bygget

- Ikke bare at den er fornøyd med å få tur - det er alle hunder - den skal virkelig trenge og elske å få være ute og bevege seg

- Lett å ha løs

Finner jeg en hund som har de tre første inne, så kan jeg velge vekk løs-hund-muligheten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker jo myndene, særlig grey, men jeg troor kanskje jeg vil ha en hund som er enklere å ha løs. Dalmisene er jo lekre da, og de har jeg faktisk vurdert. Sheltie har jeg - men jeg må innrømme - jeg synes det blir litt lite hund igjen jeg :icon_redface: Verdens mest perfekte hund nummer to - litt kjedelig alene? Iallefall for en som har BC under huden:P Polarhund har også blitt vurdert, med samme forbehold som myndene. Men de scorer høyt på helse, mentalitet, atletisk kropp og vakkerhet da!

Jeg sliter bare bittelitt med å kjøpe belger når man ikke vil noe annet enn å løpe rundt i skogen sammen med den ... :icon_redface:

Iik, forresten, tusen takk for svar damer! Det settes stor pris på!

Jeg er den siste som pusher greyhound på noen - men de er verdens enkleste å ha løse!

*******************

Det er en dyd av nødvendighet, faktisk, for det eneste som skal til, bortsett fra nærhet til flokken/eieren, for å gjøre en greyhound lykkelig, er nok fysisk aktivitet. Og ingenting gjør dem mer happy enn å få være ute i frihet sammen med flokken!

Som du vet, jeg hadde rasen i nesten 25 år, har stort sett alltid hatt flere sammen, og har alltid gått tur med dem løse. Mitt store dilemma i dag er at jeg ikke aner hvem jeg ville anbefalt nye raseentusiaster å kjøpe valp hos...

Endret av Lotta
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den siste som pusher greyhound på noen - men de er verdens enkleste å ha løse!

*******************

Det er en dyd av nødvendighet, faktisk, for det eneste som skal til, bortsett fra nærhet til flokken/eieren, for å gjøre en greyhound lykkelig, er nok fysisk aktivitet. Og ingenting gjør dem mer happy enn å få være ute i frihet sammen med flokken!

Som du vet, jeg hadde rasen i nesten 25 år, har stort sett alltid hatt flere sammen, og har alltid gått tur med dem løse. Mitt store dilemma i dag er at jeg ikke aner hvem jeg ville anbefalt nye raseentusiaster å kjøpe valp hos...

Min understreknig: Er de? Vet ikke hvorfor jeg har tenkt sånn (jeg har jo ikke filla greie på rasen, bare synes de er kjempevakre), men jeg har tenkt at de er skikkelige stikk´a-bikkjer. :)

Jaktlyst da? (Med det samme vi er i gang. :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min understreknig: Er de? Vet ikke hvorfor jeg har tenkt sånn (jeg har jo ikke filla greie på rasen, bare synes de er kjempevakre), men jeg har tenkt at de er skikkelige stikk´a-bikkjer. :)

Greyhounds er sosiale, fører-orienterte (alt er relativt, selvsagt - de er ikke border collies!) hunder som har relativt liten radius, er min erfaring. Selvsagt er det viktig med god innkalling, og treningen bør begynne tidlig, men jeg har i årenes løp bare hatt 1 tispe som "tok avgårde" utenfor min "comfort-zone" - dvs hun løp kanskje en kilometer avgårde på stranda etter måkene, men aldri lenger enn at hun kunne se meg :lol: Denne tispa var etter en høyt merittert coursing-hund, og bodde de første 2,5 årene av sitt liv på kennel. Ellers har jeg aldri opplevd at jeg ikke har kunnet bryte dem av under en jakt (masser av rådyr rundt her), selv om de var flere som tok avgårde samtidig.

Greyhounds, whippet, hjortehund og irsk ulvehund skiller seg nok vesentlig temperamentsmessig fra de "orientalske myndene", som f eks saluki og afghaner, som så lenge jeg kan huske alltid har blitt framstilt som langt mer "utrenbare".

Greyhounds er fantastiske, vakre, atletiske, estetiske hunder - og passer ypperlig til å leve slik Aya framstiller sine behov her - mye fysisk aktivitet, mindre hjerneaktivitet og "trening" (passer meg perfekt!), og en voksen greyhound tar gjerne 3 dager på rappen i sofaen om været er pyton!

Personlig synes jeg ikke de er ideelle som familiehunder i hjem med små barn - men jeg kjenner flere som mener de er helt uovertrufne også i slike settinger... :)

Huff, nå savner jeg dem så intenst at jeg ikke orker å skrive mer... Vakre, gode hundene mine... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, rangering. Ikke så veldig lett, men here goes:

- Generelt frisk rase fysisk OG mentalt

- Atletisk bygget

- Ikke bare at den er fornøyd med å få tur - det er alle hunder - den skal virkelig trenge og elske å få være ute og bevege seg

- Lett å ha løs

Finner jeg en hund som har de tre første inne, så kan jeg velge vekk løs-hund-muligheten ...

Enig med Loke. Hvorfor ta 3/4 når du kan få 4/4? Du kan egentlig velge og vrake av raser! Hvis det er belger du er usikker på om du ønsker så hils på flere aktive familiehunder av rasen og se om du liker de like godt som de du har hilst på som bruks trenes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen folkens! Jeg tror dere har noen gode poenger. Skal jage meg selv inn i tenkeboksen igjen, og kjenne litt på hva jeg vil. Egentlig er det jo ganske gøy å trene hund og - jeg har bare hatt hund med så mange fysiske begrensninger så lenge at trening ble skikkelig kjedelig og bare preget av dårlig samvittighet og styr. Nei, tenke litt til tenker jeg. Dessuten vil jeg helst ha omplasseringshund, så må følge litt med på markedet!

Lotta: Tusen takk for svar. Det var dine vakre dyr som gjorde at jeg falt for rasen vet du ... Samt flotte Tiger. En eller annen gang blir det Greyhound, det er det ingen tvil om! :) Veldig greit å høre at de er enklere å ha løse enn det jeg trodde det var også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen folkens! Jeg tror dere har noen gode poenger. Skal jage meg selv inn i tenkeboksen igjen, og kjenne litt på hva jeg vil. Egentlig er det jo ganske gøy å trene hund og - jeg har bare hatt hund med så mange fysiske begrensninger så lenge at trening ble skikkelig kjedelig og bare preget av dårlig samvittighet og styr. Nei, tenke litt til tenker jeg. Dessuten vil jeg helst ha omplasseringshund, så må følge litt med på markedet!

Lotta: Tusen takk for svar. Det var dine vakre dyr som gjorde at jeg falt for rasen vet du ... Samt flotte Tiger. En eller annen gang blir det Greyhound, det er det ingen tvil om! :) Veldig greit å høre at de er enklere å ha løse enn det jeg trodde det var også!

Lykke til i tenkeboksen - og tusen takk for godord om barna mine - "Tiger" inkludert, han er tross alt født i valpekassen vår!

For dem som lurer på om greyhounds kan være løse; her er noen bilder

(ingenting i hele hundeverden ser så lykkelig ut som greyhounds i vilter lek! )

:)

Lotta,-Lettie-Sisco-o8DFE41.jpg

debbie_0050.jpgsta44488min.jpgbowie-letti-tiger.jpg

Og så "Sirkus Titten" *mimre*...

titten5.jpg

titten4.jpg

titten2.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er viktigst for deg å ha en hund du kan komme deg ut på tur og løping med, synes jeg ikke det er noen vits å vurdere aussie eller belger mer :) Min erfaring med i allefall aussien er at den heller fortrekker spor og hodearbeid fremfor den fysiske trimmen. De vil så klart ha begge deler, men er aller mest fornøyd om de får brukt hodet sitt. Jeg ser forskjell på aussiene mine og labradoren jeg har nå, han er mer av typen som vil ha fysisk trim først, deretter hodearbeid. Han må få løpt skikkelig av seg og er ikke sånn at han kommer innom på tur og tilbyr fri ved fot etc. Det gjorde aussiene hele tiden, så det synes jeg sier noe om prioriteringene deres :)

Jeg var også før veldig negative til retrieverne, skulle aldri ha det. Hadde mye fordommer mot dem, men da jeg vurderte ny hund igjen her sist gang, var jeg knallharde på kriteriene om hva jeg ønsket i en hund og da så jeg etter hvert at en retriever oppfylte de kriteriene best. Det har jeg ikke angret på! På en eller annen måte synes jeg han er en god miks mellom alaska huskyen jeg hadde som førstegangshund og aussiene mine.

Polarhunder er jo herlige hunder, da! :D En annen mulighet er å se på mellomdistanse -eller sprinthunder som har mye fuglehund i seg. Der kan det kanskje også være mulig å få tak i en voksen hund. Har inntrykk av at mange i det miljøet kan ha hundene sine løse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter noe nevnte Flat, så var det noe jeg også kunne sett for meg deg med. En litt sånn "happy go lucky"-hund som passer alle kriteriene (nå vet ikke jeg heeelt hvordan den er helsemessig og mentalt, men har jo ikke fått noe dårlig inntrykk hvertfall).

Men sånn egentlig er og blir du hun med border collie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...