Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer. Nå har jeg flyttet avd, men jeg vet minst en avd av NSCHK gjør ett relativt grundig ( hvertfall langt utover kravene ) avlsarbeide og registrer døde valper, kjent årsak osv. Dette blir sendt inn til HAR men ender jo der som "luft" fordi det ikke er noen base å registrere noe som helst i utover NKK's eget begrensede system.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Jeg syns alltid det er så rart når noen skal forsvare sin rase, så langer de ut mot andre. I startinlegget sier du at vi med småhunder er slik og slik, og hundene våres er sånn og sånn. Papillonen min er som du beskriver ,at hun bjeffer infernalsk mot store fremmede hunder om hun er i bånd. Hvorfor? jo fordi en schæfer angrep henne 2 ganger, og det på et lydighetskurs. Så er kanskje grunner for noen av de små reagerer som de gjør også. Følte bare for å si noe, er bare litt lei at folk alltid ser ned på smårasene, som du mener folk ser ned på schæfere. Hatt schæfer jeg og, et halvt år levde hun hos oss før hun måtte avlives pga sykdom. Ellers kjenner jeg til mange snille schæfere, men og mange ustabile. Individene er jo forskjellige, samme med de små rasene og :) Nå har jeg bare hatt en schæfer og en schæferblanding, begge med sykdommer desverre. Så for min del kunne jeg aldri tenkt meg rasen igjen. Selv om jeg vet det finnes flotte friske individer også :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer.

Ja, det har du selvsagt rett i, men for dem som kanskje vil se "papirer" på at foreldrene til valpen er testet, så er det jo egentlig ganske verdiløst. Men altså - det er jo supert at folk faktisk tester for sånt altså, det er ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

De er ikke overrepresentert her jeg bor :) Det er 3 i hundeklubben (alle tre bruksschæfer). Så går det 2 av utstillingslinjer i nabolaget mitt der den ene har lyst til å spise opp hunden min :huh: Og den andre virker OK. Tror jeg har sett et par individer i byens gater. Samt en når jeg stod å ventet på bussen, en pen skapning... Som også hadde lyst til å spise oss opp :icon_confused: Neida, jeg har jevnt over ikke noe godt inntrykk av rasen, til tross for at vi har hatt flere i nærfamilie samt en hannhund selv :twitch: Og hadde en schæfer på prøve (vurderte å ta til oss!), men som vi ikke tok til oss. Ehm. ja :) Men tror ingen av schæferne i nær familie har vært slemme da, eller spesiellt syke :) Koslige, pene og snille individer! Dog noe overstresset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused: Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused:

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Jepp av 1000 individer som blir registeret er det kun 99 som overlever til de er 2, slik er det. Er så mye sykdom rundt om. Alle dauer som sild og så kjøper familien enda en, vettu og ikke nok med det de er aggressive også! De spiser andre, nei nå overdriver jeg en dasj, men de angriper i hvert fall alle samme. Ingen har da møtt en trivelig schæfer og har den vært trivelig så har den ikke vært frisk.

Tipper de er ute å går tur jeg Jatzy, og kanskje holder seg unna folk fordi folk er så negative til rasen. Det er ikke stas å få kjeft hver dag ser du ;)

Skjønner ikke at jeg gidder å lese schæfertrådene en gang, jeg blir så oppgitt og lei meg, for det diskuteres jo pokker ikke på normalt vis i det hele tatt. Hva i heite var det der for ett innlegg? Dør de så fort at ingen rekker å se dem? Er da vel ingen som sier at rasen er frisk og vinklene er sunne, det må gå an å diskutere slik Argyros, Snusken, Pringlen og Siri gjør nå?

Det er få raser som får så mye dritt som schæferen, men jeg er glad i rasen min. Jeg liker forparten til de fargede og synes den er pen, synes den er pene inne i hodet sitt og synes det er oppriktig synd at oppdrettere selger slike hunder til kreti og pleti, det er ikke en rase for hvermansen. Det ser man jo!

Nei, nå tusler jeg ut med mine to, garantert syke, schæfere :) Jepp såre og vonde tær, det er ikke noe moro som sagt å lese/høre dritt om rasen sin hver dag :) Det er ikke bare litt, men det er mye

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Synes jeg hører ramaskriket om oppdrettere måtte betale 1500,- ekstra for å dekke DNA test, under registrering av valpa :D

Men tanken er god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor har det ingen hensikt å innføre bruk av DNA i hundeverden?

Det har jeg da ikke sagt? Jeg sier at det har liten vits så lenge det er eier som står for hele testen uten at noen veterinær er inne i bildet for å bekrefte at det faktisk er riktig hund som DNA-testes.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Ja, det er andre ting som er mye lettere å jukse med, alt det andre jeg nevnte f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Synes i grunn bare det var interessant å sette det på spissen. Når det er så mange registrete schæfere, hvorfor er det f.eks så få som stiller på utstilling og andre aktiviteter? Til sammen likning med f.eks sbt, golden, cavalier, boder ...

Du har vært på mange NSCHK-arrangement skjønner jeg? NV, NM og alt som skjer i lokalavdelingene?

Red: Kan jo legge til alle IPO-stevner, RSP-RRP. NBF, The Challenge osv. I fjor hadde vi faktisk en velfortjent rottis med på IPO-VM eller har det vel med untak av en og annen malle vært forbehold schäfere.

Husker ikke talla for godkjente redningshunder men de ligger høyt der også.

Alle kan ikke drive med agility og LP. :D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nord-norge ser jeg schæfere overalt. Omtrent hver 3. hund jeg ser som luftes i gatene eller på skogsveier er schæfere. Omtrent halvparten virker greie, mens resten holder jeg god avstand til for å ta hensyn til mine egne hunder...

Jeg har også vokst opp med nærmeste nabo som hadde flere schæfere iløped av 15år. De var vel innom 5stk, og har enda schæfer den dag idag. En beit lillesøstra mi, så den ble avlivet. En hadde alvorlig HD. En hadde alvorlig feil med ryggen. En sleit så mye med allergi at den måtte avlives. Og det er de jeg har fått med meg.

Jeg elsker schæfere, syns de er superflotte hunder, og har fått trent et par-tre ganger med en nydelig schæfergutt som jeg gjerne kunne tatt med meg hjem! Men selv kunne jeg aldri turt å kjøpe schæfer, fordi det føles ut som det er et stort sjangsespill om man får en hund som kan leve et normalt hundeliv til den blir gammel - eller om man får en hund som får vondt og må avlives alt for tidlig... (min største skrekk)

3575066504_8a8968bb19_o.jpg

Schæfer av "utstillingslinjer", som er redningshund og elsker det!

3387394165_7b433090c4_o.jpg

My og schæfergutt som leker etter trening

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Hva er egentlig snittalderen nå?

noen som vet?

Jeg leste den var 8 år for maaaaange år siden, og det betyr jo at en del blir 10-12 mens en del antagelig ikke blir så gamle. Men det er jo en helt normal snittalder for mange raser.

Forøvrig kjente jeg godt en som ble 11, og har møtt andre schäfer "pensjonister" nå og da også ;)

Synes det er fint å møte spreke gamle hunder som fortsatt lever et godt liv (uansett rase!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Har også ei som blir 10 i år som fortsatt er med på lange skiturer å er like sprek som 5 åringene i huset.

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Da tror jeg nok ikke du kjenner mange... Jeg har hatt like mange hunder fra eksteriørlinjer som jeg har hatt av brukslinjer. Jeg slet mere med lyd på eksteriørlinjene for å si det sånn. Dette med lyd handler til dels om linjer, til dels om hvordan man trener og mye om nervekonstitusjon. Men en forutsettning ofte for å få lyd er at hunden blir jobbet med og får forventninger... Man kan ikke skru hunden høyere enn den har nerver til å håndtere, men i schäfermiljøet har det lenge vært ganske vanlig å skru hundene litt for høyt på ball/leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...