Gå til innhold
Hundesonen.no

To hanner


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har nesten alltid bare hatt tisper, og det har gått veldig fint. Men fått mer sansen for hannhunder , og vi har bestemt oss for at vi kommer til å få en sankt bernhard til når Oscar er 2-3 år gammel. Så er jo langt frem i tid. Men jeg har aldri hatt to inntakte hannhunder i samme hus.Har jo en kastrert chihuahua da, men som sagt aldri hatt to inntakte sammen. Rasen er jo kjent for å være ganske laid back da og grei med andre hunder. Men pleier det gå greit med to hannhunder i samme hus om det er noen års aldersforskjell mellom dem? eller er det å be om trøbbel? jeg har jo null erfaring med det, så blir glad om dere vil dele erfaringer angående dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer jo sikkert an på rase, men jeg har 4 hannhunder som alltid er sammen. Den eldste er 13 år, nest eldste 12 år, nest yngste er 8 år og yngstemann er snart 9 måneder. Her har det aldri vært krangling eller annen form for bråk hundene imellom og alle 4 er inntakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hanner av 3 forskjellige raser sammen.

Snart 6 år, 5 år og snart 2 år gamle.

Null problemer, og det er ikke fordi jeg er en superduper hundetrener...

Det har gått av seg selv.

Man kan jo aldri vite med sikkerhet om det vil gå.

Som andre sier kommer det jo mye an på individene, og noe på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Jeg har to hanner,begge intakte og det er fire måneder mellom dem. Det har vært noen småkrangler,men stort sett helt problemfritt og nå kommer den tredje om få dager.

Sånn som jeg kjenner din fantastiske rase :heart: tenker jeg at du trygt kan skaffe en til om et par tre år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me har ein staff på 3 år og ein blanding av staff og Dogo canario på 18-19måner,

Og me har hatt litt problemer, har våre et par gonger dei har røke i kvarandre pga mat eller andre ting,

Men me kastrerte blandings hunden vår når han var ca10-11 måner gammel, og har hatt veldi lite problem etter da.

Dei går veldi godt ilag no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rottweiler på snart 10 år og en dalmatiner på snart 2 år :) Ikke noe problem! Jeg har planer om en hannhund til om ett års tid ca ;)

Har også hatt min venninnes jevnaldrende boxer hannhund i samme hus. Ikke vært problemer her i huset!

Tror det er viktig å sosialisere godt :) Og sett regler for hundene... Man vet jo aldri, men det gjør man ikke med tisper heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er noen år imellom hundene og den yngste kommer inn i flokken som valp, så skal det litt til før det går galt faktisk.. Men problemer kan fort oppstå i enkelte raser hvis den ene hannhunden har vært ute av flokken for en lengre periode og kommer inn igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 mnd mellom mine to hanner, og helt problemfritt har det jo ikke gått, men stort sett så er de bestisser. Hadde en periode der salukien begynte å gro meninger, hvor basenjien ikke helt taklet det og de røk i hop noen ganger, men det løste seg og de har funnet en balanse. Salukien, som er yngst, får fremdeles høre hvor usansynlig dust han er når han kommer hjem etter tur alene med meg, men da står han bare og finner seg i praten og vet at det bare er prat for jeg passer på.

Man bør ta høyde for at det KAN gå galt, og ha en liten slagplan om hva man gjør da. Det er kjipt å sitte med to hunder som ikke tåler synet på hverandre og overhodet ikke være forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd.

Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvsagt må man være obs. Får vi en til så er det jo snakk om to sankt bernhard hanner, og de er jo ikke akuratt små. Så må nok ha en plan klar i tilfelle. Jeg gjør mitt beste med Oscar nå, tar han med overalt, lar han møte all slags hunderaser osv. Så hvis jeg legger et godt grunnlag nå med Oscar med andre hannhunder så bør vel det og hjelpe litt på. Vi hadde i mange år en schæfermix som ville spise andre hunder til lunch. Fikk henne som voksen så aner ikke hva hun kan ha opplevd som gjorde henne slik. Men ville ikke ha en slik hund igjen, så har jobba mye med sosialisering med Oscar, så håper det vil betale seg. Men mitt inntrykk av sanktis hanner er at de er ganske enkle da, Oscar liker alle. Men nå er han bare 5 mnd så mye kan jo skje selvsagt. Men klarer ikke helt se for meg han som sinna på andre hunder hehe. Så får satse på det vil gå fint, hadde vært så koselig med enda et siklemonster. Noe sikkert mange ikke forstår haha, iallefall ikke i familien min. Men snillere hunder har jeg ikke vært borti, er helt fortapt hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...